Høringssvar fra PDK Møre og Romsdal

Dato: 28.09.2022

Høringsuttalelse vedrørende konverteringsterapi og ny §270 i straffeloven.

Høring - Nytt lovforslag om forbud mot konverteringsterapi.

Det vises til nytt lovforslag i fra Kultur- og likestillingsdepartementet om forbud mot konverteringsterapi.

Formålet med loven er å straffeforfølge personer som driver med konverteringsterapi. Markedsføring av eksempelvis samtalegrupper som er en reversibel behandling uten fysiske bivirkninger, blir også forbudt og medfører traff.

Lovforslaget hopper elegant bukk over irreversibel konverteringsterapi som bedrives ned til 13 års alder, og den massive markedsføringen mot barn og unge om at de kanskje er født i feil kropp. Dette skjer helt ned i barnehagealder enda vi alle vet at det er umulig å endre det biologiske kjønnet.

Denne adferden, med bøker for barn, rollespill , arrangementer etc. , som skal fremme tanken om at du kanskje skal skifte kjønn en dag , må også sees på som forsøk på konverteringsterapi.

Bakgrunn for lovforslaget er intervju med et fåtall personer, som heller ikke hadde samme oppfatning av hva konverteringsterapi er.

Et slikt forarbeid til en lov med en strafferamme på inntil 6 års fengsel, er helt uholdbart. Har f. eks. også de som rammes av lovforslaget fått være med på forarbeidet til loven ?

Lovforslaget innebærer brudd på ytringsfriheten, tros og religionsfriheten, menneskerettighetene og individets rett til å ta kontroll over eget liv. Vi kan fritt velge behandler når vi selv mener at vi trenger en ( fastlege, fysioterapeut, psykolog, samtalepartner, sykehus etc.)

Når ministeren og departmentet fremmer et lovforslag for stortinget med et så slett forarbeid, er det grunn for mistillitsforslag mot både ministeren og departementets ledelse.

I høringsforslaget blir ikke Islam nevnt med ett eneste ord. Gjelder dette lovforslaget for dem også? Hvordan skal lovforslaget inkorporeres og praktiseres for denne gruppen, som er prinsippfaste og vil kun forholde seg til egen tro og lære?

Yogyakarta-prinsippene

I 2006 samlet det seg en gruppe med internasjonale menneskerettighetseksperter i Yogyakarta i Indonesia. På møtet ble det utarbeidet og fastsatt prinsipper/ handlingsplan, som ble støttet av Norge. Prinsippene er grunnlaget for en handlingsplan for LHBT-politikken i landet vårt.

Et av tiltakene i forbindelse med skole og utdanning er at:

«Det skal utarbeides materiell til bruk i undervisning om seksualitet og samliv som ivaretar LHBT-perspektiver og støtter opp under målet om nulltoleranse for mobbing pga. seksuell orientering og kjønnsuttrykk.»

(Jf. Barne- og likestillingsdepartementet, Regjeringens handlingsplan, Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 2009-2012, side 21.)

Dette tiltaket er tatt inn i både barnehager og skoler. Ikke alle (heldigvis) ansatte i barnehager og skoler har valgt å følge dette, fordi de mener dette er skadelig for barna både på kort og lang sikt.

De som vil forby konverteringsterapi, bedriver her konverteringspåvirkning over lang tid. Mest trolig vil dette føre til en stor økning i personer som ender opp med en irreversibel endring av sitt kjønn , fordi de kan begynne å tro at de er født i feil kropp. Vi kan allerede ane de lidelsene som slike blir påført av bivirkninger av medisiner når behandlingen starter før kroppen er ferdig utviklet.

Egentlig bør det være en aldersgrense for når slik behandling kan settes i verk og personen må ha en selvstendig samtykkekompetanse.

Hva er konverteringsterapi og hva er konsekvensen?

I høringsnotatet er det brukt følgende definisjon på «konverteringsterapi»:

«Å anvende metoder med den agenda å få et barn til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet vil kunne ha særlig stor innvirkning på barnets selvfølelse og identitetsutvikling.»

