Ot.prp. nr. 15 (2006-2007)

Om lov om endringer i straffegjennomføringsloven og straffeloven (opplysningsplikt, vandelskrav og varsel til fornærmede mv.)

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Straffegjennomføringsloven av 18. mai 2001 nr. 21 avløste den tidligere fengselsloven av 12. desember 1958 nr. 7. Ut fra erfaringer med den nye straffegjennomføringsloven, ser Justisdepartementet behov for å justere loven på enkelte punkter. Hovedtrekkene i loven ligger imidlertid fast. I proposisjonen foreslår Justisdepartementet en ny § 7a i straffegjennomføringsloven. I tillegg foreslår departementet å endre straffegjennomføringsloven § 7, § 8, § 14, § 16, § 20, § 29, § 30, § 36, § 40, § 42 og § 47 og straffeloven av 22. mai 1902 nr. 10 § 39 g. Spørsmålet om mulige endringer i adgangen til å prøveløslate innsatte som er dømt til 21 års fengsel for særlig alvorlig kriminalitet, er nærmere drøftet i Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) Om lov om straff (straffeloven) side 149-150. Departementet vil eventuelt senere komme tilbake med forslag om endringer i disse reglene.

Endringene som departementet foreslår i straffegjennomføringsloven og straffeloven, går i hovedsak ut på følgende:

- Vandelskrav for personer som utfører arbeid i kriminalomsorgen uten å være tilsatt der

Straffegjennomføringsloven § 8 stiller krav om at det ikke må være noe å utsette på vandelen til tilsatte i kriminalomsorgen. Etter forarbeidene gjelder kravet både ved tilsetting og i den perioden vedkommende er i tjeneste hos kriminalomsorgen. Begrepet kriminalomsorgen omfatter hele organisasjonen, jf. § 5. Departementet forslår å endre bestemmelsen slik at vandelskravet også omfatter personer som utfører arbeid i kriminalomsorgen som ledd i forvaltningssamarbeidet. Etter forslaget kan det også være aktuelt å kontrollere vandelen til andre som utfører arbeid i kriminalomsorgen uten å ha et tilsettingsforhold i virksomheten.

- Utvidet adgang til å varsle fornærmede eller etterlatte om forhold knyttet til straffegjennomføringen

Slik straffegjennomføringsloven lyder i dag, skal kriminalomsorgen varsle fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte på forhånd om tidspunktet for permisjoner, avbrudd i straffegjennomføringen og prøveløslatelse fra fengselsstraff. Departementet foreslår å utvide varslingsplikten slik at den også gjelder ved gjennomføring av straff utenfor fengsel (§ 16), ved frigang (§ 20), når domfelte unndrar seg gjennomføringen av fengselsstraff, forvaring eller strafferettslige særreaksjoner (§ 40) og ved prøveløslatelse fra forvaring eller strafferettslige særreaksjoner (§ 42 jf. straffeloven § 39 g). I tillegg foreslår departementet å utvide varslingsplikten ved permisjoner og straffavbrudd til å omfatte vilkår etter § 36 annet ledd bokstav f) og g), hvis disse direkte gjelder fornærmede eller dennes etterlatte (§ 36). Ved løslatelse fra fengselsstraff foreslår departementet at fornærmede eller dennes etterlatte varsles om løslatelsesvilkår som direkte gjelder fornærmede eller dennes etterlatte (§ 42). Kriminalomsorgen får etter forslaget også plikt til å varsle fornærmede eller dennes etterlatte dersom den løslatte endrer bosted i løpet av prøvetiden (§ 42). Som en konsekvens av forslagene om varsling, foreslår departementet å endre reglene om taushetsplikt i straffegjennomføringsloven § 7 bokstav i).

