2 Bakgrunnen for forslaget

Gjennom flere år har det bygget seg opp en ubalanse mellom behov og kapasitet i kriminalomsorgen noe som har ført til soningskø og mangel på varetektsplasser. Etter regjeringens syn er denne situasjonen uakseptabel. Skal straffen virke etter sitt formål, må det gå kortest mulig tid fra gjerningstidspunktet til dom og straffegjennomføring. Rask reaksjon styrker både tilliten til systemet og allmennprevensjonen. For ofrene reduseres belastningen når straffesaken avgjøres hurtig, og for domfelte kan rask domstolsbehandling og rask iverksetting av straffegjennomføringen ofte være viktig for å kunne gjøre opp for seg og komme videre i livet. For unge lovbrytere er det særlig viktig å ha muligheten til å legge ting bak seg. Slik er ikke situasjonen i dag.

I Soria Moria-erklæringen lovet regjeringspartiene å utarbeide en konkret plan for å avvikle soningskøen, bygge flere fengsler og utvide soningskapasiteten. På vegne av regjeringen har Justisdepartementet utarbeidet planen «Rask reaksjon – tiltak mot soningskø og for bedre innhold i soningen». I planen foreslår departementet en rekke tiltak som skal bidra til å avvikle soningskøen og normalisere driften i kriminalomsorgen fra 2009. Planen inneholder både tiltak som krever lovendringer og andre tiltak. I proposisjonen betegnes planen som «høringsnotatet».

I køavviklingsplanen har regjeringen lagt vekt på at tiltakene også skal bidra til å styrke kvaliteten på straffegjennomføringen. Dette er viktig fordi regjeringen legger til grunn at soningsinnholdet har betydning for innsattes tilbakefall til ny kriminalitet og således for straffevolumet i samfunnet. Regjeringen vil i en planlagt stortingsmelding om kriminalomsorgen trekke opp rammene for utviklingen av fremtidens kriminalomsorg. Sentralt i meldingen vil være videreutvikling av innholdet og progresjonen i soningen og en tilbakeføringsgaranti ved løslatelse. I arbeidet med meldingen vil det bli lagt opp til en bred og inkluderende debatt i prosessen mot en endelig melding. Kriminalomsorgens interessenter vil bli involvert i arbeidet.

Justisdepartementet sendte 16. mai 2006 høringsnotatet til høringsinstansene nedenfor og ba om instansenes synspunkter på de enkelte lovforslagene og på de øvrige tiltakene som er omhandlet i notatet:

• Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• Barne- og likestillingsdepartementet

• Finansdepartementet

• Fornyings- og administrasjonsdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Kultur- og kirkedepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Domstoladministrasjonen

• Høyesterett

• Lagmannsrettene

• Riksadvokaten

• Statsadvokatembetene

• Politidirektoratet

• Kriminalomsorgsregionene

• Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT)

• Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

• Hovedverneombudet for kriminalomsorgen

• Tilsynsrådene for fengslene

• Datatilsynet

• Regjeringsadvokaten

• Stortingets ombudsmann for forvaltningen

• ABM-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek og museum

• Aetat

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Fylkesmannen i Hordaland - Utdanningsavdelinga

• Nasjonalt folkehelseinstitutt

• Sosial- og helsedirektoratet

• Statens innkrevingssentral

• Akademikerne

• Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO)

• Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY)

• LO-stat

• Norges Juristforbund

• Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF)

• Norsk Tjenestemannslag (NTL)

• Politiembetsmennenes Landsforbund

• Politiets Fellesforbund

• Sosialtjenestemennenes Landsforbund (STL)

• Samfunnsviternes fagforening (SF)

• Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)

• Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo

• Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen

• Juridisk fakultet, Universitetet i Tromsø

• Straffelovrådet

• Den Norske Advokatforening

• Den norske Dommerforening

• Foreningen for fangers pårørende (FFP)

• Forsvarergruppen av 1977

• Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

• Juss-Buss

• Jussformidlingen i Bergen

• Norsk forening for kriminalreform (KROM)

• Rettspolitisk forening

• Straffedes organisasjon i Norge (SON)

• WayBack

• Barneombudet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

Følgende instanser har ikke kommentarer eller finner ikke grunn til å uttale seg:

Barne- og likestillingsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kunnskapsdepartementet, Utenriksdepartementet og Høyesterett.

