Høringssvar fra Bjørn Einar Strandberg

Dato: 10.10.2022

Jeg støtter ikke lovforslaget slik det nå er utformet. Dagens lovverk anses å være tilstrekkelig.

Lovforslaget søker å sette en stopper for en terapi som det ikke er bevist er utbredt, og som ikke utgjør et samfunnsproblem som rettferdiggjør lovgivning og straffebestemmelser.

Lovforslaget er utydelig i definisjonene. Seksualitet er mangfoldig, trolig plastisk og delvis flytende, noe også de som kjemper for loven peker på. En utydelig lov gir myndighetene for stor makt over enkeltpersoners liv idet det lett kan hentes fram for å ramme en person som kommer på kant med en majoritetsoppfatning. Dette er et rettssikkerhetsproblem.

Lovforslaget slår sammen ulike kategorier av terapi. Når det gjelder kjønnsinkongruens legges det til grunn en uvitenskapelig teori om at opplevd kjønn har større verdi enn biologisk kjønn. Dette opplevde kjønnet er metafysisk og utenfor naturvitenskapens virkelighetssfære. Å innføre en lov som forbyr terapi for å harmonisere følelsene med kroppen som er gitt den enkelte, mens radikal kirurgi som er irreversibel tillates med offentlige midler, også av svært unge mennesker finnes det ikke sterke nok ord for å fordømme. Her vil ettertiden dømme vår tid hardt.

I de fleste kulturer gjennom alle tider har en viss undertrykkelse av seksualiteten vært en sentral del av dannelsen og kulturutviklingen. Lovforslaget kriminaliserer vanlig oppdragelse som søker å gjøre barna til herre over sin seksualitet og gi den sin rette plass. Jeg frykter at sunn og livsbejaende oppdragelse og dannelse nå skal kriminaliseres. Foreldre vil i fremtiden kunne være redde for å veilede barna sine av frykt for at misforståtte ord, tatt ut av sin sammenheng, blir brukt av lærere eller andre autoritetspersoner.

Jeg kan ikke se at departementet har forsøkt å innhente positive eksempler på personer som har slitt med sin seksualitet eller kjønnsidentitet og fått stor hjelp til å leve gode liv. Det er en berettiget frykt for at denne hjelpen nå i verste fall skal sidestilles med en strafferamme lik uaktsomt drap. Det finnes mange eksempler på de som har fått god hjelp, men som kanskje helt naturlig ikke ønsker at deres seksualitet skal frem i offentligheten og være definerende for den personen de er.