Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 33 (2007-2008)

Om lov om endringer i ekteskapsloven, barnelova, adopsjonsloven, bioteknologiloven mv. (felles ­ekteskapslov for heterofile og homofile par)

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedinnhold

1.1 Innledning

Barne- og likestillingsdepartementet legger med dette fram forslag til endringer i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapsloven), lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova), lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon (adopsjons­loven), lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologi­loven). Departementet foreslår samtidig at partnerskapsloven blir opphevet, noe som også medfører konsekvensendringer i annet regelverk.

Regjeringen vil sikre homofiles og lesbiskes rettigheter, støtte homofile og lesbiske i å leve åpent og aktivt motarbeide diskriminering.

Samtidig er det viktig å sikre barnas rettig­heter.

Fra Soria Moria erklæringen siteres:

«Regjeringen vil gå inn for endringer i ekteskapsloven som åpner for ekteskap mellom to av samme kjønn, med samme rettigheter som ekteskap mellom to av motsatt kjønn. Senterpartiets representanter i Regjering og Storting stilles fritt i dette spørsmålet.»

Samme rettigheter innebærer at det må foreslås endringer i ekteskapsloven og i annet regelverk som er knyttet til rettigheter for ektefeller.

1.2 Høringsnotatet

Høringsnotatet baserte seg delvis på eksterne utredninger. Filosof Tove Pettersen (dr. philos) ved Universitetet i Oslo (UIO) har utredet «Hva er et ekteskap» - ekteskapet vurdert ut fra en filosofisk tilnærming. Hun har sett på særtrekk ved ekteskapet i forhold til andre relasjoner. Kultur- og kirkedepartementet har gitt den tidligere direktøren i Kirkerådet, teolog Erling J. Pettersen, i oppdrag å foreta en gjennomgang av teologiske/kirkelige vurderinger i tilknytning til Den norske kirkes forståelse av ekteskap og samliv, slik det kommer til uttrykk i offentlige kirkelige uttalelser. Professor Kirsten Sandberg (dr. juris) ved UIO har utredet både behovet for endringer i lov og retningslinjer dersom adopsjon skal gjelde for likekjønnede ekteskap og barnerettslige konsekvenser av felles ekteskapslov. Torstein Frantzen (dr. juris) ved Universitetet i Bergen (UIB) har utredet internasjonale konsekvenser av felles ekteskapslov. Kriminolog Katharina Gjeruldsen (Master i Kriminologi) har foretatt en litteraturgjennomgang av forskning om barn som vokser opp i likekjønnspar.

Delutredningene ble lagt ut sammen med høringsnotatet på Internett på adressen.: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/Hoyringar.html?id=1805

Det ble også nedsatt en referansegruppe bestående av representanter fra berørte departementer, Den norske kirke, andre trossamfunn, livssynssamfunn og interesseorganisasjoner for å gi informasjon om arbeidet - og for å kunne innhente synspunkter til arbeidet med en felles ekteskapslov. Det ble avholdt to møter.

En delegasjon fra departementet ledet av statssekretær Kjell Erik Øie var på studiebesøk i Spania våren 2006. Spania fikk felles ekteskapslov sommeren 2005 og formålet med studieturen var å få informasjon om prosessen med dette lovarbeidet. Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) var også representert i delegasjonen. Under besøket hadde delegasjonen møter med det spanske Justisdepartementet, en sentral politiker fra det største opposisjonspartiet og parlamentarikeren Carmen Montón fra det regjerende spanske sosialistpartiet. Hun spilte en sentral rolle i parlamentsbehandlingen av endringene i ekteskapsloven. Delegasjonen hadde også møte med representanter fra den spanske homobevegelsen.

Forslag til endringer i ekteskapsloven mv. ble sendt på bred høring 16. mai 2007 med frist til å komme med uttalelse til 1. september 2007. I tillegg ble høringsnotatet sendt direkte til de kirkelige organisasjoner og frikirkelige trossamfunnene etter egen liste i brev av 11. juni 2007 med frist 20. september 2007. En oversikt over høringsinstansene er inntatt i vedlegg 1-3. På regjeringen.no ble også følgende passus lagt ut sammen med høringssaken:

«Alle som ønsker å avgi høringsuttalelse kan be om å få høringsnotatet tilsendt eller laste det ned her.»

1.3 Høringsinstansenes syn

Departementet har mottatt 133 høringsuttalelser, hvorav 107 uttaler seg om det materielle innholdet i hele eller deler av forslaget. 26 høringsinstanser uttalte at de ikke hadde merknader eller valgte ikke å uttale seg.

I tillegg har om lag 100 privatpersoner kommet med synspunkter.

Av de 107 som har avgitt realitetsuttalelse kommer 61 fra Den norske kirke, frikirkelige menigheter og andre trossamfunn. Av de andre som har avgitt realitetsuttalelser er langt de fleste positive til forslagene. Uttalelsene fra Den norske kirke, frikirkelige organisasjoner og andre trossamfunn er i det alt hovedsakelige negative til forslagene. Av de som er positive påpeker flere at saken er godt utredet. Motstanderne hevder at saken er for dårlig utredet og at forslagene må trekkes. Motstanderne mener at ekteskap bare kan inngås av kvinne og mann, at ekteskapet er gudgitt og med forslagene kan miste sin legitimitet. Det påstås også at bare få homofile ønsker partnerskap/ekteskap og at det ikke kan foretas slike grunnleggende endringer rettet mot så få, som får konsekvenser for så mange.

