1 Innledning og sammendrag
Innledning
Stortinget besluttet ved sin behandling av St. meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat- en bedre oppgavefordeling, jf. Innst S. nr. 307 (2000-2001) at regional statsforvaltning skal omorganiseres. Dette innebærer blant annet at fylkeslegen og statens utdanningskontor skal integreres i fylkesmannsembetet. Det er videre besluttet at myndigheten som regionalt tilsynsorgan etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten fortsatt skal ligge direkte til fylkeslegen. I saker der Statens helsetilsyn er overordnet, opptrer fylkeslegen som «Statens helsetilsyn - i x fylke», og i disse sakene kan ikke fylkesmannen instruere fylkeslegen.
Fylkeslegen blir administrativt og personalmessig en ordinær del av fylkesmannsembetet, med det unntak at fylkeslegen utnevnes av Kongen. Forslag om utnevnelse til fylkeslegeembetet fremmes for departementet av en gruppe bestående av fylkesmannen i vedkommende fylke og direktørene i henholdsvis direktoratet og tilsynet.
Departementet legger vekt på at tilsynsmyndighetene på helseområdet i forbindelse med forvaltningsreformene i regional stat fortsatt skal fremstå som uavhengig i forhold til politiske myndigheter, eiere, utøvere av helsetjenestene og andre interessenter. Dette hensynet blir særlig viktig etter sykehusreformen med statlig eierskap. På sentralt nivå er Helsetilsynet fra 2002 gitt en klarere tilsynsprofil, og Sosialdepartementet er fra 2002 klageorgan for Helsetilsynets enkeltvedtak om pålegg overfor helseforetak eller regionale helseforetak etter spesialisthelsetjenesteloven og lov om statlig tilsyn med helsetjenesten jf. kgl. res. 21. desember 2001.
Med ny organisering av fylkeslegeembetet som en del av fylkesmannsembetet, har det vært en naturlig anledning i denne proposisjonen å gi en nærmere beskrivelse av det statlige tilsynet med helsetjenesten slik tilsynet utøves idag. Dette omfatter tilsyn med overordnet perspektiv, tilsyn med virksomhetene i helsetjenesten og tilsyn med det enkelte helsepersonell. Dette har vært hensiktsmessig selv om det ikke vil bli foreslått lovendringer som påvirker tilsynsformene slik de er beskrevet i denne proposisjonen.
Myndighet som regionalt tilsynsorgan etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten av 30. mars 1984 nr. 15 (tilsynsloven) skal fortsatt ligge direkte til fylkeslegen. Integreringen av fylkeslegeembetet i fylkesmannsembetet medfører at det er behov for å skille mellom de oppgavene som følger av tilsynsloven, hvor fylkeslegen er underlagt Helsetilsynet, og de øvrige oppgavene som fylkeslegen skal ivareta som del av fylkesmannsembetet.
Sammendrag
I kapittel 2 redegjøres for hvorfor de forslagene som fremmes i denne proposisjonen ikke har vært på en alminnelig høring.
Kapittel 3 omhandler det statlige tilsynet med helsetjenesten, mens kapittel 4 omhandler rådgivning knyttet til tilsynsfunksjonen og rådgivning av forvaltningsmessig karakter.
Kapittel 5 omhandler noen forslag til endringer i tilsynsloven både som en konsekvens av at fylkeslegeembetene skal integreres i fylkesmannsembetene, noen justeringer av teknisk karakter samt forslag om å fjerne formuleringen «allment aksepterte faglige normer» fra § 3 i tilsynsloven.
Kapittel 6 omhandler forslag til noen endringer i andre lover, det meste av rent teknisk karakter.
Forslaget om en hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven til å ilegge tvangsmulkt dersom frist for retting satt i pålegg oversittes, omhandles i kapittel 7.