Forsiden

Høringssvar fra Helsedirektoratet

Dato: 18.08.2021

Helsedirektoratet viser til høring om forslag til endringer i pasientjournalloven og forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger (tidligere forskrift om i IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten). Forslaget gjelder tilgjengeliggjøring av og betaling for nasjonale e-helseløsninger.

Helsedirektoratet støtter at virksomheter pålegges å gjøre tilgjengelig og ta i bruk nasjonale e-helseløsninger på områder der det vurderes formålstjenlig og nødvendig for å tilby forsvarlige helsetjenester. Det har vært og er fortsatt en utfordring at teknologisk modenhet og utvikling i sektor på dette området er variabelt.

Vi ser at enkelte forslag til lov- og forskriftsendringer kan utfordre virkeområdet til pasientjournalloven og forskriften, og mener derfor at regelverket bør presiseres på enkelte områder. Dette gjelder blant annet myndigheten som gis til NHN i pasientjournalloven § 21 andre ledd.

Helsedirektoratet har innspill til enkelte punkter i høringsnotatet og til forskriftsteksten:

Punkt 2.2.4 Teknisk beregningsutvalg

Departementet har etablert et teknisk beregningsutvalg for nasjonale e-helseløsninger og foreslår at utvalget blir nærmere regulert i forskrift. Departementet beskriver utvalgets oppgaver og sammensetning nærmere i punktet. Utvalget er satt ned av departementet og har representasjon fra KS og kommunesektoren, de regionale helseforetakene, Den norske legeforeningen, Apotekerforeningen, Norsk helsenett SF og Direktoratet for e-helse. Utvalgets vurderinger skal inngå som en sentral del av beslutningsgrunnlaget når departementet fastsetter betalingen til drift av e-helseløsninger.

Helsedirektoratets innspill:

Vi mener forslaget til forskrift § 18 utfordrer formålet og virkeområdet til forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger § 2. Forslaget regulerer et utvalg som ikke naturlig kan omfattes av virksomhetene som reguleres i forskriftens virkeområde. Enkelte av deltakerne i beregningsutvalget som tillegges plikter, er aktører som Legeforeningen, Apotekerforeningen og KS som heller ikke naturlig kan reguleres av regelverket slik vi ser det.

Punkt 4.2 Pliktene til Norsk Helsenett

Departementet foreslår en hjemmel til nærmere å regulere i forskrift statlige foretaks ansvar for å tilby de nasjonale e-helseløsningene for helse- og omsorgstjenesten og helse- og omsorgsforvaltningen, jf. forslaget til pasientjournalloven § 8 fjerde ledd bokstav d). Etter forskriften § 19 plikter Norsk helsenett SF (NHN) å gjøre helsenettet, nasjonal kjernejournal, e-resept og helsenorge.no tilgjengelig for virksomheter i helse- og omsorgstjenesten og virksomheter i statlig helseforvaltning.

Helsedirektoratets innspill:

Det er ikke tydelig avgrenset hva som ligger i § 19 om plikten til å gjøre de nasjonale løsningene tilgjengelig for "virksomheter i statlig helseforvaltning". Dette kan utfordre virkeområdet til pasientjournalloven og forskriften og derfor bør omtales nærmere.

Punkt 4.3 Virksomheters plikt til å gjøre løsningene tilgjengelige for personellet

Departementet spør på side 31 om høringsinstansenes vurdering av innføring av plikt for avtalespesialister til å ta i bruk kjernejournal, og for private sykehus, avtalespesialister og tannleger til å ta i bruk e-resept.

Helsedirektoratets innspill:

Helsedirektoratet vurderer at plikten til å ta i bruk e-resept og gjøre den tilgjengelig i virksomheten ikke bør avgrenses til helseforetak, legevakt, fastleger, apotek og bandasjist med frist 1. januar 2022, men gjelde alle som skal rekvirere legemidler på resept. Det finnes journalsystem som virksomhetene kan anskaffe som har slik funksjonalitet. Departementet har allerede hatt på høring en ny forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek som ikke har tidsangitt dette, slik at aktørene i sektoren er allerede klar over kommende plikt/krav. Dette vil kunne være med å fremskynde innføring av e-multidose og pasientens legemiddelliste.

Punkt 4.4 Virksomhetenes plikt til å betale for forvaltning og drift

Forslaget til endringer i pasientjournalloven § 8 fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om betaling for de nasjonale e-helseløsningene helsenettet (inkludert grunndata og helseID), e-resept, kjernejournal og helsenorge.no. Departementet foreslår at plikten fastsettes i forskrift og ikke i loven.

