Oppsummering fra møtet i rådet for sysselsetting, sosialpolitikk, helse- og forbrukersaker 30.11.-01.12.

EUs ministere med ansvar for helse- og mattrygghetssaker møttes i Brussel 30.11.-1.12. Her er en oppsummering av diskusjoner og vedtak fra møtet.

Lenke til offisielt referat fra møtet (engelsk)

1. Folkehelseprogrammet

Rådet oppnådde politisk enighet om utkast til beslutning om etablering av et nytt folkehelseprogram (2007-2011). Beslutningen erstatter Råds- og parlamentsvedtak 1786/2002/EF av 23. september 2002. Lovforankring for programmet er artikkel 152 i traktaten. Totalbudsjettet er foreslått å være på 324,15 mill euro – tilpasset det vedtatte langtidsbudsjettet. Dette budsjettet er ca en tredel av Kommisjonens opprinnelige forslag fra april 2005, og lavere enn det Parlamentet har ønsket.

På bakgrunn av det endrede budsjettet har det vært nødvendig å justere programmet mot tre hovedområder. Disse er

1. helse-sikkerhet
2. helseopplysning – økt velstand/velvære og solidaritet
3. Utvikle og utveksle kunnskap.

Denne dreiningen knytter aktivitetene nært opp til EUs overordnede mål; ”prosperity, solidarity og security”. Synergi mot andre politikkområder fremheves som viktig. Beslutningen går nå til andre gangs lesing i Parlamentet. Rådet regner med å kunne oppnå enighet med Parlamentet, men budsjettspørsmålet vil fortsatt være gjenstand for forhandlinger, forhandlinger som det tyske presidentskapet vil videreføre.

2. Rådskonklusjoner om helse i alle politikkområder

Det finske formannskapet arrangerte i september 2006 en konferanse om ”Health in all policies”. Det var resultater fra denne konferansen som dannet grunnlaget for Rådets konklusjoner.

Artikkel 152 i EF-traktaten sier at “a high level of human health protection shall be ensured in the definition and implementation of all Community policies and activities”. Konklusjonene må ses i sammenheng med ønske om at andre politikkområder, som arbeid, transport, energi, miljø, landbruk skal ta helsehensyn i deres respektive politikkutforming. Konklusjonene tar sikte på å

• styrke medlemsstatens forpliktelse til å gjennomføre disse prinsippene både på nasjonalt og på EU-nivå
• øke kunnskapen og forståelsen for betydningen av andre sektorers betydning for helse
• øke oppmerksomheten på helsekonsekvenser av politiske vedtak

3. Rådskonklusjoner om EUs strategi for å redusere alkoholrelaterte skader

Det finske formannskapet hadde lagt frem utkast til rådskonklusjoner med formål å oppfordre til økt oppmerksomhet på dette området både fra Kommisjonen og fra de enkelte medlemslandene. Konklusjonene ble vedtatt, og støtter opp om Kommisjonens kommunikasjon om en strategi for å redusere alkoholrelaterte skader.

Strategien omhandler tiltak for å redusere alkoholmisbruk, tiltak som kan iverksettes av industrien gjennom selvregulering, og vurderinger av hvordan Kommisjonen kan bidra til å støtte medlemsstatene i deres bestrebelse på å utvikle nasjonal politikk og koordinere tiltak.

Det var en debatt rundt en rekke spørsmål knyttet til strategien, hvor de fleste medlemsstatene ga sterk støtte til strategien. Blant annet ble de enkelte medlemsstatene utfordret på hvilke muligheter og utfordringer de ser i forhold til hvilken støtte EU kan bidra med i forhold til nasjonal politikk på området, og gitt betydningen av alkoholrelaterte problemer, hvilken form for involvering helseministrene mener at er hensiktsmessig fra Rådets side.

4. Det internasjonale helsereglementet

Det internasjonale helsereglementet ble vedtatt av WHOs helseforsamling 23. mai 2005 og vil tre i kraft 16. juni 2007. Helsereglementet skal bidra til effektiv og koordinert innsats i tilfeller der man står overfor utbrudd av epidemier over landegrensene. EU er kontraktspartner side om side med EU-medlemsstatene. Rådet utvekslet synspunkter basert på Kommisjonens kommunikasjon, som prøver å klargjøre EUs rolle med hensyn til gjennomføring av reglementet.

5. Pasientmobilitet

På bakgrunn av forespørsel både fra Europaparlamentet og Ministerrådet, som begge har ønsket at det skal utvikles et eget forslag for hvordan helsetjenester er omfattet av fellesskapsretten, lanserte Kommisjonen 26. september 2006 en åpen høringsrunde om helsetjenester i EU. Helsetjenester ble utelatt fra tjenestedirektivets virkeområde etter første lesning i Europaparlamentet og Ministerrådet.

Man ønsker et klart rammeverk for pasientmobilitet som sikrer forutsigbarhet for pasientene og som fremmer samarbeid mellom medlemsstatenes helsesystemer. Med høringsrunden ønsker EU-kommisjonen å kartlegge hvordan den rettslige forutsigbarheten for grenseoverskridende helsetjenester kan klargjøres, samtidig som samarbeidet mellom helsesystemene i medlemslandene styrkes.

Bakgrunnen for høringen er blant annet at EF-domstolen i sin rettspraksis har utviklet prinsipper som sier at enhver ikke-sykehusbehandling som personer har krav på i egen stat kan også mottas i annen medlemsstat uten forutgående autorisasjon. Behandling refunderes inntil beløpet som ville blitt refundert om behandlingen hadde funnet sted nasjonalt. Domstolen slår også fast at enhver sykehusbehandling som en person har krav på i egen stat kan også søkes i annen medlemsstat, men medlemsstatene har anledning til å kreve at pasienten er gitt autorisasjon for dette i sitt eget system.

Kommisjonen hadde invitert til et uformelt møte i forkant av selve rådsmøtet. Det var en bred diskusjon rundt en rekke spørsmål presidentskapet hadde lagt frem til diskusjon. Ingen av medlemslandene hadde imidlertid noen form for offisielle holdninger, men er fortsatt i tenkeboksen. På selve Rådsmøtet ble det i all hovedsak tatt til etterretning at dette møtet hadde funnet sted, og at man nå avventer den åpne høringsrunden med frist 31.januar 2007.

Annet

Det ble i tillegg orientert om status på en rekke områder, som forslaget til forordning om avanserte terapier, om pandemisk influensa, farmasøytisk forum, kommunikasjonen om bekjempelse av HIV/AIDS i EU og EUs naboland og grønnboka om psykisk helse.