Ot.prp. nr. 45 (2001-2002)

Om lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven)

Til innholdsfortegnelse

14 Prøving av stemmegivninger og stemmesedler. Opptelling m.m.

14.1 Prøving av stemmegivninger og stemmesedler

14.1.1 Gjeldende rett

Innledning

Etter valgloven § 46 fjerde ledd og § 47 andre ledd første punktum er valgstyret ansvarlig for godkjenning av valgtings- og forhåndsstemmegivninger. Etter valgloven § 15 tredje ledd kan valgstyret delegere myndighet i saker som «ikke er av prinsipiell betydning». Til dette hører blant annet godkjenning og forkasting av kurante stemmegivninger og stemmesedler. Behandling av stemmegivninger det er tvil om skal godkjennes eller ikke, anses å være av prinsipiell betydning. Avgjørelsen om disse skal godkjennes eller forkastes kan derfor ikke delegeres.

Prøving av forhåndsstemmegivninger

Ved prøvingen av forhåndsstemmegivningene skal valgstyret holde stemmegivninger mottatt innenriks og stemmegivninger mottatt utenriks samt på Svalbard og Jan Mayen atskilt, inntil selve stemmegivningen er godkjent. Behandling og opptelling av stemmegivninger avgitt på forhånd og stemmegivninger avgitt på valgtinget, skjer hver for seg.

Valgstyrets leder skal sørge for at det føres en liste over de mottatte forhåndsstemmegivningene med angivelse av når de ble mottatt, jf. § 34 nr. 4. På listen skal det i tillegg til innkomstdato føres opp velgerens navn og manntallsnummer (hvor dette er påført valgkortet). For forhåndsstemmegivninger avgitt utenriks, skal også velgerens adresse påføres.

Prøvingen starter ved at forhåndsstemmegivningene legges frem for godkjenning etter hvert som de kommer inn til valgstyret, jf. valgloven § 47 andre ledd. Forhåndsstemmegivningene skal så langt det er mulig legges frem for godkjenning før valgtinget åpner. Dette fordi det skal krysses av for flest mulig godkjente stemmegivninger før manntallet legges ut på valgtinget, jf. § 47 andre ledd. Forhåndsstemmegivninger som ikke er krysset av før valgtinget, men som er kommet inn til valgstyret innen fristen tirsdag kl. 24 etter valgdagen, skal behandles etter at stemmegivningen på valgtinget er avsluttet. Disse må kontrolleres mot manntallet fra valgdagen, slik at ingen får avgi stemme flere ganger.

Valgstyret foretar i første omgang en formell kontroll med at stemmegivningene er avgitt forskriftsmessig. Det innebærer en undersøkelse av om velgeren har rett til å avgi stemme og om stemmen er avgitt etter de anvisninger loven krever. Selve stemmen som sådan (stemmeseddelen) er ikke gjenstand for prøving på dette tidspunktet.

Det gjelder ulike regler for godkjenning av stemmegivninger innenriks og utenriks samt på Svalbard og Jan Mayen fordi det benyttes ulikt stemmemateriell. Ved innenriks forhåndsstemmegivning benyttes valgkort for å identifisere velgeren. Ved stemmegivning utenriks samt på Svalbard og Jan Mayen skal opplysninger om velgeren påføres omslagskonvolutten. Det benyttes ikke valgkort i sistnevnte tilfeller.

Ved prøving av forhåndsstemmegivninger innenriks undersøker valgstyret omslagskonvolutten og valgkortet, i noen tilfeller også stemmeseddelkonvolutten. Stemmegivningen skal godkjennes dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt, jf. § 47 tredje ledd. De formelle krav til stemmegivningen fremgår av § 34. Valgstyret skal undersøke om stemmegivningen ble avgitt til rett tid, på rett sted og til lovlig oppnevnt stemmemottaker.

Gjenstand for prøving er omslagskonvolutt, valgkort og stemmeseddelkonvolutt. Stemmegivningen prøves mot manntallet. Stemmegivningen skal forkastes dersom omslagskonvolutten ikke er klebet igjen, eller dersom noe tyder på at den har vært åpnet.

Dersom det ikke ligger valgkort med stemmegivningen, må den forkastes, jf. § 47 sjuende ledd. Det samme gjelder dersom valgkortet ikke inneholder tilstrekkelig opplysninger til at velgeren kan identifiseres.

Feil ved eller manglende stemmeseddelkonvolutt anses som en formell feil, som medfører at valgstyret kan forkaste forhåndsstemmegivningen i forbindelse med godkjenningen, uten å krysse av for stemmegivningen i manntallet.

Ved prøving av forhåndsstemmegivninger avgitt utenriks samt på Svalbard og Jan Mayen, skal prøvingen i første omgang bare omfatte en kontroll av opplysningene på omslagskonvolutten. Omslagskonvolutten skal ikke åpnes før prøvingen er ferdig og man har tatt stilling til om forhåndsstemmegivningen skal godkjennes eller ikke. Det fremgår av valgloven § 34 nr. 3 hvilke formkrav som gjelder. Etter valgloven § 47 tredje ledd skal stemmegivningen godkjennes dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt.

Hensikten med de opplysninger som skal oppgis på omslagskonvolutten er 1) å identifisere velgeren og 2) kunne kontrollere at stemmen er avgitt forskriftsmessig. For at stemmegivningen skal kunne godkjennes må konvolutten være påført velgerens navn og adresse i Norge per 31. mars i valgåret, eventuelt også fødselsår og fødselsdato dersom dette er nødvendig for å identifisere velgeren. Feil eller mangelfull adresse fører imidlertid ikke til forkastelse med mindre dette fører til at velgeren ikke kan identifiseres. Valgloven krever at stemmemottaker skriver under på at velgeren er den vedkommende gir seg ut for å være. Har stemmemottaker for eksempel skrevet på omslagskonvolutten at vedkommende ikke er sikker på velgerens identitet, skal stemmegivningen normalt forkastes. Valgstyret må undersøke om stemmen er avgitt på det sted og innenfor det tidsrom loven setter, jf. §§ 33 og 31. Manglende dato på konvolutten vil normalt måtte medføre at stemmegivningen forkastes. Kan stemmemottaker ikke identifiseres eller ikke hadde anledning til å motta stemmen, skal stemmegivningen forkastes. Manglende underskrift fra velger og stemmemottaker fører til at stemmegivningen blir forkastet.

Stemmegivningen skal forkastes dersom omslagskonvolutten ikke er klebet igjen, eller dersom noe tyder på at den har vært åpnet etter at velgeren klebet den igjen, jf. § 47 tredje ledd. Ved stemmegivningen utenriks er det ikke krav til at stemmeseddelkonvolutten har offentlig stempel.

Dersom en velger har avgitt mer enn en forhåndsstemmegivning, er det den stemmegivningen som kommer først frem til valgstyret som skal godkjennes, dersom denne er i forskriftsmessig stand, jf. § 47. Forkastes alle forhåndsstemmegivningene, godkjennes eventuell stemmegivning på valgtinget, dersom denne er forskriftsmessig. Forhåndsstemmegivninger som ikke er godkjent før valgtinget åpner, skal prøves etter at valgstyret har fått inn alle avkryssingsmanntallene fra stemmestyrene. Har velgeren også stemt på valgdagen, skal forhåndsstemmegivningen forkastes uten at omslagskonvolutten åpnes. Dersom velgeren dør før valgtinget åpner, må forhåndsstemmegivningen forkastes med mindre den allerede er godkjent. En forhåndsstemmegivning skal ikke forkastes dersom velgeren er avgått ved døden etter at stemmegivningen på valgtinget tok til.

Når forhåndsstemmegivningen er godkjent, krysses velgeren av i manntallet, jf. § 47 åttende ledd. Omslagskonvolutten åpnes, dersom den ikke allerede er åpnet, og innholdet - dvs. stemmeseddelkonvolutten - skal legges i en urne, jf. § 47 niende ledd. Dersom det i samme omslagskonvolutt ligger to stemmeseddelkonvolutter, skal stemmesedlene tas ut og legges samlet ulest i en konvolutt, jf. § 47 tiende ledd. Denne konvolutten legges så i urnen med øvrige forhåndsstemmegivninger. Forhåndsstemmegivninger skal ikke blandes med valgtingsstemmegivninger, men legges i ulike urner. Forhåndstemmegivninger avgitt innenriks og utenriks samt på Svalbard og Jan Mayen legges i samme urne.

Prøving av valgtingsstemmegivninger

Ordinær stemmegivning avgitt på valgtinget skal legges direkte i valgurnen av velgeren selv, jf. § 40 første ledd. Valgstyret undersøker om velgeren har rett til å avgi stemme, dvs. om vedkommende er innført i manntallet. Er velgeren innført i manntallet, krysses vedkommende av i manntallet. I det velgeren er krysset av i manntallet og stemmen er lagt i urnen er stemmegivningen godkjent.