(jf. Kultur- og likestillingsdepartementet, Høringsnotat, Forbud mot konverteringsterapi, side 7.)

«Av hensyn til klarhet og forutsigbarhet, foreslår departementet at det fremgår av straffebudet at anvendelse av slike metoder overfor barn alltid skal anses å være «klart egnet til å påføre vedkommende psykisk skade». Med barn mener departementet alle personer under 18 år, se kapittel 7.4.4.7» i høringsnotatet.

Her rammer ministeren og departementet også sin egen ideologi som de vil ha inn i barnehager og skoler. Hvilken psykisk skade blir barn og unge påpført av LHBT- bevegelsen ?

Dette siste er et viktig spørsmål som ikke er belyst i forarbeidet.

Staten vil sørge for at enhver samtale vil medføre et fremtidig straffeansvar. Dette betyr at personer som vurderer/ ønsker å skifte kjønn kan angi familie, venner, lærere, helsepersonell, psykologer osv. for å drive med «konverteringsterapi». Til og med personer, som har vist en film og/eller har spilt et program bevisst eller ubevisst , om kjønnsdysfori for andre kan bli straffeforforfulgt. Årsaken er at de etter det nye lovforslaget har drevet med «konverteringsterapi».

Her avsløres de totalitære holdningene som ministeren og departementet har og som vi ikke aksepterer i Norge. Norge er et demokrati og ikke en totalitær stat.

Oppfordring til angiveri av en ubevisst handling forsterker bare grunnlaget for mistillit og bør vurderes av stortinget.

Dersom den nye loven blir godkjent og trer i kraft, skal såkalt «konverteringsterapi» kunne bøtelegges eller straffes med fengsel i inntil 3 år, og strafferammen skal være 6 år dersom handlingen har medført «betydelig psykisk skade».

Til opplysning kan uaktsomt drap også straffes med inntil 6 år (jf. Alminnelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) Straffelovens § 239). Det vil si at dersom den nye loven om såkalt «konverteringsterapi» blir godkjent og trer i kraft, er denne «terapien» like alvorlig som uaktsomt drap.

Hva da med de som forfører barn og unge til å tro at de er født i feil kropp?

Vi vet at det påfører barn mye frustrasjon og angst. Kanskje også betydelig psykisk skade ?

Markedsføring blir også straffbart

Departementet foreslår videre:

«… at det skal være straffbart å markedsføre metoder som har til formål å få personer til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Med markedsføring menes enhver form for promotering av konkrete tilbud. Det vil si at også informasjonsvirksomhet rettet mot enkeltpersoner i promoteringsøyemed, gjennom for eksempel oppsøkende samtaler, SMS, direktemeldinger i sosiale medier og tilsvarende rammes.»

(jf. Kultur- og likestillingsdepartementet, Høringsnotat, Forbud mot konverteringsterapi, side 7.)

Igjen, markedsføring som har til hensikt å føre barn og unge inn i en tvil om sin seksuelle legning i den hensikt at de skal endre kjønn, skal få foregå ustraffet ?

Faktum er at ingen kan endre sitt biologiske kjønn. Kromosomene forteller hva du er. Resten er følelser og det må lovgiver ta på alvor.

Staten utfører selv overgrep mot barna, hva da?

Det bare to biologiske kjønn som bestemmes ved unnfangelsen. En mann har xy kromosomer og en kvinne har XX kromosomer. -Dette kan ikke endres.

Begrepet juridisk kjønn kan aldri utslette en person sitt biologiske kjønn.

Fra barnehagealder lærer barna at selv om de er jente, betyr det nødvendigvis ikke at de er jente, men at de kan være en gutt, dvs. at de kan være født i «feil» kropp. Guttene blir også opplært i at de nødvendigvis ikke er gutt, men at de kan være jente. Dette bygger på barnets egne opplevelser (kjønnsdyfori) og ikke på en biologisk realitet.

