Ot.prp. nr. 24 (2007-2008)

Om lov om endringer i innskuddspensjonsloven, forsikringsformidlingsloven, forsikringsloven mv.

Til innholdsfortegnelse

11 Merknader til de enkelte bestemmelsene

11.1 Lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven)

Til § 1 første ledd nr 3

Den foreslåtte endringen innebærer at det fremgår eksplisitt av bestemmelsen at gjenforsikringsselskaper er lagt inn under Kredittilsynets tilsynsmyndighet.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.4.

11.2 Lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker m.v.

Til § 2-7 annet ledd første punktum

Endringsforslaget innebærer at ordet «forholdes» erstattes av «forhøyes», slik at lovteksten for sin opprinnelige tilsiktede utforming.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.

11.3 Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

Til § 6-46 tredje ledd

Endringen i denne bestemmelsen innebærer at det gis hjemmel for fradrag for risikoytelser etter lov om foretakspensjon i tilknytning til alderspensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd. Departementet foreslår videre at begrepet «frilansere» tas ut av bestemmelsen, som en konsekvens av at begrepet defineres i ny bokstav e i innskuddspensjonsloven § 1-2 (se kapittel 3).

Det vises til nærmere omtale i kapittel 3.2.2 og 3.4.

11.4 Lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven)

Til § 1-2 bokstav e

Bestemmelsen definerer begrepet «frilanser».

Det vises til nærmere omtale i kapittel 3.4.

Til § 2-3 annet ledd

Endringen innebærer en presisering av beregningsgrunnlaget for tilskudd til en pensjonsordning for frilansere og personlige deltakere i deltakerliknende selskaper.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 3.2.1.

Til § 2-4

Endringen åpner for at frilansere får adgang til å tegne risikodekninger etter foretakspensjons­loven.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 3.2.1.

11.5 Lov 14. desember 2001 nr. 95 om beskyttelse av supplerende pensjonsrettigheter for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som flytter innenfor EØS-området

Til § 2

Forslaget til endring i § 2 nr. 4 og nr. 6 innebærer at det ikke lenger vil være et krav om at pensjonsordningene er kollektive. Det foreslås også at bestemmelsen gis et nytt nr. 7 som eksplisitt ut­vider lovens virkeområde til å omfatte Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger. Det gjøres i tillegg til dette visse mindre endringer som retter opp språklige feil i bestemmelsen.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 5.

11.6 Lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling

Til § 5-2 a

Første ledd første punktum fastsetter at et forsikringsmeglingsforetak skal påse at provisjon og annet vederlag som skal betales for forsikringsformidlingen, blir avtalt med oppdragsgiveren før oppdrag blir utført. Slik tydeliggjøres det at det er forsikringsmegler og oppdragsgiver, og ikke forsikringsmegler og forsikringsselskapet, som skal avtale hva megleren skal ha i betaling for de tjenestene som skal utføres for oppdragsgiver. Det fremgår videre at vederlaget skal avtales før oppdraget blir utført. Før oppdraget blir utført har kunden enda mulighet til å velge en annen forsikringsmegler dersom kunden synes prisen på meglertjenestene er for høy. På denne måten unngår man også at det oppstår uenighet med hensyn til hva som skal betales etter at forsikringsmegleren har utført oppdraget. Det er forsikringsmeglingsforetaket som skal påse at en avtale om vederlag blir inngått, og som derved har bevisbyrden for at slik avtale er inngått dersom det senere oppstår tvil med hensyn til om det var oppdragsgiveren og forsikringsmegler som avtalte vederlaget. Av første ledd annet punktum følger det at avtalen skal være skriftlig hvis oppdragsgiveren krever det, eller formidlingen omfatter tjenester utover selve kontraktslutningen. Hvis forsikringsmegler skal utføre mange tjenester for kunden i løpet av året, kan det være vanskelig for kunden å ha fullstendig oversikt over hvilke tjenester som skal utføres uten at avtalen er skriftlig. Men også ellers bør kunden kunne kreve en skriftlig avtale dersom kunden ønsker det. For eksempel kan det være hensiktsmessig i tilfeller hvor kunden ikke har benyttet vedkommende forsikringsmegler tidligere, og hvor partene således ikke har innarbeidede rutiner med hensyn til hva forsikringsmegleren skal gjøre for kunden.

