5 Økonomiske og administrative konsekvenser

5.1 For Mesterbrevnemnda og mesterbrevordningen

Mesterbrevnemndas sekretariat vil på samme måte som i dag følge allerede innarbeidede prosedyrer. De består i at ved mistanke om misbruk vil vedkommende bli tilskrevet og gjort oppmerksom på dette. Samtidig informeres det om konsekvensene dersom ikke forholdet blir rettet opp.

Ved innføring av muligheten for å ilegge overtredelsesgebyr må det påregnes at Mesterbrevnemnda må sette inn økte ressurser for å følge opp overtredelsene som avdekkes. I tillegg må det opprettes en oversikt/registreringsordning over dem som blir ilagt gebyr. Da mesterbrevordningen er selvfinansierende og ikke mottar støtte fra det offentlige, må de økte kostnadene dekkes inn gjennom økning av års- og behandlingsgebyret. Økningen vil i neste omgang komme de rettmessige mesterne til gode ved at Mesterbrevnemnda har fått en effektiv sanksjonsmulighet og bruker nødvendige ressurser for å følge opp dette. Det vil også være i tråd med formålet og intensjonen med mesterbrevordningen.

5.2 For innehavere av mesterbrev og ­forbrukere

Som utgangspunkt vil innføring av et overtredelsesgebyr ikke få negativ betydning for aktive lovlydige mestere. En forebyggende effekt av gebyret vil være en reduksjon av misbrukstilfeller som svekker mestermerkets renommé og goodwill. Dette vil ha en positiv effekt både for mesterbrevordningen som sådan, den enkelte mester og forbrukerne.

5.3 For det offentlige

Ileggelse av overtredelsesgebyr vil være et effektivt virkemiddel for å stoppe misbrukstilfellene, i motsetning til politianmeldelse med påfølgende bøtestraff som ofte i praksis vil fremstå som en «tom trussel». Det må antas at misbrukssakene i all hovedsak vil bli løst før anmeldelse er et reelt alternativ. Det vil innebære en besparelse for politi- og påtalemyndigheten. Det antas derfor ikke at forslaget samlet sett vil føre til negative økonomiske og administrative konsekvenser av betydning for det offentlige.