Ot.prp. nr. 113 (2004-2005)

Om lov om oppheving av løsgjengerloven og om endringer i straffeloven mv. (eget straffebud mot vold i nære relasjoner mv.)

Til innholdsfortegnelse

7 Merknader til de enkelte bestemmelsene

7.1 Merknader til opphevelsen av løsgjengerloven

Løsgjengerloven (lov 31. mai 1900 nr. 5 om Løsgjængeri, Betleri og Drukkenskab) foreslås med dette opphevet. Paragraf 17 foreslås et stykke på vei videreført i straffeloven § 350 (se merknaden til den bestemmelsen), mens § 24 er videreført i forskrift 8. juni 2005 nr 538 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholforskriften) til lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven).

Departementet viser til kapittel 3 for en nærmere gjennomgåelse av de enkelte bestemmelsene i løsgjengerloven som etter forslaget vil bli opphevet.

7.2 Merknader til endringene i straffeloven

Til §§ 26 og 39 h

Det vises til punkt 5.4. Forslagene til endring er av rent språklig karakter.

Til § 219

Bestemmelsen retter seg mot mishandling i nære relasjoner og viderefører deler av gjeldende § 219. Samtidig utvides anvendelsesområdet for bestemmelsen. Forslaget følger opp Kvinnevoldsutvalgets forslag om et eget straffebud mot vold i nære relasjoner (NOU 2003: 31 Retten til et liv uten vold). Forslaget viderefører ikke fullt ut Straffelovkommisjonens forslag om å oppheve § 219 (NOU 2002: 4), men første straffalternativ i gjeldende § 219 – om unndragelse av forsørgelsesplikt – foreslås ikke videreført og er en oppfølging av kommisjonens forslag. Bestemmelsen foreslås betydelig modernisert og omredigert.

Innledningen i første ledd første punktum angir hvilke handlingsmåter som rammes av bestemmelsen. Fire handlingsalternativer nevnes eksplisitt, nemlig det å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til og utøve vold mot den nærstående. Alternativene dekker handlinger som rammes av gjerningsbeskrivelsen i straffelovens bestemmelser om legemskrenkelser (§§ 228-231), tvang og trusler (§§ 222 og 227) og frihetsberøvelse (§ 223). Forslaget er på dette punktet en videreføring og utdyping av begrepet «mishandling» i gjeldende § 219. I tillegg til de fire oppregnede handlingstypene rammer utkastet «på annen måte krenker». Slik krenkelse kan være trusler som ikke rammes av § 227, fordi den handlingen det trues med ikke har en strafferamme over 6 måneders fengsel (for eksempel legemsfornærmelse, § 228 første ledd), eller psykisk terror som ikke rammes av §§ 228-231. Forslaget viderefører her langt på vei gjeldende rett – i dag dekker alternativet «anden lignende Adferd» psykisk vanskjøtsel og terror. Også andre krenkelser kan tenkes inn under dette alternativet, for eksempel seksuelle krenkelser og brudd på besøksforbud og etter omstendighetene mangel på nødvendig stell og pleie (se nedenfor).

Alternativet «vanrøgt» i gjeldende bestemmelse, som omhandler mangel på grunnleggende livsnødvendigheter, foreslås ikke videreført. Dette er først og fremst en språklig forenkling, men innebærer også en liten innsnevring av hva som dekkes av § 219. Slik atferd kan imidlertid etter omstendighetene rammes av § 242 (hjelpeløs tilstand). Det å unnlate å gi stell og pleie kan også være en form for mishandling som naturlig faller inn under begrepet «på annen måte krenke» i utkastet her. Ellers kan tiltak etter barnevernloven være aktuelle, jf. særlig §§ 4-10 og 4-12.