Er vedkommende ikke innført i manntallet, eller allerede er avkrysset i manntallet før valgtinget, må stemmen eventuelt avgis etter § 40 andre ledd eller § 41. Slike stemmegivninger skal ikke legges i urnen, men i et særskilt omslag. Omslaget skal klebes igjen og påføres velgerens navn, fødselsdato og adresse. Stemmegivningen skal videresendes valgstyret som tar stilling til om den skal godkjennes eller ikke. Ved prøving av stemmegivningen skal omslaget ikke åpnes.

Dersom velgeren avgir stemme i en annen krets i kommunen enn den vedkommende er manntallsført i (såkalt «fremmed» stemmegivning), står ikke velgerens navn i kretsmanntallet på stedet. Stemmegivningen overleveres valgstyret som avgjør om stemmegivningen skal godkjennes eller forkastes. Valgstyret undersøker omslaget uten å åpne det. Dersom omslaget er åpnet, skal stemmegivningen forkastes. Har samme velger levert flere «fremmede» stemmegivninger, skal alle forkastes. Dersom stemmegivningen godkjennes, krysses velgeren av i manntallet og stemmeseddelkonvolutten tas ut av omslaget og legges i en urne.

Velgere som er forhåndsavkrysset i manntallet når valgtinget starter, har anledning til å avgi stemme på valgtinget dersom de ønsker det, jf. valgloven § 41 første ledd første alternativ. Stemmegivningen må imidlertid forkastes dersom velgeren også har avgitt forhåndsstemme, jf. § 47 femte ledd. Godkjennes stemmegivningen, tas stemmeseddelkonvolutten ut av omslaget og legges i en urne.

Også velgere som ikke står i manntallet har anledning til å avgi stemme på valgtinget dersom de ønsker det, jf. valgloven § 41 første ledd andre alternativ. Stemmegivninger fra velgere som ikke er oppført i manntallet må i de fleste tilfeller forkastes. Det kan helt unntaksvis bli snakk om godkjenning av slike stemmegivninger, for eksempel hvor valgstyret har besluttet i kjennelsesmøte å innføre vedkommende velger, men hvor slik innføring av en eller annen grunn er falt ut av eller ikke foretatt i originalmanntallet. Godkjennes stemmegivningen, tas stemmeseddelkonvolutten ut av omslaget og legges i en urne.

Stemmegivninger fra velgere som stemmemottaker mener lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet, jf. § 41 annet ledd, skal legges i særskilt omslag. Omslaget sendes valgstyret som tar stilling til om stemmegivningen skal godkjennes eller ikke, jf. § 41 annet ledd siste punktum.

Prøving av stemmesedler

Lovens krav til hvordan stemmesedler skal utformes og trykkes er omtalt i kapittel 11. I tillegg gir loven regler for hvilke endringer og påføringer velgeren kan gjøre på stemmeseddelen. Det følger av valgloven § 45 første ledd andre punktum at stemmeseddelen må forkastes dersom lovens krav ikke er oppfylt. Imidlertid gjelder det mange unntak fra hovedregelen, og regelverket er uoversiktlig.

Farge

Stemmesedler skal ved stortingsvalg være av hvitt papir, jf. § 44 nr. 2. Det forhold at stemmeseddelen er blå, som fastsatt til sametingsvalget (som avholdes samtidig), fører likevel ikke til forkastelse, jf. § 45 første ledd fjerde punktum. Ved fylkestingsvalg bør seddelen være av blått papir og ved kommunestyrevalg av hvitt papir, jf § 44 nr. 2 annet ledd. Det er et krav at fargen er ulik for de to valgene.

En stemmeseddel skal ikke forkastes dersom det ikke er samsvar mellom farge og valgbetegnelse, jf. § 45 første ledd tredje punktum. Det innebærer at dersom fargen på seddelen enten er hvit eller blå, skal den aldri forkastes på grunn av fargen alene. Er stemmeseddelen verken hvit eller blå, må den imidlertid forkastes. I praksis tolkes kravet til farge på stemmeseddelen liberalt. Nyanser i farge, at papiret er linjert eller rutete, fører ikke til forkastelse.

Særmerke

I henhold til valgloven § 44 nr.1 og § 44 nr. 2 tredje ledd skal stemmeseddelkonvolutten eller stemmeseddelen ikke inneholde «særmerke». Som særmerking regnes at:

  1. stemmeseddelen er merket på en slik måte at det fremgår hvem velgeren er,

  2. stemmeseddelkonvolutten inneholder noe annet enn stemmesedler, og dette er lagt der med vilje,

  3. stemmegivningen er påført en mening om en person, organisasjon eller et samfunnsspørsmål.

Det følger av § 45 at en stemmeseddel må forkastes dersom den er merket på en slik måte at det fremgår hvem velgeren er. Det kan i mange tilfeller være tvilsomt om et navn som er påført seddelen er velgerens underskrift, et navn fra en annen liste, eller en «vill» kandidat (dvs. personer som ikke er oppført på noe listeforslag). Sistnevnte tilfeller regnes ikke som «særmerke».

Dersom stemmeseddelkonvolutten inneholder noe annet enn stemmesedler, og det fremgår klart at dette er lagt der med vilje eller klart viser hvem velgeren er, skal stemmeseddelen forkastes, jf. § 44 nr. 2 tredje ledd. Det må vurderes konkret om vedlegget er lagt der med vilje eller ikke. Tvil skal komme velgeren til gode.

En stemmeseddel skal også forkastes dersom den er påført ord eller tegn som må antas å skulle gi uttrykk for en mening om personer, organisasjoner eller samfunnsspørsmål. Ord eller tegn som kan regnes som forandring i eller forsøk på å forandre stemmeseddelens innhold, eller fremheve innholdet, skal imidlertid ikke føre til forkasting, jf. § 44 nr. 2 tredje ledd tredje punktum. Både positive og negative meningsytringer kan føre til forkastelse.

Dersom ord eller tegn er påført stemmeseddelen på en mekanisk måte, som for eksempel med skrivemaskin, vil dette alltid føre til at seddelen må forkastes, jf. § 44 nr. 6. En slik stemmeseddel regnes som en trykt seddel som ikke er enslydende med den offisielle valglisten. Regelen skal forhindre organiserte retteaksjoner.

Overskrift

For trykte sedler er kravet at overskriften skal lyde på den offisielle valglistens navn, og her må overskriften være i samsvar med eventuelt godkjent partinavn, jf. § 44 nr. 6. Kravet ellers er at trykte stemmesedler skal være enslydende med den offisielle valglisten, eller lyde på valglistens navn uten å ha med kandidatnavn. Andre trykte stemmesedler skal ikke godkjennes, jf. § 44 nr. 6 andre ledd. Kravet til trykte sedler er strengere enn for håndskrevne stemmesedler. Vilkåret «enslydende» tolkes ikke så strengt at stemmeseddelen bokstav for bokstav må være identisk med den offisielle valglisten.

Brukes det andre stemmesedler enn trykte, kreves det at stemmeseddelen skal ha en overskrift som viser hvilken valgliste den gjelder, jf. § 44 nr. 3. Det er ikke tilstrekkelig med bare navn på kandidater, selv om disse i og for seg vil kunne identifisere hvilket parti eller hvilken gruppe velgeren har gitt sin stemme til.

Overskriften må angi presist hvilket parti eller gruppe velgeren har ment å stemme på. Overskrift som «sosialistene» eller «de konservative» kan ikke godkjennes, da det ikke klart fremgår hvilket parti eller gruppe velgeren har ønsket å gi sin stemme til. Vanlige partiforkortelser, som «AP», «SV», «H» osv. godtas som overskrift.

Med mindre det er nødvendig for å identifisere hvilket valg stemmeseddelen er avgitt til, kreves det ikke at seddelen har valgbetegnelse.

Dersom et parti eller en gruppe er med i en fellesliste, skal en stemmeseddel som lyder på et av disses navn, komme felleslisten tilgode, jf. § 44 nr. 3. Har velgeren endret på overskriften på en slik fellesliste, for eksempel strøket over partinavnet til et av partiene som er med i felleslisten, settes rettingen ut av betraktning, men stemmeseddelen forkastes ikke.

Dersom velgeren benytter en trykt stemmeseddel for et registrert partis valgliste i en annen krets enn den vedkommende er stemmeberettiget i, skal denne godkjennes dersom partiet også stiller liste i den kretsen velgeren er hjemmehørende og velgeren ikke har gjort rettinger på seddelen, jf. § 44 nr. 6. Regelen gjelder bare for registrerte partiers vedkommende, og bare dersom velgeren ikke har gjort endringer på stemmeseddelen. Er det gjort endring er det presumpsjon for at det var nettopp valgte seddel, med de endringer som er gjort, velgeren ville benytte.

Flere stemmesedler i en stemmeseddelkonvolutt

Valgloven § 45 regulerer forhold der det ligger flere stemmesedler i én stemmeseddelkonvolutt. Utgangspunktet er at dersom det i en stemmeseddelkonvolutt ligger flere stemmesedler til samme valg, skal alle forkastes dersom de er ulike, men én skal godkjennes dersom de er enslydende. «Enslydende» innebærer i denne sammenheng at de lyder på samme valgliste. Dersom en av flere stemmesedler er lik den offisielle valglisten, godkjennes denne. Ellers er regelen at ingen stemmesedler må være rettet eller at alle sedlene er rettet på samme måte, for at en av dem kan godkjennes.

Ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg skal stemmesedler til begge valg legges i samme stemmeseddelkonvolutt. Har bare en av stemmesedlene valgbetegnelse, er denne avgjørende for hvilket valg stemmeseddelen skal gjelde. Den andre seddelen skal da tilfalle det andre valget. Har ingen av stemmesedlene valgbetegnelse, men er av forskjellig farge, er fargen avgjørende. Inneholder konvolutten bare en seddel uten valgbetegnelse, er fargen avgjørende. To stemmesedler uten valgbetegnelse, som er enslydende og har samme farge, tilfaller hvert sitt valg. Er de ikke enslydende må begge stemmesedlene forkastes.

14.1.2 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår i hovedsak å videreføre regelverket for behandling og godkjenning, herunder regler for forkasting, av stemmegivninger og stemmesedler.

Utvalget går likevel inn for at det ikke bør være et krav for godkjenning av forhåndsstemmegivninger innenriks at det er benyttet offisiell stemmeseddelkonvolutt. Utvalget mener det som hovedregel bør benyttes offisielle stemmeseddelkonvolutter, men at andre konvolutter kan benyttes dersom en er sluppet opp for slike konvolutter. Dersom stemmegivningen ellers formelt er korrekt, bør ikke det forhold at stemmegivningen mangler offisiell stemmeseddelkonvolutt føre til at den må forkastes.

Utvalget går videre inn for at regler for forkasting på grunn av særmerke ikke videreføres. Det viser til at det i praksis ofte er vanskelig å avgjøre om en stemmeseddel skal forkastes på grunn av merking i strid med loven.

Særmerke som gjør det mulig å identifisere velgeren skaper vanskelige avgrensninger i praksis. Det er ikke forbudt for en velger å stemme på seg selv (også om vedkommende ikke er kandidat på et listeforslag). Dersom velgeren skriver opp sitt eget navn, skal dette da ikke føre til forkasting. Selv om et navn som er skrevet på en stemmeseddel synes å fremstå som en signatur, er det ikke gitt at det er velgerens eget navn. Det kan tenkes at velgeren har skrevet navnet på en annen person, noe som ikke er forkastelsesgrunn.

Særmerke i form av annet innhold i konvolutten kan også skape problemer, fordi det i mange tilfelle vil være svært vanskelig å bedømme hvorvidt innholdet er lagt der med vilje. Denne bestemmelsen vil for øvrig bli overflødig i forhold til valgtingsstemmene dersom utvalgets forslag om å gå bort fra stemmeseddelkonvolutt ved stemmegivning på valgdagen blir vedtatt, men kan ha betydning for forhåndsstemmene.

Å forkaste en stemmeseddel på grunn av særmerke i form av meningsytringer kan synes problematisk i forhold til prinsippet om ytringsfrihet. Utvalget er av den oppfatning at det bør kunne aksepteres et rom for frimodige ytringer også på en stemmeseddel. Dersom noen blir krenket av det som er skrevet på en stemmeseddel, bør det eventuelt søkes forfulgt gjennom en anmeldelse for brudd på straffelovens bestemmelser.

Utvalget går inn for at reglene om forkasting av stemmesedler på grunn av merking av stemmeseddelen eller stemmeseddelkonvoluttens innhold ikke videreføres. Dette vil innebære at man slipper de tilfellene der det foreligger vanskelige vurderinger, samtidig som man oppnår en forenkling av regelverket.

I forbindelse med stemmegivningen på valgdagen forslår utvalget at stemmeseddelkonvolutten avskaffes. I stedet skal stemmesedlene stemples før de legges i urnen. Det kan forekomme at en velger ved en feil legger mer enn en stemmeseddel i urnen uten at dette blir oppdaget. For å unngå at flere stemmesedler fra en velger kommer med i valgoppgjøret, foreslås en regel om at stemmesedler som er avgitt på valgdagen skal forkastes dersom de mangler offisielt stempel. Se nærmere om dette i kapittel 13.

Utvalget foreslår at det gis en forskriftshjemmel, slik at departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om prøving av stemmegivninger og stemmesedler.

14.1.3 Høringsinstansene

Få høringsinstanser har generelle merknader til regelverket for prøving og godkjenning av stemmegivninger og stemmesedler. Når det gjelder forslaget om at bruk av annen stemmeseddelkonvolutt enn den offisielle ved forhåndsstemmegivningen innenriks ikke skal føre til at stemmen forkastes, er de høringsinstansene som har uttalt seg enige i utvalgets forslag. Av de som har kommet med merknader til forslaget om å ikke videreføre reglene om særmerke, er de fleste positive. Oslo kommune uttaler at

«vurderingen av stemmer med særmerke er en skjønnsmessig vurdering, og som det viser seg at de ulike valgstyrer praktiserer på forskjellig måte.»

Disse argumentene fremheves av flere. KS Vestfold, Vestfold fylkeskommune, Våle kommune og Ramnes kommune mener at regelen om forkasting av stemmer på grunn av mishagsytringer bør beholdes. Vestfold fylkeskommune sier blant annet at «stemmesedler ikke bør være gjenstand for skriblerier uten at dette får konsekvenser.»

14.1.4 Departementets merknader og forslag

Innledning

Departementet støtter utvalgets forslag om at en forhåndsstemmegivning ikke skal forkastes dersom det er brukt annen stemmeseddelkonvolutt enn den offisielle. Det samme gjelder forslaget om å fjerne reglene for forkasting av stemmer på grunn av særmerke.

Departementet mener at regelverket for forkasting av stemmegivninger og stemmesedler bør legge avgjørende vekt på hensynet til at færrest mulig forhold skal føre til forkastelse. Velgerne skal i størst mulig grad kunne være sikre på at stemmen de avgir også blir godkjent. Hensynet til velgerne er sentralt. Regelverket bør utformes slik at valgstyret i minst mulig grad må vurdere eller tolke velgers vilje for å kunne ta stilling til om stemmegivningen eller stemmeseddelen skal godkjennes eller forkastes. Slike regler er lite forutsigbare. Departementet legger også vekt på at regelverket er mest mulig ensartet og enkelt å praktisere av hensyn til valgmyndighetene. Departementet vil derfor gå inn for mer omfattende endringer i regelverket enn det utvalget har foreslått. Siktemålet er at reglene skal bli betydelig forenklet, og dermed lettere å praktisere for valgmyndighetene. Departementet mener et forenklet regelverk også kan bidra til å gi et raskere valgresultat.

Offisiell stemmeseddelkonvolutt ved forhåndsstemmegivningen innenriks

Bakgrunnen for kravet om bruk av offisiell stemmeseddelkonvolutt innenriks har vært å hindre velgerne i å avgi mer enn en stemme. Ved utenriks stemmegivning kan det imidlertid ofte være vanskelig å få tak i flere offisielle konvolutter dersom en er gått tom. Det er derfor ikke krav om bruk av offisiell konvolutt ved stemmegivningen utenriks samt på Svalbard og Jan Mayen.

Departementet er enig med utvalget i at hovedregelen skal være at offisielle stemmeseddelkonvolutter skal benyttes. Utvalgets forslag om at bruk av annen stemmeseddelkonvolutt enn den forhåndstrykte med offisielt stempel, i seg selv ikke bør føre til forkastelse av stemmegivningen støttes også. Det er kun i tilfeller der offisiell stemmeseddelkonvolutt ikke finnes, at annen konvolutt skal kunne benyttes. Dette innebærer ikke annet enn at valgstyret ikke skal forkaste en ellers gyldig stemmegivning, fordi det ikke er brukt en offisiell stemmeseddelkonvolutt. Dersom offisiell stemmeseddelkonvolutt av en eller annen grunn ikke finnes, er dette forhold velger ikke har rådighet over, og som følgelig ikke bør gå utover vedkommendes ellers gyldige stemmegivning.

Departementet ser det som en fordel, og det representerer en forenkling, at regelverket er likt ved stemmegivning innenriks og utenriks samt på Svalbard og Jan Mayen. Departementet foreslår derfor at bruk av annen stemmeseddelkonvolutt enn den offisielle ved forhåndsstemmegivningen innenriks ikke fører til forkastelse av stemmegivningen.

Særmerke

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å ikke videreføre reglene om forkasting av stemmegivninger og stemmesedler på grunn av særmerke. I praksis fører bestemmelsen om særmerking til meget vanskelige vurderinger hos det enkelte valgstyre. Dette medfører også ulik praksis i kommunene, noe som er påpekt av flere høringsinstanser. Slik regelverket er utformet gir det til dels uforutsigbare forkastelsesregler, som lett kan virke urimelige og urettferdige overfor velgerne. Valgmyndighetene bruker også uforholdsmessig lang tid på å vurdere om disse stemmene skal godkjennes.

