Del 1
Innledning

1 Proposisjonens hovedinnhold

Regjeringen legger med dette fram forslag til ulike endringer i lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. Felles for forslagene til lovbestemmelser er ønsket om å styrke respekten for, og verne om menneskets verdighet og ukrenkelighet.

I kapittel 3 foreslås en bestemmelse som gir klarere rettsregler for adgangen til uttak av fornybart vev til transplantasjon fra personer som ikke kan gi eget samtykke. Det vil i hovedsak dreie seg om uttak av benmarg fra mindreårige, noe som er et forholdsvis lite inngrep.

I kapittel 4 blir det foreslått en «tenkepause»/moratorium i form av et midlertidig forbud før det eventuelt blir gitt adgang til kliniske forsøk på mennesker med bruk av levende celler, vev og organer fra dyr (xenotransplantasjon). Et bredt sammensatt utvalg som ble oppnevnt ved kgl.res. 3. desember 1999, skal vurdere alle sider ved xenotransplantasjoner. Utvalgets utredning skal sendes på omfattende høring før endelig lovforslag blir lagt fram for Stortinget. Departementet vil fremlegge endelig forslag til lovregulering på bakgrunn av utvalgets utredning og høringsuttalelsene. Det foreslås derfor at et midlertidig forbud skal gjelde til 1. januar 2003.

Parlamentarikerforsamlingen i Europarådet anbefalte 29. januar 1999 overfor Ministerkomitéen å arbeide for en rask innføring av et moratorium i alle medlemsland når det gjelder kliniske forsøk med xenotransplantasjoner, og ta skritt for å gjøre moratoriet til en verdensomfattende bindende avtale.

I kapittel 5 legger departementet fram forslag til lovregulering av bruk av celler og vev fra provosert aborterte fostre til medisinske formål i lys av den utvikling som har skjedd etter at Stortinget behandlet spørsmålet i Innst.S. nr. 231 (1995-96).

Det foreslås forbud mot bruk av celler og vev fra provosert aborterte fostre både for medisinske og andre formål. Kongen kan i forskrift bestemme at det skal gis unntak for enkelte medisinske formål. Det departementet særlig tenker på er produksjon av vaksiner og virusdiagnostikk som er utviklet på grunnlag av cellelinjer fra provosert aborterte fostre, inntil det finnes andre alternativer. På bakgrunn av en nærmere utredning vil departementet vurdere hvorvidt unntaksbestemmelsen også skal omfatte bruk av stamceller som er isolert og dyrket fra provosert aborterte fostre.

Kapittel 6 omtaler kort høringsnotatets forslag vedrørende obduksjon av personer som dør utenfor sykehus eller liknende institusjon. Departementet har funnet det hensiktsmessig å avvente lovendringsforslaget til en innstilling om rettsmedisinsk kvalitetssikring og kontroll er avgitt av et utvalg oppnevnt av Justisdepartementet.

I kapittel 7 foreslår departementet forbud mot kommersiell utnytting av organer, deler av organer og celler og vev. Etter departementets vurdering betyr et forbud mot kommersiell utnytting av slikt biologisk materiale en markering av respekten for det enkelte menneskets verdighet og identitet, og forbudet vil medvirke til en styrking av tilliten til transplantasjonsvirksomheten.

Kapittel 8 inneholder forslag til endring av straffebestemmelsen i lovens § 14, slik at den omfatter overtredelse av de nye bestemmelsene som departementet foreslår å innføre.

Økonomiske og administrative konsekvenser følger deretter i kapittel 9.

I proposisjonens del IV, kapittel 10-15, er det inntatt en meldingsdel om retningslinjer for helsevesenets håndtering av aborterte fostre.

Kapittel 16 inneholder merknader til de enkelte bestemmelsene. Til slutt følger departementets forslag til lovbestemmelser.

Europarådets konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin ble undertegnet av Norge i 1997 med forbehold om Stortingets samtykke. Den trådte i kraft 1. desember 1999, og er hittil ratifisert av seks land. Konvensjonen inneholder bl.a. bestemmelser om fjerning av organer og vev fra levende givere samt forbud mot økonomisk vinning og disponering av en del av menneskekroppen uten informasjon og samtykke.

