Høringssvar fra Lena Kaasa Tillerli

Dato: 10.10.2022

Høringssvar til Lov om forbud mot konverteringsterapi

1. Innledning

I det følgende tar jeg utgangspunkt i punkt 1 i høringsnotatet: Hovedinnholdet i høringsnotatet. Det er så mye å ta tak i dette lovforslaget, at det ville blitt altfor for langt å ta det for seg utførlig. Derfor begrenser jeg meg til noe av det mest iøynefallende, med fokus på dette som skisseres opp helt innledningsvis. Og med vekt på det som har med kjønnsidentitet og den underliggende nye virkelighetsforståelsen å gjøre. Jeg nevner under de ulike tallpunktene sitater fra hovedinnholdet i innledningen, og kommer med egne kommentarer etter disse.

Jeg har ikke en gang begynt å snakke om jussen i dette, menneskerettighetene, barnas rettigheter, og mer inngående i forhold til ytringsfrihet, tankefrihet og religionsfrihet. Jeg vil påstå at dette lovforslaget ikke bare går inn i et juridisk minefelt, men at det sprenger seg inn i jussen i disse områdene på en måte som vil ha enorme konsekvenser for vårt samfunn sin virkelighetsforståelse, vårt syn på og vilje til å stå for det som er godt, vår personlige frihet og vårt demokrati.

"Kjønnsidentitet" er det store usynlige premisset og grunntonen i lovforslaget som gjør dette så alvorlig. At det er mulig i 2022, uten nevneverdig motstand, å komme med et slikt inngripende lovforslag,- viser skremmende illiberale tendenser. Det viser med all mulig tydelighet at vi holder på å gå bort fra det som er virkelig, sant, godt og rett. Mens lovforslaget fortsatt i stor grad seiler under falskt flagg, med fortsatt vind i seilene fra Hegseths "Homoterapi", er fortsatt mange uvitende om hva som holder på å skje.

Jeg tror det finnes sammenhenger der man praktiserer dette fenomenet «homoterapi», som er usunt, skadelig og forkastelig. Men jeg mener at dette allerede er lovregulert, og at man med lovforbudet står i stor fare for å treffe så mye annet (enn man kanskje vil?). Lovforslaget sauser fortsatt sammen kjønn og orientering, og begrepet konverteringsterapi er fortsatt ikke et ærlig begrep som de fleste i Norge skjønner hva innebærer. Det er nemlig så mye mer enn «homoterapi» som er innebefattet i dette. Hva betyr konverteringsterapi når det kommer til biologisk kjønn/ kjønnsidentitet? Jeg mener dessuten at man generelt må møte holdninger og praksiser man ikke liker, på andre måter enn et straffeforbud.

1.1. Lovforslagets innebygde virkelighetsfientlige premiss, eksperimentelle karakter og mangel på offentlig bevissthet og konsensus

"Departementet ønsker å ramme handlinger som innebærer en potensielt skadelig innblanding i en annen persons utvikling og opplevelse av identitet knyttet til seksuell orientering og kjønnsidentitet. Departementet foreslår derfor at straffebudet skal ramme å «anvende metoder med formål om å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, som er klart egnet til å påføre vedkommende psykisk skade». Departementet foreslår at strafferammen for å utføre konverteringsterapi skal være bøter eller fengsel i inntil 3 år og at strafferammen skal være 6 år dersom handlingen har medført betydelig psykisk skade."

Kommentar:

Dette lovforslaget er uten historisk sidestykke i norsk sammenheng. Den representerer et paradigmeskifte (godt hjulpet av diskrimineringsloven (2013) og lov om skifte av juridisk kjønn (2016)) med tanke på hvordan vi skal få lov til å tenke, ytre oss, handle og lære opp barna våre når det kommer til kjønn. I internasjonal sammenheng er vi med og baner vei for presedens. Lovforslaget faller som merkelig fremmede perler på en snor, i kjapp rekke etter 3 andre land som meget nylig har vedtatt en liknende lov (Canada 7. januar, Frankrike 20 januar og New Zeeland 18 februar i år). Malta (2016) og Tyskland (2020) er de eneste landene som såvidt har begynt å få erfaring mtp. liknende lov. Skjønt den norske versjonen er straffemessig og omfangsmessig meget mer radikal.