Hovedinntrykket er at høringsinstansene er positive til at regjeringen har tatt tak i problemet med soningskøen. Reaksjonene er imidlertid blandede med hensyn til valg av virkemidler. Et klart flertall av høringsinstansene er mot økt bruk av fremskutt løslatelse og utvidelse av narkotikaprogram med domstolskontroll før programmet har vært evaluert. Straffegjennomføring med elektronisk kontroll støttes av et klart flertall, men blant annet riksadvokaten går mot, fordi hjemmet ikke bør gjøres til et soningssted. Riksadvokaten viser også til at en ordning med elektronisk kontroll kan føre til sosial forskjellsbehandling. Flere av høringsinstansene peker i sine uttalelser på usikkerheten rundt effekten av de foreslåtte tiltakene. Departementet kommer nærmere inn på høringsinstansenes syn ved behandlingen av de enkelte spørsmål senere i proposisjonen.

Ett av forslagene i høringsnotatet er å utvide ordningen med promilleprogram til også å gjelde andre rusmidler. En arbeidsgruppe med representanter fra Justisdepartementet, kriminalomsorgsregioner og friomsorgsenheter har utredet den fremtidige organiseringen av promilleprogrammet og kommet med forslag og anbefalinger om hvordan ordningen bør utvides og gjøres permanent. Arbeidsgruppen overleverte sin rapport i januar 2005 og Justisdepartementet sendte 10. januar 2005 rapporten på høring til følgende instanser:

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Arbeids- og sosialdepartementet

• Sosial- og helsedirektoratet

• Domstoladministrasjonen

• Oslo tingrett

• Stavanger tingrett

• Sør- Trøndelag tingrett

• Hålogaland lagmannsrett

• Borgarting lagmannsrett

• Høyesterett

• Politidirektoratet

• Riksadvokaten

• Nordland statsadvokatembeter

• Trøndelag statsadvokatembeter

• Hordaland statsadvokatembeter

• Agder statsadvokatembeter

• Oslo statsadvokatembeter

• Hedmark og Oppland statsadvokatembeter

• Kriminalomsorgsregionene

• Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

• Datatilsynet

• Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)

Følgende instanser har ikke kommentarer eller finner ikke grunn til å uttale seg:

Sosial- og helsedirektoratet, Oslo tingrett, Sør- Trøndelag tingrett, Hålogaland lagmannsrett, Borgarting lagmannsrett, Trøndelag statsadvokatembeter, Hordaland statsadvokatembeter, Oslo statsadvokatembeter og Kriminalomsorgens utdanningssenter.

I tillegg til høringsinstansene på listen, har også Agder lagmannsrett, Solør tingrett, Salten tingrett og Haugland A-senter uttalt seg om forslaget.

Hovedinntrykket er at høringsinstansene er positive til arbeidsgruppens forslag om å gjøre ordningen med promilleprogram permanent og til å utvide ordningen til også å gjelde føring av motorvogn hvor føreren er påvirket av andre rusmidler enn alkohol.

Kapittel 3 inneholder soningskøstatus, tiltak og prognoser. Tiltakene som forutsetter lovendringer, er omhandlet i kapittel 4–8. Lovforslaget i kapittel 9 er ikke et køtiltak, men gjelder nødvendige endringer for å bringe reglene i straffegjennom­føringsloven §§ 30–32 om kommunikasjonskontroll med advokater som ikke er offentlige forsvarere, i samsvar med den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Lovforslaget er tatt med i denne proposisjonen av praktiske årsaker. Lovforslaget har ikke vært sendt på alminnelig høring, da Justisdepartementet mener at slik høring må anses som åpenbart unødvendig, jf. Utredningsinstruksen pkt. 5.4 første ledd bokstav c. De administrative og økonomiske konsekvensene av forslagene er omtalt i kapittel 10.