3 Tillatelse til tilvirkning av øl og vin for skjenking i egen virksomhet

3.1 Hovedinnhold

I denne proposisjonen foreslår Sosialdepartementet en ny og forenklet ordning med bevilling for tilvirkning av øl og vin for skjenking i egen virksomhet.

Hovedelementene er:

• Kommunen kan etter en skjønnsmessig vurdering utvide en skjenkebevilling til også å omfatte tilvirkning av øl og vin til skjenking i egen virksomhet. Utvidelsen kan skje samtidig med at skjenkebevilling gis, eller på et senere tidspunkt.

• Tillatelsen kan omfatte tilvirkning av de samme typer alkoholholdig drikk som skjenkebevillingen omfatter, men ikke vin tilsatt tilvirket alkohol eller brennevin.

• Det er et vilkår at tilvirkningen fremstår som del av serveringsstedets helhetlige tilbud og karakter.

• Det foreslås ikke særskilt bevillingsgebyr knyttet til ordningen.

Forslaget representerer et begrenset unntak fra alkoholloven kapittel 6, som bestemmer at all tilvirkning av alkohol, med unntak av tilvirkning av øl og vin til eget bruk, krever statlig tilvirkningsbevilling.

3.2 Bakgrunn for forslaget

14. desember 1999 fattet Stortinget følgende vedtak (Vedtak nr. 127 (1999-2000)):

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til særskilt bevillingsordning som bør knyttes til både serverings- og skjenkebevilling, og begrenses til utskjenking på steder der tilvirkning, servering og skjenking skal skje.

Den særskilte bevillingsordningen som omfatter lokale tradisjonsdrikker av typen øl, vin og sider, bør være lite byråkratisk og på et akseptabelt kostnadsnivå.»

Bakgrunnen for forslaget er primært ønsket om å fremme det potensialet som ligger i kombinasjonen lokale tradisjoner og næringsutvikling generelt, og forholdet lokal mat, drikk og turisme spesielt.

Sosial- og helsedepartementet sendte 12. september 2000 ut et høringsnotat om ny bevillingsordning for tilvirkning av øl og vin for skjenking i egen virksomhet, med høringsfrist 11. desember samme år.

Høringsinstansene var:

• Barne- og familiedepartementet

• Finansdepartementet

• Justis- og politidepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Kulturdepartementet

• Landbruksdepartementet

• Miljøverndepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Statsministerens kontor

• Stortingets ombudsmann for forvaltningen

• Datatilsynet

• Forbrukerombudet

• Konkurransetilsynet

• Rusmiddeldirektoratet

• Statens helsetilsyn

• Statens næringsmiddeltilsyn

• Toll- og avgiftsdirektoratet

• Kommunenes Sentralforbund

• Barne- og familieetaten i Oslo

• Landets fylkesmenn

• Landets kommuner

• Landets politimestre

• Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (SIFA)

• Statens institutt for folkehelse

• Statistisk sentralbyrå

• Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)

• Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF)

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Trondheim

• Universitetet i Tromsø

• Universitetet i Oslo, Psykologisk institutt

• Akademikernes Fellesorganisasjon

• Arbeidernes Edruskapsforbund

• Avholdsfolkets Landsråd

• AS Vinmonopolet

• Bryggeriagentenes Landsforening

• Handel og kontor i Norge

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)

• Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet

• IOGT i Norge

• Norges Colonialgrossisters Forbund

• Norges Dagligvarehandels Forbund

• Norges Kooperative Landsforening (Coop Norge)

• Norsk Petroleumsinstitutt

• Bryggeri- og mineralvannforeningen

• Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

• Vin- og brennevinsimportørenes Forening

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Reiselivsbedriftenes Landsforening

• Rådet for fagopplæring i arbeidslivet

• Norsk senter for rusfri miljøutvikling

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

• Lærerforbundet

• Fagrådet innen Rusvernet i Norge

• Norges Ingeniørorganisasjon

• Det norske Arbeiderparti

• Fremskrittspartiet

• Høyre

• Kristelig Folkeparti

• Rød Valgallianse

• Senterpartiet

• Sosialistisk Venstreparti

• Venstre

• Norges Markedsføringsforbund

• Norske annonsørers forbund

• Norske Avisers Landsforening

• Næringslivets Servicekontor for Markedsrett

• Reklamebyråforeningen

Følgende høringsinstanser har avgitt uttalelse:

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet

• Austreim kommune

• Avholdsfolkets landsråd

• Barne- og familiedepartementet

• Bjugn kommune

• Bryggeri- og mineralvannforeningen

• Coop Norge (NKL)

• Datatilsynet

• Finansdepartementet

• Flekkefjord kommune

• Forbrukerombudet

• Fremskrittspartiet

• Frogn kommune

• Fylkesmannen i Buskerud

• Fylkesmannen i Finnmark

• Fylkesmannen i Hordaland

• Fylkesmannen i Nordland

• Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

• Fylkesmannen i Oslo og Akershus

• Fylkesmannen i Telemark

• Fylkesmannen i Vestfold

• Fylkesmannen i Østfold

• Gudbrandsdal politidistrikt

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

• Hardanger Cideri AS

• Hattfjelldal kommune

• Justis- og politidepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Konkurransetilsynet

