Ot.prp. nr. 21 (2008-2009)

Om lov om endringer i folketrygdloven

Til innholdsfortegnelse

Forslag til lov om endringer i folketrygdloven

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 21-3 tredje ledd skal lyde:

Dersom Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektorateteller det organ Helsedirektoratet bestemmer finner det nødvendig,kan en person pålegges å la seg undersøkeeller intervjue av den lege eller annen sakkyndig som etaten bestemmer.Dette gjelder i forbindelse med krav om ytelser og ved kontrollav om vilkårene for en ytelse fortsatt er oppfylt ellerhar vært oppfylt i tilbakelagte perioder. Dersom det erforenlig med kontrollhensynet, skal det tas hensyn til personens ønskerved valg av lege eller sakkyndig.

§ 21-4 første og andre ledd skal lyde:

Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektorateteller det organ Helsedirektoratet bestemmer har rett til å innhentede opplysninger som er nødvendige for å kontrollereom vilkårene for en ytelse er oppfylt eller har værtoppfylt i tilbakelagte perioder eller for å kontrollereutbetalinger etter en direkte oppgjørsordning. Opplysningerkan innhentes fra helsepersonell, andre som yter tjenester forutsattat de gjør det for trygdens regning, arbeidsgiver, tidligerearbeidsgiver, postoperatør, utdanningsinstitusjon, barnetilsynsordning,offentlig virksomhet, pensjonsinnretning, forsikringsselskap ogannen finansinstitusjon. Den som blir pålagt å giopplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse.

Helsepersonell plikter etter krav fra Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller detorgan Helsedirektoratet bestemmer å undersøkeeller intervjue en pasient og gi de erklæringer og uttalelser som er nødvendige for å kunne vurdere rettigheter og plikter etter loven her. Det samme gjelder andre som yter tjenester, forutsatt at degjør det for trygdens regning, og andre særskilt sakkyndige. I en legeerklæring om sykefravær plikter legen å oppgi om en sykdom eller skade kan ha sammenheng med arbeidssituasjonen. Arbeids- og velferdsdirektoratet fastsettergodtgjørelsen for uttalelser og erklæringer somnevnt etter drøfting med berørte organisasjoner. Detkan ikke kreves betaling fra pasienten i forbindelse med innhentingav erklæringer og uttalelser. Departementet kan gi forskriftom at erklæringer og uttalelser skal sendes elektronisktil Arbeids- og velferdsetaten.

§ 21-4 a første ledd skal lyde:

Når det foreligger rimelig grunn tilmistanke om at det er skjedd eller vil skje urettmessige utbetalinger fratrygden, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektorateteller særskilt utpekte enheter pålegge andre enndem som er nevnt i § 21-4 å gi de opplysningersom er nødvendige for å avdekke eller begrenseurettmessige utbetalinger fra trygden. Opplysninger kan kreves også omandre enn stønadstakeren. Ved innhentingen av opplysningergjelder reglene i § 21-4 c.

§ 21-4 c andre, tredje og fjerde ledd skal lyde:

Dersom forhold ved en behandlers praksis gir grunnlagfor å anta at det har skjedd urettmessige utbetalingerfra trygden, eventuelt ved et samarbeid mellom behandler og stønadstaker,kan det kreves fullstendig og uredigert pasientjournal. Krav om detteskal framsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet eller Helsedirektorateteller av særskilt utpekte enheter.

Det innhentende organ skal oppgi formåletmed opplysninger og erklæringer mv. som innhentes etter § 21-4eller § 21-4 a første ledd. Det skal videre opplysesom hjemmelen for innhentingen og om klageadgangen, se forvaltningsloven § 14.Dersom det i saker som nevnt i andre ledd i paragrafen her er fare forat kontrollhensyn motvirkes, kan formålet oppgis etterat opplysningene er utlevert.

Personopplysningslovens regler om informasjonspliktog om behandling av opplysninger, herunder tilgang, oppbevaring,viderebefordring og sletting, gjelder for opplysninger innhentetetter reglene i loven her, med de unntak som følger av § 21-4b.

§ 21-11 a tredje ledd skal lyde:

Arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 6 og § 7 første,tredje og femte ledd gjelder tilsvarende for Helsedirektoratet ved behandling av saker etter kapittel 5.

§ 22-15 første ledd skal lyde:

En utbetaling som Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektorateteller organ underlagt Helsedirektoratet har foretatt til noen somikke hadde krav på den, kan kreves tilbake dersom den somhar fått utbetalingen (mottakeren) eller noen som opptrådtepå vegne av mottakeren forsto eller burde ha forståttat utbetalingen skyldtes en feil. Det samme gjelder dersom vedkommendehar forårsaket utbetalingen ved forsettlig eller uaktsomt å gifeilaktige eller mangelfulle opplysninger.

§ 22-15 fjerde ledd skal lyde:

Det skal settes fram krav om tilbakebetaling etter førstetil tredje ledd med mindre særlige grunner taler mot det.Det legges blant annet vekt på graden av uaktsomhet hosden som kravet retter seg mot, størrelsen av det feilutbetaltebeløpet, hvor lang tid det er gått siden utbetalingenfant sted og om feilen helt eller delvis kan tilskrives Arbeids-og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller organ underlagt Helsedirektoratet.Tilbakebetalingskravet kan herunder settes til en del av det feilutbetaltebeløpet. Når den som kravet retter seg mot haropptrådt forsettlig, skal krav alltid fremmes, og beløpetkan ikke settes ned.

§ 22-15 sjuende ledd skal lyde:

Vedtak om tilbakekreving etter paragrafen herer tvangsgrunnlag for utlegg. Kravet kan innkreves ved trekk i framtidigetrygdeytelser eller inndrives etter reglene i bidragsinnkrevingslovenav Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral eller, for så vidtgjelder ytelser etter kapittel 5, av det organ som Helse­direktoratetbestemmer.

§ 22-15 a første ledd skal lyde:

Feilutbetalinger som Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektorateteller organ underlagt Helsedirektoratet har foretatt til behandlere,tjenesteytere eller andre etter en direkte oppgjørsordning,skal kreves tilbake med mindre annet følger av andre ellertredje ledd. Med feilutbetalinger menes blant annet utbetalingerpå grunn av feil takstbruk, dobbeltregninger, overforbrukog behandling som ikke kan anses nødvendig.

§ 22-15 a tredje ledd skal lyde:

Dersom feilutbetalingen helt eller delvis kantilskrives Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller organunderlagt Helsedirektoratet, kan tilbakebetalingskravet settes nedeller falle bort. Når mottakeren eller noen som opptrådtepå vegne av mottakeren forsto eller måtte forstå atdet dreide seg om en feil, skal kravet likevel alltid fremmes, ogbeløpet kan ikke settes ned.

§ 22-15 a femte ledd skal lyde:

Vedtak om tilbakekreving etter paragrafen herer tvangsgrunnlag for utlegg. Tilbakebetalingsbeløpet kandekkes ved trekk i framtidige oppgjør eller innkreves etterreglene i bidragsinnkrevingsloven av Arbeids- og velferdsetatensinnkrevingssentral eller, for så vidt gjelder ytelser etterkapittel 5, av det organ som Helsedirektoratet bestemmer.

II

Loven her trer i kraft straks.

Til forsiden