Forslag til lov om endringer i åndsverkloven og lov om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjoner m.v.
I
I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) gjøres følgende endringer:
§ 45b første ledd første punktum skal lyde:
Når lydopptak av utøvende kunstneres prestasjoner innenfor det i § 45 nevnte tidsrom gjøres tilgjengelig for allmennheten gjennom kringkastingssending, videresending av kringkastingssending eller annen offentlig fremføring,har såvel tilvirkeren av opptaket som de utøvende kunstnere hvis fremføring gjengis, krav på vederlag.
§ 45b tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i § 3, §§ 21, 22 og 25, jf. § 11, og § 39k fjerde ledd, har tilsvarende anvendelse.
II
I lov 14. desember 1956 nr. 4 om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjoner m.v. gjøres følgende endringer:
§ 1 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir nytt tredje ledd.
§ 3 første og andre ledd skal lyde:
Plikt til å betale avgift til fondet har enhver som offentlig
a. framførerutøvende kunstneres prestasjoner ved hjelp av lydopptak eller film, herunder videogram;
b. ved hjelp av radio eller fjernsynsmottaker, datamaskiner eller lignendeframfører utøvende kunstneres prestasjoner.
Avgiftsplikten omfatter ikke offentlig framføring av lydopptak som er vederlagspliktig etter åndsverkloven § 45b.Avgiftsplikten omfatter hellerikke framføring gjennom videresending av kringkastingssending, eller framføringav film gjennom kringkastingssending ellerpå kino. Unntatt er også framføring som nevnt i første ledds bokstav b, når framføringen ikke inngår som et ledd av betydning i den bedrift eller den virksomhet det gjelder. Avgift skal heller ikke betales hvor framføringen skjer under slike forhold at en opphavsmann etter reglene i åndsverkloven andre kapittelikke ville ha krav på godtgjørelse.
§ 4 oppheves.
§ 5 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde og femte ledd blir nye tredje og fjerde ledd.
III
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft til forskjellig tid.
Kongen kan gi overgangsregler.