• Kristelig Folkeparti

• Kvam herad

• Landbruksdepartementet

• Landsorganisasjonen i Norge

• Miljøverndepartementet

• Nittedal kommune

• Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

• Nærings- og handelsdepartementet

• Oslo kommune

• Politimesteren i Drammen

• Reiselivsbedriftenes Landsforening

• Roan kommune

• Rusmiddeldirektoratet

• Samferdselsdepartementet

• Sarpsborg kommune

• Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (SIFA)

• Statens institutt for folkehelse

• Statens næringsmiddeltilsyn

• Statistisk sentralbyrå

• Sørum kommune

• Toll- og avgiftsdirektoratet

• Troms politidistrikt

• Utenriksdepartementet

• Vefsn kommune

• Vestvågøy kommune

• Øvre Eiker kommune

Av de 55 høringsinstansene som har uttalt seg, er det 38 som støtter forslaget eller ikke har merknader. I merknadene for øvrig kommenterer høringsinstansene ulike deler av forslaget.

3.3 Gjeldende rett

Innehaver av skjenkebevilling kan også i dag produsere øl og vin for skjenking i egen virksomhet. Forutsetningen er imidlertid at virksomheten i tillegg til kommunal skjenkebevilling har en statlig tilvirkningsbevilling etter alkoholloven kapittel 6, jf. kapittel 3A. Dette innebærer at bevillingshaver også har engrosbevilling for den type alkoholholdig drikk som tilvirkningsbevillingen omfatter, jf. § 3A-1 femte ledd, d.v.s. kan selge slik alkohol til innehavere av salgs- eller skjenkebevilling.

På bakgrunn av opplysninger fra Rusmiddeldirektoratet, som administrerte den statlige bevillingsordningen fram til oppgavene ble innlemmet i det nye Sosial- og helsedirektoratet 1. januar 2002, legger Sosialdepartementet til grunn at det kun er én virksomhet som innehar både statlig tilvirkningsbevilling og kommunal skjenkebevilling.

3.4 Nærmere om forslaget

3.4.1 Om utvidelsen

Høringsnotatet

I høringsnotatet ble det foreslått at en kommunal tillatelse til tilvirkning av øl og vin for skjenking i egen virksomhet gis som et tillegg til en kommunal skjenkebevilling, ikke som selvstendig bevilling. Utvidelsen kan skje samtidig med at skjenkebevilling gis, eller på et senere tidspunkt.

Alkoholloven kapittel 1 og 4 vil få tilsvarende anvendelse på saker om kommunal tillatelse til tilvirkning av øl og vin så langt de passer.

Stortingsflertallet uttalte at den nye ordningen burde knyttes til både serverings- og skjenkebevilling. Departementet viser til at et skjenkested som hovedregel også må ha serveringsbevilling dersom det skal kunne benytte skjenkebevillingen, og dermed tilvirkningstillatelsen. Serveringsbevilling etter lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (som administreres av Nærings- og handelsdepartementet) gir imidlertid ikke adgang til å omsette alkohol. Serveringsloven vil komme til anvendelse, selv om den foreslåtte ordningen ikke knyttes til serveringsbevillingen. Departementet foreslo derfor i høringsnotatet at tillatelse til skjenking av egentilvirket øl og vin i egen virksomhet bare gis som et tillegg til skjenkebevillingen. Serveringsbevilling er som oftest en forutsetning for å kunne servere alkohol, men gir i seg selv ingen slik rett. Det er etter departementets syn tilstrekkelig å knytte en tillatelse til tilvirkning til skjenkebevillingen. Dersom tilvirkningstillegget knyttes til både serverings- og skjenkebevilling, vil ordningen bli unødvendig tungvint.

Departementet antar at stortingsflertallets uttalelse må forstås på bakgrunn av at det også har bedt om at den særskilte ordningen skal begrenses til «utskjenking på steder der tilvirkning, servering og skjenking skal skje», d.v.s. at det forutsettes at ordningen skal knyttes til kombinasjonen mat og drikke. Denne intensjonen er fulgt opp i forslaget.

Forhistorien til vedtaket av 14. desember 1999 støtter denne forståelsen. Det framgår av Ot.prp. nr. 51 (1994-95) Om lov om endringer i alkoholloven (ny bevillingsordning for engrossalg av alkoholholdig drikk m.v.) at Norsk Hotell- og Restaurantforbund foreslo unntak fra bevillingsplikten for tilvirkning av øl og vin. Som bakgrunn for sitt forslag viste forbundet til den økte interessen og forståelsen for gamle norske mattradisjoner som begynner å gi seg utslag i ønsket om å sette sammen menyer med mat og drikke som er framstilt på tradisjonelt vis. I forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 7 (1996-97) Om lov om endringer i alkoholloven ble spørsmålet igjen reist, jf. Innst.O. nr. 59 (1996-97) hvor et flertall i sosialkomiteen viste til Ot.prp. nr. 51 (1994-95) og uttalte at bevaringen av mat- og drikketradisjoner er av stor betydning bl.a. for reiselivsnæringen, og at enkeltbedrifter som ønsker å ha et slikt komplett serverings- og skjenketilbud, bør gis anledning til det innenfor gitte rammer og bestemmelser. Flertallet ba om en ordning som kunne åpne for utskjenking i egen bedrift sammen med mat som tradisjonelt hører med.

