Odda smelteverk – søknad om tilskudd til istandsetting av smie, rør- og motorverksted - klage på avslag

Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (NVIM), søkte i brev av 11. januar 2013 om tilskudd til bygg 26, smie, rør - og motorverksted på Odda smelteverk. Riksantikvaren avslo søknaden i vedtak av 26. februar 2013. Vedtaket ble påklaget av NVIM 2. april 2013. Riksantikvaren har i brev av 30. april 2013 vurdert klagen og oversendt den til behandling i Miljøverndepartementet. Riksantikvaren har opprettholdt avslaget.

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken og har kommet til at Riksantikvarens avslag på søknad om tilskudd til bygg 26, smie, rør - og motorverksted på Odda smelteverk datert den 26. februar 2013 må oppheves på grunn av feil rettsanvendelse, jf. forvaltningsloven § 41. Saken sendes tilbake til Riksantikvaren for ny behandling.

Bakgrunn for saken

NVIM kjøpte den fredete smia i 2010 og gjennomførte i perioden 2010-2012 byggetrinn 1 – nødvendig sikring og opprusting for ny bruk, samt ombygging av søndre del til gjenstandslager. I 2012 ble gjenstandssamlingen fra Tysso kraftstasjon og Odda smelteverk flyttet til bygg 26. Etter at smelteverket gikk konkurs i 2003 har bygningen blitt stående og forfalle. Det har i perioden ikke vært aktiviteter der og bygningen har ikke vært varmet opp.

NVIM søkte 11. januar 2013 om tilskudd på 5.5 mill. kroner til deler av byggetrinn 2 og 3 for å sette i stand bygningen. Søknaden innbefatter å isolere deler av bygget, forsterke takkonstruksjonen, reparere taket på grunn av lekkasjer, tette, sikre og restaurere fasaden, bygge om deler av smia, VVS og elektriske arbeider.  Bygningen er omfattet av fredningen av Odda smelteverk som ble stadfestet av departementet

2. oktober 2012. Bygningen er i bruk som smie og verksted i tillegg til andre aktiviteter. Deler av bygget er også hovedgjenstandslager for samlingene til NVIM. Det fremgår av søknaden at Odda kommune arbeider for at det blir etablert videregående utdanning i smedfaget med tilholdssted i smia. Målet er oppstart høsten 2013. Det var planlagt å gjennomføre istandsettingsprosjektet i 2013 og 2014, men på grunn av mulig oppstart av smedutdanning høsten 2013, var det behov for å endre planene, slik at hele prosjektet kunnen gjennomføres i 2013.

Riksantikvaren har avslått søknaden i vedtak av 26. februar 2013. Avslaget er begrunnet med en henvisning til oppdraget fra departementet hvor Riksantikvaren skal bidra til nødvendige sikring av de fredete byggene på smelteverket, jf. rapporten fra A.L. Høyer datert 22. februar 2011. Det er satt av 25 mill. kroner til sikringsarbeidet. Smia omfattes imidlertid ikke av sikringstiltakene i A.L. Høyer-rapporten.

Klagers anførsler, jf. brev av 2. april 2013

Riksantikvarens avslag er påklaget i brev av 2. april 2013. Klager viser til at det har vokst frem mange aktiviteter i bygg 26 og at vern gjennom ny bruk er satt ut i livet. Bygget har store behov for sikringstiltak, restaurering og tilrettelegging for ny bruk. NVIM viser også til at Odda kommune har tatt initiativ til å etablere en offentlig landslinje i smedfaget i Odda. Det er også etablert et provisorisk lager i bygget med mange tusen verneverdige gjenstander fra den unike industrihistorien. Uten at bygget blir sikret, restaurert og varmet opp vil disse verdifulle gjenstandene ta skade.

Klager undrer seg over at Riksantikvaren skal fordele 25 mill. kroner til de fredete byggene på smelteverkstomta hvor det verken er aktiviteter eller planer. Bygg 26, som har en aktiv og entusiastisk eier med konkrete planer blir imidlertid ikke tildelt midler i 2013. NVIM håper klagen kan lempe på retningslinjene til Riksantikvaren når det gjelder fordelingen av de 25 mill. kronene til fredete bygg på smelteverkstomta.

