1 Innledning
Stortinget behandlet 18. juni 2003 St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv. Stortinget gav sin tilslutning til departementets forslag om å opprette et nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap. Selskapet vil få ansvaret for forvaltningen av de næringsrettede virkemidlene som i dag ligger under Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO), Norges Turistråd og Norges Eksportråd.
Selskapet skal opprettes 1. januar 2004. Dette vil skje gjennom ikrafttredelse av en egen lov. Utkast til lov om det nye selskapet forelegges med dette for Odelstinget.
Kapittel 1 i denne proposisjonen redegjør for valg av særlovsselskap som tilknytningsform. Kapittel 2 tar for seg selskapets innretning og virkemidler. I kapittel 3 gjennomgås organisatoriske og finansielle forhold. Kapittel 4 gir en beskrivelse av dagens institusjoner. I kapittel 5 presenteres den nye lovens berøringspunkter mot annen lovgivning. Kapittel 6 gir en oversikt over de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslaget, mens kapittel 7 oppsummerer høringsuttalelsene. I kapittel 8 gir departementet sine kommentarer til de enkelte paragrafene i lovutkastet.
1.1 Om særlovsselskap som tilknytningsform
I prosessen rundt organiseringen av det nye selskapet i virkemiddelapparatet har tilknytningsform vært et sentralt spørsmål. Selskapet vil komme til å forvalte en rekke ordninger og tiltak som til sammen utgjør en vesentlig del av myndighetenes samlede portefølje av næringsrettede virkemidler. Sammen med Norges forskningsråd blir selskapet en av de to mest sentrale aktørene i det offentlige virkemiddelapparatet for næringslivet. Selskapet skal både være et verktøy for myndighetenes nærings-, handels- og regionalpolitikk, og samtidig være en markedsnær serviceinstitusjon og premissleverandør for politikkutformingen.
Valg av tilknytningsform avgjør i stor grad rammene for myndighetenes styringsmulighet, selskapets handlefrihet og ansvarsforhold knyttet til saksbehandling og forvaltning av offentlige midler. Hovedskillet mellom ulike tilknytningsformer går på organisering «utenfor staten», hvor enheten får status som egen juridisk person, og «innenfor staten». De vanligste formene for tilknytningsformer er forvaltningsorganer (innenfor staten), statsselskaper (utenfor staten) og stiftelser (selveiende rettssubjekter).
Stortinget har vedtatt å opprette et eget selskap ved lov, jf. Innst. S. Nr. 283 (2002-2003).Tidligere har denne løsningen vært anvendt bl.a. for SND, med gode erfaringer både for departementet og for SND. Det viktigste argumentet for å opprette et særlovsselskap har vært å balansere myndighetenes behov for styringsmulighet på et overordnet nivå, mot selskapets selvstendighet og faglige ansvar for beslutninger knyttet til enkeltsaker. Gjennom særloven er det formalisert en avgrensning av departementets instruksjonsmyndighet i enkeltsaker. Dermed forhindrer man at departementet får en rolle som klageinstans. Tilknytningsformen innebærer dessuten at staten blir eneeier og at det ikke kan skje salg av eierinteresser til private.
Selskapets styre får på sin side et tydelig resultatansvar. At klager må håndteres internt bidrar dessuten til at selskapet får et forretningsmessig forhold til sine kunder.
Administrativt skal selskapet ligge under Nærings- og handelsdepartementet. Eierrollen utøves gjennom foretaksmøtet, som langt på vei tilsvarer generalforsamlingen i et aksjeselskap. I tillegg til at det kan gis politiske føringer gjennom foretaksmøter, kan bevilgende myndigheter knytte betingelser til tilskudd eller kjøp av tjenester gjennom tilsagnsbrev. Ansvaret for strategiske og faglige prioriteringer ligger imidlertid hos selskapets styre. Styret står også ansvarlig for den faglige behandling av enkeltsaker. Styret i det nye selskapet forestår den interne organiseringen.
1.2 Selskapets navn
Departementet legger vekt på at selskapet skal ha et navn som er framtidsrettet, som gir de riktige assosiasjonene til selskapets formål og virksomhet, og som fungerer godt både på norsk og engelsk. En rekke forslag til navn har vært vurdert og testet. På bakgrunn av denne omfattende prosessen foreslår departementet at selskapet gis navnet «Innovasjon Norge».