Som utvalget peker på skaper regelen om forkasting på grunn av identifisering av velgeren vanskelige avgrensninger i praksis. Det er ikke forbudt for en velger å stemme på seg selv, selv om vedkommende ikke er kandidat på et listeforslag. Ved all stemmegivning gjelder prinsippet om hemmelig valg. Det innebærer at velgeren skal ha anledning til å skjule for andre hvordan vedkommende stemmer. Det er derimot ikke forbudt - verken skriftlig eller muntlig, offentlig eller privat - å gi uttrykk for hvordan en akter å stemme eller hvordan en har stemt. Departementet mener det bør være opp til den enkelte velger å bestemme om vedkommende ønsker å «signere» eller «undertegne» stemmeseddelen med eget navn, og dermed avsløre hva han eller hun har stemt.

Når det gjelder regelen om forkasting av stemmesedler på grunn av meningsytringer, er departementet enig med utvalget i at regelen strider mot prinsippet om ytringsfrihet.

Noen av høringsinstansene mener imidlertid det bør få konsekvenser at velger uttrykker seg negativt på stemmeseddelkonvolutten eller stemmeseddelen. Det kan stilles spørsmålstegn ved hvorfor velgere i det hele tatt skulle ha behov for eller anledning til å gi uttrykk for meninger gjennom stemmesedler. Departementet er enig i at stemmeseddelen neppe er et naturlig sted for meningsytringer. På den annen side er det å avgi stemme en meningsytring i seg selv. Bestemmelsen slik den lyder i dag rammer også positive meningsytringer. Brukt stemmemateriell er ikke offentlige dokumenter. Departementet har i likhet med utvalget kommer til at bestemmelsen ikke bør videreføres, og legger avgjørende vekt på hensynet til ytringsfriheten. Eventuelle meningsytringer vil dessuten kun bli sett av en mindre krets av personer.

Det kan hevdes at merking av stemmeseddelen, med navn eller ved påtegnet meningsytring, kan være gjort i den hensikt å få stemmeseddelen forkastet. Departementet mener imidlertid dette kun kan bli spekulasjoner. Velgers hensikt kan være vanskelig å tolke. Det kan like gjerne være at velger underskriver/påfører eget navn av helt andre grunner, eller svært gjerne vil gi uttrykk for en mening overfor valgfunksjonærene, positive eller negative, uten å ha tanke for at dette kan føre til at stemmeseddelen kan bli forkastet. Dette bør ikke i seg selv ha konsekvenser for stemmeseddelens gyldighet.

En stemmegivning skal forkastes dersom stemmeseddelkonvolutten inneholder noe annet enn stemmesedler, men bare dersom det er lagt der med vilje. Regelen er vanskelig å praktisere. Det er ikke umiddelbart opplagt hva som blir utfallet i det enkelte tilfelle. Regelen har derfor vært praktisert liberalt, og tvil har kommet velgeren til gode. Departementet kan ikke se at det skulle være grunnlag for å videreføre regelen.

Det er praksis for at hver enkelt kassett/boks/holder for stemmesedler i minst ett stemmelokale i hver kommune, merkes med klistrelapper i punktskrift og storskrift. Hensikten er at blinde og svaksynte velgere selv skal kunne ta de ønskede stemmesedlene uten å måtte be om hjelp og dermed indirekte fortelle hva de stemmer. I noen tilfeller har slike merkelapper blitt brukt som stemmesedler. En påklistret lapp i punktskrift kan anses som særmerke i henhold til valgloven § 44 nr. 2, dersom den samtidig avslører hvem velgeren er. Konsekvensen av dette er at flere slike stemmer er blitt forkastet.

Når det nå foreslås at reglene om forkasting på grunn av særmerke ikke videreføres, vil stemmesedler med påklistret lapp i punktskrift ikke kunne forkastes på dette grunnlaget.

Offentlig stempel på stemmesedler brukt på valgtinget

Utvalget går inn for at det, med unntak for stemmegivninger som legges i særskilt omslag, ikke lenger skal benyttes stemmeseddelkonvolutt ved stemmegivningen på valgtinget, jf. kapittel 13. Valgfunksjonæren skal i stedet påføre stemmeseddelen et offentlig stempel. Departementet er enig med utvalget i at manglende stempel må føre til at stemmeseddelen forkastes. Dette for å sikre at velgeren, verken bevisst eller ubevisst, leverer mer enn en stemmeseddel til hvert valg. Et stadig tilbakevendende problem har vært stemmesedler som klistrer seg sammen. Ved de siste valgene er derfor en del stemmer forkastet fordi velgeren ubevisst har levert flere ulike stemmesedler til hvert valg. Et krav om offentlig stempel foreslås tatt inn som vilkår i bestemmelsen om godkjenning av stemmesedler på valgtinget. Dette gjelder både ordinære stemmesedler som legges i urnen og stemmesedler som legges i særskilt omslag.

Manglende/gjennomsiktig stemmeseddelkonvolutt

Departementet mener det også er grunn til å vurdere regler om forkasting av stemmegivninger på grunn av manglende stemmeseddelkonvolutt. Forslaget får betydning for forhåndsstemmegivninger samt stemmegivninger som legges i særskilt omslag på valgtinget. I begge tilfeller foreslås det at stemmeseddelkonvolutt fortsatt blir benyttet.

Etter gjeldende valglov skal stemmegivningen forkastes dersom stemmeseddelkonvolutten mangler. Departementet mener regelen i liten grad tar hensyn til velgeren. At stemmegivningen i slike tilfeller forkastes skyldes feil gjort av stemmemottaker. Det er stemmemottakers ansvar å påse at stemmeseddelkonvolutt benyttes ved stemmegivningen. Ved manglende stemmeseddelkonvolutt vil valgstyret, når det åpner omslagskonvolutten, se hva velgeren har stemt, og velgeren kan identifiseres ved valgkortet eller opplysningene på omslagskonvolutten. Departementet mener det er urimelig å forkaste stemmegivningen i et slikt tilfelle. For det første straffes velgeren på grunn av feil gjort av stemmemottakeren; stemmen forkastes. For det andre vil valgstyret allerede ha fått kjennskap til hva velgeren har stemt. Stemmegivningen burde ikke bli mindre gyldig av den grunn. I tråd med de hovedhensyn departementet mener bør ligge bak regelverket for forkasting av stemmer, foreslås det derfor at stemmegivningen i slike tilfeller godkjennes.

Etter dagens valglov er det også, med samme begrunnelse, krav om at stemmeseddelkonvolutten skal være ugjennomsiktig. I motsatt fall forkastes stemmegivningen. Departementet mener hovedregelen fortsatt skal være at stemmeseddelkonvoluttene skal være ugjennomsiktige. I tråd med de hensyn departementet mener bør legges til grunn, vil det likevel ikke være behov for å forkaste stemmegivningen selv om det skulle være benyttet en gjennomsiktig stemmeseddelkonvolutt.

Omslagskonvolutt utenriks. Krav til informasjon som vilkår for godkjenning

Departementet mener det bør vurderes om kravene til korrekt informasjon på omslagskonvolutter brukt utenriks i forhold til godkjenning av stemmegivningen, bør endres.

Etter gjeldende valglov skal stemmemottaker ved mottak av forhåndsstemmer utenriks samt på Svalbard og Jan Mayen bevitne ved sin signatur at stemmen er mottatt i samsvar med lovens krav. Dette innebærer blant annet en bevitnelse av at velgeren er den vedkommende sier seg å være. Er slik påtegning ikke gjort, vil normalt stemmegivningen måtte forkastes.

Gjeldende valglov bygger på at valgstyret, i forbindelse med prøvingen av stemmegivningen, prøver stemmemottakers vurdering av velgerens legitimasjon. Også på valgtinget kan stemmemottaker be om legitimasjon, men her overprøver ikke valgstyret stemmemottakers vurdering. Det er med andre ord ikke et krav for godkjenning at velgeren faktisk har legitimert seg.

Departementet foreslår at loven endres slik at det er stemmemottakers ansvar å påse at den som avgir stemme er den vedkommende utgir seg for å være. Valgstyret skal ikke etterprøve denne vurderingen i forbindelse med godkjenning av stemmegivningen. Dette innebærer at det i denne sammenheng ikke bør være et gyldighetskrav at stemmemottaker har signert mottatt stemmegivning.

Det er også et krav for godkjenning i dag at stemmegivninger utenriks er underskrevet at velgeren. Dette er ulikt fra innenlands stemmegivning. Forholdet har ofte ført til at stemmegivninger er blitt forkastet. Departementet mener at kravet til velgers underskrift som vilkår for godkjenning av stemmegivningen kan sløyfes. Reelle hensyn tilsier at regelverket både ved utenriks og innenriks stemmegivning utformes likt.

Det legges etter dette til grunn at både velger og stemmemottaker fortsatt skal signere, men at slike signaturer ikke settes som gyldighetsvilkår.

