1 Proposisjonens hovedinnhold

Justisdepartementet fremmer med dette forslag til en ny lov om forbrukerkjøp. Forslaget har bakgrunn i NOU 1993:27 Forbrukerkjøpslov og direktiv 99/44/EF om visse sider ved forbrukerkjøp og tilknyttede garantier (heretter forbrukerkjøpsdirektivet), som er tatt inn under EØS-avtalen. I proposisjonen fremmer departementet bl.a. forslag til gjennomføring av direktivets bestemmelser.

Lovforslaget gjelder avtaler om salg fra næringsdrivende til forbrukere. I dag er slike avtaler regulert i lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp (heretter kjøpsloven), som omfatter kjøpsavtaler uansett hvem som er parter i avtalen.

Lovforslaget innebærer at forbrukerkjøpene skilles ut til egen lovregulering. Siktemålet er å gi regler som er særskilt tilpasset kjøpsavtaler hvor selgeren er næringsdrivende og kjøperen uprofesjonell. Forslaget innebærer en viss styrking av forbrukerkjøpernes rettigheter særlig med hensyn til reglene om de krav forbrukeren har ved selgerens kontraktsbrudd.

I samsvar med regjeringens arbeid for et enklere regelverk er det samtidig et siktemål at lovverket blir mer oversiktlig. En fortsatt lovregulering av forbrukerkjøpene i den alminnelige kjøpsloven ville gjøre det nødvendig med en rekke særregler som ville medføre at lovverket ble uoversiktlig for brukerne. Meningen er også å klargjøre rettstilstanden på enkelte punkter.

Justisdepartementet foreslår at loven gjøres uttømmende i den forstand at loven dekker alle relevante spørsmål som i dag er behandlet i kjøpsloven 1988.

I proposisjonen kapittel 3 fremgår departementets syn på en del hovedspørsmål knyttet til de nye lovreglene om forbrukerkjøp.

Lovens alminnelige virkeområde følger av lovutkastet kapittel 1.

Lovforslaget omfatter, som kjøpsloven, det som tradisjonelt har vært regnet som kjøp, med unntak for kjøp av fast eiendom som det viktigste unntaket. Det er også gjort uttrykkelig unntak for kjøp av elektrisk strøm, men i proposisjonen holder regjeringen det åpent om det bør gis nærmere lovregler om strømkontrakter, eventuelt utenfor forbrukerkjøpsloven. Regjeringen vil ta initiativ til å nedsette en arbeidsgruppe til å se nærmere på strømspørsmålet. Sammenlignet med kjøpsloven foreslås det at forbrukerkjøpslovens virkeområde utvides ved at den også skal omfatte tilvirkningskjøp hvor kjøperen skaffer en vesentlig del av materialene.

Lovforslaget gjelder bare salg fra næringsdrivende til forbrukere. Salg til næringsdrivende, og salg mellom private parter vil, som i dag, gå inn under kjøpsloven.

Det er et grunnleggende prinsipp i lovforslaget at loven som utgangspunkt ikke kan fravikes gjennom avtale til ugunst for forbrukerkjøperen. Dersom loven skal kunne fravikes til ugunst for kjøperen, må dette fremgå av den enkelte lovbestemmelsen. For å gjennomføre forbrukerkjøpsdirektivet er det gitt en særskilt bestemmelse som regulerer adgangen til å treffe avtaler om lovvalget i internasjonale forbrukerkjøp.

Et viktig spørsmål er hvem som skal regnes som forbruker etter loven. Departementet er kommet til at dette skal være fysiske personer som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Departementet har i lengre tid sett behov for en bredere gjennomgang og vurdering av forbrukerbegrepet i aktuelle norske lover. Det har ved flere anledninger vært varslet en slik gjennomgang, og departementet har funnet det gunstig å gjøre dette i forbindelse med arbeidet med forbrukerkjøpsloven. Proposisjonen inneholder derfor en nærmere vurdering av forbrukerbegerepet i forhold til en rekke lover. Forbrukerbegrepet foreslås harmonisert i disse lovene.

Kapittel 2 gir regler om tidspunktet for levering, hvor tingen skal leveres, når salgsgjenstanden regnes som levert, samt enkelte tilknyttede regler.

Kapittel 3 regulerer risikoens overgang fra selgeren til kjøperen.

Kapittel 4 gir sentrale bestemmelser om krav til salgsgjenstandens egenskaper og regulerer når det foreligger mangel i lovens forstand. Salgsgjenstanden skal være i samsvar med avtalen og andre krav oppstilt i loven. Forslagene innebærer i det store og hele en videreføring av dagens rettstilstand med noen mindre justeringer. Det foreslås lovfestet et krav om at varen skal svare til det kjøperen har grunn til å forvente ved kjøp av en slik vare når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper. Det gis også visse regler om betydningen av kjøperens kunnskap om forhold ved salgsgjenstanden. Dagens særlige bestemmelser om kjøp av gjenstander med «som den er»-forbehold eller lignende alminnelige forbehold foreslås endret noe.

