Oslo kommune - reguleringsplan for Bjørvika—Bispevika—Lohavn (utbyggingsområder, park, bevaring, kulturminner)

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Postboks 8111 Dep
0032 OSLO

Deres ref

Vår ref

Dato

2003/32711 FM-K

199704857 P/BCH

15.06.04

Reguleringsplan for Bjørvika – Bispevika – Lohavn, innsigelser fra Riksantikvaren

Vi viser til fylkesmannens oversendelse av 17. desember 2003.

Saken er i henhold til plan- og bygningslovens § 27‑2 nr. 2 oversendt departementet til avgjørelse fordi Riksantikvaren har reist innsigelse til deler av planen. Innsigelsen retter seg mot utbyggingen av områdene mellom Sørenggata og Bispevika. Videre retter innsigelsen seg mot avgrensningen av siktlinjene mellom Middelalderparken og Hovedøya. Riksantikvaren har også innsigelse mot reguleringsplanens rammer for videre planlegging og utbygging av Universitetets kulturhistoriske museum (UKM) i delområdet Middelalderparken - Haven.

Miljøverndepartementet stadfester reguleringsplan for Bjørvika – Bispevika – Lohavn i Oslo kommune. Reguleringsplanen innebærer at det skal utarbeides bebyggelsesplaner for de områder som omfattes av Riksantikvarens innsigel-ser. Departementet forutsetter at de detaljerte spørsmålene om omfang, utforming og opparbeiding avklares i forbindelse med bebyggelsesplanene. Innsigelsene fra Riksantikvaren er etter dette ikke tatt til følge.

Bakgrunn for saken

Hensikten med reguleringsplanen for Bjørvika – Bispevika – Lohavn er å omdanne sentrale havne- og trafikkområder i Oslo til et nytt sentrumsnært byområde, der nærheten og kontakten til fjorden utnyttes og foredles. Arbeidet med utvikling av Bjørvika har pågått i en 20‑årsperiode, og startet med den internasjonale idé­konkurransen "Byen og fjorden - Oslo år 2000" som ble avholdt i 1982. Konsekvens­utredning for E18 mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen ble utarbeidet i 1998.

Reguleringsplanen bygger blant annet på kommunedelplan for indre Oslo, Kommune­plan 2000 og kommunens vedtak om Fjordbyen. Stortinget behandlet 17. juni 2002 St.meld. nr. 28 (2001-2002) Utvikling av Bjørvika, som blant annet gir rammer for samarbeidet mellom Staten, Oslo kommune og grunneierne om utbygging av området. Planen er koordinert med flere tilgrensende planvedtak, blant annet tunnel under Bjørvika/Bispevika for E18. Planen er grovmasket med overordnede grep og hovedstrukturer, men likevel med et komplekst regelverk av rammer og forutsetninger for utbygging. Den fastsetter gatestruktur og offentlige plass- og parkrom, områder for bebyggelse med hovedformål for arealbruk, maksimalt bruksareal, tillatte byggehøyder og krav til rekkefølge i utbygging og gjennomføring av fellesanlegg.

Reguleringsbestemmelsene stiller krav til minimum boligareal og maksimum forretningsareal for de ulike byggeområdene. Endelig utforming av bebyggelsen vil for hoveddelen av planområdet skje gjennom bebyggelsesplaner. Reguleringsplanen skal gi tilstrekkelige rammer for bebyggelsesplanene til å sikre at hvert område ivaretar helhetsgrepet og utformes med god kvalitet.

Bystyrevedtaket av 28. november 2001 "Byutvikling i Bjørvika - Bispevika, grunnlag for videre planarbeid" innebærer at utbyggerne i området må forplikte seg til finansiering av fellestiltak. På bakgrunn av dette, er det inngått avtale med grunneierne om at en betydelig andel av arealene skal nyttes til "kostnadsbærende anlegg" som kan bære infrastrukturkostnadene i området.

For å sikre dette, er det blant annet tatt inn bindende rekkefølgebestemmelser i planen. Planområdet dekker ca. 700 daa, med en tillatt arealtilvekst på 960 000 m² bruksareal. Planen kan romme ca. 4 300 boliger og ca. 20 000 arbeidsplasser, i tillegg til blant annet to store kulturinstitusjoner. Bebyggelsens høyde er 4‑6 etasjer mot fjorden, 8‑12 etasjer langs hovedgatene og 13‑25 etasjer mot sporområdet for jernbane.