Flere fremmede stemmer fra samme velger

Departementet mener videre det er grunn til å vurdere regelen om forkasting der velgeren har levert flere «fremmede» stemmer. Dersom velgeren har avgitt flere stemmer utenfor egen krets, såkalte «fremmede» stemmer, er regelen i dag at alle skal forkastes. Bestemmelsen bygger nærmest på at dersom velgeren har avgitt flere «fremmede» stemmer, er dette forsøk på valgfusk, og at alle stemmene derfor bør forkastes. Departementet mener forholdet ikke gir grunnlag for en slik konklusjon.

Det er et prinsipp at det kun kan godkjennes én stemme per velger. Velger kan imidlertid avgi flere forhåndsstemmegivninger, uten at dette i seg selv får betydning for godkjenningen. Det samme prinsippet bør legges til grunn når velgeren avgir flere «fremmede stemmer». Departementet foreslår å ikke videreføre regelen om at dersom en velger avgir flere «fremmede» stemmer skal alle forkastes.

Alle trykte stemmesedler anses å være enslydende med den offisielle valglisten

Departementet mener det er grunn til å vurdere regelverket for godkjenning av trykte stemmesedler nærmere. Etter gjeldende rett skal trykte stemmesedler være enslydende med den offisielle valglisten. Andre trykte stemmesedler kan ikke godkjennes. Bakgrunnen for regelen er blant annet å unngå velgeraksjoner, der det trykkes opp et stort antall sedler som er rettet på en bestemt måte. Samme type aksjon vil imidlertid lovlig kunne gjennomføres med håndskrevne sedler, selv om slike aksjoner vanskelig kan få samme omfang som ved trykking av sedlene. Kravet til håndskrevne stemmesedler er ikke så strenge som til trykte stemmesedler.

Dersom en trykt stemmeseddel inneholder en trykkfeil, for eksempel manglende kumulering ved en kandidat, vil stemmeseddelen etter gjeldende rett bli forkastet. Tilsvarende gjelder dersom et kandidatnavn er falt ut, såfremt denne kandidaten stod innenfor lovens minimumskrav til antall kandidater på listen. Grunnen er at seddelen i slike tilfeller ikke er enslydende med den offisielle valglisten. Hadde seddelen vært håndskrevet med de samme «feilene», ville den imidlertid blitt godkjent.

Fra tid til annen vil stemmesedler som er trykket opp av valgmyndighetene inneholde trykkfeil, eventuelt at informasjon er falt ut. Valgmyndighetene kan da enten rette opp feilen dersom dette lar seg gjøre, eller trykke opp sedlene på nytt. Dette forutsetter imidlertid at feil oppdages før stemmegivningen tar til, og at det praktisk lar seg gjøre å trykke sedlene på nytt. Dette medfører mye ekstra arbeid og kostnader. Dersom velgerne allerede har benyttet sedler som ikke er i samsvar med offisielle valglister, må disse da forkastes.

Etter departementets mening bør hovedregelen fortsatt være at offisielle trykte stemmesedler skal benyttes. En slik seddel kan anses som en garanti for et autentisk dokument som ved trykkingen må sies å ha fått et «stempel» fra offentlig myndighet for sin gyldighet. Departementet vil likevel foreslå at også andre trykte stemmesedler kan godkjennes. Hensynet til velgeren tilsier en liberalisering av regelverket. Hovedvilkåret for godkjenning av velgerens stemmeseddel bør være at det fremgår av denne hvilket parti eller gruppe velgeren ønsker å gi sin stemme til. I de fleste tilfeller bruker velgeren det materiale som er lagt frem i stemmelokalene. Men er en trykt offisiell stemmeseddel ikke tilgjengelig, bør annet dokument kunne brukes. Det bør heller ikke være noen grunn til ikke å godkjenne for eksempel stemmesedler velgeren har skrevet ut fra Internett, eller fra PC selv om denne ikke skulle være enslydende med den offisielle listen. Det kan synes urimelig at kravet til trykte sedler er så vidt strengere enn for håndskrevne stemmesedler.

Departementet foreslår at det i loven legges inn en forutsetning om at alle trykte stemmesedler anses å være enslydende med den offisielle valglisten. Regelen innebærer at trykte stemmesedler som inneholder trykkfeil eller trykt tekst som på annen måte avviker fra den offisielle listen, skal anses å være enslydende med offisiell valgliste. Stemmeseddelen skal således godkjennes selv om den inneholder feil, når vilkårene ellers foreligger. Regelen innebærer også at valgstyret ikke behøver å gå gjennom hver enkelt stemmeseddel for å undersøke om denne er i samsvar med den offisielle listen. Regelen gir en presumpsjon for at alle trykte stemmesedler er enslydende med offisiell valgliste. Den sikrer dessuten at ingen stemmesedler forkastes på grunn av trykkfeil.

Departementet har vurdert om det også skal tas hensyn til rettinger på trykte stemmesedler som ikke er enslydende med den offisielle listen. For velgeren kan det være svært vanskelig å se om en stemmeseddel faktisk er enslydende med den offisielt godkjente valglisten. Dette kan tale for at velgerens rettinger på slike sedler bør tas hensyn til, på lik linje med rettinger på trykte enslydende stemmesedler. Fra velgerens synspunkt kan det virke urimelig at rettingene ikke tas hensyn til.

Departementet har likevel kommet til at viktige hensyn taler for at det ikke bør tas hensyn til rettinger på trykte stemmesedler som ikke er enslydende med den offisielle valglisten. Departementet legger vekt på at forholdet åpner for tilrettelagte velgeraksjoner, ved for eksempel at det trykkes opp stemmesedler der en av kandidatene fra den offisielle valglisten er utelatt. Denne kandidaten vil da ikke ha mulighet til å få personstemme, med mindre vedkommende føres opp som slenger, noe som forutsetter at velgeren er klar over «feilen».

Regelen innebærer at valgstyret må gå gjennom alle stemmesedler som er rettet av velgerne, og skille ut sedler som ikke er identiske med den offisielle valglisten. Rettinger på sistenevnte stemmesedler skal det ses bort fra. Valgstyret trenger imidlertid ikke, som etter gjeldende rett, å sjekke at alle trykte stemmesedler er enslydende med offisiell valgliste.

Etter departementets forslag vil ikke trykte stemmesedler som ikke er enslydende med offisiell valgliste forkastes, slik regelen er i dag. Men eventuelle rettinger på slike stemmesedler settes ut av betraktning.

Bruk av stemmesedler beregnet på annen valgkrets

Etter gjeldende rett skal stemmesedler beregnet på en annen valgkrets enn den velgeren er manntalsført i godkjennes, såfremt 1) partiet også stiller liste i den kretsen velgeren er hjemmehørende, 2) den valgte stemmeseddelen er trykt og 3) stemmeseddelen ikke er rettet. Departementet foreslår at vilkårene i 2) og 3), om at det må gjelde trykte urettede stemmesedler, ikke videreføres.

De fleste av disse stemmesedlene kommer fra forhåndsstemmegivningen. Erfaring viser at det forekommer at velgere ved forhåndsstemmegivningen har fått utlevert feil sett med stemmesedler. De får utlevert de stemmesedler som gjelder der stemmestedet ligger, men som altså ikke trenger være velgerens valgkrets. I tråd med de hensyn departementet mener bør ligge til grunn ved vurderingen av godkjenning av stemmer, bør det forhold at stemmeseddelen i slike tilfeller er rettet på av velgeren ikke føre til forkastelse. Eventuelle rettinger ses det imidlertid bort fra.

Dersom velgeren har levert en håndskrevet stemmeseddel med kandidatnavn fra et annet valgdistrikt enn der vedkommende er hjemmehørende, mener departementet at også en slik stemmeseddel må godkjennes. Det kan bero på uvitenhet fra velgers side at det ikke er tillatt å stemme på kandidater som stiller til valg i en annen krets enn velgers hjemkrets. Slik uvitenhet bør ikke ha til følge at velgerens stemmegivning forkastes. En slik stemmeseddel anses å inneholde kandidatnavn i samsvar med den offisielle valglisten i velgerens krets.

Regelen omtalt ovenfor gjelder bare for registrerte partiers vedkommende. Det har vært reist spørsmål om det bør innføres en tilsvarende regel for andre grupper som stiller lister ved valget. Bakgrunnen for at regelen ikke omfatter slike lister, er at disse ikke kan identifiseres i samme grad som registrerte partier. Selv om de skulle ha samme overskrift, kan de arbeide for forskjellige saker og ha ulike målsettinger. Departementet uttalte om dette følgende i Ot.prp. nr. 22 (1982-83):

«Departementet mener at en bør kreve at det kan skje en viss identifikasjon mellom den stemmeseddelen velgeren har brukt og den valglisten en lar seddelen komme til gode. Som en konsekvens av dette bør en bare godkjenne stemmesedler fra andre kommuner/fylker når de lyder på registrerte parti. Andre grupper går som oftest til valg på spesifikke lokale saker. En lokal liste kan ha helt andre målsettinger enn en annen slik liste. Derfor kan en ikke identifisere slike lister i samme grad som en kan gjøre det med partiene.»