Sosialdepartementet har derfor under kapittel 3.4.5 om helhetlig tilbud og karakter forutsatt at kommunen skal legge betydelig vekt på at et skjenkested som ønsker å tilvirke øl og vin for egen skjenking, også serverer mat som en del av tilbudet.

Høringsinstansenes syn

De høringsinstansene som uttaler seg generelt om ordningen er overveiende positive. Få høringsinstanser har uttalt seg spesielt om forslaget om ikke å knytte ordningen til serveringsbevillingen.

Hardanger Cideri ASer i sin høringsuttalelse opptatt av konkurranseforholdet mellom steder som produserer for egen skjenking, og andre små, lokale produsenter som primært leverer til skjenkesteder i samme kommune, og foreslår at

«nyetablerte produsentar av lokale tradisjonsdrikkar som har tilvirknings- og engrosløyve skal handsamast likt med dei produsentar som kjem inn under bevillingsordninga for tilverking av øl og vin for skjenking i eiga verksemd.»

Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskninguttaler:

«Det er uklart om unntaket også er ment å skulle omfatte ølproduksjon som både er ment for utskjenking i tilknytning til produksjonen og for omsetning på annen måte. I dette tilfellet vil bryggeriet naturligvis måtte ha tilvirkningsbevilling også etter en ev. lovendring. Men det er ikke åpenbart hvorvidt det skal betales [bevillingsgebyr] for den del av produksjonen som utskjenkes i tilknytning til denne, slik forslaget er utformet.»

Sosialdepartementets vurdering og forslag

Forslaget innebærer at en virksomhet som driver et skjenkested, skal kunne få utvidet skjenkebevillingen med en tillatelse til tilvirkning for skjenking ved serveringsstedet. Vilkåret er at stedet har et totaltilbud hvor tilvirkning av egen drikk og skjenking av denne inngår i en større helhet. Tilvirkningsdelen gis som tillegg til en skjenkebevilling. Ordningen er ment å gi små virksomheter mulighet til å få tilvirkningstillatelse på en måte som er enklere å administrere og forholde seg til enn statlig tilvirkningsbevilling.

Departementet vil minne om at Stortinget har bedt om at ordningen begrenses til skjenking på steder der tilvirkning, servering og skjenking skjer. Ordningen tar derfor ikke sikte på verken nyetablerte produsenter eller grossister.

Alkoholloven åpner for at én bevillingshaver kan ha flere bevillinger. Det er ikke noe til hinder for at en virksomhet både har statlig bevilling for tilvirkning og engrossalg, og kommunal skjenkebevilling. Den foreslåtte ordningen vil imidlertid ikke være aktuell for enhver virksomhet som driver både tilvirkning og skjenking. Den tar ikke sikte på et tilvirkningsanlegg som har statlig bevilling og driver engrossalg. Dette gjelder selv om deler av produksjonen skjenkes ut ved eget skjenkested i umiddelbar nærhet til tilvirkningsanlegget. Videre tilsier kontrollhensyn at det ikke kan være mer enn én bevilling knyttet til et produksjonsanlegg.

For å unngå uklarhet, foreslår departementet at det presiseres i loven at det ikke kan knyttes både statlig tilvirkningsbevilling og kommunal tilvirkningstillatelse til samme produksjonsanlegg, se forslag til § 4-2 nytt femte ledd.

Departementet foreslår ingen særskilt regulering av vandelsvurdering mv. i forbindelse med kommunens behandling av søknader om tillatelse til tilvirkning. Det foreslås ikke å stille andre eller strengere krav til vandel for bevillingshaver eller styrer og stedfortreder i forbindelse med søknad om tilvirkningstillatelse i tillegg til skjenkebevillingen, enn det som gjelder for skjenkebevillingen alene. Det er imidlertid en forutsetning at bevillingshaver til enhver tid fyller vilkårene for å inneha skjenkebevillingen. Av dette følger blant annet at bevillingsmyndigheten når som helst i løpet av bevillingsperioden kan foreta ny vandelsvurdering av bevillingshaver. Bevillingsmyndigheten kan også undersøke om andre vilkår for den gitte bevilling er i orden, og i denne forbindelse innhente uttalelse fra politiet eller skatte- og avgiftsmyndighetene. Se også alkoholloven § 1-15 om opplysnings- og meldeplikt. En søknad om tillatelse til tilvirkning, som ikke mottas samtidig med søknad om skjenkebevilling, kan være en god anledning for kommunen til å foreta en ny undersøkelse og vurdering av om vandelskrav mv. er oppfylt. Loven pålegger imidlertid ikke bevillingsmyndigheten noen plikt til å gjøre dette.