Handlingene rammes bare av utkastet til ny § 219 dersom de utføres «grovt eller gjentatt». Dette er en videreføring av gjeldende rett, som krever at krenkelsen må ha skjedd «oftere eller grovt». Bestemmelsen tar primært sikte på å fange opp mishandling som strekker seg over tid, men den begrenser seg ikke til det. Også enkelttilfeller kan omfattes, så lenge krenkelsen er grov. Ved avgjørelsen av om krenkelsen er grov, skal det foruten handlingens objektive grovhet legges vekt på om den var egnet til å skape frykt for nye krenkelser. Det er ikke et vilkår at det må være samme handlingsalternativ som er overtrådt flere ganger for at det skal være «gjentatt». Det kan for eksempel dreie seg om én legemskrenkelse og senere trusler om nye legemskrenkelser. Det stilles ikke opp noe vilkår om hvor nært i tid de ulike krenkelsene må være for at de skal regnes som gjentatte. Men i den konkrete straffutmålingen vil intensiteten og varigheten av krenkelsene få betydning, jf. også Rt. 2004 side 844. Det vises for øvrig til Rt. 2004 side 1556 som slår fast at det i mishandlingssaker ikke er grunn til å prøve å bryte straffutmålingen ned på enkelthandlinger, eller på brudd på enkelte straffebud. Kjerneområdet til utkastet til nytt straffebud er nettopp det sammenhengende og vedvarende handlingsmønsteret til gjerningspersonen.

Første ledd bokstav a – e angir hvilken personkrets som beskyttes av straffebudet. Bokstav a – c er utformet etter mønster av § 228 fjerde ledd bokstav b – d. Etter bokstav a rammes krenkelser av tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer, likevel slik at lovteksten bare nevner ektefelle. Det følger av § 5 tredje ledd at to personer som bor fast sammen under ekteskapsliknende forhold, likestilles med ektefeller. Samboere omfatter både heterofilt og homofilt/lesbisk samliv. Partnerskap registrert etter lov 30. april 1993 nr. 40 likestilles med ekteskap, jf. partnerskapsloven § 3 annet ledd. Bestemmelsens virkefelt utvides med dette i forhold til gjeldende rett ved at også tidligere ektefelle mv. omfattes.

Etter bokstav b er både gjerningspersonens barn og barn til tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer beskyttet. Etter gjeldende rett er det nærliggende å forstå § 219 til bare å gjelde egne barn. Dersom stebarn samtidig hører til gjerningspersonens husstand, vil § 219 gjelde også når de er ofre. Utkastet gjelder fullt ut for krenkelser av barn og stebarn, også etter at de ikke lenger tilhører gjerningspersonens husstand.

Bokstav c omhandler slektninger i rett oppstigende linje. Det mest praktiske eksemplet er foreldre, men også besteforeldre og eventuelt oldeforeldre vil omfattes. Heller ikke her stilles det etter utkastet krav om husstandstilhørighet. Det voksne barnet oppsøker kanskje sine svake foreldre i deres hjem og mishandler dem der. Dette er en endring i forhold til gjeldende § 219, som bare vil gjelde for denne gruppen så lenge de hører til husstanden.

Bokstav d viderefører vernet av den som hører til husstanden. Begrepet husstand skal forstås på samme måte som i straffeloven § 260. Vurderingstemaet er om man bor sammen og har felles husholdning, jf. Rt. 1973 s. 442. Etter dette alternativet vil venner som bor sammen i et husstandsfellesskap, være omfattet.

Bokstav e viderefører beskyttelsen av andre gjerningspersonen har omsorg for. Alternativet er tatt med for å sikre at alle som etter gjeldende rett vernes av § 219, fortsatt vil være omfattet.

Gjeldende vilkår om at den beskyttede personkrets må ha vært ute av stand til å hjelpe seg selv, foreslås ikke videreført (se for øvrig Høyesteretts kjennelse 29. juni 2005 om rekkevidden av vilkåret etter gjeldende rett).

Strafferammen for overtredelse av første ledd første punktum er fengsel inntil 3 år.

