Ot.prp. nr. 13 (1996-97)

Om lov om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (NORFUND)

Til innholdsfortegnelse

1 INNLEDNING, BAKGRUNN OG SAMMENDRAG

1.1 Innledning

Utenriksdepartementet legger med dette fram forslag om å opprette et statlig investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (NORFUND). Et investeringsfond er et fond som bidrar til å fremme næringsutvikling, normalt ved å delta på eiersiden i investeringsprosjekt. De fleste øvrige vestlige land har tilsvarende virkemidler i tilknytning til arbeidet med å fremme investeringer i utviklingsland.

De konkrete bevilgningsforslagene for virkemidlene som er omtalt i denne proposisjonen, vil bli lagt fram i forbindelse med inneværende høsts omfordelingsproposisjon for bistandsbudsjettet. Dette vil innebære at fondet kan bli operativt fra 1. januar 1997.

1.2 Bakgrunn

Nord-Sør/Bistandskommisjonen understreket i sin rapport «Norsk sør-politikk for en verden i endring» (NOU 1995:5) behovet for velfungerende investeringsstøtteordninger innenfor bistandspolitikken og foreslo opprettet et statlig investeringsfond eller kapitaltilskuddsordning for næringsutvikling i sør. Kommisjonen vektla at fondet skulle engasjere seg i prosjekt som var både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Regjeringen varslet i St.meld. nr. 19 (1995-96) «En verden i endring. Hovedtrekk i norsk politikk overfor utviklingslandene» at man hadde et slikt investeringsfond under vurdering. Norge er i dag, ved siden av Irland, Hellas og Island det eneste vest-europeiske landet som ikke har et statlig investeringsfond for utviklingsland. Det har samtidig vært et ønske både fra Regjering og Storting å fremme tiltak som virker positivt på investeringsaktiviteten i utviklingsland. Det har likeledes vært ført en aktiv politikk fra mange utviklingslands side når det gjelder å revidere lover og regler, slik at de virker attraktive for investorer. Risikoen er imidlertid fortsatt en hemmende faktor, særlig blant de fattigere utviklingsland.

I Innstilling S. nr. 229 (1995-96) ble det generelt uttrykt støtte til tiltak for å fremme investeringer i utviklingsland, og flertallet forutsatte at Regjeringen ville komme tilbake til Stortinget med spørsmålet om å opprette en ordning så fort dette var tilstrekkelig utredet.

Interessen i norsk næringsliv for å investere i utviklingsland er økende. Undersøkelser som Utenriksdepartementet har gjort hos 22 norske foretak som er aktive internasjonalt, avdekket en klar interesse for at det skulle opprettes et statlig investeringsfond som kan være med å dele risikoen ved investeringer i vanskelige markeder. Det ser ut til å være spesielt stor interesse for investeringer innen sektorene energi og telekommunikasjon. Det er naturlig ut fra det faktum at en stadig større del av investeringene i disse sektorene skjer i regi av det private næringsliv.

18 av de 22 spurte bedriftene ga uttrykk for at en tilskuddsordning for egenkapital i vesentlig grad ville bedre mulighetene for investeringer. I tillegg til selve risikodelingen og kapitaltilførselen som et fond vil medvirke til, kommer mulighetene for å løse problemer som kan oppstå på grunn av begrenset tilgang på kapital hos lokale partnere.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har likeledes utført en større undersøkelse hos sine medlemsbedrifter om behovet for et statlig investeringsfond. Konklusjonen i denne undersøkelsen er den samme som ovenfor.

Også internasjonale finansinstitusjoner som International Finance Cooperation (IFC), Europabanken (EBRD), Nordisk Utviklingsfond (NDF) og Nordisk Miljøfinansieringsfond (NEFCO) anser nasjonale investeringsfond som sentrale i forbindelse med samfinansiering og kontaktformidling. Institusjonenes synspunkter og norsk erfaring tilsier at et fond vil bedre mulighetene for at norske investorer får tilgang til de ressursene som forvaltes multilateralt til investeringsformål.