Tillatelsen til tilvirkning foreslås knyttet til skjenkebevillingen. Det betyr bl.a. at den vil følge skjenkebevillingen ut bevillingsperioden, med mindre en alminnelig bevilling bare er utvidet for en enkelt bestemt anledning, jf. § 1-6. Videre betyr det at inndragning av en skjenkebevilling også omfatter en eventuell tillatelse til tilvirkning. Overtredelser av alkoholloven eller annen lovgivning i forbindelse med tilvirkningen må med andre ord vurderes i forhold til bestemmelsene i § 1-8 om inndragning av skjenkebevilling, og eventuelt sanksjoneres med slik inndragning. Tilsvarende vil en inndragning av skjenkebevillingen, uavhengig av årsak, også omfatte tilvirkningsdelen. Det ligger videre i alkohollovens system at kommunen, etter utløp av bevillingsperioden, står fritt til å vurdere også den del av bevillingen som gjelder tilvirkning på nytt ved søknad om ny (fortsatt) bevilling. Det er ingen automatikk i at en virksomhet som har hatt utvidet bevilling i en periode, også skal ha det i den neste.

3.4.2 Bevillingens omfang

Høringsnotatet

I høringsnotatet ble det foreslått at bevillingen skal knyttes til tilvirkning av øl og vin, jf. alkoholloven § 1-3 annet og tredje ledd, likevel ikke til vin tilsatt tilvirket alkohol (sterkvin), se forslagets § 4-2 nytt tredje ledd. Det ble i denne sammenheng vist til stortingsflertallets ønske om at ordningen skal omfatte lokale tradisjonsdrikker av typen øl, vin og sider, og at disse drikkene vil falle inn under forslaget. Etter alkoholloven § 1-3 tredje ledd regnes fruktvin, sider og mjød likt med vin av druer.

Høringsinstansenes syn

Reiselivsbedriftenes Landsforening (RBL)ber i sin høringsuttalelse departementet vurdere å la ordningen omfatte produkter tilsatt brennevin så lenge alkoholstyrken på det endelige produkt ikke overstiger 22 volumprosent.

Sosialdepartementets vurdering og forslag

Forslaget innebærer at kommunen kan utvide en skjenkebevilling til også å omfatte tilvirkning av de samme drikkene som kan skjenkes, men ikke sterkvin eller brennevin.

Innenfor området øl og vin kan en skjenkebevilling omfatte følgende kombinasjoner:

• Øl (lavere alkoholstyrke enn 4,76 volumprosent)

• Øl og sterkøl

• Øl og vin

• Øl, sterkøl og vin

Departementet vil vise til at stortingsflertallet i sitt vedtak ba om en særordning for øl, vin og sider. Sider regnes som vin etter alkohollovens bestemmelser. Med unntak av sterkvin, defineres produkter tilsatt tilvirket alkohol som brennevin selv om alkoholstyrken på det endelige produktet er under 22 volumprosent. Vin laget av druer, tilsatt tilvirket alkohol, d.v.s. tradisjonelle sterkviner som sherry, portvin, madeira og vermut, produseres ikke i Norge. Det er i dag svært ulike regler for tilvirkning av øl og vin på den ene siden og brennevin på den annen. Forslaget fra Reiselivsbedriftenes Landsforening (RBL) bryter fundamentalt med lovens øvrige regler og system på dette området. Etter gjeldende lov er for eksempel tilvirkning av øl og vin for eget bruk ikke underlagt bevillingsplikt, mens produksjon av brennevin for eget bruk er straffbart. Det illegale markedet for brennevin er stort. Produksjonsanlegg for brennevin vil kreve strenge sikkerhetstiltak mv. Behovet for kontroll med produksjon og foredling av brennevin er langt større enn kontrollbehovet for produksjon av øl og vin. Departementet vil derfor ikke foreslå en så omfattende utvidelse av bevillinger for tilvirkning av eller med brennevin som forslaget fra RBL ville innebære. Det vises til forslagets § 4-2 nytt tredje ledd som opprettholder høringsnotatets forslag.

3.4.3 Bevillingsmyndighet

Høringsnotatet

I høringsnotatet ble det foreslått at kommunen skal være bevillingsmyndighet for den nye ordningen, og at den gjennomføres ved at en kommunal skjenkebevilling utvides til også å gjelde tilvirkning for skjenking i egen virksomhet, se forslagets § 4-2 nytt tredje ledd. Dette kan skje enten samtidig med at søknaden om skjenkebevilling behandles (tillegg til ny bevilling), eller senere ved at en allerede gitt skjenkebevilling utvides (tillegg til eksisterende bevilling).

Det ble vist til flere argumenter for å legge bevillingsmyndigheten til kommunen. For det første skal tilvirkningen skje i en virksomhet som allerede har en kommunal skjenkebevilling. For det andre vil kommunen som ansvarlig for å utforme den lokale alkoholpolitikken, være den nærmeste til å ta stilling til hvorvidt en skjenkebevilling bør utvides og til å kontrollere både tilvirkning og skjenking.