Departementet ser ikke grunn til å endre oppfatning om dette.

Bruk av stemmesedler med annen farge enn fastsatt

Ved forhåndsstemmegivningen og ved stemmegivningen på valgtinget, blir det trykket opp stemmesedler som er enslydende med de offisielle valglistene. Ved forhåndsstemmegivningen vil det også bli trykket opp stemmesedler i form av et avkryssingsark med navn på de registrerte partiene, men uten kandidatnavn. Som en hovedregel skal disse stemmesedlene benyttes. Ved valg som holdes samtidig er det krav om ulik farge på stemmesedlene til hvert valg. Bakgrunnen for kravet om ulik farge er å gjøre det enkelt å fastslå hvilke stemmesedler som gjelder til hvilket valg.

Departementet er av den oppfatning at bruk av annen stemmeseddel enn den valgmyndighetene har latt trykke opp, ikke i seg selv bør føre til at stemmeseddelen forkastes. Benyttes det stemmesedler med eller uten kandidatnavn, trykte eller utrykte, bør disse godkjennes uansett farge, så fremt lovens krav til godkjenning av stemmeseddelen ellers er oppfylt. Hovedpoenget er at det fremgår hvilket valg stemmeseddelen er avgitt til. Forslaget er basert på hensynet til at færrest mulig tilfeller bør føre til forkastelse. Departementet kan ikke se noen grunn for at stemmesedler som nevnt bør forkastes utelukkende på grunn av kravet til utformingen av stemmesedlene. Her bør hensynet til velger som av en eller annen grunn har benyttet en seddel med avvikende farge, være avgjørende.

Rutiner ved godkjenning av forhåndsstemmegivningene

Departementet foreslår i kapittel 12 å ikke videreføre regelen om at forhåndsstemmen skal være endelig. Forslaget får konsekvenser for tidspunktet for når valgstyret kan starte godkjenning av forhåndsstemmegivningene. Regelverket for godkjenning av stemmegivninger er utformet i samsvar med dette.

Departementets forslag om at forhåndsstemmen ikke skal være endelig, betyr at valgstyret kan motta flere stemmegivninger fra samme velger. Dette innebærer at før forhåndsstemmegivningene kan godkjennes med endelig virkning, må valgstyret kontrollere om noen av de som har stemt på forhånd, også har stemt på valgtinget. I tilfelle skal stemmegivningen(e) avgitt på forhånd forkastes. Endelig godkjenning av stemmegivninger avgitt på forhånd kan dermed ikke starte før stemmegivningen på valgtinget er slutt.

Departementet antar at det vil være hensiktsmessig at godkjenning av forhåndsstemmegivningene deles opp i to etapper. I første omgang kan det foretas en foreløpig godkjenning av forhåndsstemmegivningene. Denne gjøres etter hvert som stemmegivningene kommer inn til valgstyret. En foreløpig godkjenning innebærer at valgstyret prøver om stemmegivningen er avgitt forskriftsmessig. Til dette hører blant annet undersøkelse av om stemmegivningen inneholder tilstrekkelig opplysninger til å fastslå hvem velgeren er, om vedkommende har stemmerett og står innført i manntallet, og om stemmegivningen er avgitt i rett tid og til rett stemmemottaker, jf. departementets lovforslag § 10-1. Det krysses ikke av for godkjent stemmegivning i manntallet. Valgstyret bør nummerere og datere alle foreløpig godkjente forhåndsstemmegivninger. Dette for å sikre at det er rett velgers stemmegivning som forkastes i de tilfeller velgeren også avgir stemme på valgtinget, eller eventuelt avgir flere forhåndsstemmegivninger. I sistnevnte tilfelle er det sist innkommet forhåndsstemmegivning som kan godkjennes, dersom ikke velgeren også stemmer på valgtinget.

Den formelle og endelige godkjenningen, det vil si avkryssingen i manntallet, kan først gjøres etter at stemmegivningen på valgtinget er avsluttet, og manntallene fra alle valglokalene er kommet inn til valgstyret. Eventuelle foreløpig godkjente forhåndsstemmegivninger må kontrolleres mot avkryssingsmanntallene brukt på stemmesedlene. Dersom velgeren har avgitt stemme også på valgtinget, må forhåndsstemmegivningen forkastes.

Liste over mottatte forhåndsstemmegivninger

Utvalget foreslår at regelen om at valgstyret skal føre en liste over mottatte forhåndsstemmegivninger med angivelse av dato for mottak av stemmegivningen, skal videreføres. Departementet antar at dette som regel vil være den mest hensiktsmessige måten for valgstyret å holde oversikt over mottatte forhåndsstemmegivninger og raskt å kunne foreta kontroll mot avkryssingsmanntallet og eventuelt finne frem til den aktuelle forhåndsstemmegivningen som ikke kan godkjennes. Imidlertid kan departementet ikke se at det er påkrevet å pålegge kommunene en slik rutine i lov. Departementet legger til grunn at valgstyret selv vil finne frem til hensiktsmessige og betryggende rutiner som kan sikre at ingen velgere får godkjent mer en én stemmegivning, samt at opptellingen av forhåndsstemmene ikke blir unødig forsinket. Det vises for øvrig til forslaget om at departementet gis anledning til å fastsette nærmere forskrifter vedrørende kontroll av stemmegivninger. Her kan det også være naturlig å fastsette nærmere rutiner for mottak av stemmegivninger.

Registrering av blanke stemmer

Dersom velgeren leverer stemmeseddelkonvolutt uten stemmeseddel, stemmeseddel uten tekst, eller avkryssingsstemmeseddel uten påtegning for valgt parti eller gruppe regnes dette som en blank stemme. Slike stemmer må etter gjeldende rett og etter forslag til nytt regelverk forkastes. Stemmene kan naturlig nok ikke regnes med i valgoppgjøret siden stemmene ikke kan tildeles noen mandatplasser. Det er likevel av interesse og betydning for blant annet valgforskning hvor mange velgere som stemmer blankt. Av denne grunn blir antallet slike stemmer protokollert i valgstyret møtebok, samt i møtebok for fylkesvalgstyrenes kontroll med stortingsvalget. Departementet vil også ved fremtidige valg sørge for at det i de aktuelle formularer blir registrert hvor mange velgere som stemmer blankt.

Utforming av lovteksten

Departementet har i forslaget til nye bestemmelser om godkjenning av stemmegivninger og stemmesedler endret systematikken og strukturen betydelig i forhold til dagens valglov og utvalgets forslag. I forslaget til ny lov angis det ikke konkret hva som fører til eller ikke fører til forkastelse. Loven angir i stedet positivt hvilke vilkår som kreves oppfylt for at en stemmegivning eller en stemmeseddel skal kunne godkjennes. Vilkårene er kumulative. Dersom den aktuelle stemmegivning eller stemmeseddel oppfyller lovens krav, skal den godkjennes.

Utvalget foreslår at det gis hjemmel for fastsetting av forskrift om prøving av stemmegivninger og stemmesedler. Departementet mener at regelverket som regulerer hvilke vilkår som må være oppfylt for at en stemme skal bli godkjent, av rettssikkerhetshensyn må stå i lov. Vi mener likevel at nærmere bestemmelser om den konkrete vurderingen av stemmene med fordel kan gis i forskrift. Forskriftsregler er i denne sammenhengen i første rekke aktuelt for å angi fremgangsmåte for behandling av ulike typer avvikstilfeller. Departementet mener det også er aktuelt å forskriftsfeste nærmere rutiner for hvordan godkjenningen av stemmegivninger og stemmesedler bør legges opp.

Oppsummert foreslår departementet følgende:

  1. Bruk av annen stemmeseddelkonvolutt enn den offisielle ved innenriks forhåndsstemmegivning fører ikke i seg selv til forkastelse.

  2. Reglene om forkasting på grunn av særmerke videreføres ikke.

  3. Manglende offisielt stempel på valgtingsstemmegivningene fører til at stemmen forkastes.

  4. Manglende/gjennomsiktig stemmeseddelkonvolutt ved forhåndsstemmegivningen fører ikke i seg selv til at stemmegivningen forkastes.

  5. Det er ikke et vilkår for godkjenning av forhåndsstemmegivning utenriks, på Svalbard og Jan Mayen, at velger og stemmemottaker har signert omslagskonvolutten.

  6. At velgeren har avgitt flere stemmegivninger utenfor egen krets fører ikke til at alle stemmegivningene forkastes.

  7. Bruk av trykte stemmesedler som ikke er enslydende med den offisielle valglistene fører ikke til forkastelse, men eventuelle rettinger settes ut av betraktning. Alle trykte stemmesedler anses å være enslydende med den offisielle valglisten.

  8. Bruk av stemmeseddel beregnet på annen krets enn den velgeren er manntalsført i, skal godkjennes når partiet også stiller liste i den kretsen velgeren er manntalsført i. Det er uten betydning at seddelen er rettet eller at det er benyttet en håndskrevet stemmeseddel.