1.4 Sammendrag

I kapittel 2 gis en kort oversikt over gjeldende rett. I kapittel 3 gis det en oversikt over internasjonale konvensjoner som skal sikre retten til å inngå ekteskap og andre relevante konvensjoner.

I kapittel 4 framstilles andre lands rett. I dette kapittel framstilles utviklingen fra partnerskapslov til felles ekteskapslov i andre land, og argumentasjonen i Frankrike som ikke har felles ekteskapslov, i Spania som har felles ekteskapslov og i Sverige der en utredning foreslår felles ekteskapslov. I tillegg blir det også redegjort for andre lands rett under de enkelte kapitler i tilknytning til hovedforslagene.

I kapittel 5 behandles hovedspørsmålet om ekteskapsloven mv. skal utvides til å omfatte par av samme kjønn.

I kapittel 6 behandles endringer i ekteskapsloven. Ekteskapsloven forstås slik at den bare gjelder personer av motsatt kjønn. Departementet foreslår at loven blir endret slik at det framgår klart at loven også gjelder to personer av samme kjønn. Partnerskapsloven har krav om at partene må være homofile. Gjeldende ekteskapslov har ikke et krav om seksuell orientering. Det foreslås at en felles ekteskapslov ikke stiller krav om seksuell orientering.

Videre foreslår departementet at det åpnes for vigsel av likekjønnede par innenfor Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, men slik at det blir en vigselsrett og ikke en vigselsplikt. Det blir opp til Kirkemøtet å endre liturgien slik at prester også kan vie likekjønnede par. Departementet har vurdert om det er mulig på andre måter å tilrettelegge for prester som ønsker å vie likekjønnede par, men er kommet til at dette må overlates til kirken. Det samme vil gjelde andre trossamfunn. Obligatorisk borgerlig vigsel foreslås ikke.

Gjeldende reservasjonsrett i ekteskapsloven for kirkelige vigslere og forstandere i trossamfunn foreslås utvidet til også å gjelde brudefolk av samme kjønn.

Partnerskapsloven har krav om statsborgerskap eller bopel i Norge for at partnerskap kan inngås. Tilknytningskrav til Norge drøftes for å unngå såkalt ekteskapsturisme, men foreslås ikke videreført da dette vil begrense retten til ekteskap.

Partnerskapsloven har en regel om at sak om oppløsning av registrert partnerskap som er inngått her i landet alltid kan reises for norsk domstol. Tilsvarende regel gjelder ikke for ekteskap. Det foreslås en ny unntaksregel som kan benyttes for å oppløse et ekteskap som er inngått i Norge.

Kapittel 7 behandler spørsmålet om adopsjon og endringer i adopsjonsloven. Det foreslås å åpne for at ektepar av samme kjønn kan bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med ektepar av motsatt kjønn.

Kapittel 8 handler om assistert befruktning og endringer i bioteknologiloven. Det foreslås at lovens bestemmelser endres slik at det åpnes for å tilby assistert befruktning til lesbiske par som er gift eller samboere i ekteskapslignende forhold på lik linje med heterofile par. Det skal ikke gjøres forskjell på lesbiske og heterofile par når det gjelder egenbetaling og antall forsøk, samt når det gjelder prioritering av behandling. Alle par som søker assistert befruktning skal vurderes og prioriteres etter de samme kriterier.

Som en følge av forslaget om å tilby assistert befruktning ved hjelp av donorsæd til lesbiske ektefeller og lesbiske par i ekteskapsliknende forhold foreslås det i kapittel 9 regler for etablering av foreldreskap etter barneloven. Det foreslås å bruke betegnelsen medmor på den av mødrene som ikke føder barnet. Ved assistert befruktning ved hjelp av donorsæd foreslås det at morens kvinnelige ektefelle automatisk skal bli medmor fra fødselen av ved at gjeldende farskapspresumsjon i ekteskap, jf. barneloven § 3, utvides til en foreldreskapspresumpsjon. Videre foreslås det at morens kvinnelige samboer skal få mulighet til å erkjenne medmorskap fra fødselen av på lik linje med regelen om erkjennelse av farskap for samboende heterofile. I begge tilfeller er det vilkår om at den assisterte befruktningen må ha skjedd innenfor godkjent helsevesen og at medmoren har samtykket til den assisterte befruktningen.

I kapittel 10 foreslås det at partnerskapsloven oppheves, og at registrerte partnere kan få sitt partnerskap omgjort til ekteskap. Registrerte partnere kan sette fram begjæring om omgjøring av partnerskapet til ekteskap til folkeregister­myndigheten. De som ikke setter fram slik begjæring, beholder sin status som registrerte partnere. Dette innebærer at partnerskapslovens regler om rettsvirkninger av partnerskapet videreføres i overgangsregler, som vil gjelde for alle inngåtte registrerte partnerskap som ikke er omgjort til ekteskap, eller oppløst ved skilsmisse eller død.

Internasjonale konsekvenser av felles ekteskapslov er behandlet i kapittel 11. Problemstillingen her er fortsatt at anerkjennelse i utlandet vil variere med det enkelte land, slik det er med registrerte partnerskap, og at likekjønnede par selv bør undersøke forholdene i det landet de vil flytte til. Det foreslås en utvidelse av anerkjennelsesregelen i ekteskapsloven § 18 a.

I kapittel 12 omtales ikrafttredelse og overgangsregler, og i kapittel 13 framkommer det at forslagene ikke vil ha administrative og økonomiske konsekvenser av betydning.

Kapittel 14 presenterer departementets forslag til lovendringer nærmere.

Til toppen
Til dokumentets forside