Riksantikvarens merknader til klagen, jf. brev av 30. april 2013

Riksantikvaren uttaler at direktoratet i 2013 har prioritert arbeidet med nødvendig sikring av de fredete objektene som ble tilstandsvurdert i rapporten fra A.L. Høyer. Det vises til oppdraget fra Miljøverndepartementet i vedtaket om fredning av Odda smelteverk. Da bygg 26 ikke er omfattet av rapporten opprettholder Riksantikvaren avslaget.

NVIM sine merknader, jf. brev av 27. juni 2013

Ved en inkurie ble klager ikke opplyst om adgangen til å kommentere Riksantikvarens oversendelsesbrev av 30. april 2013 til departementet. Klager har kommentert brevet

27. juni 2013 og stiller seg uforstående til at Riksantikvaren har begrunnet avslaget med at bygg 26 ikke inngår i Høyer-rapporten.

NVIM søkte også om midler til smia 30. desember 2011. Riksantikvaren la søknaden til side på grunn av klage på fredningen av Odda smelteverk. Søknaden ble ikke behandlet i 2012.  Klager søkte også om tilskudd 31. desember 2012 til å sikre og ruste opp smia, men mottok avslag på søknaden 12. mars 2013.

Klager mener det er synd at smia ikke inngår i Høyer rapporten, da tilstanden er kritisk og behovet for restaurering er stort. Bygningen har store behov for sikringstiltak, restaurering og tilrettelegging for ny bruk. Dette innebærer reparasjon taket og forsterking av tak -konstruksjonen, isolere deler av bygget og restaurere fasaden. Klager viser til at de ulike aktivitetene som foregår i bygget samt den planlagte landslinjen i smedfaget vil kreve tilpasninger, blant annet må bygget være oppvarmet og det elektriske anlegget må være i orden. Før bygget kan tas i bruk på helårsbasis som smedskole og kurssenter må smia og resten av bygget bli bedre sikret og satt i stand. NVIM har også innredet et provisorisk lager for mange tusen verneverdige gjenstander fra Odda smelteverk, Tyssefaldene og fra andre deler av den unike kraft- og industrihistorien. Uten at bygget blir sikret, restaurert og varmet opp vil også disse verdifulle gjenstandene ta skade. NVIM mener det er fare for at bygget må stenge.

Utdypende begrunnelse fra Riksantikvaren, jf. e-post 31. juli 2013

I e-post av 27. juni 2013 ba departementet om en grundigere vurdering fra Riksantikvaren når det gjaldt spørsmål om tildeling av tilskudd til smia. I e-post av

31. juli 2013 uttaler Riksantikvaren at smia er et viktig element og en integrert del av det helhetlige industrianlegget på smelteverket. Riksantikvaren viser til at direktoratet i 2013 er pålagt av departementet å prioritere sikring i henhold til Høyer-rapporten. I tillegg har bevaringsprogrammet for teknisk og industrielle anlegg blitt utvidet med 3 nye industrianlegg til 14 anlegg. Riksantikvaren har måttet foreta kraftige prioriteringer over post 72.8 til tekniske og industrielle kulturminner ved årets tildelinger. Riksantikvaren har i år konsentrert seg om allerede igangsatte prosjekter samt å bevilge tilskudd til anlegg som har kritiske behov.

Riksantikvaren viser til retningslinjene for bruk av tilskudd hvor det fremgår at midlene fra post 72 primært skal brukes til sikring, vedlikehold og istandsetting av bygninger og anlegg. Midlene skal ikke dekke innvendig standardheving, moderne tekniske installasjoner eller endringer i forbindelse med tilrettelegging for annen bruk. Riksantikvaren mener at de omsøkte tiltak primært gjelder tilrettelegging for å etablere en utdanningsvirksomhet, som i stor grad berører tiltak som ligger utenfor formålet med bevaringsprogrammet. Tiltaket er heller ikke en del av sikringspakken til smelteverket i henhold til Høyer-rapporten og oppdraget til Riksantikvaren.