  9. Bruk av stemmesedler med annen farge enn fastsatt fører ikke i seg selv til forkastelse av stemmeseddelen.

  10. Endringer i rutinene for godkjenning av forhåndsstemmegivninger.

14.2 Foreløpig og endelig opptelling

14.2.1 Gjeldende rett

Innledning

Det følger av valglovens regler at opptelling av både forhåndsstemmene og valgtingsstemmene skal foretas i to omganger, jf. §§ 46 og 48. Opptelling foretas av de personer og på den måten valgstyret har bestemt, og under valgstyrets tilsyn.

Forhåndsstemmer og valgtingsstemmer skal telles hver for seg. I første omgang foretas en foreløpig opptelling («grovtelling»). Den foreløpige opptellingen er en enklere form for opptelling enn den endelige opptellingen («fintelling»), og gjøres enten av stemmestyret i det enkelte valglokale eller hos valgstyret. Valgstyret kan også bestemme at ett stemmestyre skal telle for flere kretser samlet. Dersom det skal foretas en foreløpig opptelling av stemmestyret i valglokalet, krever loven at manntallet for vedkommende krets, eller for de kretser opptellingen omfatter, inneholder minst 500 navn, og at det gjenstår 500 navn i øvrige deler av manntallet. Tilsvarende krav gjelder ved den endelige opptellingen.

Formålet med den foreløpige opptellingen er å få et foreløpig anslag over antall stemmer til den enkelte liste og fordelingen av mandater. Ved denne opptellingen telles kun listenes overskrifter, det vil si antall stemmesedler. En registrerer ikke endringer velgerne har gjort på stemmeseddelen. For å få et raskt resultat utsettes også behandlingen av stemmegivninger det er tvil om kan godkjennes.

Det er resultatene fra den foreløpige opptellingen som presenteres i media valgkvelden, og i avisene dagen etter valgdagen. Disse resultatene er også grunnlaget for prognosene media presenterer den første tiden etter valget.

Foreløpig opptelling av forhåndsstemmene

Foreløpig opptelling av forhåndsstemmene foretas av valgstyret. Opptellingen skal begynne senest fire timer før alle valglokalene stenger i kommunen, jf. § 46 sjuende ledd.

Grunnlaget for opptellingen er forhåndsstemmegivninger som er godkjent før valgtinget åpner. Forhåndsstemmer som ikke er godkjent på dette tidspunktet, må holdes utenfor. Disse stemmegivningene skal legges frem for godkjenning etter at avkryssingsmanntallene er kommet inn til valgstyret fra kretsene. Valgstyret kan heller ikke ta med forhåndsstemmer som kommer inn etter at foreløpig opptelling har startet.

Før opptellingen starter legger valgstyret tilside eventuelle stemmer som det er tvil om skal godkjennes eller ikke (såkalte «tvilsomme» stemmer). Disse vurderes nærmere i forbindelse med den endelige opptellingen.

Velgerne har anledning til å forhåndsstemme til og med fredagen før valgdagen mandag. Dersom en forhåndsstemmegivning skal kunne godkjennes, må den være kommet inn til valgstyret senest tirsdag etter valgdagen kl. 24. For å sikre sent innkomne stemmer hemmelighold, krever loven at valgstyret før den foreløpige opptellingen begynner legger til side en visst antall forhåndsstemmer mottatt tidligere, og blander dem sammen med sent innkomne stemmer. Som en konsekvens av fristen, kan opptellingen av forhåndsstemmer først avsluttes etter kl. 24 tirsdag. Foreløpig opptelling av de fleste forhåndsstemmene vil imidlertid være gjennomført før valglokalene stenger i kommunen valgdagen.

Stemmegivninger som ikke ble tatt med i den foreløpige opptellingen, vurderes nærmere og tas med i den endelige opptellingen av forhåndsstemmene.

Foreløpig opptelling av valgtingsstemmer

Foreløpig opptelling av valgtingsstemmer kan foretas ute på stemmestedet, for ett eller flere stemmesteder i en felles opptelling, og/eller hos valgstyret. Opptellingen skal starte så snart stemmegivningen på valgdagen er avsluttet, eller så snart stemmegivningene er kommet inn til opptellingsstedet.

Grunnlaget for opptellingen er ordinære stemmegivninger, det vil si de stemmene velgerne har lagt i valgurnen. Før opptellingen starter legger valgstyret/stemmestyret til side eventuelle stemmer det er tvil om skal godkjennes eller ikke (såkalte «tvilsomme» stemmer). Disse stemmene vurderes av valgstyret i forbindelse med den endelige opptellingen. Stemmegivninger som er lagt i særskilt omslag, må også holdes utenfor den foreløpige opptellingen. Disse vurderes nærmere av valgstyret ved den endelige opptellingen.

«Fremmede» stemmer, det vil si valgtingsstemmer fra velgere manntallsført i en annen krets i kommunen enn den stemmen ble avgitt i, skal så vidt mulig tas med i den foreløpige opptellingen når opptellingen skjer hos valgstyret. Forutsetningen er at dette kan skje uten særlig forsinkelse for den foreløpige opptellingen, jf. § 46 femte ledd tredje punktum.

Stemmegivninger som ikke ble tatt med i den foreløpige opptellingen, vurderes nærmere og tas med i den endelige opptellingen av valgtingsstemmene.

Endelig opptelling

Valgloven § 48 regulerer den endelige opptellingen av stemmene på kommunenivå. Forhåndsstemmer og valgtingsstemmer skal telles hver for seg. Opptellingen av både forhåndsstemmene og valgtingsstemmene skal starte umiddelbart etter at den foreløpige opptellingen er avsluttet og alle valgtingsstemmene er kommet inn til valgstyret valgkvelden. Det skal ikke foretas endelig opptelling på stemmestedene. Forhåndsstemmegivninger som er lagt til side for å blandes med sent innkomne forhåndsstemmegivninger, kan ikke telles før etter tirsdag kl. 24.

Ved den endelige opptellingen fintelles eller kontrolltelles de stemmene som var med i den foreløpige opptellingen. I tillegg avgjør valgstyret om de stemmene som ved den foreløpige opptellingen ble lagt til side som «tvilsomme», jf. § 46 annet ledd, skal godkjennes eller forkastes. Det tar også stilling til om valgtingsstemmegivninger stemmestyrene har lagt i særskilt omslag skal godkjennes eller forkastes. Det vil si stemmer fra velgere som allerede var avkrysset i mannstallet da stemmen ble avgitt og stemmer fra velgere som ikke stod i manntallet, jf. § 41 første ledd, samt stemmer fra velgere som stemmestyret mente led av sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet da stemmen ble avgitt, jf. § 41 annet ledd.

Dersom de «fremmede» stemmene ikke ble vurdert og tatt med i den foreløpige opptellingen, tas de stilling til ved fintellingen. Alle godkjente stemmer blant dem som ble vurdert særskilt kan blandes sammen med de godkjente stemmene som var med i den foreløpige opptellingen. Alle stemmene telles på nytt.

I forbindelse med fintellingen registrerer valgstyret også endringer velgerne har gjort på stemmesedlene. Dette gjelder kun ved kommunestyrevalget. Ved stortingsvalget og fylkestingsvalget skal fylkesvalgstyret i forbindelse med valgoppgjøret registrere endringer på stemmesedlene. Rettede og urettede stemmesedler skal av valgstyret sorteres hver for seg ved alle valg.

Det følger av § 48 annet ledd at ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg skal stemmene for fylkestingsvalget telles opp først.

Loven bygger på at opptelling skjer i den enkelte kommune. En kommune kan ikke frakte stemmesedlene til en annen kommune og la dem telles der, for eksempel ved hjelp av maskiner beregnet på optisk lesing av stemmesedler.

Den endelige opptellingen gir grunnlaget for valgresultatet i kommunen.

14.2.2 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår i hovedsak at dagens praksis videreføres. De foreslår at prinsippet om opptelling i to runder, foreløpig og endelig opptelling, tas inn i en egen paragraf.

Dagens vilkår om minst 500 navn i manntallet for foreløpig opptelling på stemmestedene, enten for ett stemmested eller flere stemmesteder samlet, foreslår utvalget senket til 100. De viser til at dette innebærer en økt adgang til opptelling ute i stemmelokalene, og dermed at valgresultatene blir kjent tidligere.

Utvalget foreslår videre at det gis adgang til samtidig opptelling av stemmer til kommunestyrevalget og fylkestingsvalget.

Utvalget foreslår dessuten at det åpnes adgang for en kommune til å la stemmesedlene bli talt opp i en annen kommune eller i fylkeskommunen. Utvalget peker på at bruk av optisk lesning og andre tekniske løsninger vil bli mer aktuelt i forbindelse med valgoppgjøret. Slike løsninger kan bidra til et vesentlig raskere valgoppgjør. For mange mindre og mellomstore kommuner er det mest sannsynlig lite hensiktsmessig å investere i slikt utstyr, som representer en ikke ubetydelig økonomisk investering. Et alternativ kan da være samarbeid over kommunegrensene ved at flere kommuner går sammen om anskaffelse av nødvendig utstyr, som plasseres hos den ene kommunen for felles benyttelse av de kommunene som deltar i prosjektet. Et annet alternativ er at en stor kommune stiller sitt utstyr til disposisjon for nabokommunene. Et tredje alternativ kan være at opptellingen skjer hos fylkeskommunen, dersom den disponerer det ønskede utstyret. Selv om en kommune må bruke noe tid på å frakte stemmesedlene dit de skal telles, kan tidsbruken oppveies ved at valgoppgjøret avvikles raskere.

