Ot.prp. nr. 41 (2004-2005)

Om lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven)

Til innholdsfortegnelse

4 Avtale mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om gjennomføring av visse bestemmelser om statsborgerrett

Danmarks, Finlands, Islands, Norges og Sveriges regjeringer er blitt enige om gjennomføring av bestemmelsene i § 10 i lov nr. 252 av 27. mai 1950 om dansk innfødsrett, jf. kunngjøring av lov nr. 28 av 15. januar 1999, endret ved lov nr. 1102 av 29. desember 1999, i § 10 i finsk lov om medborgarskap (nr. 401) av 28. juni 1968, delvis endret ved lov av 10. august 1984 (584/1894) og lov av 3. februar 1995 (155/1995), i § 9 b i lov nr. 100 av 23. desember 1952 om islandsk statsborgerrett, endret ved lov nr. 49 av 11. mai 1982, lov nr. 62 av 12. juni 1998 og lov nr. 82 av 16. juni 1998, i § 10 i lov av 8. desember 1950 om norsk riksborgarrett, endret ved lov av 20. desember 1968, og i §§ 17-19 i lov av 1. mars 2001 (nr. 82) om svensk medborgarskap.

Artikkel 1

Ved anvendelse av § 3 i de danske, islandske og norske lovene om statsborgerrett og av § 5 i den finske loven om statsborgerrett likestilles bopel i et annet avtaleland med bopel i den stat hvis statsborgerrett den erklærende ønsker å erverve, men bare i det omfang bopelstiden har funnet sted 5 år før det tidspunkt erklæringen ble avgitt og før den erklærende fylte 16 år.

Artikkel 2

Ved anvendelse av § 4 i de danske, islandske og norske lovene om statsborgerrett og av § 6 i den finske loven om statsborgerrett likestilles bopel inntil fylte 12 år i et annet avtaleland med bopel i den stat hvis statsborgerrett den erklærende ønsker å erverve.

Artikkel 3

Bestemmelsene i § 8 første ledd i de danske, islandske og norske lovene om statsborgerrett, i § 8b første ledd i den finske loven om statsborgerrett og § 14 første ledd i svensk lov om statsborgerrett får ikke anvendelse på den som har hatt bopel i et annet avtaleland i til sammen minst 7 år.

Artikkel 4

Den som har statsborgerrett i et avtaleland, kan erverve statsborgerrett i et annet avtaleland ved å avgi skriftlig erklæring om dette til den myndighet som denne stat utpeker, såfremt den erklærende

  1. har ervervet statsborgerretten i førstnevnte stat på annen måte enn ved naturalisasjon,

  2. er fylt 18 år,

  3. har hatt bopel i avtalelandet i de siste 7 år og

  4. i løpet av denne tid ikke er dømt til frihetsstraff eller annen straff som etter denne stats lovgivning i dette henseendet er likestilt med frihetsstraff.

Ved anvendelse av bestemmelsene i første ledd nr. 1, anses også den som har ervervet statsborgerrett ved at en av vedkommendes foreldre er blitt naturalisert, for å ha ervervet statsborgerretten ved naturalisasjon.

Ved anvendelse av bestemmelsen i første ledd nr. 3 kan hver part fastsette en kortere tidsfrist, men likevel ikke mindre enn 5 år.

Artikkel 5

En statsborger i et avtaleland som tidligere har hatt statsborgerrett i et annet avtaleland, gjenerverver denne statsborgerretten når vedkommende etter å ha tatt bopel i denne stat avgir skriftlig erklæring om dette til den myndighet denne stat utpeker.

Slik erklæring kan likevel bare avgis såfremt vedkommende etter tap av den statsborgerrett som ønskes gjenervervet, kontinuerlig har innehatt statsborgerrett i et eller flere avtaleland.

Artikkel 6

Dersom en statsborger i et avtaleland erverver statsborgerrett i et annet avtaleland i medfør av artikkel 4 eller 5, erverver også vedkommendes ugifte barn under 18 år samme statsborgerett under forutsetning av at vilkårene fastsatt i vedkommende stats lovgivning om statsborgerrett er oppfylt.

Enhver part kan i den forbindelse fastsette at bestemmelsen i artikkel 7 får tilsvarende anvendelse.

Artikkel 7

Ved anvendelse av bestemmelsene i artikkel 4 og 5 kan en part bestemme at ervervelse av statsborgerskap etter disse bestemmelsene forutsetter at den som avgir erklæring godtgjør at vedkommende derved mister sitt statsborgerskap i andre stater.

Artikkel 8

Hver part skal snarest underrette de øvrige partene om endringer i sin lovgivning om statsborgerrett som har betydning for denne avtale. Partene skal snarest deretter i fellesskap vurdere om slike endringer skal medføre endringer i denne avtale.

Artikkel 9

Denne avtale trer i kraft 30 dager etter den dag samtlige parter har gitt det danske utenriksministerium meddelelse om sin godkjenning av avtalen. Det danske utenriksministerium underretter de øvrige partene om mottakelsen av disse meddelelsene og om tidspunktet for avtalens ikrafttredelse.

Samtidig oppheves avtalen inngått i København 23. oktober 1998 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om gjennomføring av visse bestemmelser om statsborgerrett.

Artikkel 10

En part kan si opp avtalen ved skriftlig meddelelse til det danske utenriksministerium, som underretter de øvrige partene om mottakelsen av meddelelsen og dens innhold.

En oppsigelse gjelder bare den part som har gitt oppsigelse, og får virkning seks måneder etter den dag det danske utenriksministerium mottok meddelelsen om oppsigelsen.

Artikkel 11

Originaleksemplaret av denne avtale deponeres i det danske utenriksministerium, som oversender bekreftede kopier av den til de øvrige partene.

Som bekreftelse på dette har de undertegnede representanter, som har fått fullmakt til det, undertegnet denne avtale.

Utferdiget i København, den 14. januar 2002, i ett eksemplar på dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk, der alle tekstene har samme gyldighet.

Til forsiden