6 Økonomiske og administrative konsekvenser
6.1 Elektronisk kontroll ved kontaktforbud
Det anslås at utgifter knyttet til utvikling av utstyr samt implementering av systemet beløper seg til ca. 24 millioner kroner første driftsår. Selve alarmenheten og merkingsenheter beløper seg til ca. 2 millioner kroner, overvåking og kontroll ca. 4 millioner kronerog ferdigstillelse av produktet ca. 6 millioner kroner. De øvrige kostnadene, ca. 12 millioner kroner, er forbundet med systemutvikling i politiets fagsystemer, maskinvareutrustning, opplæring og prosjektadministrasjon.
Investeringer til systemutvikling og maskinvareutrustning, vil også bidra til å heve kvaliteten på mottak og peiling av mobile voldsalarmer. Det er lagt opp til at de to systemene (elektronisk kontroll og mobil voldsalarm) skal benytte samme «plattform». Innføringen av elektronisk kontroll innebærer derfor ikke utvikling av egne systemer ved siden av det opplegget som i dag benyttes ved mobil voldsalarm. Ovennevnte kostnader til system- og maskinvare er således i all hovedsak knyttet til å heve kvaliteten og oppgradere systemet som brukes i operasjonssentralene i dag.
Økonomiske konsekvenser utover første driftsår vil være avhengig av antall personer som omfattes av ordningen, og er derfor vanskelig å estimere.
De økte utgiftene vil dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer.
6.2 Endringer i saksbehandlingsreglene for besøksforbud
I forbindelse med høringen ba departementet om tilbakemelding om eventuelle besparelser som følge av forslaget. Mens forslaget i høringen var basert på at det kunne samtykkes til besøksforbud, er forslaget i proposisjonen at den som forbudet retter seg mot, kan kreve rettslig overprøving. Dette innebærer at vurderingene som høringsinstansene har gjort, ikke har full overføringsverdi til forslaget.
Domstoladministrasjonen har i forbindelse med høringen gjort en undersøkelse av tidsbruken ved fire tingretter og deretter beregnet total tidsbesparelse som følge av forslaget. Tidsbruken ble fastsatt etter en skjønnsmessig beregning. Som forutsetning ble det ble lagt til grunn en nedgang i antall saker tilsvarende antall saker i dag hvor den som er ilagt besøksforbud har samtykket og derfor ikke kommer til rettsmøtet. Det ble kun sett på tidsbruken ved tingrettens behandling. Domstoladministrasjonen konkluderte slik:
«Grovt regnet kan det etter dette påregnes en effektivitetsgevinst på 1259 timer pr år, eller i overkant av et halvt årsverk. Det understrekes igjen at det ikke lar seg gjøre måle effektivitetsgevinsten av den foreslåtte endringen eksakt og at tilnærmingen til en beregning ovenfor derfor er skjønnsmessig utført.»
Domstoladministrasjonens undersøkelse og øvrige høringsinstansers syn på mulig effektiviseringsgevinst er behandlet nærmere i punkt 4.2.
Departementet legger til grunn at en endring av saksbehandlingsreglene for besøksforbud i samsvar med forslaget, antas å føre til visse besparelser for politi/påtalemyndighet og domstoler fordi antallet rettsmøter for behandling av besøksforbud forventes å bli noe redusert. Dette baserer seg på en antakelse om at enkelte av dem som ilegges besøksforbud, vil unnlate å kreve rettslig overprøving av forbudet. Hvor store besparelsene blir, er det imidlertid ikke mulig å beregne nærmere fordi de som ilegges besøksforbud fortsatt vil ha et ubetinget krav på rettslig overprøving. Som det framgår av høringsuttalelsen fra Domstoladministrasjonen, antas det at besparelsen for domstolene kan innebære et halvt årsverk. For politi og påtalemyndighet kan færre saker i retten innebære spart tid som følge av at det blir færre rettsmøter. På den annen side legges det opp til at politiet skal avhøre den forbudet retter seg mot i større utstrekning enn i dag.