En egen protokoll om transplantasjon av vev og organer til fødte mennesker er under utarbeidelse. Når tilleggsprotokollen er ferdigstilt, vil departementet vurdere behovet for ytterligere oppdatering av transplantasjonsloven. På det nåværende tidspunkt blir det derfor ikke foretatt en totalrevisjon av loven. De endringer som nå blir foreslått, er imidlertid av en slik karakter at det er hensiktsmessig med en endring allerede nå.

2 Høringsinstansene

Sosial- og helsedepartementet sendte 16. august 1999 ut høringsnotat med forslag til endringer i lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. Høringsfristen ble satt til 18. oktober 1999. Forslaget ble sendt på høring til følgende instanser (i alt 220):

Finansdepartementet

Justisdepartementet

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Barne- og familiedepartementet

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Miljøverndepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

Nærings- og handelsdepartementet

Utenriksdepartementet

Landbruksdepartementet

Landets sykehus

Landets fylkeskommuner

Landets fylkesmenn

Landets fylkesleger

Landets pasientombud

Landets biskoper

Landets regionale komitéer for medisinsk forskningsetikk

Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin

Landets universitet

Menighetsfakultetet

Statens helsetilsyn

Bioteknologinemnda

Likestillingsombudet

Likestillingsrådet

Folkehelsa

Statens Legemiddelkontroll

Norges forskningsråd

Kirkerådet

Legemiddelindustriforeningen

Norges Parkinsonforbund

Norsk bioingeniørforbund

Den Norske Jordmorforeningen

Bioteknologisenteret

Norsk institutt for sykehusforskning

Senter for kvinneforskning

Senter for medisinsk etikk

Landsorganisasjonen i Norge

Kommunenes sentralforbund

Den norske lægeforening

Norsk sykepleierforbund

Norsk hjelpepleierforbund

Norsk pasientforening

Norges Handikapforbund

Den Norske Kreftforeningen

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Norsk Kvinnesaksforening

For livsrett og menneskeverd

Norsk Pro Vita

Human-Etisk Forbund

Sosial og helsedepartementet har mottatt 76 høringssvar. De fleste instansene er enige i departementets hovedsynspunkter, men høringsuttalelsene inneholder også en del kommentarer og merknader til de ulike forslagene. Enkelte uttalelser vil bli referert under de respektive kapitler. Her følger en oversikt over de høringsinstanser som hadde kommentarer til høringsnotatet.

Justisdepartementet

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Miljøverndepartementet

Landbruksdepartementet

Rikshospitalet

Ullevål sykehus

Sentralsjukehuset i Rogaland

Haukeland sykehus

Aker sykehus

Buskerud sentralsykehus

Kongsberg sykehus

Lillehammer fylkessykehus

Radiumhospitalet

Fylkeslegen i Vestfold

Fylkeslegen i Oslo

Fylkeslegen i Hedmark

Fylkeslegen i Sør-Trøndelag

Fylkeslegen i Akershus

Fylkeslegen i Buskerud

Fylkeslegen i Nordland

Fylkeslegen i Rogaland

Fylkeslegen i Vest-Agder

Oslo Biskop

Tunsberg Biskop

Stavanger Biskop

Møre Biskop

Agder Biskop

Hamar Bispedømme

Bjørgvin Biskop

Kirkerådet

Buskerud fylkeskommune

Oslo kommune

Vestfold fylkeskommune

Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo

Institutt for anatomi og cellebiologi, Universitetet i Bergen

Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen

Universitetet i Tromsø

Det teologiske menighetsfakultet

Bioteknologinemnda

Den norske lægeforening

Den norske patologforening

For livsrett og menneskeverd

Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte

Landsorganisasjonen i Norge

Bioingeniørfaglig institutt i NITO

Folkehelsa

Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin

Statens helsetilsyn

Legemiddelindustriforeningen

Norske pro vita

Regional komité for medisinsk forskningsetikk i helseregion I, II, III og IV

Norsk sykepleierforbund

Norges forskningsråd

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Norsk rettsmedisinsk forening