Forsiden

Høringssvar fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

Dato: 17.08.2021

Barne-, ungdoms- og familiedirektorat (Bufdir) viser til høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet av 18.06.2021. Departementet foreslår i høringsnotatet endringer i pasientjournalloven §§ 8 og 21, samt at det tilføyes nye bestemmelser i §§ 9 til 19 i forskrift om IKT-standarder i helse og omsorgstjenesten.

Hovedinnholdet i forslaget er at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester pålegges å gjøre tilgjengelig og ta i bruk fire bestemte nasjonale e-helseløsninger, samt at virksomhetene må betale for forvaltning og drift av løsningene. Videre foreslås det at Norsk Helsenett SF gis hjemmel til å innhente personopplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikt, og til å etablere en kopi av Folkeregisteret som også kan sammenstilles med andre nødvendige opplysninger.

Generelle kommentarer til forslagene

Bufdir vil bemerke at vi er grunnleggende positive til standardisering og felles nasjonale løsninger for å oppnå digital transformasjon og omstilling med innbyggerens behov i sentrum. Likeledes ser vi at det kan være nødvendig å benytte legislative virkemidler for å sikre at nasjonale digitale løsninger tas i bruk av de relevante aktørene over hele landet. Bufdir har derfor forståelse for at et forslag som pålegger bruk av nasjonale e-helseløsninger blir fremmet. Vi vil likevel tillate oss å bemerke at vi savner en større grad av helhetstenkning på tvers av sektorer i forslaget og høringsnotatet. Likeledes stiller vi spørsmål om mulige negative konsekvenser av forslaget er tilstrekkelig belyst.

I høringsnotatet uttales det at forslagene må sees i sammenheng med regjeringens digitaliseringsstrategi, Én digital offentlig sektor. Bufdir vil påpeke at i denne strategien fremheves behovet for å tilby brukeren sammenhengende tjenester og fellesløsninger, ikke bare på tvers av forvaltningsnivåer, men også på tvers av sektorer. For å oppnå dette er det en føring om at offentlig sektor skal benytte ett felles økosystem for nasjonal digital samhandling og tjenesteutvikling. Etter Bufdirs oppfatning bidrar forslagene i høringsnotatet snarere til å sementere og bygge opp et sektorspesifikt avsondret økosystem innen helsesektoren. Bufdir kan ikke se at forslagene gir bidrag til å lette samhandlingen mellom helse- og omsorgssektoren og andre virksomheter og sektorer.

Bufdir vil på generelt grunnlag påpeke at det er en utfordring, både for kommuner og innbyggere, at forskjellige statlige sektormyndigheter benytter ulike plattformer og portaler for relativt parallelle formål. Selv om det åpenbart også vil være behov for løsninger særskilt tilpasset enkelte sektorers behov, kan det være liten tvil om at digitalisering i offentlig sektor med fordel kunne vært preget av mindre silotankegang. Som et ledd i dette anser Bufdir at det hadde vært en fordel med en større grad av tverrsektoriell koordinering og forankring rundt bruk av pålegg i lovs form til kommunene om å benytte spesifikke digitale løsninger. Særlig gjelder dette når pålegget også innebærer en forpliktelse til å betale for forvaltning og drift av løsningene. Bruk av denne type virkemidler vil kunne medføre negative konsekvenser for utbredelse og finansiering av digitale løsninger innen andre sektorer. Vi frykter at dette vil kunne redusere kommunal sektor villighet til å ta i bruk nasjonale løsninger der implementeringen er basert på frivillighet. Særlig vil dette kunne gjelde for løsninger hvor det legges opp til at kommunene bidrar til dekning av forvaltningskostnadene.

Særlig om forslaget til nytt annet og tredje ledd i pasientjournalloven § 21

Sett fra utsiden kan forslaget om å lovfeste at Norsk Helsenett SF kan etablere en kopi av Folkeregisteret fremstå som et utslag av silotankegang, jf. forslag til pasientjournalloven § 21 annet ledd bokstav b. Bufdir kan ikke se at dette forslaget er begrunnet i høringsnotatet, utover at det opplyses at folkeregisteropplysninger utgjør en viktig komponent i helsenettet. Hvorfor det skulle være nødvendig for Norsk Helsenett SF å etablere sin egen kopi av Folkeregisteret innenfor egen infrastruktur er intuitivt ikke åpenbart.

Bufdir vil vise til at Folkeregisteret er en av de nasjonale felleskomponentene, og at det nylig er utviklet et nytt og moderne Folkeregister. Etter Bufdirs oppfatning bør det begrunnes særskilt hvorfor tjenesten tilknyttet det nye Folkeregisteret ikke imøtekommer helsesektorens behov, og hvorfor det skulle være nødvendig å utvikle en egen plattform med en separat kopi av de samme opplysningene.