Freningen FRI sin internasjonale paraplyorganisasjon IGLYO, jobber iherdig for et lovverk som legger til rette for å viske ut alle rammer og grenser for alt som heter kjønn og sex internasjonalt. Den norske og den internasjonale organisasjonen er mektige og svært radikale seksualpolitiske organisasjoner som fører en meget barne og kvinnefientlig aktivistisk politikk.

Link: https://www.foreningenfri.no/om-oss/fri-mener/politiskplattform/

De kjemper for å lovliggjøre og normalisere poligami, surrogati, eggdonasjon og sexkjøp. De kjemper dessuten aktivt for at ideen om flytende kjønn, løsrevet fra virkelighet og biologi, skal bli den eneste lovlige sannheten (bla. gjennom denne loven). Samt for å gi pubertetsblokkere og hormoner til barn og unge, som på ingen måte utviklingsmessig er istand til å forstå de ekstreme irreversible konsekvensene dette vil innebære for dem.

Likevel skal «Pride»- flagget (som er eid og arrangert av foreningen FRI) nærmest tvangsmessig vaie fra offentlige flaggstenger, våre barn og unge skal bli tvunget til å marsjere i takt med en slik agenda som for dem er ekstremt destruktiv.

IGLYO har hatt en meget langsiktig, bevisst stratergi, som ikke har blitt kommunisert ut til offentligheten. Den går ut på å unngå offentlig debatt og presseoppmerksomhet for å få gjennomslag for sine kontroversielle saker, på bekostning av opinionen sin bevissthet og konsensus. Dette i seg selv burde få alle våre demokratiforsvarende bjeller til å ringe.

Link: https://www.minervanett.no/lhbt-rettigheter-transseksualisme/unnga-overdreven-pressedekning--translobbyen-i-norge/351555

Lovforbudets premisser blir, slik jeg ser det, på ingen forsvarlig måte redegjort for, konsekvensbehandlet, tenkt igjennom eller faglig vurdert innenfor noen som helst av de faglige disipliner denne berører. Erfaringsrike og kyndige fagmiljø og fagpersoner blir overhørt og tvunget ut i periferien. Nå nylig erfarer vi at HBRS blir foreslått fjernet fra statsbudsjettet. Mens organisasjoner som fremmer kjønnsidentitet som eneveldende premiss, på bekostning av biologisk kjønn og gjennomført og kunnskapsbasert utredning og behandling, får doblet statsstøtte.

Denne loven, med Trettebergstuen som frontperson, vil presse igjennom og sementere en helt ny virkelighetsforståelse om hva kjønn og identitet er. Hva et menneske er. En nygnostisk forståelse av kjønn som en indre følelse, en tro på et slags sjelekjønn løsrevet fra biologi og fysisk virkelighet. En tanke om at kjønn er noe en kan definere og skape selv, uten rammer eller rot i virkelighet og biologi. Den tradisjonelle vitenskapelige forståelsen av kjønn som noe konstant, biologisk observerbart og strukturelt, blir forkastet. Med innebygde uoverskuelige konsekvenser for de som kommer til å vokse opp i denne nye virkeligheten loven vil skape.

Lovforslaget er gjennomsyret av denne tankegangen. Det er mulig at de som vil innføre denne loven er overbevist om denne virkeligheten, men jeg er sikker på at majoriteten av Norges befolkning slett ikke er det,- snarere tvert i mot. Det viser med all mulig tydelighet den sterke motstanden mot det massive «Pride» presset i vår, og motstanden mot indoktrineringen av kjønnsidentsideologi i skolen, som blant annet har kommet frem i media.

Det viser seg at den virkelighetsbaserte og vitenskapelige sannheten om at mennesket består av 2 kjønn, mann og kvinne, har temmelig bred oppslutning i det norske folk. Selv om kvasivitenskapelige teorier og hjemmesnekrede resonnementer som forsøker å så tvil om dette, stadig blir forsøkt fremsatt. Ord som «kjønnsmangfold», «cis» og «født i feil kropp» forsøkes presset igjennom for å redefinere vår virkelighetsforståelse. Jeg vil si at dette ikke har vært særlig vellykket. Men man har lykkes å skremme media og opinionen til å tie i stor grad.