Som i dag vil det være et krav om at en ved bedømmelsen av om tingen har en mangel, som utgangspunkt skal legge tidspunktet for risikoens overgang til grunn. Nytt er imidlertid at lovforslaget oppstiller en formodning for at feil ved salgsgjenstanden som viser seg innen seks måneder etter risikoens overgang, også eksisterte ved risikoens overgang. Dette vil lette kjøperens bevismessige stilling i en praktisk viktig situasjon hvor det ellers kan være bevistvil som kan gå ut over kjøperen.

Kapittel 5 gjelder kjøperens rettigheter dersom levering av salgsgjenstanden blir forsinket. Kjøperen vil på nærmere vilkår ha rett til naturaloppfyllelse, heving og erstatning samt å holde kjøpesummen tilbake. Erstatningsgrunnlaget vil, som i dag, være kontrollansvaret. Regelen om skyldansvar foreslås fjernet på grunn av de endringene i reglene om erstatningsutmålingen som foreslås i kapittel 11.

Kapittel 6 regulerer kjøperens rettigheter dersom salgsgjenstanden har mangler, eller det for øvrig foreligger feil ved selgerens oppfyllelse.

Det kreves etter lovforslaget at kjøperen må reklamere for at han eller hun skal kunne gjøre rettigheter gjeldende som følge av mangelen. Kjøperen må reklamere innen rimelig tid etter at han oppdaget mangelen (relativ reklamasjonsfrist). En nyskaping er at den relative fristen ikke kan være kortere enn to måneder fra kjøperen oppdaget mangelen.

Videre foreslås det, i samsvar med gjeldende lov, en absolutt grense for hvor sent kjøperen kan reklamere (absolutt reklamasjonsfrist). Denne fristen er som utgangspunkt to år fra kjøperen overtok tingen. Dersom salgsgjenstanden eller deler av den er ment å vare vesentlig lengre enn to år, er lengstefristen for reklamasjon likevel fem år.

Kjøpslovens krav til såkalt spesifisert reklamasjon foreslås ikke videreført i forbrukerkjøpsloven.

Når det gjelder kjøperens krav som følge av mangler ved salgsgjenstanden, innebærer lovforslaget på flere punkter endringer som styrker forbrukerkjøperens stilling.

Kjøperen har som hovedregel rett til å velge mellom retting eller omlevering som følge av mangelen. Selgeren kan bare nekte å etterkomme kjøperens ønske dersom det er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader.

Det stilles krav til utføringen av rettingen og omleveringen. Den skal skje uten kostnad for kjøperen, innen rimelig tid, uten risiko for at kjøperen ikke får dekket sine utlegg, og ellers uten vesentlig ulempe for kjøperen. Lovforslaget presiserer at selgeren som hovedregel ikke har rett til å foreta mer enn to avhjelpsforsøk for samme mangel. Videre skal kjøperen som utgangspunkt ha rett til å kreve at selgeren for egen regning stiller en erstatningsgjenstand til disposisjon dersom kjøperen på grunn av selgerens avhjelp blir avskåret fra å bruke tingen. Retten gjelder med den begrensningen at kjøperens krav må fremstå som rimelig sett i forhold til kjøperens behov og den kostnad eller ulempe som selgeren påføres. Videre foreslås det egne regler om hvem som skal betale for undersøkelser og reparasjoner i tilfeller hvor det viser seg at det ikke foreligger en kjøpsrettslig mangel. For at kjøperen må betale i slike tilfeller, stilles det krav om at selgeren på forhånd har gjort kjøperen uttrykkelig oppmerksom på at han eller hun må dekke slike kostnader.

I motsetning til etter dagens lov kan selgeren ikke avskjære kjøperens krav om retting ved å tilby omlevering, eller avskjære kjøperens krav om omlevering ved å tilby retting.

Dersom kjøperen verken krever retting eller omlevering, kan selgeren, for å unngå andre krav fra kjøperen, selv tilby og sørge for retting eller omlevering dersom dette skjer uten opphold.

Dersom selgeren ikke gjennomfører retting eller omlevering i samsvar med loven, kan kjøperen i stedet kreve prisavslag eller heving.

Prisavslaget skal, som i dag, som utgangspunkt beregnes som en reduksjon av kjøpesummen som står i forhold til verdireduksjonen som følge av mangelen. Dette betyr at det stilles krav om verdireduksjon for at prisavslag skal tilkjennes. Nytt i lovforslaget er at prisavslaget kan beregnes mer skjønnsmessig dersom særlige grunner taler for det, og da slik at det ikke stilles krav om verdireduksjon.

