1 Proposisjonens hovedinnhold
Regjeringen legger med dette frem forslag til ny lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Den nye matloven er et ledd i regjeringens arbeid med å styrke innsatsen på matområdet. Matloven skal legge grunnlaget for et enhetlig regelverk på matområdet som sikrer befolkningen helsemessig trygg mat og fremmer de øvrige relevante hensyn på matområdet som kvalitet, forbrukerhensyn og markedshensyn samt god dyre- og plantehelse.
Det er lagt vekt på at loven skal bli en tidsmessig lov som kan gi hjemmelsgrunnlag for det omfangsrike og til dels detaljerte forskriftsverket på matområdet. Dette forskriftsverket består hovedsakelig av forskrifter som ivaretar våre forpliktelser etter EØS-avtalen, dels av nasjonale forskrifter. Lovforslaget regulerer forhold langs hele matproduksjonskjeden fra primærproduksjon til omsetning (jord/fjord til bord). Forslaget tar opp i seg hovedelementer i EUs forordning nr 178/2002, kalt Food Law og legger til rette for fremtidig implementering av EUs regelverk på matområdet.
Loven er en del av omorganiseringen av matforvaltningen der et vesentlig element er opprettelsen av et nytt felles mattilsyn for all matproduksjon (Mattilsynet).
Lovforslaget innebærer en vesentlig lovforenkling i forhold til dagens lovstruktur ved at 13 lover helt eller delvis samles til én ny lov. Lovene som omfattes av den nye loven er:
lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler mv. (næringsmiddelloven),
lov 17. juni 1932 nr. 6 om kvalitetskontroll med landbruksvarer mv. (landbrukskvalitetsloven),
lov 28. mai 1959 nr. 12 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a. (fiskekvalitetsloven),
lov 10. jan 1997 nr. 9 om kjøttproduksjon (kjøttproduksjonsloven),
lov 17. mars 1978 nr. 6 om samordnet næringsmiddelkontroll (samordningsloven),
lov 23. mars 1973 nr. 18 om tilsyn med fôrvarer (fôrvareloven),
lov 5. april 1964 nr. 9 om plantevernmiddel mv. (plantevernmiddelloven),
lov av 4. desember 1970 nr. 83 om handel med gjødsel og jordforbedringsmidler mv. (gjødselvareloven),
lov 4. desember 1970 nr. 82 om såvarer (såvareloven),
lov 23. juni 2000 nr. 53 om plantehelse (plantehelseloven),
lov 8. juni 1962 nr. 4 om tiltak mot dyresykdommer (husdyrloven),
lov 13. juni 1997 nr. 54 om tiltak mot sykdom hos fisk og andre akvatiske dyr (fiskesykdomsloven) og
lov 6. april 1962 nr. 3 om floghavre (floghavreloven).
I tillegg til dette foreslås lov 6. mai 1970 nr. 25 om forbud mot plukking av moltekart opphevet.
Dyrevernloven foreslås ikke å gå inn i matloven. Det foreslås derimot i matloven en hjemmel til å kunne treffe tiltak mot produkter fra dyr som ikke er behandlet i samsvar med prinsippene i dyrevernloven.
Departementet har hatt som utgangspunkt at en ved innføringen av en samlet matlov, i størst mulig grad bør videreføre rettstilstanden på de ulike delområdene som innlemmes i denne. Flere elementer er likevel nye. Virksomhetenes ansvar for å etterleve regelverket presiseres, de viktigste pliktene fremheves og det etableres et felles sett av virkemidler for tilsynet. Loven etablerer et felles hjemmelsgrunnlag for regulering langs hele matproduksjonskjeden.
De lovene som skal innlemmes i den nye matloven, er hovedsakelig utpregede fullmaktslover, mens enkelte lover inneholder detaljerte bestemmelser. En del av de materielle bestemmelsene som i dag står i lover som skal innlemmes i matloven, er ikke videreført i lovforslaget ut fra et ønske om at loven skal fremstå mest mulig helhetlig, men det er gitt hjemler for å videreføre dem i forskrifter. For å unngå utilsiktet endring av rettstilstanden, må det således - før matloven trer i kraft - gjøres et arbeid der eksisterende lover gjennomgås med tanke på å forskriftsregulere aktuelle forhold som i dag følger direkte av lovteksten.
Rasjonaliseringsgevinstene for forskriftsverket vil derfor først vise seg på noe sikt etter en mer helhetlig gjennomgang av forskriftene der også behovet for materielle endringer vurderes nærmere. Fordelen ved å dele lovreformen i etapper på denne måten, er at delingen gjør det mulig raskt å innføre en ny matlov som tar et helhetlig grep uten at alle detaljer må vurderes.
Lovforslaget gir nødvendig hjemmel for å kunne ta inn Food Law og øvrig EU-regelverk på matområdet. Food Law fastsetter generelle krav på matområdet og oppretter European Food Safety Authority, som skal utføre risikovurderinger for Kommisjonen og medlemslandene. Food Law som sådan vil bli gjennomført som en forskrift til loven.
Proposisjonen er delt opp i 16 kapitler. Nedenfor kommenteres hovedtrekkene i hvert kapittel.
