1 Proposisjonens hovedinnhold
Regjeringen foreslår i denne proposisjonen enkelte justeringer i klimakvoteloven for å imøtekomme ESAs innvendinger mot det norske kvotesystemet. Forslagene fremmes på bakgrunn av EFTAs Overvåkingsorgans (ESA) beslutning av 16. juli 2008 ESA aksepterer i sin beslutning den samlede norske kvotemengden. ESA krever imidlertid enkelte justeringer i det norske kvotesystemet før tildelingsplanen kan godkjennes og kvoter kan utstedes i kvoteregisteret. ESA pekte på at kvotesystemets regler om tildeling av vederlagsfrie kvoter fører til utilbørlig forskjellsbehandling mellom ulike grupper av eksisterende virksomheter.
Regjeringen foreslår å imøtekomme ESAs innvendinger til det norske kvotesystemet ved å endre loven slik at også de 10 norske landbaserte virksomhetene som har fått særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp før 28. mars 2008, men som ikke har hatt utslipp i perioden 1998-2001, får rett til tildeling av vederlagsfrie kvoter. I tillegg foreslår Regjeringen at virksomheter som har hatt utslipp i basisperioden 1998-2001, og som har hatt vesentlige økninger i utslipp i perioden 1.1.2002 til 28.3.2008, og kan dokumentere overfor forurensningsmyndigheten at den vesentlige utslippsøkningen skyldes vesentlige endringer av virksomhetens art eller omfang, skal få tildelt kvoter vederlagsfritt ut fra et oppdatert tildelingsgrunnlag.
ESA aksepterer at olje- og gassvirksomheten ikke får tildelt kvoter vederlagsfritt. Endringsforslagene berører derfor bare landbasert industri.
ESA har ikke hatt innvendinger til at det etableres en selektiv kvotereserve som tilgodeser «høyeffektive kraftvarmeverk», men aksepterte ikke en reserve for «gasskraftverk som skal basere seg på rensing». Regjeringen foreslår derfor å opprettholde en kvotereserve på til sammen 4,2 millioner kvoter over perioden 2008-2012 forbeholdt «høyeffektive kraftvarmeverk».
Samlet antas det at endringene vil øke den samlede vederlagsfrie tildelingen med om lag 0,05 mill. kvoter årlig, med en tilsvarende reduksjon i antall kvoter som staten kan selge inn i EUs kvotesystem. Statens inntekter anslås redusert med om lag 5-10 mill. kroner årlig.