Bestemmelsen oppstiller ingen krav om at krenkelsen må ha hatt et skaderesultat på offerets legeme eller sjel. Det er gjerningspersonens langvarige terrorisering og mishandling av den nærstående som utgjør det straffverdige ved handlingen, uavhengig av hvilke fysiske eller psykiske skader handlingene har påført offeret. Men graden av skader kan ha betydning ved straffutmålingen. Og strafferammen øker dersom handlingen har til følge døden eller betydelig skade på legeme eller helse: Etter annet ledd første punktum heves strafferammen i slike tilfeller til 6 år. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett. Språkbruken er imidlertid modernisert, blant annet er «helbred» erstattet med «helse» etter mønster av formuleringen i straffeloven § 192 tredje ledd bokstav d første punktum. Strafferammen øker også til 6 år ved grov mishandling , jf. utkastet annet ledd første punktum . Siden gjentakelse er et alternativt vilkår etter bestemmelsens første ledd, kan det ikke så lett tenkes at strafferammen vil øke ved gjentakelse, jf. straffeloven § 61. Det er likevel et behov for å kunne idømme en strengere straff når krenkelsene har vedvart over lengre tid. Det vil være en glidende overgang mellom vanlig og grov mishandling, der mange av de samme momentene har betydning. Handlingens grovhet og mishandlingens varighet vil stå sentralt. Annet ledd annet punktum nevner hva det særlig skal legges vekt på. Ved siden av lang varighet er det vist til momenter som nevnt i § 232. I dag anvendes ofte § 232 i konkurrens med § 219 og/eller §§ 228/229. Departementet legger til grunn at § 219 heretter skal være den primære bestemmelsen i saker om mishandling i nære relasjoner, og i mindre grad anvendes i konkurrens med de nevnte bestemmelsene. Henvisningen til forhold som nevnt i § 232 i utkastet annet ledd tredje punktum er foreslått for å få skjerpet straffen når slike momenter foreligger. Det er fortsatt meningen at § 219 skal kunne anvendes i konkurrens med § 231.

Medvirkning straffes etter utkastet tredje ledd på samme måte. Det er en liten utvidelse i forhold til gjeldende rett, der bare medvirkning i form av forledelse eller tilskyndelse rammes.

Skyldkravet er forsett, jf. § 40. Det kreves kun forsett med hensyn til det faktum at offeret utsettes for en handling som nevnt i utkastet første ledd første punktum. En forutsetning for straffskjerping etter annet ledd første punktum er at skyldkravet i straffeloven § 43 er oppfylt.

Til §§ 256 annet ledd, 271 annet ledd, 276 annet ledd og 286 første punktum

Uttrykkene «registrert» og «registrering» foreslås erstattet med «bokført» og «bokføring». Forslaget til endring er en teknisk tilpasning som følge av at lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring bruker begrepet «bokføring». Frem til 1. januar 2006 kan man velge mellom å følge bokføringsreglene i regnskapsloven 13. mai 1977 nr. 35, regnskapsloven 17. juli 1988 nr. 56 eller bokføringsloven 19. november 2004 nr. 73, jf. forskrift 1. desember 2004 nr. 1531 § 2. Dersom begrepsendringene som foreslås i proposisjonen her settes i kraft før 1. januar 2006, skal uttrykkene «bokført» og «bokføring» også omfatte bokføring etter regnskapslovene.

Til § 350

Bestemmelsen foreslås betydelig omformulert, men innholdet i gjeldende § 350 foreslås i all hovedsak videreført. En endring er at det etter utkastet ikke kreves påtalebegjæring fra fornærmede for noen av tilfellene i bestemmelsen, mens det i dag kreves for saker i annet ledd. Forslaget om å fjerne kravet om påtalebegjæring er i tråd med ny § 62 a første ledd i straffeprosessloven, som trer i kraft samtidig med den nye straffeloven. Utkastet tar også opp i seg det vesentlige fra løsgjengerloven § 17. Forslaget følger opp Straffelovkommisjonens forslag i delutredning VII (NOU 2002: 4).

Første ledd rammer forstyrrelser av ulikt slag og viderefører gjeldende første og annet ledd. Etter gjeldende § 350 er «forstyrrer» nøkkelbegrepet i første ledd og annet ledd første alternativ, mens annet ledd annet alternativ bruker uttrykket «volder … skrekk eller forstyrrelse». I utkastet brukes fellesbegrepet «forstyrrer». Å volde omgivelsene skrekk kan ses som en forstyrrelse av omgivelsene. Forslaget viderefører dermed gjeldende rett på dette punktet.