I kapittel 2 omtales bakgrunnen for proposisjonen. Nasjonalt og internasjonalt har jord/fjord til bord perspektivet stått sentralt i forvaltningen av matområdet de senere årene. Proposisjonen bygger på et høringsnotat der lovteksten er utformet med dette som bakgrunn. Notatet har vært sendt på en bred høring. Det redegjøres kort for mandatet for arbeidet med dette høringsnotatet og det gis en omtale av høringen.
Kapittel 3 beskriver dagens ansvarsfordeling på de områder som vil bli omfattet av reformen og den pågående omorganiseringen. Et viktig ledd i omorganiseringen er opprettelsen av Mattilsynet. Kapitlet beskriver kort det nye tilsynets oppgaver og organisering og beskriver forholdet mellom tilsynet og de ansvarlige departementene.
I kapittel 4 gis en oversikt over dagens lover på de relevante forvaltningsområder og det drøftes hvilke lover eller deler av lover som bør inngå i den nye matloven.
Kapittel 5 behandler forholdet til EU-lovgivningen, spesielt den nye forordningen om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet.
Kapittel 6 beskriver hvordan lovforslaget er bygget opp og forklarer enkelte sentrale begreper.
Kapittel 7 omtaler formål, virkeområde og definisjoner. Formålet med loven er å sikre helsemessig trygge næringsmidler og fremme helse, kvalitet, forbrukerhensyn, samt ivareta miljøvennlig produksjon. Loven skal videre fremme god plante- og dyrehelse. Loven skal også ivareta hensynet til aktørene langs hele produksjonskjeden, herunder markedsadgang i utlandet.
Lovens virkeområde er bredt for å fange opp hele kjeden fra fjord/jord til bord og kunne omfatte alle bestemmelser som har direkte eller indirekte innvirkning på næringsmidler og innsatsvarer. Det er viktig å merke seg at virkeområdet omfatter alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon av næringsmidler og innsatsvarer.
Loven omfatter videre ethvert forhold og enhver aktivitet vedrørende plante- og dyrehelse, herunder produkter, gjenstander og organismer som kan føre med seg smitte.
To sentrale begreper er definert; omsetning og virksomhet. Virksomhetsdefinisjonen er formulert ut fra tanken om at virksomhetene er lovens primære pliktsubjekter, og begrepet er således bredt definert.
Kapittel 8omfatter generelle krav og forpliktelser og foreslår at alle virksomheter skal ha plikt til å sikre og kontrollere at bestemmelser gitt i eller medhold av loven oppfylles, samt at loven skal ha hjemmel til å kreve systematiske kontrolltiltak. I kapitlet foreslås videre virksomhetene pålagt en rekke generelle krav blant annet plikter overfor tilsynsmyndighetene, krav til virksomheter, produksjon og produkter. Det foreslås hjemmel til å fastsette mer detaljerte materielle krav.
Kapittel 9, spesielle krav og forpliktelser, angår innsatsvaretrygghet, plantehelse, dyrehelse, næringsmiddeltrygghet og lovens relasjon til dyrevelferd. Disse kravene kommer i tillegg til kravene i kapittel 2.
Kapittel 10 omhandler avgifter, gebyrer, erstatningsordninger mv. Landbruksdepartementet har i samråd med Helsedepartementet og Fiskeridepartementet hatt på separat høring et forslag til revisjon av dagens avgiftssystem. I dette kapitlet omtales det nye systemet og den hjemmel til å pålegge avgifter og gebyrer som foreslås inntatt i matloven.
Erstatningsordningene som foreslås lovfestet er en videreføring av eksisterende ordninger for erstatning av tap som oppstår når det blir gitt vedtak om avlivning av dyr, påbud om desinfeksjon, tilintetgjørelse av innredninger etc. for å motvirke smitteutbredelse ved smittsomme sykdommer eller smittsomme agens hos dyr eller planter.
Kapittel 11, administrative bestemmelser, sanksjoner og straff, foreslår at tilsyn etter loven skal føres av Mattilsynet. Lovforslaget forutsetter at forvaltningslovens regler om toinstans klagebehandling legges til grunn. Det forutsettes at vedtak i størst mulig grad skal fattes lokalt, eventuelt regionalt, slik at klagesaker avsluttes innenfor Mattilsynets organisasjon.
Kapitlet inneholder videre de nødvendige virkemidler, sanksjoner og bestemmelser om straff som gjør det mulig å håndheve loven. Det foreslås dessuten tre nye generelle virkemidler om informasjon til allmennheten, virksomhetskarantene og mulighet til å ilegge forenklet forelegg for overtredelser av loven.
Kapittel 12, andre bestemmelser, omhandler særskilte saksbehandlingsregler, etablering av dataregistre, beskyttelse av betegnelse, dispensasjon etc.
Kapittel 13 omhandler ikrafttredelse og overgangsbestemmelser. Forskrifter og enkeltvedtak som er gitt med hjemmel i de lovene som foreslås å inngå i matloven, skal fortsette å gjelde inntil de blir opphevet. Nødvendige tilpasninger i forskriftsverket vil bli gjort før loven trer i kraft.
Kapitel 14, administrative og økonomiske konsekvenser, omhandler hvilke slike konsekvenser som følger av lovforslaget. Lovforslaget er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett og vil derfor medføre få konsekvenser.
I kapittel 15 gis det merknader til de enkelte bestemmelser.