Ot.prp. nr. 24 (1997-98)

Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (Samleproposisjon)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Sosial- og helsedepartementet legger med dette fram forslag til endringer i folketrygdloven, lov om endringer i folketrygdloven, sjømannspensjonstrygdloven, bidragsinnkrevingsloven, yrkesskadetrygdloven, arbeidsmiljøloven, ferieloven, tilskottsloven og legemiddelloven.

Forslagene gjelder:

  • Utvidelse av arbeidsgiverperioden for sykepenger.Arbeidsgivere har i dag ansvaret for å betale sykepenger til arbeidstakere i et tidsrom på opptil to uker (arbeidsgiverperioden). Sykefraværet og sykepengeutgiftene øker nå betydelig. Departementet foreslår på den bakgrunn at arbeidsgiverperioden utvides fra 14 til 17 kalenderdager. Hensikten med forslaget er også å motivere arbeidsgivere til å sette i verk tiltak for å forebygge sykefravær, og sikre en tidlig oppfølging av sykmeldte. Det foreslås at endringene trer i kraft 1. april 1998. En utvidelse av arbeidsgiveransvaret til 17 kalenderdager vil føre til en årlig innsparing for staten på om lag 1 050 millioner kroner, og en viss administrativ avlastning av trygdeetaten.

  • Økning av barnetillegget for alders- og uførepensjonistermed fem prosentenheter, fra 25 til 30 prosent av grunnbeløpet. Fordi barnetillegget er en inntektsprøvd ytelse vil en slik økning bidra til å bedre økonomien spesielt for pensjonister med forholdsvis lave inntekter og forsørgingsansvar for barn. Forslaget vil dermed ha en god fordelingsmessig virkning.

  • Justering av den pensjonsgivende inntekten for delvis pensjonerte bedriftseiere som omfattes av delingsmodellen.Departementet foreslår at det gis adgang til å få redusert den pensjonsgivende inntekten, dersom denne er vesentlig høyere enn en antatt normallønn for arbeidsdeltagelsen i selskapet. Forslaget omfatter delvis pensjonerte bedriftseiere som får beregnet personinntekten etter skatteloven § 55 nr 4 eller nr 5, jf §§ 57 og 58.

  • Staten som part i rettssaker på trygdeetatens område.Det foreslås lovendringer med sikte på å gjøre det klart at Rikstrygdeverket kan opptre på statens vegne i sivile søksmål som angår trygdeetaten. Når det gjelder visse innfordringssaker gis trygdekontorene tilsvarende kompetanse. Trygdeetatens innkrevingssentral skal likevel ha innfordringssaker av underholdsbidrag.

  • Lovhjemmel for regulering av handelen med stoffer som kan brukes ved ulovlig produksjon av narkotika og psykotrope stoffer.Departementet foreslår endring i lov om legemidler m.v. slik at det gis hjemmel for kontroll med import, eksport, transitt, tilvirkning, mottak, besittelse, håndtering og omsetning av stoffene. Legemiddelloven har bestemmelser om tvangsgebyr, straff og inndragning som gjelder blant annet ved brudd på forskrifter gitt i medhold av loven. Hjemmelsbestemmelsen er nødvendig for å implementere rådsdirektiv (r.dir.) 92/109/EØF endret ved kommisjonsdirektiv (k.dir) 93/46/EØF, som Norge er forpliktet til å gjennomføre i henhold til EØS-avtalen. Likeledes vil hjemmelen tjene til å videreføre Norges forpliktelser etter FN-konvensjonen av 1988 om bekjempelse av ulovlig handel med narkotika og psykotrope stoffer.

  • Lovteknisk revisjon av folketrygdloven kapittel 9Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom. Departementet har gjennomgått dette kapitlet med sikte på å få et mer oversiktlig og enhetlig regelverk. På bakgrunn av denne gjennomgangen velger departementet å fremme hele kapitlet på nytt.

  • Enkelte justeringer og tilpasninger,hovedsakelig av teknisk karakter.

De økonomiske konsekvensene av forslagene er knyttet til statsbudsjettet for 1998.

Til forsiden