Helsedirektoratets innspill:

Å betale for løsningene gir insentiv til å ta de i bruk. En utfordring spesielt i kommunene er at det koster å gjøre tilgjengelig de elektroniske løsningene for de ansatte. Det kan være kostnader direkte relatert til innkjøp av utstyret, opplæring og ikke minst kostnader til drift og support av utstyr og server-løsninger internt i kommunen. Til en viss grad gjelder dette også i helseforetakene. Gjennom slike betalingsordninger bør Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett sørge for nødvendig brukermedvirkning i videre forvaltning av og beslutninger om de nasjonale e-helseløsningene.

Punkt 4.5 Norsk helsenett SFs tilgang til folkeregisteropplysninger

Departementet foreslår endringer i pasientjournalloven § 21 ved at det innføres et nytt andre og tredje ledd. Forslaget er at NHN kan innhente og behandle personopplysninger fra Folkeregisteret, og at det kan etableres en egen kopi av Folkeregisteret som kan sammenstilles med andre nødvendige opplysninger.

Lovforslaget går frem på side 71 i høringsnotatet.

Helsedirektoratets innspill:

Slik vi ser det utvider forslaget til § 21 andre og tredje ledd virkeområdet vil pasientjournalloven og forskriften. Vi mener lovforslaget konkret bør angi til hvilke formål behandlingen av personopplysningene (kopi av Folkeregisteret) kan gjøres. NHN gis blant annet rett til å behandle personopplysninger "for å løse øvrige oppgaver pålagt helseforvaltningen i lov eller forskrift". Dette utfordrer både virkeområdet til loven og forskriften, og bør omtales og avgrenses nærmere. Spørsmålet er også om pasientjournalloven § 3 eventuelt må endres i denne sammenheng.

Det fremgår heller ikke en nærmere beskrivelse av den sammenstillingen NHN får myndighet til å utføre i bokstav b), dvs. hvilke andre nødvendige opplysninger som kan sammenstilles med opplysninger fra Folkeregisteret til hvilke formål. Spørsmålet er også om behandlingen i bokstav c), "dele opplysninger med virksomheter som i helse- og omsorgsforvaltningen" faller inn under virkeområdet til lov og forskrift.

Forslag til endringer i pasientjournalloven:

§ 8 nytt andre og tredje ledd:

Forslaget til pasientjounalloven § 8 andre og tredje ledd utvider lovens virkeområde i § 3. Spørsmålet er om § 3 bør endres i samsvar med utvidelsen.

For å beholde en god struktur på loven og tydeliggjøre virksomhetenes ansvar anbefaler vi

at forslaget kortes ned og forenkles dersom dette er mulig. Definisjonene av e-helseløsningene kan bidra til å komplisere innholdet i bestemmelsen og kan slik vi ser det nærmere presiseres i forskriften. En mulig løsning er blant annet å sette punktum etter "i virksomheten"? og ta ut "følgende". Ny setning: Dette gjelder følgende e-helseløsninger:

  1. helsenettet

  2. nasjonal kjernejournal

  3. løsningen for elektroniske resepter (e-resept)

  4. tjenester på nasjonal innbyggerportal (helsenorge.no)

§ 8 nytt fjerde ledd:

Bokstav b): kan det settes punktum etter "andre og tredje ledd" uten at innholdet endres?

Bokstav c): at apotek og bandasjister skal betale for løsninger i reseptformidleren

Bokstav d): kan det settes punktum ved første komma, slik at det øvrige presiseres i forskriften?

§ 21 nytt andre ledd:

Se våre innspill til lovforslaget i punkt 4.5.

Forskriften § 18:

Se våre innspill i punkt 2.2.4.

Forskriften § 19:

Plikt for NHN til å gjøre de nasjonale e-helseløsningene tilgjengelig. Vi legger til grunn at denne plikten avgrenses til å tilgjengeliggjøre løsninger som gjelder forvaltning og tilgjengeliggjøring av opplysninger til helseregistre etter forskriften § 2. De nasjonale e-helseløsningene rommer også andre løsninger for tilgjengeliggjøring av informasjon enn for helseregistre.

Andre innspill:

Vi ser også at forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger i § 2 viser til helseregisterloven §§ 9-11. Departementet foreslo i høringen til e-helselov at forskriften i tillegg til hjemmel i pasientjournalloven, også hjemles i helseregisterloven § 6 tredje ledd og i e-helseloven. Det ser ikke ut som at forslaget om å hjemle forskriften i helseregisterloven § 6 tredje ledd er trådt i kraft, selv om endringene §§ 1 og 2 trådte i kraft 1. juli 2021. Det er dermed ikke klart om forskriften formelt er forankret i helseregisterloven.