1 Hovedinnholdet i proposisjonen
Marka med de muligheter for friluftsliv, rekreasjon og unike naturopplevelser den gir, er av uvurderlig verdi for Oslo-områdets befolkning. Også kommende generasjoner bør få oppleve Markas unike kvaliteter som natur- og rekreasjonsområde. I samsvar med Soria Moria-erklæringen legger regjeringen derfor fram forslag til en lov som skal ivareta dette hensynet.
Markaloven vil bidra til å sikre markagrensen og Markas kvaliteter i et langsiktig perspektiv. Det er viktig å unngå utbygging og inngrep som vil kunne innsnevre grensene for Marka og forringe Markas verdi som natur- og friluftslivsområde for befolkningen.
For å gi tilstrekkelig beskyttelse mot framtidige inngrep, går regjeringen inn for å fastsette markagrensen direkte i loven. Virkeområdet vil i henhold til loven fremgå av Miljøverndepartementets digitale kart «Markagrensen» datert 19. desember 2008. Med hjemmel i forskrift kan grensene etter loven utvides eller justeres.
Som et ledd i å sikre Markas verdi som natur- og friluftslivsområde har loven et generelt forbud mot bygge- og anleggstiltak m.v. innenfor markagrensen. Dette forbudet omfatter også bygge- og anleggstiltak i landbruket. Det er viktig at også landbruket omfattes av byggeforbudet, da landbruket – uten slik regulering – vil kunne være blant de virksomheter som vil kunne endre Markas unike kvaliteter. Det generelle byggeforbudet vil i utgangspunktet gjelde foran eldre regulerings- og bebyggelsesplaner og kommuneplanens arealdel, dersom ikke annet følger av loven.
Loven inneholder videre nærmere bestemmelser om etablering av idrettsanlegg og anlegging av løyper og stier. For slike tiltak kreves tillatelse fra kommunen etter markaloven. For etablering av større anlegg og løyper kreves det i tillegg reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Som hovedregel skal ikke stier og løyper anlegges uten grunneiers tillatelse.
Det er også en egen bestemmelse i loven om etablering av offentlig infrastruktur som kraftproduksjonsanlegg, dammer, vannforsyningssystemer, kraftledninger som ikke er unntatt fra plan- og bygningsloven mv. Slike tiltak krever dispensasjon fra departementet etter markaloven og reguleringsplan etter plan- og bygningsloven.
Kraftproduksjonsanlegg som krever konsesjonsbehandling er unntatt fra kravet om reguleringsplan. Større overføringslinjer for elektrisitet er også unntatt fra planbestemmelsene i plan- og bygningsloven. Vedlikehold eller utbedring av offentlig infrastruktur kan utføres uten tillatelse etter markaloven.
I Marka finnes det i dag flere etablerte lokalsamfunn, for eksempel i Maridalen og i Sørkedalen. I tillegg finnes et stort antall hytter. En del av disse ligger samlet i hyttefelt. Markaloven er tilpasset de spesielle utfordringer som gjør seg gjeldende for denne type etablert bebyggelse, i det loven gir rom for at bestående bebyggelse og anlegg kan videreføres og inngå i bindende arealplan. Mulighetene for nybygg og utvidelser vil imidlertid være svært begrensede.
Plan- og bygningslovens plandel og planvirkemidler vil dels virke sammen med markaloven. Bygningsdelen vil i hovedsak komme til anvendelse først etter at et tiltak er avklart etter markaloven. Sammenhengen mellom lovene blir slik at ethvert tiltak i strid med det generelle byggeforbudet vil måtte godkjennes etter markaloven før eventuell byggesaksbehandling i den aktuelle kommune kan igangsettes. Kommunene vil fortsatt være bygningsmyndighet etter plan- og bygningsloven.
Videre kan kommunene, regional planmyndighet og departementet etter behov forestå planlegging etter plan- og bygningsloven så lenge dette skjer innenfor markalovens formål og bestemmelser. Markaloven har særskilte regler som begrenser hvilke arealformål og tiltak det kan planlegges for. Loven angir videre både krav om departementets tillatelse til at arealplanlegging blir satt i gang og krav om at departementet skal stadfeste alle kommunale planvedtak i Marka. Nye planer kan dermed bare utarbeides, vedtas og stadfestes innenfor nærmere angitte rammer som skal sikre at markaområdene får en tilstrekkelig og langsiktig beskyttelse mot uheldige inngrep. Det vil også være forbud mot planlegging av ny spredt bebyggelse i LNF-område.
Utover dette kan bygge- og anleggstiltak bare gjennomføres etter dispensasjon i henhold til markaloven. Dette gjelder også for tiltak i landbruket.
