Obligatorisk tjenestepensjon – forhold til sjømenn med særaldersgrense

1. Innledning
Det vises til brev fra Sjømannsorganisasjonene i Norge til Finansdepartementet 3. februar 2006, møte i Finansdepartementet 18. september 2006 og øvrig kontakt. I brevet 3. februar 2006 ber de tre forbundene ”departementet følge opp Stortingets uttalelser og uttrykkelig klargjøre at lov om obligatorisk tjenestepensjon skal gjelde for sjøfolk. Denne yrkesgruppen bør sikres en slik tjenestepensjon i minst 10 – ti år fra fylte 67 år. Pensjonens størrelse i disse år, må minimum være som bestemt i lov om obligatorisk tjenestepensjon.”

Nedenfor redegjøres det kort for hovedinnholdet i regelverket om obligatorisk tjenestepensjon og adgangen til opphørende ytelser i de skattefavoriserte tjenestepensjonsordningene (ordninger som oppfyller kravene i lov om foretakspensjon eller lov om innskuddspensjon), samt om de utredninger som vil bli gjennomført av bl.a. spørsmål knyttet til særaldersgrenser i tilknytning til den pågående reformen av folketrygden.

Departementet vil i tillegg peke på at det er opp til de ansatte og ledelsen i det enkelte foretak å ta stilling til hvordan en pensjonsordning skal utformes innenfor de grensene som følger av gjeldende rett.

2. Hovedinnholdet i lov om obligatorisk tjenestepensjon
Lov om obligatorisk tjenestepensjon pålegger kort gjengitt arbeidsgiverforetak å ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Plikten gjelder for alle foretak og yrkesgrupper så fremt de ikke eksplisitt er unntatt. Plikten kan oppfylles ved å ha en foretakspensjonsordning eller en innskuddspensjonsordning som oppfyller visse minimumskrav, inkludert premie- eller innskuddsfritak ved uførhet.

Dette innebærer bl.a. at et foretak som tilbyr sine ansatte en tjenestepensjonsordning som oppfyller kravene i foretakspensjonsloven, og inneholder premiefritak ved uførhet samt har et økonomisk innhold som tilfredsstiller minimumskravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon, vil oppfylle sin plikt etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.

3. Adgang til opphørende ytelser
I departementets forslag til lov om foretakspensjon var det lagt opp til at det skulle være krav om livsvarige ytelser, jf. Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) utkast til § 5-1 første ledd. Dette ble endret av Stortinget, jf. Innst. O. nr. 50 (1999-2000). I avsnitt 7.1 uttalte Finanskomiteens flertall:

”Flertallet mener derfor at spørsmålet om ytelsenes varighet i stor grad bør overlates til partene, slik at dette kan tilpasses forholdene i det enkelte foretak. Flertallet finner det likevel rimelig at det settes visse krav til varighet på ytelsen, og mener at et krav om 10 års full ytelse er et rimelig krav å stille til en skattefinansiert ordning. Utover 10 år bør det være adgang til å avtale at pensjonen skal opphøre, eller ulike former for avtrapping av ytelsene.”

Dette innebærer at en pensjonsordning som gir alderspensjonsytelser i bare 10 år etter nådd pensjonsalder vil kunne oppfylle kravene i foretakspensjonsloven, jf. foretakspensjonsloven § 5-1 første ledd slik den ble vedtatt.

Foretakspensjonsloven § 5-1 annet ledd lyder: ”For stillinger med lavere pensjonsalder enn 67 år kan det i regelverket fastsettes at pensjonen bare skal løpe til fylte 67 år, eller at pensjonsytelsen skal settes ned ved fylte 67 år.” Dette innebærer at en ordning hvor alderspensjonsytelsene for medlemmene med lavere aldersgrense enn 67 år opphører ved fylte 67 år vil kunne oppfylle kravene i foretakspensjonsloven, og dermed også kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.

