Høringssvar fra Skift - næringslivets klimaledere

Skift-nettverket bygg og eiendom støtter opp om Energikommisjonens anbefalinger. Vi mener det er gjort et grundig arbeid, og at det viktigste nå er å gjennomføre det kommisjonen foreslår.

Energikommisjonen peker på et stort potensial for frigjøring av energi både ved energieffektivisering og ved å satse på solenergi. Skift mener det er avgjørende for Norge at vi realiserer dette potensialet om vi skal unngå et kraftunderskudd i årene som kommer, og for at vi skal kunne nå klimamålene våre. Vi mener det bør settes mål for 20 TWh energieffektivisering og 5 TWh solenergi på bygg innen 2030, og målene må følges opp med tilstrekkelige og forpliktende tiltak for at målene nås.

Energieffektivisering og solenergi på bygg kan realiseres raskt, det er relativt konfliktfrie tiltak og mye kan gjøres med kjent og moden teknologi. Samtidig vil vi understreke at dette potensialet ikke utløses av seg selv, i den hastigheten som er nødvendig. Her vil vi blant annet vise til SINTEFs rapport fra 2022 (Sandberg et al. 2022) som underbygger at det må en stor satsning til for å utløse potensialet som ligger i energieffektivisering frem mot 2030. Under følger våre innspill til tiltak som kan gjennomføres for å realisere dette potensialet.

Økonomiske støtteordninger og insentiver

Selv om investeringer i energieffektivisering og lokal solenergi ofte er lønnsomme på sikt, gjøres de ikke i den skalaen som er nødvendig for å unngå et kraftunderskudd i Norge i fremtiden. Når kostnaden ved et kraftunderskudd er så stor for samfunnet, må det vurderes økte insentiver for energitiltak utover det som isolert sett fremstår som samfunnsøkonomisk optimalt. Det er viktig å få et klart bilde av hvorfor lønnsomme tiltak ikke gjennomføres i dag, og jobbe bredt mot å fjerne barrierer og utnytte muligheter for å utvikle nye insentiver, det være seg investeringsstøtte, låneordninger eller reduksjon i skatt og avgifter.

Vi støtter Energikommisjonens forslag til å øke og utvide støtteordningene hos Enova. Ordningene må rette seg mot eksisterende bygg fordi det er her det største potensialet er, både for energieffektivisering og solenergi. En uheldig effekt av dagens strømstøtte, er at den i praksis gjør det mindre lønnsomt å investere i energitiltak. Strømstøtteordningen bør tilpasses slik at den ikke motvirker tiltak som bidrar positivt i kraftbalansen, og fortrinnsvis premierer de som gjennomfører tiltak.

Skjerpede krav og bedre oppfølging

Vi støtter Energikommisjonens anbefalinger om å skjerpe energikravene for nybygg i byggteknisk forskrift (TEK). Samtidig ligger det største potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse. Vi mener derfor det også er behov for mer forpliktende TEK-krav ved oppgraderinger av eksisterende bygg, kombinert med at det blir vanskeligere å få dispensasjon fra kravene. Det bør stilles krav til energiytelser for enkeltkomponenter ved stegvis oppgradering. Dette er krav det er henvist til i taksonomien, og nødvendig for å innføre den.

Det er i dag store og unødvendige forskjeller i hvordan energieffektivitet måles og vektes i blant annet energimerkeordningen, taksonomien, NZEB, byggteknisk forskrift og diverse økonomiske støtteordninger. Dette skaper forvirring og unødvendige oppklaringer. Vi støtter Energikommisjonens anbefalinger om å rydde opp i dette. Kravene til energieffektivitet i Norge bør basere seg på kravene stilt i taksonomien og EUs “Fit for 55”.

Det ligger mange gode føringer i energiloven og energimerkeforskriften i dag, men de følges ikke godt nok opp. Det er ikke tydelig hvilken kontrollmyndighet som har ansvaret, og hva som er eventuelle konsekvenser dersom ikke regelverket etterleves. Særlig vil god etterlevelse av krav om å energivurdere tekniske anlegg hvert fjerde år, kunne føre til betydelig energibesparelser dersom det faktisk gjennomføres.

Uavklarte interessekonflikter

En stor hindring for utbygging av solenergi i dag er de uavklarte interessekonfliktene mellom andre energiprodusenter, netteiere og byggeier. Dette er forsterket av at regelverk knyttet til energiloven er laget for sentral kraftproduksjon og lokalt forbruk. Vi støtter Energikommisjonen i at det må legges til rette for områdeløsninger og deling av lokalprodusert strøm og energilagring. Vi vil oppfordre til at innføring av RMEs (Reguleringsmyndighet for Energi) anbefalte delingsordningen for solstrøm, som gjør det mulig for borettslag, sameier og mindre næringsbygg med flere strømmålere å delta i plusskundeordningen kommer på plass så raskt som mulig. Nettet må også oppgraderes tilstrekkelig til å ta imot mer lokalprodusert energi. Her må det avklares hvem som tar risiko, ansvar og kostnad for den belastningen lokal energiproduksjon påfører både det lokale og regionale nettet.