Reguleringsplanen er inndelt i fire delområder; Bjørvika, Bispevika, Lohavn og Middelalderparken - Haven. Det er et mål i planen å videreutvikle Middelalderparken som et historisk tyngdepunkt som del av Oslo Middelalderby, med en historisk viktig kontakt til Hovedøya og Akershus festning. Parken skal videreutvikles som offentlig rekreasjonsområde og arena for kultur og historiefortelling.

Riksantikvaren fremmet i sin opprinnelige høringsuttalelse av 18. november 2002 flere innsigelser til planen. Gjennom planprosessen er mange av disse løst, og etter bystyrets vedtak av planen 27. august 2003 gjenstår det tre innsigelser. Disse gjelder alle Middel­alderparkens kvaliteter i forhold til utbygging i og rundt parken. Det er ikke gjennomført mekling i saken.

Om innsigelsen knyttet til Middelalderparken - Haven og utbyggingen av UKM

Reguleringsplanen omfatter etablering av UKM ved Bispegata. Dette er det eneste kjente tiltaket i planen som utløser ny konsekvensutredning. Planen legger opp til at endelig lokalisering skjer i bebyggelsesplan med tilhørende konsekvens­utredning. Nord for Bispegata gis bestemmelser om maksimal tillatt utnyttelse, til sammen 116 000 m² tillatt bruksareal. Lokaliseringen av UKM innenfor disse arealene forut­settes avklart gjennom bebyggelsesplan. Likeledes forutsettes tillatt utnyttelse for UKM sør for Bispegata avklart gjennom bebyggelsesplan. Det åpnes for at Lokomotiv­verk­stedet med et tilbygg kan utnyttes til UKM. Planen gir muligheter for å gjenskape det middelalderske terrenget som en jevnt skrånende helling ned mot vannspeilet. Under det rekonstruerte terrenget kan det legges bygningsvolumer i tilknytning til UKM.

Dersom det innen 10 år etter stadfesting av planen ikke foreligger avtale mellom grunneier og utbygger som sikrer utvikling av UKM i området nord for Bispegata, faller formålet bort. Området kan da utvikles i henhold til de øvrige formålene planen hjemler for disse feltene.

Reguleringsbestemmelsene gir en rekke premisser for bebyggelsesplanarbeidet i form av ulike hensyn til omgivelser, høyder og formål. Bestemmelsene forutsetter blant annet at en eventuell bebyggelse for UKM skal oppføres slik at Middelalderparken med attraksjoner fortsatt gis en god eksponering mot Bispegata.

Det er gitt bestemmelser som muliggjør etablering av bygningsmessige sammen­bindinger for UKM sør og nord for Bispegata. For de delene av områdene sør for Bispegata som ikke bebygges for UKM, skal gjenværende friarealer opparbeides som park med rekreasjonsfunksjoner og anlegg knyttet til formidling av områdets historie.

Deler av planområdet er regulert til spesialområde bevaring, kombinert med andre formål. For store deler av disse områdene er undersøkelsesplikten etter kulturminne­lovens § 9 ikke oppfylt, og dispensasjon etter § 8, 4. ledd ikke gitt.

I planbeskrivelsen står følgende om UKM sør for Bispegata:

"Ved lokalisering av UKM til Middelalderparken må hensynet til kulturminner og ønsket om en størst mulig Middelalderpark avveies mot forhold som taler for utbyggingsvolumer i parken. Plan- og bygningsetaten (PBE) mener at et utstillings­bygg for UKM syd for Bispegata der det i dag ikke er park, utviklet med utgangspunkt i hensynet til parken, er forenlig med utvikling av Middelalder­parken som en park for rekreasjon og historieformidling. UKM kan også bidra til å knytte parkens ulike deler sammen og evt. rekonstruksjon av Middelalderens landskap. Lokalisering av UKM nord for Bispegata kan også være en god løsning. PBE mener at den reguleringstekniske løsningen med krav om konsekvensutredning i tilknytning til bebyggelsesplan gir en god prosess for lokalisering og utforming av museet (…)."

Riksantikvarens opprinnelige innsigelse av 18. november 2002 for denne delen av planen gjelder først og fremst utbyggingen på sørsiden av Bispegata. Begrunnelsen er at en utbygging som foreslått i planen vil kunne medføre fysiske inngrep i kulturminnene, og sperre viktige kontaktlinjer. For området C3 spesielt, påpeker Riksantikvaren at nybygg her ikke kan forenes med områdets arkeologiske verdi.