Høringsinstansenes syn

Ingen kommuner har uttalt seg spesielt om dette punktet. Rusmiddeldirektorateter enig i at det er mest hensiktsmessig at ordningen blir lagt inn under det kommunale bevillingssystemet. Avholdsfolkets Landsrådpåpeker i sin høringsuttalelse at det er viktig at kommunene fortsatt kan begrense antall skjenkesteder mv. Fylkesmannen i Østfoldmener det bør framgå av loven at kommunen kan vedta at det ikke skal være mer enn et visst antall slike tilvirkningstillatelser i kommunen.

Sosialdepartementets vurdering og forslag

Departementet foreslår å legge myndigheten til kommunen nettopp fordi kommunen er nærmest til å vurdere slike saker som en del av den frihet kommunene har til å utforme sin alkoholpolitikk. Kommunen har allerede ansvar, og utøver alkoholpolitisk skjønn både generelt og i forbindelse med søknader om salgs- og skjenkebevillinger fra virksomheter som driver i kommunen. Kommunen kan på vanlig måte vurdere de alkoholpolitiske sidene ved behandling av en søknad om tillatelse til tilvirkning i tilknytning til en skjenkebevilling.

Adgangen til å vedta en øvre grense for antall bevillinger i kommunen er presisert i alkoholloven for så vidt gjelder salgs- og skjenkebevillinger. Det foreslås ingen endringer med hensyn til dette. Den enkelte kommune kan også vedta at det skal være et begrenset antall bevillinger for en bestemt type salgs- eller skjenkested. En kommunal tillatelse til tilvirkning må knyttes til en skjenkebevilling, og bestemmelsene i lovens kapittel 1 og 4 vil gjelde så langt de passer for disse tillatelsene. Kommunene vil kunne vedta et eget «tak» for antall skjenkebevillinger med tilvirkningstillegg. Departementet legger til grunn at det ikke er behov for særlig lovfesting av dette.

For ordens skyld nevnes at forslaget ikke åpner for at statlige skjenkebevillinger etter kapittel 5 kan utvides.

3.4.4 Tilvirknings- og skjenkelokale

Høringsnotatet

Det ble i høringsnotatet vist til at en skjenkebevilling må knyttes til et bestemt lokale, jf. alkoholloven § 4-2 tredje ledd (i forslaget nytt fjerde ledd). Gjennom forslaget om å kunne gi tillatelse til tilvirkning som tillegg til skjenkebevillingen, vil også tilvirkningen bli knyttet opp mot det samme lokalet. Dette synes også å være stortingsflertallets forutsetning. Det ble videre foreslått at kravet skulle praktiseres med en viss lempe, slik at også et tilvirkningslokale i den umiddelbare nærhet til, og som ligger i en naturlig enhet med skjenkelokalet, etter en konkret vurdering kan godtas. Dette vil for eksempel være aktuelt ved gårdsturisme hvor brygging tradisjonelt foregår i egne hus eller kjellere, mens skjenkelokalet kan være plassert andre steder på samme gård.

Høringsinstansenes syn

Få høringsinstanser har særlige merknader til dette punktet. Reiselivsbedriftenes Landsforeningskriver i sin høringsuttalelse at kravene til fysisk nærhet mellom produksjon og skjenking bør være enda lempeligere. Foreningen mener det bør være tilstrekkelig at serveringssted og tilvirkningssted ligger i samme tettsted, grend eller bygd. Foreningen mener i forlengelsen av dette at flere serveringssteder bør kunne gå sammen om felles tilvirkningssted.

Sosialdepartementets vurderinger og forslag

Departementet fastholder forslaget om at utvidelsen skal knyttes til det samme lokalet som skjenkebevillingen, jf. alkoholloven § 4-2 tredje ledd, som etter forslaget blir § 4-2 fjerde ledd. Tilvirkning etter den foreslåtte ordningen kan derfor bare skje i tilvirkningslokaler som ligger i samme lokaler som, eller i naturlig forbindelse med, skjenkestedet. Det typiske eksempel på slik naturlig forbindelse er kjeller eller eget bryggerhus på en gård.

Av hensyn til at det skal være mulig å kontrollere tilvirkning og skjenking under ett, og mulighetene for kontroll med at alt det som tilvirkes skjenkes i samsvar med tillatelsen, må det være nærhet mellom tilvirkningssted og skjenkested.

Departementet finner grunn til å minne om at stortingsflertallet i sitt vedtak ba om en særlig ordning knyttet til tilvirkning, servering og skjenking på samme sted. Den foreslåtte ordningen skal gjelde tilvirkning for skjenking ved det ene serveringsstedet som tilvirkningstillatelsen knyttes til, og det stilles krav om at tilvirkning og skjenking skal inngå i en helhetlig totalopplevelse. Gårdsturisme, der all virksomhet foregår på gården og hvor gjestene til en viss grad deltar, er det typiske eksemplet på slik helhet. Dess større fysisk avstand det er mellom tilvirkning og skjenking, dess mindre vil tilvirkning og skjenking ha preg av å være en del av det samme helhetlige tilbudet.

Virksomheter som ønsker å kombinere skjenking og tilvirkning/engrossalg, for eksempel lokale produsenter som leverer til skjenkesteder har tilfredsstillende ordninger i dagens lovgivning. Statlig tilvirkningsbevilling vil fortsatt være det mest aktuelle alternativet for de fleste tilvirkere av øl og vin.

