Ot.prp. nr. 32 (2004-2005)

Om lov om endringer i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven)

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning og proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

Justisdepartementet legger med dette frem forslag om enkelte endringer i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven). Endringene gjennomfører Europaparlamentets og Rådets direktiv 2001/95/EF om alminnelig produktsikkerhet. Endringene vil sikre norske næringsaktører og forbrukere tilsvarende rammebetingelser og beskyttelse som i resten av EØS-området. Det foreslås i tillegg enkelte tekniske endringer uavhengig av direktivet.

Produktkontrolloven omfatter i utgangspunktet alle produkter som kan medføre helseskade, eller miljøforstyrrelse i form av forstyrrelser i økosystemer, forurensning, avfall, eller støy og lignende. Annen lovgivning om spesielle produktgrupper eller egenskaper ved produkter, for eksempel legemidler og elektriske egenskaper, går foran så langt disse rekker. Loven omfatter også forbrukertjenester som kan medføre helseskade, og som ikke er gjenstand for særlovgivning. Med produkt menes råvare, hjelpestoff, halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag. Med forbrukertjenester menes tjenester som tilbys fysiske personer hovedsakelig utenfor næringsvirksomhet. Eksempler på slike tjenester kan være fritidsdykking, rafting, strikkhopp, hesteriding og andre former for sports- og fritidsaktiviteter.

Loven legger opp til forebyggelse av helseskade og miljøforstyrrelse ved at de som har befatning med produkter og forbrukertjenester pålegges en aktsomhetsplikt og en plikt til å treffe forebyggende tiltak for å forhindre slike virkninger. For det formål å forebygge slike virkninger, gir loven også forvaltningen fullmakter til å vedta forskrifter og til å treffe enkeltvedtak.

Forvaltningsansvaret for loven er delt mellom flere departementer, jf. forskrift om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester, fastsatt ved kgl.res. 5. august 1977. Miljøverndepartementet har ansvar for forebyggelse av at produkt medfører miljøforstyrrelser i form av forurensning, avfall, støy eller lignende, samt forebyggelse av at produkt medfører helseskade som følge av kjemiske egenskaper. Justisdepartementet har ansvar for å forebygge helseskader som følge av forbrukertjenester, samt forebyggelse av at produkt medfører helseskade som følge av fysiske og/eller mekaniske egenskaper ved produkt, termiske egenskaper, brannegenskaper eller andre egenskaper som kan medføre helseskade og som ikke ligger under Miljøverndepartementets myndighetsområde. Olje- og energidepartementet er tildelt myndighet etter §§ 4a, 5, 6, 8 og 13, jf. kgl.res. av 20. august 1999. Justisdepartementets forvaltningsansvar ble ved kgl.res. av 23. juni 2003 overført fra Barne- og familiedepartementet med virkning fra 1. juli 2003. Overføringen skjedde i forbindelse med etableringen av Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som er underlagt Justisdepartementet. Tilsynet med loven føres av Statens forurensingstilsyn (SFT) på Miljøverndepartementets ansvarsområde og av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap på Justisdepartementets ansvarsområde.

1.2 Proposisjonens hovedinnhold

Produktkontrollovens formål er å forebygge at produkter medfører helseskade eller miljøforstyrrelse, å fremme effektiv bruk av energi i produkt, og forebygge at forbrukertjenester medfører helseskade, jf. § 1. Departementet går inn for å endre strukturen i bestemmelsen ved å liste opp de ulike formålene i bokstavene a) om forebyggelse av helseskade, b) forebyggelse av miljøforstyrrelse og c) fremme effektiv bruk av energi i produkt. I tillegg foreslås det å presisere at lovens formål om forebyggelse av helseskade i bokstav a) også innbefatter det å sørge for at forbrukerprodukter og forbrukertjenester er sikre.

Det foreslås en ny bestemmelse om definisjoner i § 2a hvor det gis definisjoner av forbruker, forbrukerprodukt, sikkert forbrukerprodukt, sikker forbrukertjeneste og harmonisert standard. Det foreslås også å flytte lovens gjeldende definisjoner av produkt og forbrukertjeneste til denne bestemmelsen.

Gjeldende § 2 fjerde ledd som omhandler spesialitetsprinsippet ved forbrukertjenester, foreslås opphevet. Dette er vurdert som unødvendig ved siden av det ulovfestede spesialitetsprinsippet på produktområdet.

Mottakere av forbrukertjenester er ikke pålagt en aktsomhetsplikt etter gjeldende lov. En slik plikt gjelder for samtlige andre som omfattes av loven, og det foreslås derfor at aktsomhetsplikten også skal gjelde for mottakere av forbrukertjenester, jf. forslag til nytt § 3 annet ledd siste punktum.

Det foreslås å pålegge produsenter og importører av forbrukerprodukter aktivt å gi brukerne relevante opplysninger som setter dem i stand til å vurdere og sikre seg mot den risiko for helseskadelige virkninger som er forbundet med produktet, jf. forslag til nytt § 3 femte ledd. Tilsvarende foreslås overfor den som eier eller leder virksomhet som tilbyr forbrukertjenester. Regelen gjelder ikke i de tilfeller risikoen klart fremgår av selve produktet eller tjenesten.

Til hjelp ved risikovurderingen av forbrukerprodukter og forbrukertjenester foreslås det å lovfeste kriterier for vurdering av sikkerheten ved forbrukerprodukter og forbrukertjenester i ny § 3b. Dette innebærer blant annet at forbrukerprodukter og forbrukertjenester vil anses som sikre mot helseskadelige virkninger når de oppfyller kravene i harmoniserte standarder. Tilsynsmyndighetene gis imidlertid anledning til å gripe inn med tiltak der det viser seg at produkter eller tjenester til tross for samsvar med kriteriene ikke er sikre.

For å styrke muligheten for å kunne spesifisere og spore opprinnelsen til forbrukerprodukter som viser seg å ikke være sikre, foreslås det en regel om at alle som distribuerer produkter, i en periode på 5 år, skal oppbevare den dokumentasjon som er nødvendig for dette formål. Dette fremgår av forslag til ny § 5a.

På lik linje med det som gjelder på produktområdet foreslås det å innføre en adgang for myndighetene til å nedlegge eksportforbud for forbrukertjenester som utgjør en uakseptabel risiko for helseskade, jf. forslag til endring i § 6a fjerde ledd.

Det forslås også enkelte endringer og tilføyelser i lovens § 6b om meldeplikt. Terskelen for når meldeplikten til myndighetene inntrer foreslås senket fra der produktet medfører en betydelig risiko for helseskade og miljøforstyrrelse til der det foreligger en uakseptabel risiko for slik virkning. Det presiseres i lovteksten at for at meldeplikten skal inntre, er det et krav at vedkommende vet eller burde vite at produktene kan medføre en uakseptabel risiko for helseskade og miljøforstyrrelse. Ved melding av forbrukerprodukter som ikke er sikre, foreslås det å utvide bestemmelsen slik at de tiltak som er foretatt av bransjen på frivillig basis skal meldes til myndighetene. Det foreslås å innføre tilsvarende meldeplikt for eier eller leder av virksomhet som tilbyr forbrukertjenester.

Til forsiden