I den forbindelse savner Bufdir en grundigere vurdering av de personvernmessige implikasjonene av forslaget. I høringsnotatet er forholdet til personopplysningsregelverket kun omtalt ved at det er vist til at adgangen til å innhente personopplysninger og plikt til å gjøre opplysningene tilgjengelig «er behandlingsgrunnlag etter personopplysningsloven, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c og artikkel 9 nr.2 bokstav g».

Bufdir viser til at Folkeregisteret inneholder en rekke personopplysninger om alle personer bosatt i Norge, inkludert opplysninger av en karakter som gjør at de er gjenstand for lovpålagt taushetsplikt. Opprettelsen av en separat kopi av Folkeregisteret innebærer følgelig at en omfattende mengde av de samme personopplysningene lagres på forskjellige steder, med de risikoer og ulemper dette medfører for de registrerte. Etter Bufdirs oppfatning forutsetter personvernforordningens regler at en slik løsning må være nødvendig og forholdsmessig. Vi viser her til dataminimeringsprinsippet, jf. forordningens artikkel 5 nr. 1 bokstav c, og at den henviste unntaksbestemmelsen i artikkel 9 nr. 2 bokstav g legger opp til en forholdsmessighetsvurdering.

Bufdir etterlyser derfor at det begrunnes hvorfor det er nødvendig at Norsk Helsenett SF etablerer en egen kopi av Folkeregisteret, herunder at det redegjøres for hvorfor mindre personverninngripende alternativer ikke er aktuelle.

Bufdir vil videre knytte noen kommentarer til forslaget til bokstav a i nytt andre ledd i pasientjournalloven § 21. Denne bestemmelsen vil gi Norsk Helsenett SF hjemmel til å innhente personopplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikt. Bufdir antar at begrunnelsen for bestemmelsen er at departementet har lagt til grunn at Norsk Helsenett SF har behov for en egen innhentingshjemmel, som forutsetning for å etablere en egen kopi av Folkeregisteret.

Bufdir vil likevel bemerke at det er uvanlig at en leverandør av IKT-løsninger gis en selvstendig hjemmel i lov til å innhente taushetsbelagte personopplysninger. Dette reiser etter Bufdirs oppfatning enkelte prinsipielle spørsmål. Normalt er det aktører med direkte tjenstlig behov knyttet til lovfestede innbyggerrettede virksomheter, som er gitt hjemmel for tilgang til taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret. Leverandører av IKT-løsninger/systemer vil normalt kun behandle slike personopplysninger i egenskap av å være databehandler for virksomheter med et slikt direkte tjenstlig behov.

Bufdir vil påpeke at ansvarsmodellen, som forslaget til bestemmelsens andre ledd legger opp til, i prinsippet gir Norsk Helsenett SF vide fullmakter. I og med at bestemmelsens tredje ledd gir hjemmel for å gi forskrift om behandling av opplysninger etter andre ledd, antar imidlertid Bufdir at det vil bli gitt nærmere reguleringer i forskrifts form, om for eksempel tilgangsstyring og personverngarantier. Høringsnotatet er imidlertid ikke konkret på hva en eventuell forskrift er ment å regulere, utover hva som fremgår av forslagets ordlyd («dataansvar og behandling av opplysninger etter andre ledd»).

Særlig til forslaget om å pålegge virksomhetene å betale for drift og forvaltning av de nasjonale digitale løsningene

I høringsnotat blir det foreslått at de virksomheter som blir pålagt å ta i bruk de nasjonale e-helseløsningene, også skal pålegges en betalingsplikt for forvaltning og drift av løsningene, jf. forslag til §§ 13-17 i forskrift for IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten.

Bufdir konstaterer at det fra kommunal sektor er uttrykt misnøye med den foreslåtte finansieringsmodellen, og frykt for at merkostnadene vil kunne få konsekvenser for utførelsen av andre lovpålagte kommunale oppgaver. For vår del har vi ikke et kvalifisert grunnlag for å kunne mene noe om hvordan kostnadsutviklingen for drift og forvaltning av disse løsningene vil være, og følgelig hvilke mulige konsekvenser dette vil få for kommuneøkonomien. Bufdir har imidlertid forståelse for den prinsipielle innvendingen mot at et sektordepartement gis myndighet til å kunne fastsette størrelsen på betalingen, og på den måten reelt sett overstyre bruken av kommunenes frie midler til et slikt sektorspesifikt formål. Bufdir forutsetter likevel, og har tiltro til, at de økonomiske implikasjonene av forslaget ikke er av en karakter som gjør at det vil gå utover tjenester til barn og unge i kommunen.

Med hilsen

Harald Hegerberg (e.f.)

divisjonsdirektør Per Ivar Møklebust

seniorrådgiver