Etter dette er reguleringsplanen noe endret i området, og sendt ut på ny høring i juni 2003. I brev av 28. juli 2003 til Oslo kommune viser Riksantikvaren til at konfliktnivået i området er redusert, ved at forutsetningen om en utbygging på 30.000 m² sør for Bispegata er tatt ut av planen, samtidig som det stilles krav om konsekvensutredning og helhetlig bebyggelsesplan. Riksantikvaren er også enig i endringer i bestemmelsene som tydeligere fokuserer på historie- og museumsformidling som formål.

Riksantikvaren opprettholder likevel innsigelsen, og ber om en rekke endringer i reguleringsbestemmelsene som knytter seg til innholdet i konsekvensutredningen og rammene for utbygging av UKM. Riksantikvaren krever blant annet en angitt maksimumshøyde for bebyggelse sør for Bispegata. For område C3 kreves at det ikke tillates ny bebyggelse, og for flere områder kreves at begrepet "bebyggelse" endres til "terrengkonstruksjoner".

Riksantikvaren ba i brev av 18. desember 2002 om en avklaring fra Miljøverndeparte­mentet på om reguleringsforslaget tilfredsstiller plan- og bygningslovens krav til konsekvensutredninger. I departementets svarbrev av 10. mars 2003 vises det til at forslaget til reguleringsplaner for Bjørvikaområdet er basert på konsekvensutredningen i forbindelse med reguleringsplan for E18 mellom Festningstunnelen og Ekeberg­tunnelen i 1998. Ut fra forslaget til reguleringsplan er det bare UKM som kan karakteriseres som et nytt, konkret tiltak som må vurderes i forhold til bestemmelsene om konsekvensutredninger. UKM er forutsatt ferdigstilt i 2011, og vil på bakgrunn av investeringsbeløpet utløse utredningsplikt etter KU-bestemmelsene. Departementet legger til grunn at det vil være i strid med plan- og bygningsloven å fastsette lokalisering av UKM i reguleringsplanen uten forutgående konsekvensutredning. Departementet anbefaler derfor at planmyndigheten åpner for flere lokaliserings­alternativer innenfor hele C-området i reguleringsplanen, slik at det i forbindelse med en konsekvensutredning knyttet til bebyggelsesplanen kan vurderes konsekvenser av alternativ lokalisering og utforming av museet.

Kommunens vedtak av reguleringsplanen 27. august 2003 innebærer at forslagene fra Riksantikvaren for dette delområdet ikke ble innarbeidet. Riksantikvaren opprettholder i brev av 28. november 2003 sin innsigelse til denne delen av planen.

Om innsigelsen knyttet til bygningshøyder og volum mellom Middelalderparken og Akershus festning

Det er en intensjon i reguleringsplanen å "videreutvikle delområde Middelalderparken som et historisk tyngdepunkt som del av Oslo Middelalderby med en historisk viktig kontakt til Hovedøya og Akershus festning". Samtidig ønskes det en størst mulig utbygging av delområdene Bispevika og Lohavn, som vil utgjøre en visuell barriere mellom de to områdene. Planen legger opp til at bebyggelsen inn mot Sørenggata, nærmest Middelalderparken, skal fungere som "byvegg" og støyskjerm for bebyggelsen inn mot Bispevika. Bebyggelsen langs Sørenggata er regulert med en boligandel på inntil 70% med høyde inntil kote +33 (maks 9 etasjer), mens områdene B6 og B9 inn mot Bispevika er regulert for minimum 80% boliger i inntil kote +22 (maks 6 etasjer). Et tilsvarende prinsipp er brukt for den delen av planen som ligger innenfor D-områdene, Lohavn.

I planen er det lagt inn to kiler i "byveggen", Bispekilen og Kongsbakken, som skal sikre visuell kontakt til festningen fra henholdsvis Ladegården og Mariakirken. Siktlinjene er inntegnet på plankartet. Videre er det tatt inn bestemmelser (§13.1 pkt. i) om at det i feltene B8a og B8b "skal skapes variasjon i byggevolumenes høyde slik de fremstår samlet sett fra Middelalderparken." Det er også tatt inn en bestemmelse om at effekten av ulike bygningshøyder skal dokumenteres. Videre er det tatt inn bestemmelser (§ 13.8) om at gondolbanestasjonen ved Akerselva i konstruksjoner og høyde skal utformes slik at den i minst mulig grad sperrer eller forstyrrer sikten mellom Akershus festning og Middelalderbyen.