I innledningen er den forstyrrende atferden nærmere beskrevet. Forstyrrelsen må etter utkastet ha skjedd «ved slagsmål, støy eller annen utilbørlig atferd». I dag bruker første ledd uttrykkene «slagsmål, skrik, fornærmelig oppførsel eller annen utilbørlig atferd», mens annet ledd rammer «skrik, støy eller på annet vis uten skjellig grunn forstyrrer…». I utkastet foreslås at det brukes færre begreper for å beskrive den forstyrrende atferden. Denne delen av forslaget er ment bare å være redaksjonell, uten betydning for innholdet. «Slagsmål», som videreføres fra gjeldende § 350, er et praktisk eksempel på forstyrrende atferd. Begrepet «støy», som også brukes i gjeldende § 350, er ment å dekke også «skrik» – et begrep som ikke lenger nevnes særskilt i lovteksten. Uttrykkene «fornærmelig oppførsel» og «på annet vis uten skjellig grunn» videreføres ikke, men slik oppførsel vil i hovedsak være dekket av begrepet «annen utilbørlig atferd».

Bokstav a – d angir objektene for den forstyrrende oppførselen. Bokstav a rammer forstyrrelse av den alminnelige fred og orden, og bokstav b retter seg mot forstyrrelse av den lovlige ferdsel. Bokstav a og b er en videreføring av gjeldende § 350 første ledd. Virkningen av en forstyrrelse av fred og orden må ha nådd utover et begrenset privat område (men handlingsstedet er likegyldig). Forstyrrelse av lovlig ferdsel kan etter rettspraksis også skje på privat grunn (Rt. 1932 side 112). Utkastet må ses i sammenheng med forslaget om å oppheve løsgjengerloven. Etter utkastet skal også forstyrrelser av den alminnelige fred og orden og den lovlige ferdsel som skjer i beruset tilstand (jf. løsgjengerloven § 17 første og annet straffalternativ) omfattes av henholdsvis bokstav a eller b. Dette innebærer en endring i forhold til gjeldende rett, siden løsgjengerloven § 17 også kan anvendes når virkningen av den forstyrrende atferden skjer på et privat sted, typisk «husbråk». (Imidlertid foreslår departementet et nytt annet ledd (se nedenfor) som rammer enkelte rushandlinger og viderefører deler av løsgjengerloven § 17. Den bestemmelsen gjelder også når handlingens virkning har inntruffet på et privat sted.) Bokstav c rammer forstyrrelse av omgivelsenes nattero og viderefører gjeldende § 350 annet ledd første straffalternativ. Bokstav d retter seg mot den som forstyrrer omgivelsene på et sted hvor vedkommende uberettiget forblir, tross pålegg om å fjerne seg. Forslaget viderefører gjeldende § 350 annet ledd annet straffalternativ. Gjeldende begrep «volde skrekk» foreslås ikke videreført, men det er meningen å forstå «forstyrrer» slik at også forstyrrelse i form av å volde andre skrekk, er omfattet. Som etter gjeldende rett er det ikke et krav at forstyrrelse som nevnt i bokstav c og d inntrer på offentlig sted. Et typisk eksempel er forstyrrelse av natteroen på privat grunn.

Strafferammen er som etter gjeldende § 350 bøter eller fengsel inntil 2 måneder. Dette inne­bærer en endring av strafferammen for forstyrrelser i beruset tilstand, siden strafferammen i § 17 er bøter eller fengsel inntil 3 måneder. Departementet viser til at reaksjonen på forseelser mot § 17 i nesten alle tilfeller er bøter.

Annet ledd er nytt og viderefører tredje og fjerde straffalternativ i løsgjengerloven § 17, forulempe eller volde fare for andre. Som etter gjeldende § 17 er det ikke et krav at virkningen av atferden har skjedd på offentlig sted. Tilfeller av «husbråk» som i dag behandles etter løsgjengerloven § 17, kan rammes av utkastet annet ledd. Nytt er at begrepet «rus» skal forstås rusnøytralt. I dag rammer løsgjengerloven bare beruselse som skyldes drikke av alkohol eller andre rusmidler. «Rus» skal forstås på samme måte som ellers i straffeloven. Det fremgår av §§ 40 og 45 at rus kan være fremkalt ved alkohol eller andre midler.