I innskuddspensjonsloven § 7-3 annet ledd er det fastsatt at alderspensjon ”skal ytes fra den tid medlemmet etter § 7-2 har rett til pensjon, og skal løpe i minst 10 år.”

4. Særaldersgrenser
Alderspensjon fra folketrygden utbetales bare etter fylte 67 år. Som hovedregel kan også alderspensjon fra de skattefavoriserte tjenestepensjonsordninger bare utbetales etter fylte 67 år. Etter foretakspensjonsloven § 4-1 og innskuddspensjonsloven § 7-1 er det adgang til å fastsette lavere pensjonsalder enn 67 år for stillinger som medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning for de ansatte eller krever at de ansatte har særlige fysiske eller psykiske egenskaper for at arbeidet skal bli tilfredsstillende utført på forsvarlig måte. Med hjemmel i disse bestemmelsene er det fastsatt forskrift om adgang til å ha særaldersgrenser for nærmere angitte yrkesgrupper. Dette omfatter bl.a. dykkere, flypiloter, yrkessjåfører, kranførere, førere av gravemaskiner og bulldoserkjørere og sjåførlærere. Kopi av forskrift 1. desember 2000 nr. 1212 til foretakspensjonsloven kapittel 1 og forskrift 22. desember 2000 nr. 1413 til innskuddspensjonsloven del 4 ligger ved.

Lov om obligatorisk tjenestepensjon innebærer som nevnt noe forenklet at alle ansatte skal være omfattet av en innskudds- eller foretakspensjonsordning. Det må antas at mange av de nye ordningene som opprettes for å oppfylle kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon, er innskuddspensjonsordninger med 10 års utbetalingstid. Dette innebærer i så fall at det etter gjennomføring av obligatorisk tjenestepensjon vil være mange medlemmer som har særaldersgrense i tjenestepensjonsordninger med 10 års opphørende ordninger.

Finanskomiteens flertall ba våren 2005 om en generell vurdering av særaldersgrenser i privat og offentlig sektor. jf. Innst.S. nr. 195 (2004-2005) s. 31.

Som opplyst i St.meld. nr. 5 (2006-2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden s. 132, er det planlagt en utredning av spørsmålet om særaldersgrenser:

”Det vil bli iverksatt et arbeid for å kartlegge grunnlaget for særaldersgrenser for ulike yrkesgrupper både i privat og offentlig sektor. Prosjektet skal vurdere hvilke endringer som har skjedd siden innføringen av dagens særaldersgrenser når det gjelder krav til arbeidstakerne, helsemessig utvikling og gjennomsnittlig levealder for ulike yrkesgrupper. Arbeidslivets parter vil bli involvert i dette arbeidet.”

Stortinget vedtok 26. mai 2005 (vedtak nr. 354 punkt 2.3) at lovverket for de private tjenestepensjonsordningene skal tilpasses ny folketrygd etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens alderspensjon. Spørsmålet om særaldersgrenser i skattefavoriserte tjenestepensjonsordninger i privat sektor vil måtte vurderes i lys av eventuelle nye regler om fleksibel pensjonsalder i folketrygden.

5. Departementets vurdering av gjeldende rett
Departementet har vurdert de ordningene rederiene har for sjømenn i henhold til tariffavtale, og har kommet til at ordningene ikke er i strid med foretakspensjonsloven når det gjelder medlemskapskrets, utbetalingsperiode og pensjonsalder. Det vises til vedlagte kopi av brev til Norges Rederiforbund av i dag. I brevet er det videre pekt på at ordningene, for å tilfredsstille lov om obligatorisk tjenestepensjon, må inneholde premiefritak ved uførhet og ha et tilstrekkelig økonomisk innhold.

Det er også vist til at denne vurderingen bl.a. bygger på overgangsregler som ble fastsatt da foretakspensjonsloven ble vedtatt, og at rederiene innen 1. januar 2011 må tilpasse kriteriene for medlemskap i sine pensjonsordninger til de ordinære medlemskapsreglene i foretakspensjonsloven.