3.4.5 Skjenkestedets helhetlige karakter og serveringstilbud

Høringsnotatet

I høringsnotatet ble det stilt spørsmål ved om begrepet «lokale tradisjonsdrikker», som stortingsflertallet ønsket den nye ordningen knyttet til, vil være egnet som avgrensingskriterium. Det ble gitt uttrykk for at bevillingsmyndighetens skjønnsfrihet ikke bør begrenses, men at det bør kunne gis tillatelse til søkere som ønsker å utvikle nye konsepter lokalt.

Det ble videre foreslått at kommunen i sin skjønnsmessige vurdering skal legge vekt på at tilvirkningen skal inngå som en del av et helhetlig konsept. Med helhetlig konsept menes i denne sammenheng et skjenkested hvor tilvirkning og servering av mat og drikke, stedets målgruppe, utformingen, beliggenheten og andre forhold utgjør en naturlig helhet.

Høringsinstansenes syn

Høringsinstansenes syn på dette punktet varierer. Oslo kommuneuttaler at vilkåret om at det skal dreie seg om et helhetlig konsept innfører et nytt og uklart skjønnstema, og foreslår at begrensningen utelates slik at kommunen kan gi utvidet bevilling til alle typer skjenkesteder som vil produsere for skjenking i egen virksomhet. Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskningmener departementets forslag rekker så vidt at enhver som produserer for konsum på stedet omfattes av det unntaket for krav om statlig tilvirkningsbevilling, og dermed også bevillingsgebyr, som forslaget innebærer. Rusmiddeldirektoratet slutter seg til departementets forslag til kriterium, og mener at man med den foreslåtte løsningen unngår avgrensningsproblemer som vilkåret om at det må dreie seg om lokale tradisjonsdrikker ville medført. Fylkesmannen i Østfolduttaler at departementets forslag til kriterium i tillegg til å gi kommunene utvidet grad av skjønnsfrihet, også vil representere en ikke uvesentlig rettsteknisk forenkling.

Sosialdepartementets vurdering og forslag

Departementet vil bemerke at det ikke har vært meningen å foreslå en ordning som åpner for at enhver som ønsker det, skal omfattes av unntaket fra kravet om statlig tilvirkningsbevilling. En ordning uten en begrensning vil innebære en vesentlig utvidelse i forhold til Stortingets vedtak, jf. kapittel 3.2 foran. Hovedregelen for virksomheter som driver tilvirkning av alkoholholdig drikk er, og vil fortsatt være, den statlige tilvirkningsbevillingen. Dette gjelder selv om bevillingshaver også driver et skjenkested.

Departementet finner det nødvendig å endre forslaget til lovtekst i forhold til høringsnotatet, slik at det går klart fram av loven at ordningen ikke skal kunne oppfattes som et generelt alternativ til systemet med statlig tilvirkningsbevilling. Departementet er også, etter nærmere vurdering, kommet til at «konsept» ikke er et godt ord i lovteksten, selv om det er innarbeidet i serveringsbransjen.

Departementet foreslår en bestemmelse som sier at en utvidelse av bevilling etter § 4-2 tredje ledd bare kan gis dersom tilvirkningen vil skje ved et skjenkested og dersom tilvirkningen inngår som en del av dette stedets helhetlige tilbud og karakter.

Begrepet helhetlig tilbud og karakter har ikke et gitt meningsinnhold. Hva som skal til for at vilkåret er oppfylt, må vurderes konkret i den enkelte sak. Ved vurdering av om vilkåret er oppfylt, kan bevillingsmyndigheten for eksempel legge vekt på hensynet til lokale tradisjoner. Dette vil bl.a. kunne fremme lokal kultur og turisme. Det stilles ikke krav om at råvarene til tilvirkningen av drikk er egenprodusert, for eksempel at produksjon av sider må foregå med egen dyrket frukt, men dette vil også være et moment ved vurderingen av helheten i tilbudet. Det kan videre legges vekt på om det er en historisk og kulturell sammenheng mellom tilvirkning, anvendelse og serveringsstedets øvrige tilbud. Videre må kommunen legge betydelig vekt på at stedet serverer både mat og drikke. Det kan også legges vekt på om tilbudet omfatter mer enn servering, for eksempel kulturelle aktiviteter, gjestenes mulighet til deltakelse i innhøsting og produksjon mv. Lokal tilvirkning av alkoholholdig drikk vil, sammen med mat, produksjon og servering, serveringsstedets karakter, omgivelsene for øvrig og muligheten til å være tilstede under produksjonen, kunne være et sentralt element i en totalopplevelse. Denne opplistingen av vurderingsmomenter er ikke uttømmende. Det vil ikke være tilstrekkelig i seg selv at produksjon og skjenking av øl og vin kan skje på samme sted. Ordningen er ikke ment å omfatte barer/restauranter hvor en bevillingshaver ønsker å starte produksjon av alkoholholdig drikk, og dermed tilby eget «brygg» som en kuriositet, uten at dette inngår i et bredere og mer sammensatt serveringstilbud.

