Høringssvar fra Tone Gjøstein

Høringssvar om utvidet jakttid på ulv utenfor rovdyrsonene

Dato: 14.02.2018

Svartype: Med merknad

Tone Gjøstein

Kirkeveien 69b

1344 Haslum

 

 

 

Klima- og miljødepartement

Postboks 8013 Dep
0030 Oslo Haslum 14 februar 2018

 

 

 

 

OPPFØLGING AV ANMODNINGSVEDTAK OM Å VURDERE LIK JAKTTID FOR ULV I OG UTENFOR ULVESONEN

 

 

Jeg skriver høringsuttalelse i regi av å være en privatperson.

Jeg er uenig i påstanden om å utvide lisensfellingsperioden på ulv utenfor ulvesonen.

 

Jeg er bekymret for ulvens framtid i Norge spesielt nå, etter at myndighetene i så stor skala, har iverksatt lisensjakt på en rødlistet, vernet art som ulv.

Vi har i utgangspunktet en liten bestand av ulv i Norge, bestanden må styrkes for å unngå å bli preget av innavl.

 

Vern av ulv og andre truede dyrearter er et overordnet samfunnsansvar.

Myndighetene må vise autoritet og ta et overordnet ansvar om å verne ulven i Norge.

Ulven er en viktig del av naturen, og er til glede for vår generasjon og kommende generasjoner.

En viktig metode for å verne ulv og andre truede rovdyr, er å avsatte store nok leveområder (biotoper) hvor vi kan tilrettelegge for størst mulig naturmangfold, og et størst mulig intakt økosystem.
Slike områder kan bli en stor ressurs for landet, både med tanke på miljøvern, og med tanke på en fremtidig inntektskilde i form av turisme.

 

 

Myndighetene må vise autoritet og slutte med å gå i «knefall» for et fåtall sterke aktører som ønsker å fjerne ulv i Norge utifra egoistiske hensyn.

Undersøkelser viser at flertallet av befolkningen i Norge, ønsker å ha rovdyr, og ønsker å ha et sterkt rovdyrvern.

 

 

Punkter i høringsbrevet, som jeg er uenig i;

 

Viser til pkt 4 i departementets vurdering, når det gjelder:

-yngletidsfredning

-internasjonale avtaler som totalfreder ulv.

 

Yngletidsfredning:

Utenfor ulvesonen har en lengre lisensfellingsperiode blitt vurdert som akseptabel, så lenge man forutsetter at bestandovervåkningen er så god, at den indentifiserer etablering av ulvepar og valpekull.

Her forutsettes det at bestand overvåkninger er god nok, det har vi ingen garantier for.

Det er vanskelig å holde oversikt. Og forutsettingene om at vi har god oversikt av etablerte ulverevir i grensesonene, er ikke sikre og absolutte.

Jeg viser til registrering av ulvebestanden i Finland fra år 2015/16 til 2017, der nærmere 100 ulver var sporløst borte av ulike årsaker.

Ved utvidelse av tidsrom for lisensjakt,

er det en stor risiko for at ulveforeldre med små valper, kan bli skutt hvis de streifer over ulvesona.

Og prinsippet om yngletidsfred kan brytes hvor ulvevalper i revir, som er både i og utenfor ulvesonen risikerer å miste foreldrene.

 

Internasjonale verne avtaler:

Internasjonale avtaler som Norge følger, totalfreder ulv.

Lisensfelling og utvidelse av jakttid på ulv, undergraver rovdyrvernet.

 

 

 

Streifdyr utenfor sonen kan være genetisk viktige individer.

Departementets (Kld) vurderinger er også ensidig i synet på, at alle ulver som befinner seg utenfor

ulvesonen er unge streifdyr som må fjernes/drepes av hensyn til skadepotensiale på husdyr og tamrein.

Her favoriserer beitenæringen, fremfor å bevare en levedyktig rovdyrbestand.

Som nevnt tidligere har vi en liten bestand av ulv i Norge, som har små områder de kan utfolde seg på. Dette er mye av årsaken til innavl.

Når det foreslåes at lisensjakt på ulv utenfor sonene skal utvides og intensiveres, oppstår det en stor risiko for at genetisk viktige individer av ulv, blir skutt.