Riksantikvarens opprinnelige innsigelse er delvis ivaretatt i det vedtatte planforslaget. Riksantikvaren har akseptert en utbygging av B-områdene med unntak av enkelte siktkorridorer. Riksantikvaren kan akseptere at ny bebyggelse gis variable høyder, slik at noen elementer kan stikke opp enkelte steder utenom angitte siktlinjer. Riksantikvaren ber om at det tas inn krav om en samlet bebyggelsesplan for felt B8a/B6b og B8b/B9.

Kommunen v/plan- og bygningsetaten har i brev av 7. august 2003 til byrådet kommentert Riksantikvarens krav om samlet bebyggelsesplan og angitte høyder slik:

"Vi tror at det i praksis vil bli vanskelig å utarbeide samlede bebyggelsesplaner akkurat i dette området fordi planen er konstruert slik at områdene på utsiden av Operagata/Lohavngata i Bispevika (unntatt B9) vil kunne igangsettes mens senketunnelarbeidet pågår. Byggefeltene innenfor må derimot vente til dagens E18-trafikk er ført over i senketunnelsen. Det vil derfor kunne gå mange år mellom utbyggingen av de to kvartalene som etter Riksantikvarens forslag ville omfattes av en bebyggelsesplan. Med de tre siktsektorene som nå gjennom­skjærer dette området etter byrådets justeringer mener vi denne tilføyelsen er unødvendig og uønsket. Selv med den moderate formuleringen "skal det tilstrebes" vil dette svekke mulighetene for velfungerende boligkvartaler med den forventede utnyttelsen".

Riksantikvaren viser til at planen på dette punktet har blitt betydelig forbedret. Sikten gjennom kvartalene mellom middelalderbyen og Akershus festning er etter Riksantikvarens syn likevel ikke tilstrekkelig ivaretatt i planen, og innsigelsen opprettholdes.

Om innsigelsen knyttet til sikt mellom Middelalderbyen og Hovedøya

Reguleringsplanen angir en sikttrekant fra Mariakirken mot Hovedøya. Grensen blir bestemmende for avgrensingen av Loallmenningen, og for byggegrenser mot denne og på den ytterste del av Sørengutstikkeren.

Riksantikvarens innsigelse er knyttet til et forslag om justering av byggelinje på delområde B1b på Sørengutstikkeren, i form av en forskyving vestover.

Kommunen v/plan- og bygningsetaten har i brev av 7. august 2003 til byrådet kommentert Riksantikvarens krav slik:

"Det ligger flere viktige kriterier bak formgivingen av Loallmenningen, som for eksempel lokalklima og hensynet til åpningen i taket på E18‑tunellen, men det viktigste har vært å lokalisere parkrommet slik at veganlegget med rampen ikke får dominere sikten og selve byrommet. Eksisterende forslag vil gi sikt med ståsteder fra og med området ved Kongeborgen og utover mot vannspeilet samt nordover i Middelalderparken mot Ladegårdsområdet".

Reguleringsplanen er ikke endret i forhold til tidligere planutkast, og Riksantikvaren opprettholder derfor innsigelsen på dette punkt.

Fylkesmannens oversendelse

Fylkesmannen i Oslo og Akershus bemerker i sin oversendelse av 17. desember 2003 at Bjørvika er en svært omfattende og komplisert reguleringsplan. For kulturminne­myndighetene har planens kompleksitet ført til at kun de viktigste, nasjonale kulturminnehensyn er blitt behandlet, og at mange lokalhistoriske tema hadde fortjent en grundigere gjennomgang.

Fylkesmannen gir ingen faglig anbefaling i saken.

Miljøverndepartementets vurdering

Departementet bemerker at det er en krevende oppgave både å sikre de overordnede, helhetlige bystrukturer og samtidig sette detaljerte krav til utforming, volum og kvalitet for et så stort og komplekst byområde i én planprosess. Oppgaven er krevende fordi utbyggingen vil skje over lang tid, og med mange ukjente faktorer knyttet til funksjonelle behov og tekniske og økonomiske rammebetingelser. Plansystemet etter plan- og bygningsloven er bygd opp med flere plannivåer nettopp for å sikre at planprosesser kan tas trinnvis, og at planer ikke bindes opp unødig detaljert på et for tidlig tidspunkt. Departementet slutter seg ut fra dette til kommunens utgangspunkt om at reguleringsplanen skal være grovmasket og angi viktige, ytre rammer for utbyggingen i området, mens detaljer skal løses gjennom bebyggelses­planer og prosjekter.

