Ot.prp. nr. 27 (1999-2000)

Om lov om endringer i rettergangslovgivningen (varadommer i sivile saker og forening av straffesaker)

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Justisdepartementet fremmer i denne proposisjonen to forslag til endringer i rettergangslovgivningen for å bidra til en raskere og mer effektiv rettspleie. Departementet er i gang med mer omfattende arbeid for å fremme en raskere rettspleie, særlig i straffesaker. Dette arbeidet tar dels sikte på tiltak som bare forutsetter en omlegging av rutiner og praksis, dels tiltak som gjør det nødvendig eller ønskelig med endringer i rettergangslovgivningen. Departementet regner derfor med at denne proposisjonen vil bli fulgt opp senere med andre forslag om lovendringer.

Det første forslaget i denne proposisjonen gjelder rettens sammensetning i særlig omfattende sivile saker for herreds- og byretten, jf. punkt 3 nedenfor. Etter gjeldende rett settes sivile saker for herreds- og byretten med en fagdommer, jf. domstolloven § 21 annet ledd. Det kan i tillegg delta to meddommere der partene krever det eller retten finner det ønskelig, jf. tvistemålsloven § 323. I særlig omfattende sivile saker der hovedforhandlingen strekker seg over en lengre periode, kan saken forsinkes vesentlig med økte kostnader for partene og det offentlige, og i verste fall med betydelig økonomisk tap for en part, hvis fagdommeren får forfall og hovedforhandlingen må starte på nytt med en ny dommer. Departementet foreslår derfor en regel om at domstolens leder i omfattende sivile saker skal kunne oppnevne en varadommer for fagdommeren.

Det andre forslaget gjelder en endring av straffeprosessloven § 13, jf. punkt 4 nedenfor. Erfaring har vist at forening av straffesaker som i dag gjøres etter straffeprosessloven § 13, kan forsinke straffesaksbehandlingen vesentlig. Det bør derfor foretas en oppmyking av regelen om at flere straffesaker skal forenes til behandling under ett der det lar seg gjøre uten vesentlig forsinkelse eller vanske. Departementet foreslår å endre bestemmelsen slik at den ikke lenger gir noe pålegg om at forening skal finne sted, men at dette kan skje ut fra en skjønnsmessig vurdering i den enkelte sak.

Begge forslagene er virkemidler som er egnet til å fremme effektivitet og hurtighet i rettspleien.

Til toppen
Til dokumentets forside