- Innsattes adgang til å benytte elektronisk kommunikasjon

Etter straffegjennomføringsloven § 30 siste ledd har innsatte rett til å benytte elektronisk kommunikasjon med tekst, lyd og bilde i samme utstrekning som de har rett til å sende og motta postsendinger. Kontroll- og ressurshensyn taler mot at den elektroniske kommunikasjonen er utformet som en rettighet, og departementet foreslår en innstramming på dette punktet.

- Enkelte justeringer i reglene om overføring mellom gjennomføringsformer og plassering av innsatte

Personer som er dømt til forvaring eller en strafferettslig særreaksjon, bør etter straffegjennomføringsloven § 11 tredje ledd gjennomføre straffen i fengselsavdeling som er tilrettelagt for dette etter § 10 annet ledd. Det er imidlertid også adgang til å gjennomføre reaksjonen i annet fengsel. For å kunne overføre forvarings- eller særreaksjonsdømte fra fengsel til særlig tilrettelagt avdeling uten domfeltes samtykke, er kriminalomsorgen i dag avhengig av at vilkårene for overføring i § 14 er oppfylt. Departementet foreslår å endre denne bestemmelsen slik at kriminalomsorgen kan overføre forvarings- eller særreaksjonsdømte selv om vilkårene etter § 14 første ledd bokstav a)-e) ikke er oppfylt, når det er nødvendig av hensyn til ro, orden og sikkerhet eller for å ivareta domfeltes særlige behov.

Departementet ønsker også å endre straffegjennomføringsloven § 14, jf. § 47 slik at kriminalomsorgen får adgang til å overføre doms- og varetektsinnsatte midlertidig til annet fengsel i forbindelse med rettssak. I særlige unntakstilfeller kan kriminalomsorgen i slike tilfeller også overføre doms- og varetektsinnsatte til politiarrest. Oppholdet i politiarresten skal være så kort som mulig. Departementet foreslår videre at også hensynet til etterforskningen kan begrunne overføring av varetektsinnsatte til annet fengsel.

- Opplysningsplikt og innhenting av taushetsbelagte opplysninger

Kriminalomsorgen kan som ledd i straffegjennomføringen, ha behov for taushetsbelagte opplysninger om domfelte fra andre offentlige etater. Departementet foreslår en ny § 7a i straffegjennomføringsloven hvor utgangspunktet i første ledd er å oppnå medvirkning eller samtykke fra den opplysningen direkte gjelder. Dersom slikt samtykke ikke gis, fastsetter annet ledd en passiv opplysningsplikt, det vil si den regulerer kriminalomsorgens rett til å innhente opplysninger. Det fremgår av tredje ledd at opplysningene skal gis uten ugrunnet opphold. Regiondirektøren avgjør hvem som har myndighet til å innhente og motta opplysninger som er nevnt ovenfor.

- Bruk av radiologisk undersøkelse for å fastslå om domfelte skjuler ikke lovlig foreskrevne kjemiske stoffer i kroppen

Det hender at domfelte i kroppen skjuler narkotika eller andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig foreskrevet. Risikoen for at innpakningen skal revne kan være stor med de alvorlige konsekvenser dette kan få for domfelte. Bruk av radiologisk undersøkelse vil etter departementets syn være både en sikrere og mer human metode for å fastslå om domfelte skjuler ulovlige stoffer i kroppen enn for eksempel spesialtoalett. Vilkårene for å ta i bruk slike undersøkelser i dag er svært strenge. Departementet foreslår derfor en tilføyelse i straffegjennomføringsloven § 29 annet ledd slik at kriminalomsorgen kan benytte radiologisk undersøkelse for å påvise stoffet. Henvisning til slik undersøkelse besluttes av lege som vurderer om bruken av stråling er berettiget, jf. strålevernloven § 13.

I kapittel 2 gjør departementet nærmere rede for bakgrunnen for lovforslaget og i kapittel 3-8 for de enkelte endringene. Kapittel 9 omhandler de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslaget og kapittel 10 merknadene til de enkelte bestemmelsene. Lovforslaget følger til slutt.

Til forsiden