1.2 Metode, planmessighet og oppfyllelse av lovkriterier

"Med «metode» menes en systematisk fremgangsmåte for å oppnå et forhåndsbestemt resultat. Det avgjørende er at handlingen eller handlingene bærer preg av planmessighet. Begrepet vil omfatte handlingsbeskrivelser som behandling, terapi, samtaler og lignende, men ikke begrenses til noen av disse. Begrepet «metoder» synliggjør at det ikke er graden av likhet med medisinsk behandling eller helsehjelp som er avgjørende for handlingens straffverdighet. Metodebegrepet utdypes i kapittel 7.4.4.2."

Kommentar:

Det er tydelig at det absolutt ikke bare er "konverteringsterapi" som et faktisk reelt konsept dette lovforslaget vil forby. Et konsept jeg aldri har hørt om, sett eller opplevd i mitt liv i kristne sammenhenger, uten at jeg benekter at det skjer i noen marginale miljø. Det er tydelig at både vanlig samtale, sjelesorg, tradisjonell terapi og behandling,- på alle måter er inkludert i denne definisjonen. Hvordan skal den norske stat vurdere "om handlingene bærer preg av planmessighet"? Hvordan vil den norske stat sørge for lovoppfyllelse, at dette ikke skjer? Hvilket nivå av kontroll og overvåkning av befolkningen skal vi legge oss på? Kanskje vi skal se til Kina eller Russland, som har vind i seilene om dagen?

1.3. Samtykke og umyndiggjøring av voksne mennesker

"Departementet mener at straffeansvar for utføring av konverteringsterapi ikke kan være betinget av om mottakeren har samtykket eller ikke. Som mange høringsinstanser har påpekt i høringen, vil det være svært krevende å avgjøre om det er gitt et reelt samtykke i den konteksten konverteringsterapi som oftest skjer innenfor. Departementet vil derfor ikke foreslå et samtykke- eller utilbørlighetsvilkår, slik det ble foreslått i høringsnotatet av 2. juli 2021. "

Kommentar:

Dette resonnementet og lovforslaget har som grunntone en skremmende paternalistisk agg. Voksne mennesker blir ikke tilskrevet sin selvsagte grunnleggende tillit; at de i kraft av sine menneskerettigheter og sin myndighet, kan ta avgjørelser for seg selv, som de selv anser er rette og gode. Nei, her er det lovforslaget -med dens sementerte orienteringsforståelse og flytende kjønnsidentitets- idé,- som er matriarken som vet alles beste. Som med straffeloven i hånd, skal presse igjennom sin egne gnostiske virkelighetsforståelse om at kjønn er en følelse og at reorientering kan bare gå en vei. Denne paternalistiske virkelighetsforståelsen skal trumfe biologisk fakta om kjønn og fortrenge alle sin ytringsfrihet, religionsfrihet og tankefrihet. Skremmende tankegods i 2022.

1.4. Barns identitetsutvikling, sårbarhet og hvilken vei konverteringsforbudet går

"Å anvende metoder med den agenda å få et barn til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet vil kunne ha særlig stor innvirkning på barnets selvfølelse og identitetsutvikling. Barn vil også på grunn av blant annet ujevne maktforhold være spesielt sårbare i møte med personer med en slik agenda. Av hensyn til klarhet og forutsigbarhet, foreslår departementet at det fremgår av straffebudet at anvendelse av slike metoder overfor barn alltid skal anses å være «klart egnet til å påføre vedkommende psykisk skade». Med barn mener departementet alle personer under 18 år, se kapittel 7.4.4.7."