Når dette skjer vil inn-avls problemene forsterkes, og ulvebestanden svekkes.

Myndighetene er da indirekte med på å «utvanne», og tilslutt utrydde ulven i Norge.

 

Det er ikke lett å vite hvor disse genetisk viktige individene vandrer,

det må derfor vises større varsomhet, før det igangsettes lisensjakt på ulv.

Jeg har ingen tillit til at lokalvalgte rovdyrnemnder tar hensyn til dette.

 

 

 

Konfliktdemping

Departementet (Kld) mener at forlengelse av lisensfellingsperioden på våren kan virke konfliktdempende og reduserer omfanget av enkeltsøknader om skadefelling.

 

Dette er helt feil vei å gå, myndighetene skal ikke forenkle det, å drepe en truet dyreart.

Når det gjelder skadefelling av ulv, må ordningen som er i dag fortsettes.

Det må søkes, og fellingstillatelse må gis av egnede myndigheter.

 

 

Slik jeg ser det er ulike former for vern av husdyr og tamrein veien å gå.

I dag virker det som det er en systemfeil i erstatningsordningene for beitedyr og tamrein.

Erstatningssystemet som gjelder i dag vedrørende tap av beitedyr, belønner individer som ikke ser etter og passer dyra sine godt nok.

Myndighetene bør i større grad belønne bønder og andre, som tar vare på husdyrene sine.

Belønne, og i større grad legge tilrette for de ulike ordninger for vern av husdyr på beite.

God dyre velferd skal lønne seg.

 

 

 

Det er mulig å verne både tamdyr og rovdyr. Jeg viser til erfaringer fra andre land hvor de har store populasjoner av rovdyr og tamdyr i samme område. Tamdyrene blir gjetet og passet på.

Befolkningen slipper å være vitne til dyretragedier, hvor rovdyr angriper ubeskyttede tamdyr.

Det er konfliktdempende.

 

 

Pkt. samhandling av jakt på elg og ulv

Forslag om å samhandle elg jakta fra 25 september, med lisensjakt på ulv.

Å samordne jakt slik at elgjegere kan jakte ulv samtidig som de jakter på elg, er mildt sagt en

uansvarlig politikk.

Det er en interessekonflikt mellom elgjegere, og rovdyr som jakter elg i samme territoriet.

Faren er stor for at elgjegere vil overskride mandatet sitt.

Det er også fare for at elg jakta blir en kamuflert ulvejakt.

 

Dessverre finnes det et utstrakt rovdyr hat hos en mindre del av befolkningen.

Det er godt kjent at mange elgjegere, har nulltoleranse for ulv.

Å tro at disse elgjegerne i større grad vil godta ulv, hvis de får anledning til å jakte på de, er naivt.

 

 

Konflikten i befolkningen angående rovdyrforvaltning, forverres og tilspisses, når vi blir vitne til at jegere som har vært med på lisensfelling, legger ut bilder av seg selv, med felte ulver, i uverdige og provoserende posisjoner.

 

Likeledes når jaktleder og talsmann for fellingen av Julussaflokken, etter avsluttet jakt i januar 2018, legger ut sitt profilbilde på facebook, med NULLVISJON og siktekors over bildet av en ulv. (Nullvisjon er en organisasjon som ikke ønsker å ha ulv i Norge).

 

Det finnes for mange slike eksempler på uverdig og umoralsk oppførsel av ulvelisensfellingsjegere i dag, og det provoserer veldig.

Slike jegere har et verdisyn som gjør at de ikke er egnet for fellingsoppdrag for myndighetene.

 

Hvis det skal lisensjaktes på ulv i Norge, må ansvarlige jegere med et nøytralt utgangspunkt brukes.

Jeg viser til jegere i Statens naturoppsyn (SNO).

 

 

Avslutningsvis ber jeg om at det ikke åpnes for utvidelse av lisensjakt på ulv utenfor rovdyrsonene, slik som departementet (Kld) ber om.

Hvor departementet (Kld) ønsker å utvide lisensjakt perioden fra 25 september til 30 april.

Fordi da vil levekårene for ulv i Norge forverres, og artens overlevelses muligheter reduseres.

 

 

 

Vennlig hilsen

 

 

 

Tone Gjøstein