1 Proposisjonens innhold
1.1 Innledning, oversikt og bakgrunn
I henhold til lov 21. desember 2005 nr. 124 om obligatorisk tjenestepensjon skal de aller fleste foretak opprette pensjonsordning for sine ansatte. Pensjonsordningen kan utformes som en ordning etter lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven) eller en ordning etter lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven). Pensjonsordninger etter disse to lovene er skattefavoriserte pensjonsordninger, og ytelsene utgjør et supplement til ytelser fra folketrygden.
I denne proposisjonen foreslår departementet noen endringer i foretaks- og innskuddspensjonsloven. Departementet foreslår å presisere foretakspensjonsloven slik at uførepensjon fra foretakspensjonsordningen ikke kan utbetales når det utbetales rehabiliteringspenger fra folketrygden, jf. kapittel 2.5. Departementet foreslår å endre foretakspensjonsloven slik at en åpner for at alderspensjonen til uføre kan reguleres på tilsvarende vis som pensjoner under utbetaling skal reguleres, jf. kapittel 3.4. Dette vil legge til rette for at pensjonen, ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon, vil kunne opprettholdes på samme nivå. Videre foreslår departementet å åpne for at en foretakspensjonsordning, ved omdanning til en innskuddspensjonsordning, skal kunne videreføres for medlemmer som på omdanningstidspunktet er uføre eller sykemeldte, jf. kapittel 6.4. Slike medlemmer vil da kunne bli stående i den opprinnelige pensjonsordningen. Departementet foreslår også en presisering i foretakspensjonsloven om bruk av premiefondet ved omdanning av en foretakspensjonsordning til en innskuddspensjonsordning. Premiefondet skal etter forslaget først benyttes til å finansiere eventuell manglende premiereserve i den opprinnelige ordningen, før den resterende del kan overføres til innskuddsfondet i den nye ordningen, jf. kapittel 4.4.
Etter gjeldende rett skal arbeidstakere som har lovbestemt permisjon stå som medlemmer og ha opptjening i pensjonsordningen. Imidlertid vil enkelte medlemmer kunne ha opptjening i annen pensjonsordning i permisjonstiden. Departementet foreslår at slike arbeidstakere, som har annen opptjening, skal kunne meldes ut av pensjonsordningen, eller underlegges særlige regler om opptjening i permisjonstiden. Det vises til kapittel 5.4. Videre foreslår departementet en endring som har betydning for kravet til når premiefondet skal fordeles ved omorganiseringer i et foretak som har pensjonsordning etter foretakspensjonsloven. Gjeldende rett innebærer at andelen ikke-yrkesaktive i ordningen kan ha betydning for om premiefondet skal fordeles. Departementet foreslår en endring slik at bare de yrkesaktive i ordningen har betydning for om premiefondet skal fordeles. Det vises til kapittel 7.4.
Bakgrunnen for de forslag til lovendringer departementet fremmer i denne proposisjonen er at departementet, etter at foretaks- og innskuddspensjonsloven trådte i kraft 1. januar 2001, har mottatt en rekke tolkningsspørsmål og innspill til endringer. I hovedsak er disse blitt besvart som enkeltsaker eller behandlet i ulike proposisjoner om endringer i de to lovene. For å behandle en del øvrige problemstillinger, jf. over, nedsatte Finansdepartementet en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen har bestått av medlemmer fra Finansdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet (nå: Arbeids- og inkluderingsdepartementet) og Kredittilsynet. Arbeidsgruppen avga sin rapport til Finansdepartementet 2. februar 2005.
Det foreslås også enkelte andre tekniske endringer, jf. kapittel 8.
Finansdepartementet sendte rapporten på høring 3. februar 2005 med tre måneders høringsfrist. Følgende instanser mottok arbeidsgruppens rapport:
Advokatfirmaet Schjødt
Akademikerne
AktuarKonsulenters Forum
Alle departementene
Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer
Arbeidsgiverforeningen NAVO
Banklovkommisjonen
Bergens Næringsråd
De selvstendige kommunale pensjonskasser
Den Norske Aktuarforening
Finansforbundet
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forbrukerrådet
Handels- og Servicenæringenes Hovedorganisasjon
Kommunenes Sentralforbund
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Bank
Norges Ingeniørorganisasjon
Norges Rederiforbund
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Pensjonskassers Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Skattebetalerforeningen
Sparebankforeningen i Norge
Statistisk sentralbyrå
Utdanningsgruppens Hovedorganisasjon
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirsentralen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Følgende instanser har gitt merknader til arbeidsgruppens rapport:
Akademikerne
Arbeids- og sosialdepartementet (ASD)
Den Norske Aktuarforening
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH)
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)
Kredittilsynet
Landsforeningen for trafikkskadde
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norske Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF)
Norske Pensjonskassers Forening (NPF)
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Følgende høringsinstanser har opplyst at de ikke har merknader til rapporten:
Arbeidsgiverforeningen NAVO
Barne- og familiedepartementet
De selvstendige kommunale pensjonskasser
Fiskeri- og kystdepartementet
Forbrukerrådet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Konkurransetilsynet
KS Bedrift
Landbruks- og matdepartementet
Miljøverndepartementet
Moderniseringsdepartementet
Norges Bank
Nærings- og handelsdepartementet
Olje- og energidepartementet
Skattedirektoratet
Statistisk sentralbyrå
Utdanningsgruppens Hovedorganisasjon
Utenriksdepartementet