I annet ledd fastsettes det at et forsikringsmeglingsforetak ikke har adgang til å motta provisjon og/eller annen godtgjørelse for forsikringsformidlingen fra den forsikringsgiver som har overtatt den forsikringsavtalen et formidlingsoppdrag gjelder. Med denne bestemmelsen innføres det et lovforbud mot at forsikringsmeglere skal motta provisjon fra forsikringsselskaper og andre forsikringsgivere. Uttrykket «forsikringsgivere» er benyttet for å få frem at forbudet gjelder provisjon og annet vederlag fra både forsikringsselskaper, banker, forvaltningsselskaper for verdipapirfond, pensjonsforetak og eventuelle andre foretak som kan direkte eller indirekte gi eller formidle forsikring. Forbudet gjelder for vederlag «for forsikringsformidlingen», dvs. dersom oppdraget har relasjon til et konkret kundeforhold, og stenger ikke for at forsikringsmeglere kan utføre oppgaver for et forsikringsselskap, eksempelvis foredragsvirksomhet.

Tredje ledd stiller opp en rekke unntak fra bestemmelsene i første og annet ledd. Det vises til nærmere omtale av disse unntakene i kapittel 2.6.

Fjerde ledd gir Kongen adgang til å gjøre unntak fra pliktene i første ledd og forbudet i annet ledd.

Det vises for øvrig til kapittel 2.

Til § 8-2 første ledd annet punktum

Endringen i bestemmelsen innebærer at lovens § 5-2 a for virkning for forsikringsmeglere som er registrert i en annen EØS-stat og har virksomhet i Norge, jf. bestemmelsens første ledd første punktum.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 2.

11.7 Lov 10. juni 2005 nr 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven)

Til § 1-3

Endring av ordlyden i første, annet og tredje ledd er ment å klargjøre at forsikringsselskaper som innehar konsesjon til å drive direkte forsikring har adgang til å utøve gjenforsikringsvirksomhet innenfor tildelte forsikringsklasser. Videre fremgår det av femte ledd at gjenforsikringsselskaper kun kan overta gjenforsikring.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3

Til § 2-1 fjerde annet punktum

Forsikringsselskaper som gis tillatelse til å drive direkte forsikringsvirksomhet skal gis konsesjon for forsikringsklasser i samsvar med klasseforskriften.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.

Til § 6-9

Første ledd innebærer at det vil være forbudt for forsikringsselskap å yte provisjon til forsikringsmeglingsforetaket hvis forsikringsmeglerforetaket ved å motta slik provisjon ville handle i strid med reglene i forsikringsformidlingsloven § 5-2 a.

Annet ledd gir Kongen hjemmel til å gi nærmere regler om gjennomføring og avgrensning av bestemmelsen i første ledd.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.

Til § 7-6 første ledd femte punktum

Det foreslås at § 7-6 første ledd gis et nytt femte punktum som presiserer at pensjonister er å anse som medlemmer i henhold til forsikringsloven, slik at det tydeliggjøres at også pensjonistene er valgbare for pensjonskassenes styrer.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 7.

Til § 11-13 tredje ledd

§ 11-13 tredje ledd har ved en inkurie fått en annen utforming enn tilsiktet. Den foreslåtte endringen er ment å rette opp feilen.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 8.

11.8 Lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven)

Til § 9-15 syvende ledd

Endringsforslaget innebærer at det henvises til lovens 2-1 første ledd nr. 4 og 5 i stedet for § 2-1 første ledd nr. 3 og 5.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 9.

11.9 Ikrafttreden mv.

Det foreslås at lovendringene skal tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer, med unntak av endringene i innskuddspensjonsloven, som skal tre i kraft straks, og endringen i skatteloven, som skal tre i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007. Departementet legger videre opp til at Kongen gis adgang til å gi overgangsregler.

Til forsiden