Om strafferammen vises det til merknaden til første ledd.

I tredje ledd foreslås det at medvirkning skal rammes. Slik er det også i gjeldende § 350, jf. første og annet ledd, begge avslutningsvis. Medvirkning er ikke nevnt i løsgjengerloven § 17, og forslaget innebærer dermed en utvidelse av medvirkningsansvaret.

Påtalen er ubetinget offentlig, jf. straffeloven § 77. Forslaget innebærer en endring i forhold til gjeldende rett, der påtalebegjæring etter § 350 tredje ledd kreves i tilfeller som nevnt i annet ledd.

7.3 Merknader til endringen i lov om tjenesteplikt i politiet

Til § 1 første ledd

Det vises til punkt 5.2. Forslaget til endring i § 1 første ledd innebærer at det vil gå uttrykkelig frem av bestemmelsen at også kvinner kan pålegges å gjøre tjeneste i politiet. I tillegg foreslås to språklige endringer, ved at sivilforsvaret benevnes med liten s (slik det allerede gjøres i sivilforsvarsloven selv, se for eksempel §§ 1 annet ledd og 23 første ledd), og ved at et komma er tilføyd.

7.4 Merknader til endringene i straffeprosessloven

Til § 67 annet ledd bokstav d

Det vises til punkt 5.3.1. Det blir klargjort at politiet har påtalekompetanse i saker som nevnt i bokføringsloven § 15 første ledd første og tredje punktum jf. tredje ledd første punktum. Endringen er en teknisk tilpasning som følge av at regler om bokføring ble tatt ut av regnskapsloven ved lov 19. november 2004 nr. 73.

Til §§ 76 tredje ledd første punktum, 96 femte ledd og 248 fjerde ledd

Det vises til punkt 5.4. Forslagene til endring er av rent språklig karakter.

Til § 147 a annet punktum

Det vises til punkt 5.3.2.

Forslaget til endring innebærer at de sakkyndige skal underrette det regionale helseforetaket . I gjeldende bestemmelse er det fylkeshelsesjefen som skal underrettes. Fylkeshelsesjefens funksjon opphørte 1. januar 2002 da staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten, jf. helseforetaksloven 15. juni 2001 nr. 93. Forslaget til endring innebærer at bestemmelsen ikke lenger legger kompetanse til en opphørt funksjon.

Det foreslås videre at det regionale helseforetaket skal kunne delegere til et nærmere bestemt helseforetak å håndtere melding om mulig domfellelse. Helse- og omsorgsdepartementet vil sørge for at de regionale helseforetakene varsler påtalemyndigheten – som er den som etter § 147 a første punktum underretter de rettspsykiatrisk sakkyndige om at det kan bli lagt ned påstand om særreaksjon – om hvor de sakkyndiges meldinger skal sendes.

7.5 Merknader til endringene i lov 17. januar 1997 nr. 11 om endringer i straffeloven mv.

Til romertall II nr. 3 annet og fjerde punktum og nr. 4 første punktum

Det vises til punkt 5.4. Forslagene til endring er av rent språklig karakter.

7.6 Merknader til endringene i straffegjennomføringsloven

Til §§ 1, 3 fjerde ledd, 5 fjerde ledd, 6 annet ledd annet punktum, 10 første og annet ledd, 11 tredje ledd, 40 sjuende ledd første punktum, samt overskriften til §§ 39 og 40 og kapittel 3

Det vises til punkt 5.4. Forslagene til endring er av rent språklig karakter.

7.7 Merknader til ikraftsettings­bestemmelsen

De ulike bestemmelsene kan tre i kraft til ulik tid. Det fremgår uttrykkelig av ikraftsettingsbestemmelsen at bestemmelsene i løsgjengerloven kan oppheves til ulik tid. Det kan for eksempel være aktuelt å oppheve løsgjengerloven § 11 på et senere tidspunkt enn loven for øvrig, fordi kommunene før opphevelsen av § 11 skal gis mulighet til å gi politivedtekter om bortvisning av tiggere som forstyrrer ro og orden eller om tigging som er truende eller kvalifisert plagsom.

Til forsiden