6. Fremtidige vurderinger
Som nevnt i pkt. 3 over ble adgang til opphørende ytelser i lov om foretakspensjon innført av Stortinget og avvek dermed fra forslaget fra departementet i Ot. prp nr. 47 (1998-1999). Forholdet mellom særaldersgrenser og opphørende ytelser, og regelverket på disse punktene, er ikke særskilt utredet. Som nevnt i pkt. 4 over skal spørsmål knyttet til særaldersgrenser utredes. Videre er det lagt opp til at reglene for skattefavoriserte tjenestepensjonsordninger skal tilpasses nye regler i folketrygden etter at nye lovregler i folketrygdloven er vedtatt.

I en slik sammenheng vil forholdet mellom særaldersgrenser og fleksibel pensjonsalder måtte vurderes. Det vil også være aktuelt å vurdere regler om minste utbetalingstid fra tjenestepensjonsordninger, herunder spørsmålet om det bør være krav om livsvarige ytelser, slik departementet foreslo i Ot. prp nr. 47 (1998-1999).

Finansdepartementet kan slutte seg til at det er gode grunner for å knytte en regel om minste utbetalingstid for alderspensjon til levetid eller til en bestemt oppnådd alder, og ikke til et bestemt antall år. Dette vil imidlertid, som det er redegjort for over, kreve lovendring. For arbeidstakere med særaldersgrense vil det ofte være en forutsetning for å kunne gå av med pensjon før fylte 67 år at de får en tilstrekkelig høy årlig utbetaling i årene frem til utbetaling av alderspensjon fra folketrygden starter. Dersom for eksempel opparbeidet kapital i en innskuddspensjonsordning skal fordeles over antatt gjenværende levetid, vil den årlige utbetalingen kunne bli svært lav. En eventuell endring av regelverket knyttet til utbetalingstid ved særaldersgrenser i tjenestepensjonsordninger vil også ha økonomiske og administrative konsekvenser for arbeidsgiverforetakene.

Finansdepartementet legger i tråd med dette opp til at det gjennomføres en samlet vurdering av behovet for endringer i lovene for tjenestepensjon i privat sektor, inkludert vurdering av spørsmål om utbetalingstid for personer med særaldersgrenser, etter at nye lovbestemmelser for folketrygden er vedtatt. Dagens regelverk gir vesentlige utfordringer for grupper med særaldersgrenser som ikke får ytelser fra tjenestepensjonsordninger etter at de begynner å motta alderspensjonsytelser fra Folketrygden, for eksempel sjøfolk. Det vil i en slik vurdering blant annet bli lagt vekt på uttalelsen fra Finanskomiteens flertall i Innst. O nr. 17 (2005-2006) (Innstilling fra finanskomiteen om lov om obligatorisk tjenestepensjon) avsnitt 4.2 der det uttales: ”Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at målsettingen med å innføre obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold er å sikre en pensjonsytelse utover folketrygden. Flertallet legger ut fra dette til grunn at det prinsipielle utgangspunktet må være at alle som omfattes av ordningen skal sikres obligatorisk tjenestepensjon etter den ordinære pensjonsalder på 67 år. Dette gjelder følgelig også bl.a sjøfolk”.

Departementet vil i tillegg peke på at det, innenfor de grensene som følger av gjeldende rett, er opp til de ansatte og ledelsen i det enkelte foretak å ta stilling til hvordan en pensjonsordning skal utformes. Gjeldende rett er ikke til hinder for at for eksempel utbetalingstiden i en foretakspensjonsordning utvides eller en foretakspensjonsordning suppleres med en innskuddspensjonsordning.

Med hilsen

Vedlegg

Gjenpart:
Norges Rederiforbund
Rederienes Landsforening
Fraktefartøyenes rederiforening
Sjømannsorganisasjonenes fellessekretariat
Kredittilsynet