1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

I proposisjonen fremmer Nærings- og handelsdepartementet forslag til ny lov om Oppgaveregisteret. Loven bygger på det såkalte Oppgavepliktprosjektet som ble igangsatt av Nærings- og energidepartementet i 1993 i samarbeid med Statskonsult og flere andre etater. Prosjektet var et ledd i gjennomføringen av den næringspolitiske strategi nedfelt i regjeringens langtidsprogram for perioden 1994-97 om forenkling av bedriftenes innrapporteringer til det offentlige. Statssekretærutvalget som stod for oppfølgingen av langtidsprogrammet, anbefalte å iverksette Oppgavepliktprosjektet.

Målsetningen har vært å samordne og forenkle bedriftenes innrapporteringer til det offentlige, altså et ledd i arbeidet med å redusere det offentlige «skjemaveldet» for næringslivet.

Nærings- og energidepartementet sendte et notat om Oppgaveregisteret på høring 18 juli 1996. Lovforslaget er utarbeidet på bakgrunn av notatet og høringsinstansenes merknader til dette. Departementet vil bemerke at det er gjort en del endringer i forhold til høringsnotatet, særlig under kapitlet om samordning. Det gjøres også oppmerksom på at Oppgaveregisteret i tidligere fremstillinger ble benevnt Oppgavepliktregisteret. Av fremstillingsmessige grunner brukes nå konsekvent Oppgaveregisteret som benevnelse.

1.2 Kort om Oppgaveregisteret

Det er opprettet et oppgaveregister i Brønnøysund som skal kunne identifisere ulike muligheter for samordning og forenkling av oppgaveplikter. Registeret skal inneholde en fullstendig oversikt over hvilke oppgaveplikter som til enhver tid gjelder overfor næringslivet. Sagt på en annen måte skal registeret ha oversikt over hva slags informasjon ulike offentlige organer henter inn fra næringslivet. Det skal imidlertid bemerkes at Oppgaveregisteret i første omgang vil inneholde oversikt over statlige oppgaveplikter. Det kan imidlertid bli aktuelt å utvide registeret til også å omfatte annen offentlig forvaltning.

Gjennom Oppgaveregisteret får offentlige organer et hjelpemiddel til å samordne sin informasjonsinnhenting, bl a for at næringslivet skal unngå dobbeltrapportering. Registeret skal være et samarbeidsorgan hvor både den offentlige forvaltning og næringslivet kan henvende seg for å få bistand. Ved henvendelse til Oppgaveregisteret skal næringsdrivende blant annet få melding om hvilke skjemaer de er pålagt å svare på. Overfor forvaltningen vil registeret bli et veiledningsorgan når nye oppgaveplikter skal utformes. Oppgaveregisteret skal dessuten være en pådriver for at det offentlige i større grad tar i bruk felles standarder. På denne måten kan næringslivet fylle ut de ulike oppgavepliktene raskere.

Erfaringer fra registreringsarbeidet med å legge inn eksisterende oppgaveplikter i Oppgaveregisteret, viser at det særlig vil være samordningsmuligheter innenfor gjenbruk av økonomiske data og såkalte grunndata som i dag finnes i Enhetsregisteret i Brønnøysund. Det er imidlertid vanskelig å uttale seg nærmere om dette, før samordningsarbeidet startes opp. Disse foreløpige erfaringer viser imidlertid at det vil være samordingsgevinster å hente særlig mellom skatte- og avgiftsområdet og andre forvaltningsområder som har behov for økonomisk informasjon fra næringslivet.

Oppgaveregisteret er planlagt å skulle være operativt fra 1 juli 1997.

1.3 Kort om behovet for lovendringer

Hvis de ulike offentlige organer skal ha rettslig mulighet til å samordne sine opplysninger, må det foretas enkelte endringer i lovverket. Særlig gjelder dette reglene om taushetsplikt. Taushetsplikten som er pålagt offentlige tjenestemenn gjelder i utgangspunktet overfor alle, både andre i samme organ og tjenestemenn i andre organer. For å kunne samordne opplysninger via Oppgaveregisteret, er det derfor nødvendig å gjøre unntak for denne typen informasjonsutveksling i taushetspliktlovgivningen. Departementet vil imidlertid bemerke at store deler av den informasjon som er egnet for samordning, ikke er underlagt taushetsplikt. Dessuten vil departementet påpeke at næringslivsorganisasjonene, bl a Næringslivets Hovedorganisasjon, stiller seg positive til de foreslåtte endringer i taushetspliktlovgivningen fordi endringene vil føre til en redusert oppgavepliktbelastning for norske bedrifter.

I tillegg til dette er det av hensyn til personregisterloven og konsesjonsvilkår gitt i medhold av den, nødvendig med en lovnedfelt samordningsplikt for offentlige organer. Utlevering av opplysninger via Oppgaveregisteret kan komme i strid med Datatilsynets konsesjonsvilkår som forbyr utlevering av opplysninger så sant utleveringen ikke er pålagt i lov eller forskrift. Av den grunn foreslås også en generell bestemmelse om at opplysninger skal samordnes i tilfeller der det er praktisk mulig å samordne.

Det er dessuten hensiktsmessig å regulere Oppgaveregisterets formål og organisasjon og offentlige organers samordnings- og innsendelsesplikt i lov.

1.4 Disposisjon

I kapittel 2 behandles høringsinstansenes generelle merknader til opprettelsen av Oppgaveregisteret. I kapittel 3 redegjøres det for bakgrunnen for opprettelsen av Oppgaveregisteret. I kapittel 4 behandles behovet for lovendring. I kapittel 5 behandles hvilke offentlige organer som omfattes av Oppgaveregisteret, hva som skal registreres i Oppgaveregisteret og offentlige organers innsendelsesplikt. I kapittel 6 redegjøres det nærmere for hvordan samordningsarbeidet skal gjennomføres. Det vil bli redegjort for hvordan eksisterende oppgaveplikter skal samordnes, og hvordan nye og endrede oppgaveplikter skal samordnes. I kapittel 7 vil det bli redegjort for andre forhold vedrørende Oppgaveregisteret. I kapittel 8 foretas en gjennomgang av gjeldende taushetspliktbestemmelser vurdert i forhold til etablering av Oppgaveregisteret. I kapittel 9 redegjøres det for høringsinstansenes syn og departementets kommentarer til de foreslåtte endringer i taushetspliktlovgivningen. I kapittel 10 behandles problemstillinger knyttet til personvern. I kapittel 11 redegjøres det for økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslaget. Kapittel 12 inneholder særskilte merknader til de enkelte bestemmelsene i lovutkastet.