I tillegg til at kommunene skal vurdere helheten i stedets tilbud og karakter, vil alkohollovens alminnelige prinsipper om kommunenes skjønnsutøvelse gjelde også ved vurdering av søknad om slikt tillegg til skjenkebevillingen. En kommune kan på samme måte som ved vurdering av om skjenkebevilling skal gis, legge vekt på andre lovlige hensyn og foreta alkoholpolitiske vurderinger.

Departementet opprettholder på dette grunnlag forslaget om at det stilles krav til helhetlig tilbud og karakter for å få tilvirkningstillatelse som tillegg til kommunal skjenkebevilling. Ordlyden i forslaget til lovtekst er endret i forhold til høringsutkastet.

3.4.6 Skjenkebevillinger som kan utvides

Høringsnotatet

I høringsnotatet ble det foreslått at en utvidelse av skjenkebevillingen bare skal kunne knyttes til alminnelig skjenkebevilling og skjenkebevilling for en enkelt bestemt anledning. Det ble ikke foreslått å åpne for at også ambulerende skjenkebevillinger, jf. § 4-5, skal kunne utvides med tillatelse til tilvirkning. Det ble vist til at saksbehandlingen ved tildeling av ambulerende bevilling er svært enkel, uten de undersøkelser og vurderinger av søker som finner sted ved tildeling av andre bevillinger.

Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har uttrykt ønske om at også ambulerende bevilling skal kunne utvides.

Kvam heraduttaler i forbindelse med dette:

«Produksjon vil ikkje skje til ei kvar tid, men med visse mellomrom. Kontroll med slike løyve vil ikkje kunne gjennomførast utan at kontrollinstansen kjenner til dei dagane som produksjon/skjenking vil finne stad. Ein gjer difor framlegg om at tilverkaren skal gje melding til løyvemynde/kontrollinstansen om aktuelle datoar...».

Rusmiddeldirektoratetskriver i sin uttalelse at kravet om at tilvirkningen skal skje som et ledd i et helhetlig konsept gjør det lite aktuelt å utvide en skjenkebevilling for en enkelt bestemt anledning til også å gjelde tilvirkning for skjenking ved denne anledningen.

Sosialdepartementets vurdering og forslag

Departementet skal bemerke at det er best i samsvar med bakgrunnen for forslaget å begrense tilvirkningstillatelsene til alminnelig bevilling og bevilling for en enkelt bestemt anledning. Kravene som følger av næringsmiddellovgivning og avgiftslovgivning taler også for en slik begrensning. Tilvirkningstillatelse for en enkelt anledning kan være aktuell for enkelte virksomheter. Dette kan for eksempel gjelde gårder som har turisme og selskapsarrangementer som bigeskjeft, og kun trenger skjenkebevilling ved det enkelte arrangement, for eksempel bryllup, og som ved slike anledninger serverer eget brygg.

Departementet opprettholder forslaget om at en ambulerende bevilling ikke kan utvides og foreslår et nytt annet punktum i alkoholloven § 4-5 som positivt slår dette fast.

En tilvirkningstillatelse gjelder like lenge som skjenkebevillingen den er knyttet til, med mindre kommunen bestemmer noe annet i vedtaket. Departementet vil ikke utelukke muligheten til å utvide en skjenkebevilling som er gitt for en enkelt bestemt anledning eller utvide en alminnelig bevilling til å gjelde tilvirkning for en enkelt anledning.

En tillatelse til tilvirkning som kun gjelder for en enkelt bestemt anledning har den fordel at den er lettere å kontrollere. Ved skjenkebevilling for en enkelt anledning vil bevilling med utvidelse etter forslaget innebære at bevillingen gjelder skjenking ved en bestemt anledning og tillatelse til tilvirkning i nødvendig tid før dette. Ved alminnelig skjenkebevilling, kan det gis tillatelse til tilvirkning i en bestemt periode, for utskjenking i henhold til den alminnelige bevillingen, på et nærmere bestemt tidspunkt.

Den som ønsker tillatelse til å tilvirke for en enkelt bestemt anledning må søke i god tid, slik at tillatelsen foreligger før tilvirkningen starter. Tilvirkning med tanke på skjenking i henhold til eventuell senere gitt bevilling eller utvidelse vil være bevillingsløs tilvirkning med sikte på skjenking, og er ulovlig.

Departementet viser til kapittel 4.4.2.2 hvor det framgår at en annen løsning er valgt for den innførselsordning som er foreslått i kapittel 4.

Departementet er enig med Kvam herad i at det av kontrollhensyn vil være viktig for kommunen å få kjennskap til når tilvirkningen skjer der denne ikke foregår gjennom hele året. Det må likevel antas at det vil variere fra sted til sted hvor sesongpreget virksomheten er. Departementet vil derfor ikke lovfeste en meldeplikt knyttet til tidspunkt for tilvirkning eller skjenking. Den enkelte kommune kan imidlertid stille som vilkår for bevillingen at bevillingshaver gir slik melding.

3.4.7 Gebyr

Høringsnotatet

Det ble i høringsnotatet foreslått ikke å knytte særskilt gebyr til ordningen ut over det som følger av alkoholloven § 7-1.

