5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Norsk lovgivning om finansielle tjenester gir allerede i dag et godt forbrukervern, både med hensyn til informasjon til forbrukerne ved markedsføring og i forbindelse med avtaleinngåelse, og med hensyn til muligheten til å avslutte et avtaleforhold.

Endringene som foreslås vil likevel i det vesentlige medføre et styrket vern for forbrukerne. Ved innføring av krav om at tjenesteyterne skal gi informasjon som er særlig relevant ved fjernsalg, vil forbrukerne kunne treffe mer velinformerte valg, samtidig som angreretten gir mulighet til å komme løs fra avtaler i en begrenset tidsperiode etter at man har fått informasjon og hatt mulighet til å overveie avtalen.

For næringslivet vil opplysningsplikten knyttet til omsetning av finansielle tjenester bli utvidet i omfang. Dette medfører at tjenesteyterne må gå gjennom sine rutiner og informasjonsmateriell. Mesteparten av informasjonen vil imidlertid i praksis være knyttet til standardmateriell eller maler, til bruk ved utsendelse av informasjon per brev eller e-post til nye kunder. Disse vil måtte endres og oppdateres i forhold til de nye reglene. Lovendringene vil derimot, etter det departementet kan se, ikke medføre ekstra arbeid av betydning i forbindelse med den enkelte avtaleinngåelse.

Overtredelser av plikten til å gi informasjon i markedsføringen kan rammes av markedsføringsloven. For Forbrukerombudet, som fører tilsyn med markedsføring rettet mot forbrukere, kan innføring av nytt regelverk bety økt behov for tilsyn. På den annen side kan mer spesifikke krav til tjenesteyters plikter lette tilsynet.

I dag behandler Forsikringsskadenemnda og Bankklagenemnda tvister innenfor områdene forsikring og banktjenester. Forbrukertvistutvalget behandler tvister etter angrerettloven. Departementet vil foreslå at Forbrukertvistutvalget gis kompetanse til å behandle tvister knyttet til angrerettloven for finansielle tjenester, men at denne kompetansen kan begrenses ved forskrift. I første omgang vil det være aktuelt å unnta tvister som kan behandles av Bankklagenemnda og Forsikringsskadenemnda fra Forbrukertvistutvalgets kompetanse. Dette omfatter i dag store deler av tjenesteytersiden, men viktige aktører som blant andre Statens pensjonskasse, Statens lånekasse for utdanning og medlemmer av Norges Fondsmeglerforbund er ikke avtalepart i nemndene. Departementet vil oppfordre til at flere slutter seg til nemnda, noe de fleste av dagens avtaleparter i nemnda har stilt seg positive til i sine høringsuttalelser.