Etter lovforslaget gis også departementet hjemmel til å behandle planoppgaver etter reglene i plan- og bygningsloven om statlig plan i tilfeller hvor en oppgave eller et arealbruksspørsmål krever samordning over kommunegrenser, eller det oppstår ekstraordinære behov eller det oppstår en situasjon av nasjonal eller viktig regional karakter.
Loven inneholder en egen dispensasjonsbestemmelse. Plan- og bygningslovens regler om dispensasjon kan ikke anvendes som grunnlag for å dispensere fra markaloven.
Kommunene tillegges i loven myndighet til å behandle en rekke enkeltsaker i første instans. For å legge til rette for en helhetlig og samordnet forvaltning av Marka, er departementet øverste myndighet etter markaloven. Videre er Fylkesmannen i Oslo og Akershus klageinstans for kommunale vedtak etter markaloven uavhengig av hvilket fylke og hvilken kommune klagesaken gjelder. I tillegg får Fylkesmannen i Oslo og Akershus ansvaret for en del enkeltsaksbehandling som første instans. De øvrige fylkesmenn vil fortsatt ha en rolle ved behandlingen av saker innenfor sine områder, i form av faglige uttalelser, veiledning til kommunene m.v.
Skogsdriften blir fortsatt regulert av skogbruksloven med forskrifter. Tilsvarende reguleres jordbruket fortsatt gjennom landbrukslovgivningen. Restriksjonsnivået for skogbruket vil stort sett være det samme som før markaloven. Det vil imidlertid bli foretatt en ny gjennomgang av gjeldende markaforskrift etter skogbruksloven med sikte på en tilpasning til regjeringens samlede markapolitikk og skogbrukslovens virkeområde og innretning. Det forutsettes i denne forbindelse at de nødvendige endringer gjennomføres i skogbruksloven med forskrifter, slik at Fylkesmannen i Oslo og Akershus også overtar klagemyndigheten fra de enkelte fylkesmannsembeter og Fylkeslandbruksstyret for alle kommunale vedtak etter skogloven og markaforskriften som gjelder Marka. Arbeidet med nødvendige lov- og forskriftsendringer følges opp av Landbruks- og matdepartementet.
Det foreslås videre en hjemmel i markaloven for særskilt vern for å sikre spesielle områder i Marka med store naturopplevelsesverdier. Her er verdien av menneskers naturopplevelse gjort til kriterium for vern av naturområder. I slike områder vil det kunne gis nærmere vernebestemmelser som også kan rette seg mot skogsdrift dersom dette er nødvendig av hensyn til friluftslivet. For økonomisk tap som følge av vernevedtak kan det kreves erstatning etter alminnelige rettsgrunnsetninger.
Videre har loven egne regler om motorferdsel i utmark, samt en hjemmel for forskrift om å kunne begrense kjøring på private veger i Marka.
Det er også gitt en hjemmel for at det kan opprettes et eget markaråd som vil kunne ivareta en ombudsmannsfunksjon i Marka.
Markaloven bygger på flerbruksprinsippet. Dette innebærer at loven skal ta hensyn til Markas mange forskjellige grupper brukere og aktører. Flerbruksprinsippet gjør seg for det første gjeldende innbyrdes mellom forskjellige grupper innen friluftsliv og idrett. Forholdene er gjennom markaloven lagt til rette for at forskjellige grupper innen friluftsliv og idrett skal kunne benytte Marka til forskjellige aktiviteter innenfor rammene av lovens formål. For det andre gjør prinsippet seg gjeldende i forholdet mellom friluftsliv og idrett og bærekraftig bruk til andre formål. Med «andre formål» tenkes først og fremst på etablert næringsvirksomhet, herunder skogbruk. Når det legges vekt på at flerbruken i Marka skal foregå innenfor rammen av bærekraftig bruk, betyr dette at verdiene i Marka skal forvaltes i et langsiktig perspektiv slik at fremtidige generasjoner minst kan ha de samme muligheter for friluftsliv, naturopplevelse og idrett som nåværende generasjon har. I tillegg skal alle former for aktivitet eller virksomhet utøves med tanke på andre brukere og grupper av brukere i Marka. Innenfor flerbruksprinsippet skal det også tas hensyn til fastboende og hytteeiere i Marka. Markaloven inneholder også en hjemmel for departementet til gjennom forskrift å vedta bestemmelser om flerbruk i Marka. Å utarbeide forslag til slik forskrift vil falle inn under Markarådets oppdrag.
Det er også utformet bestemmelser om tilsyn og kontroll med tilhørende sanksjonsbestemmelser. I tillegg til at kommunene er tildelt tilsynsansvar i henhold til markaloven og plan- og bygningsloven, er Statens naturoppsyn gitt tilsynsansvar ved at en henvisning til markaloven føyes til i § 2 i lov om statlig naturoppsyn.