Ot.prp. nr. 31 (2002-2003)

Om lov om visse sider av elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester (ehandelsloven)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Behovet for regulering

Gode rammebetingelser, deriblant utvikling og tilpasning av lov- og regelverk, er viktige forutsetninger som vil kunne bidra til å legge til rette for og stimulere til økt anvendelse av elektronisk forretnningsdrift i og mellom virksomheter i Norge.

Implementering av direktivet for elektronisk handel i norsk rett vil bl.a. kunne bidra til å styrke tilliten til elektronisk handel i Norge, og vil samtidig på et internasjonalt nivå harmonisere reguleringen innenfor deler av elektronisk handel. Harmoniseringseffekten vil særlig oppnås innenfor EØS, men direktivet tar sikte på å være i samsvar med annen internasjonal regulering, jf. fortale nr. 58 i direktiv om elektronisk handel.

Store deler av den eksisterende reguleringen rundt handel og avtaleinngåelse vil også gjelde i forhold til elektronisk handel. Blant annet vil kjøpsloven, avtaleloven, angrerettsloven og markedsføringsloven være relevante ved elektronisk handel og forretningsdrift. Disse lovene kan, sammen med ehandelsloven, supplere hverandre i et og samme kjøpsforhold over Internett.

Tatt i betraktning den raske utviklingen av informasjonsteknologisamfunnet vil det være hensiktsmessig innenfor noen områder å gi en rammeregulering, med mulighet for partene på det aktuelle området å selv finne frem til gode løsninger (selvregulering). På den måten vil det legges til rette for en hensiktsmessig fleksibilitet i forhold til utviklingen i informasjonssamfunnet, og næringslivet gis mulighet til å engasjere seg. Direktivet anbefaler også at statene oppmuntrer til selvregulering, jf. bl.a. artikkel 16. Departementet vil nøye følge utviklingen og vurdere behovet for å lovregulere områder innenfor elektronisk handel dersom ikke mulighetene til selvregulering blir ivaretatt på en hensiktsmessig måte.

2.2 Markedsutvikling

Norge har et godt utgangspunkt for å kunne ligge i forkant av utviklingen innen elektronisk handel og forretningsdrift. Vi har god tilgjengelighet til teknologi og Internett, og vi tar raskt den nye teknologien i bruk. Undersøkelser viser imidlertid at Norge så langt ikke utnytter godt nok de muligheter teknologien gir oss. Andre land begynner å innhente det teknologiske forspranget vi har hatt. Utbredelsen av elektronisk handel i Norge øker imidlertid jevnt, om ikke så fort som tidligere forventet.

Statistikk viser at i august 2002 hadde 2,7 millioner nordmenn tilgang til Internett. Av de som har brukt Internett i august 2002 hadde 59 % handlet over nettet. Pr. september 2002 var 1,5 millioner nordmenn registrert som nettbankkunder, hvilket plasserer nordmenn som en av verdens fremste brukere av banktjenester på Internett. Elektronisk handel synes foreløpig å ha størst utbredelse blant bedrifter som kan levere sine tjenester direkte over nettet, for eksempel banker og finansinstitusjoner, reisebyråer samt leverandører av produkter som kan leveres digitalt, slik som programvare, musikk og film. Andre områder kommer imidlertid raskt etter.

Sikker infrastruktur er nødvendig for å skape den tilliten hos brukere som må til, slik at elektronisk samhandling over Internett virkelig skyter fart. Elektronisk handel, forretningsdrift og annen elektronisk samhandling er i stor grad avhengig av hensiktsmessige løsninger når det gjelder betaling, personvern, beskyttelse av forretningshemmeligheter og juridiske utfordringer. Lov om elektronisk signatur gir bl.a. en rettslig ramme rundt bruk av sikker elektronisk kommunikasjon. Ved bruk av slike signaturer sikres det bl.a. at uautoriserte endringer i elektroniske dokumenter kan oppdages og at mottaker av en elektronisk melding kan få kunnskap om hvem han kommuniserer med.