Kommentarer fra NVIM, jf. e-post av 16. september 2013

Da NVIM ikke var kjent med Riksantikvarens e-post av 31. juli 2013, ble denne oversendt museet 2. september 2013. NVIM kommenterte e-posten 16. september 2013. Museet viser til at smia er en sentral del av fredningen og et helhetlig industrielt miljø. Det vises til historisk dokumentasjon og beskrivelse av smia i Riksantikvarens fredningsvedtak av 31. mars 2011. NVIM uttaler at tilstanden til smia er kritisk. Det er lekkasjer i taket og betydelig behov for istandsetting av fasaden. Fylkeskonservatoren i Hordaland fylkeskommune har støttet den faglige vurderingen. Vern gjennom bruk er sentralt i det videre arbeidet med bygningen og vil kreve tilpasninger, blant annet må bygget være oppvarmet. Utstyr som for eksempel avtrekk for røyk og gasser må tilfredsstille dagens krav. Det samme gjelder det elektriske anlegget.

Klager mener det ikke kan være et minus at en samtidig med restaurering av bygget har planer og finansiering for tilpasninger til ny bruk. Dette arbeidet må skje parallelt frem til neste høst når landslinjen etter planen skal starte opp. NVIM mener at det verdifulle ved smia er at den er i aktiv bruk til ulike aktiviteter, og bidrar med miljøskapende historiefortellinger.

Departementets merknader

Bygg 26, smie- rør - og motorverksted inngår i departementets vedtak av 2. oktober 2012 hvor deler av Odda smelteverk ble fredet. Et av vilkårene i fredningsvedtaket var at Riksantikvaren skulle sørge for at bygninger og anlegg som var tilstandsvurdert i rapporten fra A.L. Høyer av 22. februar 2011 ble nødvendig sikret. I den forbindelse fikk departementet en økning på 2013 budsjettet til nødvendige sikringstiltak på smelteverkstomta samt en generell økning på bevaringsprogrammet for teknisk og industrielle kulturminner.

Riksantikvaren har avslått søknaden om tilskudd med en henvisning til at de omsøkte tiltakene er istandsettingstiltak som ligger utenfor oppdraget til Riksantikvaren om å sørge for nødvendig sikring de fredete objektene, jf rapporten fra A.L. Høyer. Riksantikvaren utdyper begrunnelsen i e-post av 31. juli 2013 hvor det i tillegg fremgår at utvidelsen av bevaringsprogrammet med tre nye industrianlegg har ført til kraftige prioriteringer over post 72.8. Som tidligere nevnt var det en forutsetning for at departementet stadfestet fredningen at det ble gjennomført nødvendige sikringsarbeider på konkrete bygninger og anlegg. Vilkåret i fredningsvedtaket kan imidlertid ikke tolkes slik at smia ikke kan tas i betraktning når det gjelder spørsmål om tilskudd fra de øvrige tilgjengelige midlene som er avsatt til teknisk og industrielle kulturminner. Som en følge av at Riksantikvaren har lagt til grunn en for snever forståelse av departementets fredningsvedtak, fremstår også begrunnelsen i Riksantikvarens vedtak som mangelfull.

Etter departementets oppfatning kan det synes som om de fleste av tiltakene ligger innenfor retningslinjene i bevaringsprogrammet for teknisk og industrielle kulturminner. Riksantikvaren legger imidlertid til grunn at de omsøkte tiltakene primært gjelder tilrettelegging for å etablere en utdanningsvirksomhet, og at dette i stor grad gjelder tiltak som ligger utenfor formålet med bevaringsprogrammet. Departementet er uenig i denne forståelsen av retningslinjene. Det fremgår av tildelingskriteriene at midlene primært skal gå til sikring, vedlikehold og istandsetting. Det skal imidlertid også legges vekt på at denne type kulturminner skal kunne gi grunnlag for verdiskaping gjennom ny bruk.

Departementet viser også til at Riksantikvaren har foretatt en mangelfull behandling av klagen da klagerens anførsler ikke er drøftet.  

Konklusjon

Departementet har vurdert alle sider av saken, og har kommet frem til at Riksantikvarens vedtak av 26. februar 2013 må oppheves som ugyldig pga feil rettsanvendelse. Det er grunn til å regne med at feilen kan ha virket inn på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven § 41. Saken sendes tilbake til Riksantikvaren for ny behandling.

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Ragnhild Guribye
seniorrådgiver

Gjenpart
Riksantikvaren
Hordaland fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelingen, Postboks 7900, 5020 Bergen