Høringsinstansenes syn

De fleste høringsinstansene er positive til at det ikke pålegges ytterligere bevillingsgebyr i tilknytning til denne ordningen. Fylkesmannen i Hordaland foreslår at gårdsbruk med siderproduksjon fra et lite areal med epletrær (foreslått grense er 50 daa) helt skal slippe både avgift og gebyr for alkoholholdig drikk.

Sosialdepartementets vurdering og forslag

Virksomheter som får tillatelse til tilvirkning etter dette forslaget betaler allerede bevillingsgebyr knyttet til skjenkebevillingen, jf. alkoholloven § 7-1. Størrelsen på dette gebyret vil variere med omsatt mengde alkoholholdig drikk, og vil dermed være tilpasset virksomhetens omfang.

Det må legges til grunn at den ordningen som foreslås vil medføre et visst merarbeid for kommunene i forbindelse med søknadsbehandling. Selv om utvidelse av bevillingen ikke gir grunnlag for flere kontroller fra kommunens side, blir det mer som skal kontrolleres ved hver kontroll på de aktuelle stedene. Det er imidlertid lagt vekt på at ordningen skal være enkel å administrere for bevillingsmyndigheten og enkel å forholde seg til for bevillingshaver. Det må antas å dreie seg om et mindre antall søkere og et mindre produksjonsvolum, samt at det gjelder tilvirkning av allerede særavgiftsbelagt vare som også er underlagt avgiftsmyndighetenes kontroll. Departementet mener derfor at det ikke er grunnlag for egne gebyrer knyttet til ordningen.

Departementet vil bemerke at det ikke er lagt inn som et vilkår i loven at tilvirkningen skjer med egenproduserte råvarer. Størrelsen på råvareproduksjon vil derfor ikke nødvendigvis ha betydning for mengde tilvirket drikk. Departementet vil derfor ikke foreslå å knytte bestemmelser om gebyr til råvareproduksjonens omfang.

Alkohol er en særavgiftsbelagt vare. Den foreslåtte ordningen berører ikke spørsmål knyttet til særavgift på alkohol, og slik avgift skal betales etter vanlige regler. Se kapittel 3.5 om forholdet til annen lovgivning.

Departementet foreslår etter dette at det ikke skal betales egne bevillingsgebyrer knyttet til tilvirkningstillatelser etter den foreslåtte ordningen. På vanlig måte vil utskjenking av tilvirket øl og vin inngå i beregningsgrunnlaget for bevillingsgebyr etter alkoholloven § 7-1.

3.5 Forholdet til annen lovgivning

Sosialdepartementet vil understreke at forslaget til ny ordning for utvidelse av skjenkebevilling til også å gjelde tilvirkning for skjenking i egen virksomhet, ikke innebærer endringer i forhold til annet regelverk som gjelder produksjon av alkoholholdig drikk, for eksempel avgiftsregelverket som administreres av Finansdepartementet.

Viktig regelverk på området, i tillegg til avgiftslovgivningen med dens bestemmelser om særavgift, registreringsplikt og sikkerhetsgaranti, er lover og forskrifter innen næringsmiddelområdet, som vil komme til anvendelse for virksomheter som får kommunal tillatelse for tilvirkning av alkoholholdig drikk som tillegg til en skjenkebevilling. Departementet minner om at alle næringsdrivende har plikt til å sette seg inn i, og rette seg etter, gjeldende regelverk på sitt område.

3.6 Administrative og økonomiske konsekvenser

I arbeidet med fornyelse av offentlig sektor er det et mål å oppnå en enklere og mer brukervennlig forvaltning med blant annet større handlefrihet på det lokale nivå. Den foreslåtte ordningen overlater til kommunene å fatte enkelte avgjørelser som i dag må fattes av statlig myndighet. Den nye ordningen innebærer en effektivisering i forhold til dagens system. Den blir enklere å forholde seg til for næringsdrivende som allerede har kontakt med kommunen i forbindelse med skjenkebevillingen. Videre blir den billigere for bevillingssøker, ettersom det kun skal betales ett bevillingsgebyr. Sosialdepartementet har lagt vekt på at ordningen skal være enklest mulig å administrere for bevillingsmyndigheten, og at den samtidig ivaretar behovet for kontroll.

Slik ordningen er foreslått vil den neppe få stort omfang. Kommunene vil få noe merarbeid som følge av søknader om utvidelse av eksisterende bevilling. I tilfeller hvor det søkes om skjenkebevilling med utvidelse for tilvirkning samtidig, vil behandlingen i liten grad kreve mer, verken økonomisk eller administrativt, enn behandlingen av søknader om skjenkebevilling alene.

I den grad ordningen innebærer at flere virksomheter starter tilvirkning vil enkelte tolldistriktssjefer få noe økt arbeidsbelastning ettersom avgiftsforskriften (under Finansdepartementet) kommer til anvendelse. Ordningen er, slik den er foreslått, ment å få begrenset omfang.

Ordningen antas ikke å gi økt belastning av betydning for fylkesmennene som klageinstans.

Ordningen antas ikke å få særlige konsekvenser av økonomisk eller administrativ art for fylkeskommune eller stat.