Ot.prp. nr. 40 (2004-2005)

Om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven og om samtykke til ratifikasjon av Europarådets konvensjon 8. november 2001 om bekjempelse av kriminalitet som knytter seg til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (lovtiltak mot datakriminalitet)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmer departementet forslag om samtykke til ratifikasjon av Europarådets konvensjon 8. november 2001 om bekjempelse av kriminalitet som knytter seg til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og om endringer i straffeloven og straffeprosessloven for å gjennomføre de forpliktelser som Norge vil påta seg ved ratifikasjonen.

For det første foreslår departementet et nytt straffebud som forbyr forskjellige former for urettmessig befatning med passord og andre tilgangsdata, og med dataprogrammer og andre innretninger som er særlig egnet til å begå straffbare handlinger rettet mot data eller datasystemer. Forslaget vil bl.a. ramme dem som uberettiget sprer passord, datavirus og hackerverktøy til andre. Straffen er foreslått å være bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler. I grove tilfeller heves strafferammen til fengsel inntil 2 år.

For det annet foreslår departementet regler om midlertidig sikring av elektronisk lagrete data. Et sikringspålegg innebærer plikt til å sikre at dataenes integritet, tilgjengelighet og autensitet blir ivaretatt. Pålegget gjelder for et bestemt tidsrom, som ikke må være lengre enn nødvendig og høyst 90 dager om gangen. Dersom sikringen skjer etter anmodning fra fremmed stat, skal pålegget gjelde for minst 60 dager. Departementet understreker at det ikke er tale om noen generell plikt til å lagre trafikkdata. Om det er behov for en slik ordning, vil bli nærmere vurdert av Datakrimutvalget og deretter eventuelt fulgt opp i en særskilt proposisjon.

Det er bare data som antas å ha betydning som bevis i en straffesak som kan sikres. Gjelder sikringspålegget en e-post eller et vedlegg til en slik forsendelse, kan sikring bare pålegges dersom det er grunn til å tro at det er begått en straffbar handling.

Slike forslaget er utformet, vil den som har rådigheten over de dataene som omfattes av sikringspålegget, kunne bringe spørsmålet om sikringen skal opprettholdes inn for retten etter de samme regler som gjelder for beslag etter straffeprosessloven § 203.

Departementet går inn for å opprettholde vilkåret om at et forhold som strafforfølges av en annen stat, må være straffbart også i Norge for å kunne etterkomme anmodninger fra den utenlandske staten om å utferdige et sikringspålegg.

Det tredje forslaget innebærer at politiet, under ransaking av et datasystem, vil kunne pålegge enhver å gi de opplysninger som er nødvendige for å få tilgang til datasystemet.

Departementet vurderer i proposisjonen om det er grunn til å endre straffeloven § 145 annet ledd slik at det ikke lenger er et vilkår for å kunne straffes at en beskyttelse er brutt, men går inn for at spørsmålet bør utredes nærmere og ses i sammenheng med behovet for en ny regulering av ulovlig tilegnelse av elektronisk lagret informasjon. Departementet går imidlertid inn for en mindre straffskjerping ved overtredelser av bestemmelsen.

Ved siden av forslagene om lovendringer inneholder proposisjonen forslag om at Stortinget ved lov gir samtykke til ratifikasjon av konvensjonen, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. Konvensjonen vil bidra til å styrke det internasjonale samarbeidet i saker av denne type. Departementet foreslår derfor at Norge sammen med de andre medlemsstatene slutter seg til konvensjonen.

På denne bakgrunn ber departementet om Stortingets samtykke til ratifikasjon av konvensjonen.

Til forsiden