Bedre statistikk

Det er viktig å få på plass igjen en god energibruksstatistikk, slik at det kan jobbes på nasjonalt nivå med å sette mål for bygg- og eiendomssektoren. Det bør utarbeides tydelige føringer for de resultatene som skal oppnås og hvordan disse skal rapporteres, både for utvikling i energibruk og for energikilder. Vi støtter Energikommisjonens anbefaling om at NVE blir sentral i oppfølgingen av dette. For å sikre god statistikk er det også vesentlig at innsamlede data har tilstrekkelig kvalitet. Her vil formålsdelt energimåling etter SN/TR 3069:2019 på næringsbygg være en nøkkel, i tillegg til at dette er grunnlaget for å kunne vurdere forbedringspotensial for eiendommen. Elhub gir statistikk på utvikling i strømforbruk i ulike sektorer og områder over tid. Vi trenger tilsvarende innen andre energiforsyningskilder også, for eksempel fjernvarme og kjøling.

Grønne kontrakter mellom byggeier og leietaker

Det er ofte leietaker som vil vinne mest på energiinvesteringer gjort av byggeier. Dette gir lite insentiv for byggeier til å ta slike investeringskostnader. Vi ser en mulighet i å utvikle standardiserte kontrakter mellom byggeier og leietakere der fordeling av gevinst fra energitiltak fordeles. Regelverk og bransjestandarder som regulerer dette, vil det kunne gi et forsterket og tydelig insentiv. Det samme gjelder i overgangen mellom utbygger og den som drifter bygget etter ferdigstillelse. Det må lønne seg for utbygger å investere i tiltak som gir lavere driftskostnader i byggets levetid. Vi anbefaler at man ser til arbeidet som er gjort av blant annet Norsk Eiendom og Grønn Byggallianse om Grønne leieavtaler som et utgangspunkt.

Energikommisjonen foreslår at offentlige leietakere kun skal leie arealer i bygninger med energimerke A eller B. Dette reiser flere problemstillinger. For det første er ikke energimerkekategoriene like i ulike land i Europa, der kravene til energimerke A i Norge er strengere enn for øvrige land. For det andre vil en slik ordning favorisere nye bygg på bekostning av å utnytte eksisterende bygningsmasse. Vi risikerer dermed at klimagassutslipp fra produksjon av materialer til nye bygg vil bli større enn ved en mer planmessig heving av eksisterende bygg til bedre energieffektivitet. Dersom det skal stilles krav til energimerke for offentlige leietakere, må dette utformes slik at ikke riving favoriseres fremfor rehabilitering, ved at kravene gjøres ulike for nye og eldre bygg. Vi anbefaler at det ses på en løsning med leieavtaler der byggeier forplikter seg til å gjennomføre energikartlegging og hvor man i fellesskap finansierer gjennomføring av effektive tiltak.

Forskning og innovasjon

Selv om det finnes mange modne teknologier for energieffektivisering og solenergi i dag, kommer vi ikke i mål uten å også satse på videre forskning og innovasjon. Vi trenger energi- og klimapositive teknologier og løsninger som har støtte i befolkningen og kan implementeres raskt. Dette gjelder spesielt løsninger som kan implementeres der folk bor - på bygg og i nabolag.

Energi21 fremhever spesielt forsknings- og innovasjonsbehovet innen temaet “Integrerte og effektive energisystemer”. Dette er viktig for å utnytte potensialet i bygg, og for å bedre utnytte infrastruktur og forskjellige energikilder og –bruk. Et eksempel på dette er hvordan man bedre kan styre bruken av varme og kjøling gjennom en bedre kobling mellom den elektriske og termiske energien i bygget. Blant de viktige temaene det er behov for forskning på er modeller og verktøy for å analysere og fremme sektorkobling og digitalisering. FoU- og innovasjonsprosjekter har også en viktig rolle i å akselerere utvikling, pilotering, og oppskalering av teknologi som allerede er tilgjengelig. Kommersialisering av ny teknologi krever ofte utvikling av hele verdikjeder som må skje i et samarbeid mellom ulike aktører, og ofte støttet eller initialisert av forskningsaktører og det offentlige virkemiddelapparatet.

De øvrige tiltakene i dette notatet vil frigjøre energi raskt, slik at vi kan unngå et kraftunderskudd i 2030. Samtidig er det viktig å planlegge lenger frem i tid. Vi anbefaler derfor nå at det parallelt med en satsing på raske tiltak og lavthengende frukter, igangsettes en storstilt satsing på langsiktig strategisk forskning med tydelige milepæler underveis. Dette er viktig for å utvikle de løsningene som trengs fram mot 2050 (ref. IEA Net Zero by 2050).

Med vennlig hilsen,

Harald Vaagaasar Nikolaisen, Administrerende direktør, Statsbygg

Frank Jaegtnes, Administrerende direktør, Elektroforeningen

Bjørn Kjærand Haugland, Administrerende Direktør, Skift - Næringslivets Klimaledere

Alexandra Bech Gjørv, Konsernsjef, SINTEF

Egil Hogna, Konsernsjef, Norconsult

Grethe Bergly, Administrerende direktør, Multiconsult

Rasmus Nord, Administrerende direktør, Sweco

Gunnar Gjørtz, Administrerende direktør, KLP Eiendom

Jan-Frode Janson, Konsernsjef, Sparebank 1 SMN

Geir Holmgren, konsernsjef, Gjensidige

Jostein Eiesland, CEO, Umoe

Stein-Erik Vellan, Administrerende direktør, Telia

Runar Hollevik, Konsernsjef, NorgesGruppen

Bjørn Arild Thon, Administrerende direktør, Renas

Karoline Andaur, Generalsekretær, WWF

Petter Hellmann, Konsernsjef, Møller Mobility Group

Arne Seglem Larsen, Corporate Director People & Sustainability, Laerdal Medical

Kim Robert Lisø, Konsernsjef, GK

Egil Thompson, Generalsekretær, NITO