Ot.prp. nr. 32 (2000-2001)

Om lov om endringer i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 (vegprising)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Vegprising er omtalt i St.meld. nr. 34 (1992-93) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-97,St.meld. nr. 37 (1996-97) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007 samt i St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011. Ved behandlingen av St. meld. nr. 37 (1996-97) stilte flertallet i Stortingets samferdselskomité seg positiv til innføring av vegprising, jf. Innst. S. nr. 273 (1996-97) side 25. Vegprising innebærer at trafikanter må betale for å bruke bestemte deler av vegnettet til bestemte tider.

Samferdselsdepartementet legger med dette frem forslag til ny bestemmelse i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 som gir hjemmel for at det, med samtykke fra Stortinget, kan innføres vegprising på offentlig veg i et nærmere fastsatt område.

Lovforslaget omfatter følgende hovedpunkter:

  • Formålet med vegprising skal være trafikkregulering. Vegprising skal tas i bruk for å regulere vegtrafikk, der dette fremstår som et hensiktsmessig og effektivt virkemiddel for å redusere køproblemer og til å bedre lokale miljøforhold. Det skal ikke være mulig å ta vegprising i bruk uten at det kan dokumenteres reelle kø- og miljøproblemer lokalt.

  • Vegprising og bompengefinansiering skal ikke brukes samtidig i samme område.

  • Vegprising skal tas i bruk som et supplement til dagens drivstoffavgifter.

  • Det skal som en hovedregel kreves tilslutning fra berørte kommuner og fylkeskommuner gjennom lokale vedtak i hvert enkelte tilfelle. I helt spesielle situasjoner kan Samferdselsdepartementet foreslå at vegprising pålegges. Stortinget skal fatte endelig vedtak i hvert enkelt tilfelle.

  • Kostnadene ved etablering og drift av vegprising skal dekkes av inntektene. Nettoinntektene skal fordeles mellom staten og kommunesektoren med 50 pst. på hver. Staten kan fastsette en annen fordelingsnøkkel dersom en lik fordeling vil gi åpenbare skjevheter. Fordelingen innen kommunesektoren må vurderes nærmere i det enkelte tilfelle på bakgrunn av de transportoppgaver som skal løses. Den endelige inntektsfordelingen mellom de ulike forvaltningsnivåene og innen det enkelte forvaltningsnivå, skjer gjennom Stortingets behandling av den enkelte vegprisingsproposisjonen.

  • Nettoinntektene skal øremerkes transportformål i det berørte området. Det legges ikke begrensninger på type transportformål.

  • Den kommunale og fylkeskommunale andelen av nettoinntektene skal ikke inngå i statsbudsjettet og ikke regnes med i det årlige kommunaløkonomiske opplegget.

  • Den statlige andelen av inntektene og motsvarende utgifter vil inngå i statsbudsjettet (bruttobudsjettering), og føres på egne kapitler/poster.

  • Det skal utformes forskrifter om takstfastsettelse, tilleggsavgift og fordeling av nettoinntekter.

1.1 Proposisjonens oppbygning

I kapittel 2 omtales bakgrunnen for lovforslaget.

Forholdet til EØS- regelverket omtales i kapittel 3.

Hovedpunkt i høringsnotatet som ble sendt på alminnelig høring i september 1999, omtales i kapittel 4.

I kapittel 5 gis det en omtale av den alminnelige høringen av høringsnotatet. Det gis en oversikt over de høringsinstanser som mottok høringsnotatet for eventuelle merknader. Videre trekkes frem sentrale merknader innkommet under høringen.

Samferdselsdepartementets forslag knyttet til vegprising blir omtalt i kapittel 6, herunder departementets vurdering av de sentrale høringsuttalelsene. Kapittelet er bygd opp temavis.

I kapittel 7 gås det nærmere inn på administrative og økonomiske konsekvenser. I kapittelet omtales bl.a. fordelingsmessige konsekvenser av vegprising samt budsjettering av nettoinntekter fra vegprising.