Det er mange barn som har fortalt sine foreldre, venner og slektninger om hva de lærer i barnehagen og på skolen. Flere av barna blir både forvirret og fortvilet over at de ikke får være seg selv, men at de må ta standpunkt til eget kjønn basert på følelser/ opplevelser og ikke på biologi. Barna må derfor spørre foreldrene og andre om hvilke kjønn de har.

Dersom en biologisk gutt sier at han «føler» seg som jente, og biologisk jente sier at hun «føler» seg som gutt vil de få tilbud om/ bli presset til hormonbehandling og kirurgi. Dette vil skje uten at foreldrene blir informert på forhånd. Hvis en jente/ gutt som har fått behandling ombestemmer seg, og ønsker likevel å beholde sitt biologiske kjønn, er det for sent å ombestemme seg. Disse metodene er irreversible og kan medføre stor psykisk belastning. Vil staten da påta seg straffeansvar som følge av en irreversibel behandling?

Vi stiller videre spørsmål ved at en film, et program, en enkel samtale med foreldre, psykolog, prest, sjelesørger og/eller andre kan medføre straff.

Staten har jo selv bevisst og systematisk sørget for kjønnsforvirring basert på følelser/opplevelser hos barn og unge. Dersom personen selv ønsker informasjon/råd så må det være fritt for å spørre og søke råd. Samtidig er det opplagt at personen selv må ta sine valg og dermed også ansvaret for valget, uten å bli trakassert for det.

I en svensk barnehage var det en ansatt som reagerte på at bøkene om Emil og Pippi Langstrømpe ble kastet. Den ansatte fikk til svar at det ikke var noen kjønnsnøytrale personer i bøkene. Det skulle i stedet settes søkelys på transseksualitet og homoseksualitet. Liknende tilfeller har foregått og foregår fremdeles i Norge. Sanger, bøker for barn og lærebøker i skolen skal tilpasses LHBT-bevegelsen. Kulturen som vi har hatt i mange ti-år, som bygger på kristen tro i dette landet, blir fjernet bit-for bit. Dette er uakseptabelt.

Det kan være på sin plass å minne om at ethvert åndsverk som blir endret på er en ulovlig handling.

Staten selv er med andre ord ansvarlig for å skape kjønnsforvirring hos våre barn og unge.

Det foregår en alvorlig indoktrinering og overgrep mot en svak gruppe, som ikke forstår fullt ut hva de er utsatt for. Etter hvert som de vokser til vil de jo forstå mer og mer, men kanskje ikke alle forstår rekkevidden av en irreversibel behandling. LHBT-bevegelsen gjør det i alle fall ikke. Det kan nevnes at på Karolinska Universitetssjukehuset i Sverige har de sluttet med slik behandling av medisinske grunner. Det er derfor uholdbart at foreldre og andre, skal kunne komme til å stå på tiltalebenken for å bruke sin ytringsfrihet og ha en mening om en sak. Et demokrati bygger på noen viktige frihetsideal som med en ny §270 i straffeloven, blir fjernet i det norske samfunnet.

Det er kjent at mange søker samtaler vedrørende kjønnsdysfori. Dersom loven godkjennes og trer i kraft, vil behandlingstilbudene forsvinne og kjønnsdysforetikerne står uten tilbud om samtale. Hvilke alvorlige psykiske belastninger vil det føre til ? Ingen vil våge å høre på de som ønsker samtale, av frykt for bøter eller 3-6 års fengsel.

Det som bør/skal være forbudt er irreversibel behandling med tanke på skifte av kjønn før personen har blitt myndig eller at kroppen er ferdig utviklet.

Med bakgrunn i ovennevnte bes det om at nytt lovforslag om forbud mot konverteringsterapi må avslås. Departementet sitt forslag om å ta forbudet inn i straffeloven som ny § 270 er et angrep på bl.a. ytringsfriheten, foreldreretten, menneskerettighetene, religionsfriheten og et prinsipp om at en straff skal stå i forhold til alvorlighetsgraden i den straffbare handlingen som er utført.

Videre ber vi om at Yogyakarta-prinsippene som er grunnlaget for en handlingsplan for LHBT - politikken i dette landet, forkastes..