2.3 Høringen

Nærings- og handelsdepartementet sendte forslag til lov for å gjennomføre direktivet om elektronisk handel i norsk rett på åpen høring den 23. mars 2001, med høringsfrist 21. mai 2001. Høringsbrevet ble sendt til følgende institusjoner og organisasjoner:

  • Departementene

  • Akademikernes Fellesforbund

  • Brønnøysundregistrene

  • Datatilsynet

  • Advokatforeningen

  • Den norske bankforening

  • Den norske dataforening

  • Den norske Revisorforening

  • Det Norske Veritas

  • eforum

  • Ergo Group AS

  • Fellesdata

  • Finansieringsselskapenes Forening

  • Finansnæringens Hovedorganisasjon

  • Forbrukerombudet

  • Forbrukerrådet

  • Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

  • Kommunenes Sentralforbund

  • Kompetansesentret for IT i helsevesenet

  • Kredittilsynet

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • NEMKO

  • Nextra AS

  • NITO

  • Norges Juristforbund

  • Norsk kommuneforbund

  • Norsk Handelskammer

  • Norsk presseforbund

  • Norsk EDIPRO

  • Norsk Teknologistandardiserings forbund

  • Norsk Regnesentral

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Oslo Børs

  • Oslo kommune

  • Regjeringsadvokaten

  • Rikstrygdeverket

  • Skattedirektoratet

  • Statskonsult

  • Stavanger kommune

  • Statoil

  • Telenor ASA

  • Telia

  • Toll- og avgiftsdirektoratet

  • Trondheim kommune

  • Universitetene

  • Norske Dommerforeningen

  • Alcatel Telecom Norway AS

  • El- og IT forbundet

  • Elektronikkbransjens servicekontor AS

  • Elektronikkforbundet

  • ElTele Øst

  • Enitel

  • Energiforsyningens Fellesorganisasjon

  • Ericsson AS

  • Forsvarets tele- og datatjeneste

  • Forum for IT-næringen

  • IKT-Norge

  • Informasjonsteknologi-næringens Forening

  • Institutt for medier og kommunikasjon

  • Institutt for rettsinformatikk

  • Jernbaneverket, Bane Tele

  • MCI Worldcom AS

  • NetCom GSM ASNorsk Kabel-TV forbund

  • Norsk Rikskringkasting

  • NORWACO

  • Norkring

  • NORTIB

  • Statens teleforvaltningsråd

  • Tele1 Europe AS

  • Tele2 AS

  • Telenor ASA

  • Teletopia AS

  • UNINETT

  • UPC

  • BONODen Norske Fagpresses Forening

  • Den norske Forfatterforening

  • Den norske Forleggerforening

  • FONO

  • GRAMART

  • GRAMO

  • IFPI Norge

  • Kopinor

  • Musikernes fellesorganisasjon

  • NRK AS

  • Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

  • Norske film- og tv-produsenters forening

  • Norsk Filmforbund

  • Norsk Journalistlag

  • Norsk Komponistforening

  • Norsk Musikkforleggerforening

  • Norsk Kulturråd

  • Norsk Redaktørforening

  • Norsk Skuespillerforbund

  • Norske Annonsørers forbund

  • Norske Avisers Landsforening

  • TONO

  • TV2 AS

  • TV Norge AS

  • P4 Radio Hele Norge ASA

  • UBON

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

  • Chello

  • KPNQwest

  • Sense

  • SOL

  • World Online

Av høringsinstansene har 52 svart, hvorav 43 har kommet med konkrete merknader. I tillegg til høringsinstansene har flere andre kommet med merknader til lovforslaget. Følgende instanser har kommet med realitetsuttalelser:

  • Arbeids- og administrasjonsdepartementet

  • Barne- og familiedepartementet

  • Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet

  • Miljøverndepartementet

  • Olje- og energidepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Sosial- og helsedepartementet

  • BONO

  • Brønnøysundregistrene

  • Datatilsynet

  • Advokatforeningen

  • Den Norske Forleggerforening

  • Den norske Revisorforening

  • eforum

  • Energibedriftenes Landsforening

  • Finansieringsselskapenes Forening

  • Finansnæringens Hovedorganisasjon/Sparebankforeningen

  • Forbrukerombudet

  • Forbrukerrådet

  • Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

  • IFPI Norge

  • Kommunenes Sentralforbund

  • Kopinor

  • Kredittilsynet

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • NetCom GSM AS

  • Norsk Filmforbund

  • Norsk Musikkforleggerforening

  • Norsk presseforbund

  • Norsk Redaktørforening

  • NRK AS

  • Norske Avisers Landsforening

  • NORWACO

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Oslo kommune

  • Peter Lenda

  • Primærdata AS

  • Stiftelsen Norsk Rikstoto

  • Song Networks

  • Telenor ASA

  • Tele2 AS

  • Toll- og avgiftsdirektoratet

  • TONO

2.4 EU-høringen

Lovforslaget ble 5. november 2001 sendt for notifisering til statene innenfor EØS, EFTAs overvåkningsorgan og EU-kommisjonen i henhold til prosedyrene i direktiv 98/34/EF (med endringer ved direktiv 98/48/EF). Høringsfristen løp ut 6. februar 2002. Departementet har mottatt kommentarer fra EU-kommisjonen, som førte til mindre justeringer i lovforslaget.

Til forsiden