Innsigelsene fra Riksantikvaren gjelder, slik de nå fremstår, i stor grad hvor detaljert reguleringsplanen skal sette rammene for utbyggingen, og hvor mye som skal overlates til bebyggelsesplan og prosjekt. De viktige rammene for utbyggingen er avklart fra kommunens side i reguleringsplanen. I forhold til de konkrete innsigelsene fra Riksantikvaren, mener departementet at disse kan avklares på et mer detaljert plannivå, altså bebyggelsesplan.

- UKM-utbygging i Middelalderparken – Haven

Departementet har tidligere uttalt seg om forholdet til konsekvensutredning i området, jfr. brev av 10. mars 2003. I tråd med denne uttalelsen finner departementet det ikke nødvendig å fastsette så detaljerte reguleringsbestemmelser som Riksantikvaren tilrår. Før det er utarbeidet konsekvensutredning og mer detaljert bebyggelsesplan, har ikke departementet konkret grunnlag for å avgjøre hvilke rammer som bør legges til grunn for utviklingen av UKM sør for Bispegata. Av bestemmelsenes § 14.1 fremgår at undersøkelsesplikten etter § 9 ikke anses oppfylt, samt at dispensasjon etter § 8, 4.ledd ikke er gitt. Dette innebærer at bebyggelsesplanen må forelegges Riksantikvaren til uttalelse.

Departementet har vurdert Riksantikvarens innsigelse i delområdet slik den er formulert i brev av 28. juli 2003. Departementet tar ingen av delinnsigelsene til følge, med følgende begrunnelse:

Kulepunkt 1, til §14.1: Riksantikvaren foreslår en presisering av at rammene for tiltak i konsekvensutredningen begrenses til tiltak i henhold til planen. Departementet viser til at Riksantikvaren er høringsinstans for utredningsprogrammet. Det følger av plan- og bygningsloven at tiltaket skal følge rammene i reguleringsplanen, og det anses derfor som unødvendig med en presisering som foreslått.

Kulepunkt 2, til §14.1 c): Riksantikvaren ber om at bestemmelsenes § 14.c som åpner for utbygging av inntil 550 m² som utvidelse av Lokomotivverkstedet C1 eller som paviljong i umiddelbar tilknytning til denne, tas ut. Begrunnelsen er at dette er et spørsmål som må avklares i samband med bebyggelsesplanen og konsekvens­utredning, og ses i sammenheng med totalløsning for middelalderparken.

Departementet viser til at nåværende reguleringsplan åpner for en utbygging på 550 m² på et nærmere angitt areal i tilknytning til lokomotivverkstedet. Selv om dette arealet ble satt av før UKM var aktuell i området, mener departementet at det ikke er nødvendig å revurdere denne utbyggings­muligheten i den aktuelle reguleringsplanen. Det er en forutsetning at arealet tas med i den samlede konsekvensutredningen for UKM, og at eventuell utbygging må ses i sammenheng med den totale utbygging av middelalderparken.

Kulepunkt 3, til §14.1 d): Riksantikvaren ber om endring av bestemmelsen slik at 10‑årsklausulen for disponering til museet fjernes eller knyttes til Middelaldermuseet som formål, ikke bare arealene nord for Bispegata.

Departementet viser til at kommunens begrunnelse for å innføre en 10‑årsklausul nord for Bispegata, er å sikre at andre utbyggingsformål skal kunne gjennomføres dersom avgjørelsen om UKM tar mer enn 10 år. Sør for Bispegata er det ikke slike alternative utbyggingsinteresser, og en tilsvarende klausul vurderes derfor ikke som nødvendig av kommunen. Departementet viser til at det er planens forutsetning at utbygging av UKM skal avklares etter forutgående konsekvensutredning i forbindelse med bebyggelses­plan. Departementet forutsetter Riksantikvarens deltakelse i utredningsarbeidet og bebyggelsesplanen, og at dette planarbeidet vil ivareta kulturminne­interessene i området.

