Ot.prp. nr. 19 (2002-2003)

Om lov om endringer i utlendingsloven og i lov 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett (gebyr)

Til innholdsfortegnelse

3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Når det gjelder konsekvensene av forslagene til endringer i utlendingsloven § 59 og statsborgerloven § 17 om behandlingsgebyr, er utgangspunktet for beregningene et gebyr på 1 000 kr for en søknad om statsborgerskap, 600 kr for en søknad om oppholds-, arbeids- eller bosettingstillatelse og 600 kr for en søknad om fornyelse. Videre legges det til grunn et forventet antall gebyrbelagte søknader på ca. 73 000 pr. år, der søknader om statsborgerskap utgjør ca. 7,5 pst. og søknader om arbeids-, oppholds- og bosettingstillatelse samt fornyelse utgjør ca. 92,5 pst. På bakgrunn av dette vil man kunne regne med en inntekt i størrelsesorden 45,8 mill. kr. Departementet gjør oppmerksom på at det hefter stor usikkerhet ved tallmaterialet og prognosene på dette feltet.

Det vil imidlertid påløpe administrasjonsutgifter i form av utgifter til trykking av betalingsblanketter, utarbeiding av eventuelle informasjonsbrosjyrer og eventuelt andre utgifter til oppstart av ordningen. Utover dette antar departementet at det vil være et begrenset behov for økt bemanning.

I dag mottar utenriksstasjonene om lag 20 pst. av søknadene og politiet de resterende 80 pst. av søknadene. Gitt at innføring av gebyr medfører 15 minutter ekstra saksbehandlingstid for hver søknad, vil dette utgjøre i overkant av 2 årsverk for Utenriksdepartementet (fordelt på departementet og utenriksstasjonene) og 6 årsverk for Justisdepartementet/politiet. Dette innebærer merutgifter på henholdsvis 1,3 mill. kr. for Utenriksdepartementet og 3,3 mill. kr. for Justisdepartementet/politiet. Samtidig antar departementet at man vil spare ressurser ved at færre søknader vil bli innlevert som følge av at det må betales behandlingsgebyr. Når inntektssiden og utgiftssiden ses i sammenheng, antas ordningen å føre til inntekter på vel 41 mill. kr.