Kommentar:

Jeg er hjertens enig i at vi må verne om barns identitetsutvikling og selvfølelse, og ha i mente ujevne maktforhold. Det er nettopp derfor jeg er så i mot denne loven. Som tidligere sagt er nyordet "kjønnsidentitet" et selvsagt premiss for dette forbudet. Det er barnet/ ungdommen sin usikre, flyktige og foranderlige indre følelse av hvilket kjønn de til enhver tid føler seg som, som skal fungere som veiviser i forhold til noe så elementært, eksistensielt, observerbart og identitetsskapende som kjønn. I en periode de er under utvikling, hjernen og kroppen utvikler seg i rekordfart, skal de ta ekstremt alvorlige valg som vil ha enorme konsekvenser for resten av livet. Uten å vite hva de samtykker til og uten å forstå hvordan dette vil påvirke dem.

Vi har vel tenkt til alle tider at kjønn, biologisk kjønn, er noe av det mest grunnleggende for identitetsutviklingen. Skal vi nå kaste ut alle konstanter vi tradisjonelt har navigert etter, som individer og som samfunn, fordi en gruppe mennesker har fått en idé om at kjønn er flytende? Hva med skadene det påfører et barn under utvikling å fornekte sitt biologiske kjønn? Hva med når barn navigerer seg bort fra den de er skapt som, og med hormoner og kirurgi utsetter kroppen for irreversible endringer; som gjør dem sterile, kan gjøre at de mister seksuell funksjon og følelse, føre til alvorlige bivirkninger og gjør dem til livslange pasienter? Hva med de som aktivistisk fremmer dette tankegodset og behandlingsløpet for barn og unge, uten faglig utredning og forsvarlig behandling? Hvorfor er ikke det definert som konverteringsterapi? Hvorfor kalles det konverteringsterapi å hjelpe barn og unge til å være gla i seg selv slik de er?

At "anvendelse av slike metoder overfor barn alltid skal anses å være «klart egnet til å påføre vedkommende psykisk skade».", må vel bety (siden kjønnsidentitet, fremfor biologisk kjønn, er lovens selvsagte premiss) at det alltid vil være straffbart å hjelpe barn og unge til å lande i sitt biologiske kjønn, dersom de er usikre i sin kjønnsidentitet eller er overbevist som at de er det andre kjønn?

Jeg forstår ikke hvordan det er mulig å ikke se det grunnleggende destruktive og ufattelig skadelige ved dette. Hvordan har vi fått et samfunn der vi kan godta en lov som straffer de som ønsker å hjelpe barn til en sunn og god utvikling? Men som derimot med straffeloven i hånd, pålegger oss å føre den oppvoksende slekt ut i relativisme, forvirring og en destruktiv gnostisk ideologi som mangler rot i virkelighet, godhet og sannhet? Og som straffeforfølger hver og en som våger å ytre seg mot denne totalitære ideologien og som vil hjelpe barn og unge til å navigere i og ut av dette kaoset?

Hvordan vil dette lovforbudet påvirke vår virkelighetsforståelse? Hvilke konsekvenser vil det ha for barn og unge? Hvilket samfunn er vi i ferd med å skape?

Avsluttende kommentar

Dette lovforslaget strekker seg langt inn i menneskers autonomi, ytringsfrihet, religionsfrihet og tankefrihet. Jeg er svært bekymret for at det kommer til å sette oss som samfunn langt tilbake som liberalt demokrati og føre oss inn i en totalitær kontekst, om det blir virkeliggjort.

Jeg håper det finnes nok våkne voksne igjen i regjering og storting til at dette forslaget blir stoppet. For oss, våre barn og for fremtiden. Det er høyst nødvendig.

Dette innlegget «Skal ideen om et flytende kjønn bli den eneste lovlige sannheten?» jeg skrev i forbindelse med høringen høsten 2021, har fortsatt tilnærmet like stor relevans, selv med endringene som er gjort siden da.

Jeg håper av hele mitt hjerte vi er modige nok til å bry oss om den oppvoksende generasjon. Barna og de unge ser ut til å måtte gå foran og ta den verste støyten av en slik virkelighetsforståelse denne loven vil forsøke å sementere, om ikke vi setter en stopper for det.

Link: https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/skal-ideen-om-et-flytende-kjonn-bli-den-eneste-lovlige-sannheten/o/5-95-314734