Kulepunkt 4, til § 14‑1 g): Riksantikvaren ber om at det angis en maksimalhøyde for områdene C6, C8 og C11 på kote + 35m som ramme for bebyggelsesplanen.

Departementet slutter seg til kommunens syn om at bestemmelsene i §14 g om høyder er tilstrekkelig som ramme for bebyggelsesplanen.

Kulepunkt 5, til §14.1 j): Riksantikvaren mener at bebyggelse i området C3 vil komme i konflikt med middelalderbyen som fredet kulturminne og må tas ut av planen. Begrepet "bebyggelse" i C4, C23 og C24 må endres til "terrengkonstruksjoner". Merknaden innebærer at Riksantikvaren ikke har innsigelse mot den delen av bestemmelsen som gjelder område C2.

Departementet mener kommunen har ivaretatt disse forhold i sin reguleringsplan, og finner ikke behov for ytterligere presiseringer i reguleringsbestemmelsene. Departementet legger til grunn at en eventuell utnytting av område C3 vil skje med utgangspunkt i kulturminneinteressene i området.

Kulepunkt 6, til §14.1 k): Bestemmelsen åpner for at middelalderterrenget kan reetableres helt eller delvis i nærmere angitte områder. Etter Riksantikvarens syn er dette ikke en bestemmelse, men en retningslinje.

Departementet har ikke merknader til de formelle sider ved § 14.1 k) som bestemmelse, og slutter seg derfor ikke til Riksantikvarens syn her. Bestemmelsen gir en hjemmel til å rekonstruere terrenget, men stiller det ikke som forutsetning for å kunne utnytte området. En slik forutsetning knyttet til utbygging av UKM vil være en vesentlig binding for utnytting av området, som eventuelt må utredes nærmere i konsekvensutredning og bebyggelsesplan. Departementet finner derfor ikke grunnlag for å endre reguleringsbestemmelsene.

Kulepunkt 7, til §14.1 l): Riksantikvaren ber om en presisering av bestemmelsen slik at det skilles mellom bebyggelse og terrengkonstruksjoner. Med henvisning til pkt. 5 finner departementet at dette er forhold som bør avklares i bebyggelsesplan.

Kulepunkt 8, til § 14.1 m): Riksantikvaren ber om at bestemmelsen strykes, og flyttes til § 14.2, med mulighet for 2 mindre passasjer under Bispegata.

Departementet anser dette å være forhold som hører hjemme i bebyggelsesplanen.

- Sikt mellom Middelalderparken og Akershus festning

I reguleringsplanen er det gitt bestemmelser om variasjon i byggevolumenes høyde slik de fremstår sett fra Middelalderparken. Skal disse variasjonene også innebære muligheter for visuell kontakt med Akershus festning, må planene for områdene B6b/B8a og B8b/B9 samordnes. Riksantikvaren ber om felles bebyggelsesplan for disse områdene, noe som ifølge kommunen ikke kan imøtekommes fordi utbyggingen vil skje på ulike tidspunkt.

Departementet finner det ikke nødvendig at reguleringsbestemmelsene endres for at kommunen kan ivareta de aktuelle hensyn gjennom sitt videre utrednings- og planarbeid. Riksantikvarens innsigelse på dette punkt er etter dette ikke tatt til følge.

- Sikt mellom Middelalderparken og Hovedøya

Departementet viser til at det i planen er avsatt en sektor for sikt mellom Middelalderparken og Hovedøya.

Departementet finner ikke at det foreligger grunnlag for å overprøve kommunens skjønn i forhold til denne sikttrekanten.

Vedtak:

I medhold av § 27‑2 nr. 2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 stadfester departementet Oslo bystyres vedtak av 27. august 2003, sak 274, om reguleringsplan for Bjørvika – Bispevika – Lohavn.

Det stadfestede reguleringskartet med påtegning og stadfestede regulerings­bestemmelser følger vedlagt.

Departementet finner etter det opplyste at reguleringsplanen er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven, og at saksbehandlingen ikke gir grunn til merknader. For kunngjøring av stadfestet reguleringsplan vises til bestemmelsene i plan- og bygningslovens § 27‑2 nr. 3.

Med hilsen
Børge Brende

Kopi:
Oslo kommune, byrådsavdeling for næring og byutvikling
Riksantikvaren

Vedlegg:
Reguleringskart og reguleringsbestemmelser