Ot.prp. nr. 31 (2002-2003)

Om lov om visse sider av elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester (ehandelsloven)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Forslaget til ny lov om visse sider av elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester er basert på Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/31/EF av 8. juni om visse rettslige aspekter ved informasjonssamfunnstjenester, særlig elektronisk handel, i det indre marked («Direktiv om elektronisk handel»). Formålet med direktivet og derved også loven er å bidra til det indre markeds virkemåte ved at det sikres fri bevegelighet for informasjonssamfunnstjenester mellom medlemsstatene. Med informasjonssamfunnstjenester menes enhver tjeneste som vanligvis ytes mot vederlag, og som formidles elektronisk, over avstand og på individuell anmodning fra en tjenestemottaker. Definisjonen omfatter også tjenester som består i å overføre informasjon over elektronisk kommunikasjonsnett, gi tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller være nettvert for data som leveres av tjenestemottakeren. De som tilbyr informasjonssamfunnstjenestene benevnes tjenesteytere.

Lovforslaget hjemler tre ulike opplysningsplikter for tjenesteyter. Disse er knyttet til den generelle virksomheten, til elektronisk markedsføring og til elektronisk avtaleinngåelse.

Et sentralt prinsipp i loven er prinsippet om hjemlandskontroll og gjensidig anerkjennelse (etableringslandsprinsippet). En tjenesteyter skal innenfor det koordinerte regelområdet følge den rettslige reguleringen i det land der tjenesteyteren er etablert, og overvåkes av myndighetene i dette landet. Med det koordinerte regelområdet menes nasjonale regler som stiller krav til informasjonssamfunnstjenester og til tjenesteyter når det gjelder etablering og drift av informasjonssamfunnstjenester. Som en følge av dette prinsippet kan ikke en stat begrense informasjonssamfunnstjenester som ytes fra en tjenesteyter etablert i en annen stat innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Lovforslaget oppstiller generelle unntak fra denne hovedregel bl.a. for forbrukere. Dette betyr at forbrukere gis beskyttelse etter sitt eget lands rett. Dessuten åpner lovforslaget for at statene kan stanse en bestemt tjeneste for bl.a. å beskytte folkehelsen, offentlig sikkerhet eller for å opprettholde den alminnelige rettsorden.

Direktivet om elektronisk handel inneholder også bestemmelser om ansvarsfrihet for nettleverandører. Disse bestemmelsene er ikke innført i dette lovforslaget. Departementet tar sikte på å fremme en endringsproposisjon i løpet av første del av 2003, med forslag om hvordan disse ansvarsfrihetsbestemmelsene bør innføres i norsk rett.

Til toppen
Til dokumentets forside