2 Adgang for jordmødre til å rekvirere laboratorieundersøkelser
2.1 Bakgrunn
Fra 1. mai 2004 kan kommunene, i tillegg til tilbudet ved kommunale helsestasjoner, også dekke behovet for svangerskapsomsorg ved å inngå avtale om driftstilskudd med jordmor i privat praksis. Med hjemmel i folketrygdloven § 5-12 tredje ledd er det fastsatt forskrift om stønad fra trygden for jordmorhjelp. Adgangen til å rekvirere undersøkelser ved medisinske laboratorier for trygdens regning er imidlertid begrenset til leger og tannleger. Departementet foreslår at jordmor gis adgang til å rekvirere laboratorieprøver i forbindelse med kontrollundersøkelser under svangerskap.
2.2 Gjeldende rett
Kommunene har etter kommunehelsetjenesteloven § 1-3 andre ledd nr. 5 plikt til å sørge for jordmortjenester, herunder svangerskapsomsorg. Av forskrift 3. april 2003 nr. 450 om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, framgår det at kommunene er pålagt å gi slikt tilbud til gravide i tilknytning til helsestasjon. Ved Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 89 (2002-2003), jf. Innst. O. nr. 3 (2003-2004), ble det gjennom en endring i folketrygdloven § 5-12 åpnet for at også jordmor i privat praksis kan utføre svangerskapskontroller med finansiering fra folketrygden. Det er en forutsetning for trygderefusjon at jordmor har avtale om driftstilskudd med kommunen. Lovendringen og tilhørende forskrift om stønad fra folketrygden til dekning av utgifter til jordmorhjelp trådte i kraft 1. mai 2004. Forskriften inneholder takster for kontrollundersøkelser under svangerskap og for veiledning i prevensjon/familieplanlegging. Forskriften er senere erstattet med forskrift 23. juni 2005 nr. 683.
Etter folketrygdloven § 5-5 andre ledd er det et vilkår for rett til stønad for prøver og undersøkelser ved private medisinske laboratorier at det foreligger rekvisisjon fra lege eller tannlege. Tilsvarende avgrensning praktiseres ved offentlige laboratorier som vilkår for finansiering gjennom takstsystemet for offentlige poliklinikker.
2.3 Departementets vurdering og forslag
Fram til 1. mai 2004 var trygdens stønad til dekning av utgifter for kontrollundersøkelser under svangerskap m.v. begrenset til kontroller utført ved helsestasjon og hos lege. Ved helsestasjon var det en forutsetning for trygderefusjon at svangerskapsomsorgen skjedde i et samarbeid mellom lege og jordmor. Også jordmor ansatt hos lege hadde anledning til å utføre kontroller for trygdens regning, med refusjon til legen. Både ved helsestasjon og i legepraksis hadde lege ansvaret for førstegangsundersøkelsen av den gravide og for laboratorieundersøkelser under svangerskapet, i samsvar med den faglige veilederen for svanger-skapsomsorgen som Helsetilsynet utga i 1995.
Formålet med innføringen av en refusjonsordning for privat jordmorpraksis var å gi den gravide økt frihet til å velge om hun ønsker oppfølging i svangerskapet hos lege eller jordmor, i eller utenfor helsestasjon, eller gjennom et samarbeid mellom lege og jordmor. Gjeldende forutsetninger og regelverk med hensyn til førstegangsundersøkelsen og laboratorieprøver ble lagt til grunn for refusjonsordningen, men departementet uttalte i rundskriv I-7/2004 av 19. april 2004:
«Sosial- og helsedirektoratet arbeider med nye faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen. Skulle dette arbeidet lede fram til en vurdering av at også jordmødre har den nødvendige kompetansen til å foreta den første undersøkelsen av gravide, vil departementet være innstilt på å innføre en egen takst for denne undersøkelsen i forskriften. Om en fornyet faglig vurdering tilsier at jordmødre på selvstendig grunnlag bør kunne rekvirere prøver ved laboratorium, det vil si stå faglig ansvarlig for hvilke laboratorieundersøkelser som bør gjennomføres og for tolkning og oppfølging av resultatene m.v., vil det tilsvarende være naturlig å følge opp dette med forslag om lovendring i § 5-5 og egen takst i jordmorforskriften for taking og innsending av prøver. På nåværende tidspunkt videreføres gjeldende regelverk og forutsetninger, og jordmor i avtalepraksis bør sørge for det nødvendige samarbeidet med lege i denne forbindelse.»
Sosial- og helsedirektoratet ga i mai 2005 ut nye faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen. I følge disse har jordmødre kompetanse både til å foreta førstegangsundersøkelsen av gravide og gjøre anbefalte screeningundersøkelser for å overvåke utviklingen av normale svangerskap. Jordmor har autorisasjon som gis på bakgrunn av kravene til kompetanse som er nedfelt i EØS-direktiv 80/155/EØF. De samme kravene er lagt til grunn for rammeplanene til høgskolene som utdanner jordmødre. Utdanningen er femårig, basert på en treårig sykepleierutdanning og toårig jordmorutdanning. Ifølge EØS-direktivet har jordmor kompetanse til å konstatere graviditet og overvåke normale svangerskap, ta de undersøkelsene som er nødvendige for å overvåke utviklingen av normale svangerskap, samt foreskrive eller gi råd om de undersøkelser som er nødvendige for tidligst mulig å diagnostisere risikosvangerskap. Jordmødres yrkesutøvelse skjer med forankring i deres formelle og reelle kvalifikasjoner, på lik linje med andre profesjonsutøvere. Det faglige kompetansefeltet framgår av yrkesrollens innhold og beskrivelsen i EØS-direktivet. Myndighetene forutsetter at alt helsepersonell opptrer i samsvar med kravet til faglig forsvarlighet i helsepersonelloven § 4, og ikke går ut over sin kompetanse. Dersom den gravides eller fødendes tilstand krever ytterligere hjelp, plikter jordmor å henvise til andre med fagkompetanse. Dette følger også av forsvarlighetskravet i nevnte lovbestemmelse.
På denne bakgrunn innførte departementet fra 1. juli 2005 en egen takst for fullstendig førstegangsundersøkelse i stønadsforskriften for jordmorhjelp. Departementet foreslår at folketrygdloven § 5-5 andre ledd endres slik at jordmødre også gis rett til å rekvirere laboratorieundersøkelser for trygdens regning i forbindelse med svangerskapskontroller.
2.4 Ikrafttredelse. Administrative og økonomiske konsekvenser
Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft 1. januar 2006. Etter departementets vurdering vil forslaget ikke ha administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.