Kjøperens rett til heving som følge av mangler foreslås noe utvidet sammenlignet med kjøpsloven. Som i dag vil det være et vilkår at avhjelp ikke er skjedd i samsvar med loven. Terskelen for heving foreslås senket noe, ved at selgeren bare kan motsette seg heving dersom mangelen er uvesentlig. Dagens bestemmelse om en særlig høy terskel for heving i tilvirkningskjøp foreslås fjernet. Endringene er i samsvar med forbrukerkjøpsdirektivet.

Reglene om selgerens erstatningsplikt som følge av mangler innebærer endringer og forenklinger. I stedet for den nåværende hovedregelen om kontrollansvar for selgeren foreslår departementet at ansvarsgrunnlaget gjøres rent objektivt, noe som innebærer en styrking av forbrukerkjøperens stilling. På grunn av de endringene som foreslås i kapittel 11 om erstatningsutmålingen, blir det unødvendig å videreføre dagens regler om skyldansvar og tilsikringsansvar ved mangler. Det foreslås en egen bestemmelse om erstatning ved produktskader.

Det foreslås videre bestemmelser om krav mot tidligere salgsledd. Bestemmelsene er noe forenklet sammenlignet med kjøpsloven, men realiteten er, med mindre endringer, den samme.

Kapittel 7 har bestemmelser knyttet til kjøperens plikt til å betale kjøpesummen, beregning av kjøpesummen, samt regler om tid og sted for betalingen. Videre oppstiller loven regler om kjøperens plikt til medvirkning ved selgerens oppfyllelse av kjøpet.

Kapittel 8 gir regler om kjøperens rett til avbestilling og retur, og om selgerens stilling i den forbindelse.

Det foreslås at kjøperen gis en helt generell rett til å avbestille før levering, mot at selgeren får dekket sitt fulle økonomiske tap som følge av avbestillingen. Dette innebærer en utvidelse av virkeområdet for avbestillingsreglene sammenlignet med kjøpsloven.

Det foreslås ikke å lovregulere kjøperens bytterett. I stedet nøyer lovforslaget seg med en henvisning til det som er avtalt eller følger av alminnelige rettsregler (kutyme/sedvanerett).

Kapittel 9 regulerer selgerens krav ved kontraktsbrudd fra kjøperens side. Som etter kjøpsloven kan selgeren kreve oppfyllelse av plikten til å betale kjøpesummen (med de begrensningene som følger av kjøperens avbestillingsrett) og kjøperens plikt til å medvirke til kjøpet. Videre kan selgeren kreve heving og erstatning. Reglene er forenklet noe ved at det i stor utstrekning foreslås en samlet regulering av brudd på plikten til å betale kjøpesummen og brudd på andre plikter. Det er ikke foreslått vesentlige endringer sammenlignet med kjøpsloven.

Kapittel 10 gir visse felles regler om heving og omlevering. Reglene er, med noen få unntak, lik dagens regulering i kjøpsloven.

Kapittel 11 inneholder regler om utmåling av erstatning etter loven. Reglene gjelder både ved kjøperens og selgerens kontraktsbrudd samt ved kjøperens avbestilling (dersom det ikke er avtalt normaltapserstatning).

Utgangspunktet etter lovforslaget er at parten skal ha erstattet sitt fulle økonomiske tap som følge av kontraktsbruddet mv.

Dagens ordning med at ansvar etter kontrollansvarsregelen bare gir rett til dekning av direkte tap, mens dekning av de indirekte tapene krever culpaansvar eller tilsikringsansvar, foreslås endret. Dette har sammenheng med den forenklingen av ansvarsgrunnlagene som er foreslått i lovutkastet kapittel 6. Hvilke poster som kan kreves erstattet er i lovforslaget ikke gjort avhengig av hvilket ansvarsgrunnlag som foreligger.

Det vil likevel være slik at visse tapsposter ikke kan kreves dekket etter forbrukerkjøpsloven. Dette gjelder tap som følge av personskade, og dessuten tap i forbrukerens næringsvirksomhet. Slike tap må eventuelt kreves erstattet etter andre regler.

Som kjøpsloven inneholder forslaget også bestemmelser om beregning av prisforskjell, skadelidtes tapsbegrensningplikt og lemping av erstatningsansvaret.

Kapittel 12 inneholder forskjellige bestemmelser som departementet har valgt å samle i et kapittel til slutt i loven. Det dreier seg om visse konkrete henvisningsbestemmelser til kjøpslovens regler og visse mindre sentrale bestemmelser som utelates fra kapitler hvor de tematisk hører hjemme for å bedre den totale oversikten i vedkommende kapittel.

Som følge av at det foreslås en egen lov om forbrukerkjøp, må det foretas en del justeringer i kjøpsloven. I tillegg foreslås det endringer i en del andre lover.