Til alle landets kommuner, Statens barnevern og familievern sentralt, Statens barnevern og familievern regionalt
Nr:Q-05/2004 Vår ref 200304944/TJKBU3 Dato 02.2004

Om statsrefusjon for kommunale barnevernutgifter for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

Innledning

Det gis statsrefusjon for kommunale barnevernutgifter for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Målet med statsrefusjonen er å oppnå så rask bosetting som mulig av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger og å sikre gode bo- og omsorgstiltak. Det vises til omtale av ordningen med statsrefusjon i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger er en fellesbetegnelse på barn og unge under 18 år som er kommet til landet uten foreldre eller andre voksne med foreldreansvar.

Den 1. januar 2004 overtok staten fylkeskommunenes oppgaver på barnevernområdet. Det innebærer at det ikke lenger skal søkes om statsrefusjon via fylkeskommunen. Barne- og familiedepartementet vil med dette rundskrivet orientere om nye prosedyrer for å søke om statsrefusjon i saker som gjelder enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.

Rundskrivet omtaler også nærmere vilkår for å søke om statsrefusjon for kommunale barnevernutgifter for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.

I tillegg til ordningen med statsrefusjon gir staten ved Barne- og familiedepartementet et tilskudd til kommunene til dekning av utgifter for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (jf. lov om barneverntjenester § 9-8 første ledd). Tilskudd gis også ved omsorgsovertakelse etter § 4-8 annet og tredje ledd og § 4-12 for barn i mottak for asylsøkere og flyktninger som er kommet til landet med foreldre eller andre med foreldreansvar (jf. lov om barneverntjenester § 9-8 annet ledd). Egenandelen i begge typer saker er i dag på kr 11 000,- per måned (jf. lov om barneverntjenester § 9-5).

Ordningen med statsrefusjon for kommunale barnevernutgifter for enslige mindreårige og ordningen med tilskudd gjelder ikke i saker hvor barnet er kommet til landet med sine foreldre, og hvor foreldrene forsvinner og etterlater barn alene i Norge.

Når det gjelder kommunenes/fylkeskommunenes krav for 2003 eller tidligere skal disse framsettes for fylkesmannen. Fylkesmannen får som tidligere fullmakt fra Barne- og familiedepartementet for å refundere kravene. Krav som gjelder for 2004 framsettes etter de prosedyrer som framgår av dette rundskrivet.

Prosedyrer for å søke om statsrefusjon

Kommunenes krav om statsrefusjon for barnevernutgifter skal fremmes for Statens barnevern og familievern ved regionkontorene. Dette gjelder også Oslo og Trondheim kommune. Kravene fremsettes på blankett Q- 0306 utarbeidet av Barne- og familiedepartementet. Blanketten ligger vedlagt og den vil også bli å finne på www.bld.dep.no. Kravene skal attesteres av kommunerevisor, før de sendes til Statens barnevern og familievern ved regionkontorene.

Før Statens barnevern og familievern refunderer krav om refusjon skal Statens barnevern og familievern ha trukket fra den til en hver tid gjeldende kommunale egenandelen for utgifter og for barnetrygd og bidragsforskudd. Statens barnevern og familievern skal kontrollere at tiltakene og kravene er i samsvar med målsettingen for refusjonsordningen og med vilkårene for refusjonskravet. Vilkårene er nærmere beskrevet under punkt 3.

Statens barnevern og familievern ved regionkontorene refunderer kommunenes utgifter etter fullmakt fra Barne- og familiedepartementet.

Ved for mye utbetalt statlig refusjon, skal restbeløpet tilbakeføres til statskassen.

3. Vilkår for å søke om refusjon for kommunale barnevernutgifter – tiltak etter lov om barneverntjenester § 4-4

Staten har ansvar for å rekruttere og formidle fosterhjem, for etablering og drift av institusjoner for barn og ungdom som omfattes av barnevernloven, og for å bistå kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet. Dette inkluderer også enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger hvor det treffes vedtak om plassering i fosterhjem eller institusjon etter barnevernloven. Kommunene har også et ansvar for å etablere bo- og omsorgsløsninger for enslige mindreårige, og mange enslige mindreårige bosettes i ulike kommunale bo- og omsorgstiltak som er spesielt tilrettelagt. Slike tiltak kan etter en konkret vurdering hjemles i barnevernloven § 4-4. Alle tiltak etter barnevernloven § 4-4 utløser refusjon fra staten, dvs. ulike typer botiltak med nødvendig støtte og oppfølging (støttekontakt, turer, fritidsaktiviteter m.m.)

Det skal søkes om refusjon for det enkelte barn. I tilfeller hvor den enslige mindreårige er bosatt i f eks et kommunalt bo- og omsorgstiltak som et bokollektiv, kan kommunen beregne refusjon ut fra en døgnpris. Døgnprisen vil kunne inkludere faste utgifter som lønnsutgifter til personalet som utfører nødvendig oppfølging som beskrevet i tiltaket, husleie, tiltak for fellesskapet, utgifter til livsopphold m.m.. Utgiftene kan fordeles på den enkelte enslige mindreårige. I tillegg kan det søkes om refusjon for andre nødvendige tiltak for den enkelte enslige mindreårige, som begrunnes med særlige behov som det enkelte barn har. Det vises også til informasjon under punktet ”Om bruk av ytelser som barnetrygd og bidragsforskudd”.

Refusjonsordningen gjelder ikke for utgifter i forbindelse med skole/utdanning (med unntak av leksehjelp), helsetjenester og til verge. Utgifter til dette kan dekkes av andre statstilskudd som f eks statens tilskudd til kommuner som bosetter enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (jf. lov om barneverntjenester § 9-8).

Det ytes ikke statsrefusjon for utgifter i forbindelse med reiser til hjemlandet eller til andre land.

Refusjonsordningens varighet
Refusjonsordningen gjelder fram til fylte 20 år, jf. § 9-4.

Om etableringsutgifter
Det ytes ikke refusjon for etableringsutgifter eller investeringsutgifter kommunene har i forbindelse med bo- og omsorgstiltak for enslige mindreårige, dvs refusjon for kjøp av bolig/innskudd i leiligheter, møbler og annet utstyr/inventar. Det ytes imidlertid refusjon for løpende utgifter til drift av bo- og omsorgstiltak herunder husleie.

Om bruk av ytelser som barnetrygd og bidragsforskudd
Barnetrygd og bidragsforskudd kan utbetales til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Barnetrygd og bidragsforskudd utbetales først når det er truffet vedtak om oppholdstillatelse. Dette innebærer at det i noen tilfeller ikke utbetales barnetrygd og bidragsforskudd ved bosetting i en kommune/når tiltak iverksettes.

Det er vergen som framsetter krav om barnetrygd for enslige mindreårige, med mindre barnet bor i fosterhjem eller barneverninstitusjon. Det er da henholdsvis fosterforeldrene eller styrer ved institusjonen som framsetter kravet. Barnetrygden til enslige mindreårige utbetales til vergen hvis barnet bor for seg selv, på hybel, i bokollektiv eller lignende. Barnetrygden utbetales til institusjon, fosterforeldrene, slektninger eller lignende dersom barnet bor fast hos disse.

Trygdekontoret må i det enkelte tilfellet ta stilling til hvem barnet bor fast hos og utbetale barnetrygden til vedkommende person eller institusjon. Den som får utbetalt barnetrygden, enten det er foreldre eller andre, disponerer pengene.

Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn, også for de som bor i fosterhjem og institusjon (jf. Ot.prp. nr. 57 2000-2001), inklusive enslige mindreårige som bor i fosterhjem eller barneverninstitusjon. Barnetrygden skal også bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av enslige mindreårige som bor i kommunale bo- og omsorgstiltak som f eks bokollektiv.

Barn under 18 år som ikke bor sammen med begge foreldrene, kan få utbetalt bidragsforskudd. Bidragsforskuddet sikrer barnet et visst minstebeløp til sitt underhold. Den som har den faktiske omsorgen for barnet kan sette fram krav om forskudd, og har rett til å motta forskuddet på vegne av barnet. Krav om forskudd settes fram for det lokale trygdekontoret i den kommune vedkommende bor, som avgjør søknaden.

Barnetrygden og bidragsforskuddet skal bidra til å dekke utgifter i forbindelse med det å ha barn. Det er rimelig at kommunen ved beregning av refusjon tar hensyn til at barnetrygden og bidragsforskuddet skal være et tilskudd til løpende underhold. Dersom det blir utbetalt barnetrygd og eventuelt bidragsforskudd for vedkommende enslige mindreårige, skal kommunene trekke disse beløpene fra refusjonskravet. Dette skal framgå av kravet, jf. blankett Q-0306 fra Barne- og familiedepartementet.

Det lokale trygdekontoret kan svare på andre spørsmål om barnetrygd og bidragsforskott.

Vedlegg: Blankett Q-0306 til bruk i kommunene ved søknad om statsrefusjon

Blankett Q-0306 i pdf -format

Barne- og familiedepartementet

Blankett Q-0306 (erstatter Q-0288) til bruk for kommunene ved søknad om statsrefusjon

___________________________________________________________________________

Statsrefusjon for kommunenes utgifter for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger som omfattes av lov om barneverntjenester