Utvalget bygger sitt forslag på følgende forutsetninger:

  • det må ikke føre til forsinkelse av valgoppgjøret,

  • stemmesedler fra flere kommuner ikke må blandes sammen,

  • opptellingen av stemmesedlene må følge de prosedyrer som loven foreskriver for opptelling i kommunen, og

  • valgstyret må ha tilsyn med opptellingen for sin kommune.

Utvalget foreslår at det gis en forskriftshjemmel, slik at departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om opptelling av stemmesedler.

14.2.3 Høringsinstanser

Få høringsinstanser har merknader til forslagene om endringer i regelverket for opptelling av stemmesedler. Marnadal kommune påpeker at en forenkling av valgoppgjøret må tilstrebes og mener at en samlet opptelling av forhåndsstemmene og valgtingsstemmene er et virkemiddel i så måte.

Til sammen åtte kommuner støtter forslaget om samtidig opptelling av stemmer til kommunestyrevalget og fylkestingsvalget. Buskerud fylkeskommune er uenig i dette forslaget og uttaler:

«Erfaringer viser at det er problemer i enkelte kommuner med at fylkestingsvalget ikke skal telles først. Dette skaper igjen problemer for fylkeskommunene med å få inn valgmateriell, slik at fylkesvalgstyrene kan komme i gang med valgoppgjøret for fylkestingsvalget.»

De fleste som uttaler seg er positive til å senke vilkåret for opptelling på kretsnivå til 100 manntallsførte velgere. Sula kommune uttaler imidlertid at

«Når eit manntal viser 100 namn, vil det komme inn kanskje berre 60-70 stemmesetlar, og tilhøva vert for lett å lese - vi stiller oss usikre på om prinsippet om hemmeleg val vert teken vare på med ein så liten teljekrins.»

Av de høringsinstanser som har uttalt seg, uttrykker samtlige støtte til forslaget om å tillate at opptelling av stemmesedler gjøres i en annen kommune.

14.2.4 Departementets merknader og forslag

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å opprettholde prinsippet om opptelling i to omganger. Departementet legger vekt på at det av kontrollhensyn bør gjennomføres en kontrolltelling av godkjente stemmesedler i alle kommuner.

Departementet foreslår også at kommunestyret selv skal godkjenne valgoppgjøret ved kommunestyrevalget (jf. kapittel 16.4.2). Dette er nytt i forhold til dagens ordning, hvor Fylkesmannen kontrollerer valgoppgjørene i kommunene i fylket. Det forhold at det eventuelt ikke kan foretas kontrolltelling av ny instans, tilsier at ordningen med obligatorisk telling i to omganger bør opprettholdes.

I dag er fylkesvalgstyrene ansvarlig for kontroll av valgstyrenes opptelling ved stortingsvalg og fylkestingsvalg. Gjennom fylkesvalgstyrenes møtebøker avdekkes til dels store feil i opptellingen. Departementet mener dette tyder på at en kontrolltelling (fintelling) også i kommunene fortsatt er nødvendig.

Det har vært hevdet at en ny opptelling forsinker forsendelse av materiell til fylkesvalgstyret. Departementet mener at kravet til et korrekt opptellingsresultat må gå foran hensynet til raskest mulig videresending av materiell.

Av høringsinstanser er det stilt spørsmål ved om bruken av optisk lesing og skanning av stemmesedler gjør to opptellinger overflødig. Optisk lesing og kanskje særlig skanning av stemmesedler er foreløpig brukt av relativt få kommuner, og da først og fremst de større kommunene. Departementet er av den oppfatning at elektroniske hjelpemidler til bruk ved opptellingen ikke er grunn god nok til at kommunen kan unnlate å foreta en kontrolltelling. Man kan neppe se bort fra muligheten for at det også ved bruk av slike hjelpemidler kan oppstå feil. En kontrolltelling vil dessuten ved slike hjelpemidler heller ikke være så ressurskrevende. Praksis i Oslo kommune er for eksempel at stemmesedlene ofte sendes gjennom optiske lesere flere ganger.

Departementet har i sin vurdering av spørsmålet om obligatorisk opptelling i to omganger også lagt vekt på synspunkter og vurderinger som ble fremmet i Ot.prp. nr. 60 (1996-97) om endringer i valgloven, kapittel 6. Her konkluderes det med at det fortsatt bør være obligatorisk med opptelling i to runder. Departementet la i sin konklusjon vekt på høringsuttalelsene hvor det ble gitt bred støtte for opptelling i to omganger.

Ved den foreløpige opptellingen må stemmesedler det er tvil om kan godkjennes eller ikke, holdes utenfor. Det skal dessuten ikke tas hensyn til rettinger på stemmesedlene. Ved fintellingen skal de stemmesedler som ble tatt med i foreløpig opptelling kontrolltelles. I tillegg skal de stemmesedler som ikke ble tatt med i den foreløpige opptellingen vurderes og telles med. Ved fintellingen til kommunestyrevalget skal også rettinger på stemmesedlene registreres.

Utvalget foreslår at det ved stortingsvalget og fylkestingsvalget pålegges valgstyrene å oversende en oversikt over antall personlige stemmer avgitt til den enkelte kandidat. Dette forutsetter at valgstyret i forbindelse med den endelige opptellingen av stemmene, også registrer endringer velgerne har gjort på stemmesedlene. I dag er det kun ved kommunestyrevalget at valgstyret i forbindelse med den endelige opptellingen også registrerer rettinger på stemmesedlene. Ved stortingsvalg og fylkestingsvalg er fylkevalgstyret ansvarlig for denne registreringen selv. Grunnen til dette skille, er ulik ansvarsplassering når det gjelder valgoppgjøret. Utvalget foreslår ingen endringer i reglene for hvor valgoppgjøret foretas. Departementet er enig i dette, men mener derfor det ikke er hensiktsmessig at valgstyret ved stortingsvalget og fylkestingsvalget er ansvarlig for å registrere rettinger velgerne har gjort på stemmesedlene. Rettingene har kun betydning for kandidatoppgjøret som skal foretas av fylkesvalgstyret. En slik registrering vil i mange tilfeller kunne føre til forsinkelse for oversendingen av møtebøkene og valgmateriellet. Det er viktig at opptellingen ved disse valgene ikke forsinkes, slik at fylkesvalgstyret kan komme raskt i gang med valgoppgjøret. Departementet går inn for at regelen om at fylkesvalgstyret er ansvarlig for registrering av rettinger på stemmesedler til stortingsvalget og fylkestingsvalget videreføres. Valgstyret skal uansett sortere rettede og urettede sedler.

Departementet støtter utvalgets forslag om at det kan foretas samtidig opptelling av stemmesedler til kommunestyrevalget og fylkestingsvalget. Departementet er av den oppfatning at valgstyret selv bør avgjøre hvordan opptellingen i den enkelte kommune best kan organiseres. Det fremheves likevel at det i en samtidig opptelling må ligge en forutsetning om at dette ikke forsinker valgoppgjøret verken ved kommunestyrevalget eller ved fylkestingsvalget.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at kravet til antall navn i manntallet for opptelling på kretsnivå reduseres til 100. Dagens krav om 500 navn i manntallet synes å være for høyt. Noen kommuner har totalt sett færre enn 500 navn i manntallet for hele kommunen. Det kreves ikke at disse kommunene foretar opptelling samlet hos en annen kommune. Departementet mener det gir liten sammenheng i systemet dersom kravet til antallet navn for opptelling på ett stemmested er høyere enn det totale antallet navn i manntallet i enkelte kommuner.

Selv om stemmestedet til sammen ikke skulle få inn stemmer fra mer enn 60-70 prosent av 100 personer, mener departementet tallet likevel er tilstrekkelig til å sikre hemmelighold. Departementet legger også i likhet med utvalget vekt på at med redusert krav til antall i manntallet, vil flere stemmesteder kunne foreta en foreløpig opptelling selv. Det fører til at færre stemmesteder må frakte stemmer til andre stemmesteder valgkvelden.

Departementet er videre enig i utvalgets vurdering i spørsmålet om opptelling av stemmesedler i en annen kommune eller hos fylkesvalgstyret, og viser til deres begrunnelse. Hovedhensynet bak en slik regel er ønsket om et raskere opptellingsresultat ved hjelp av maskinelt utstyr. Ingen av høringsinstansene har uttalt seg negativt om forslaget. Departementet understreker imidlertid at det ikke legges opp til at ansvaret for opptellingen overlates til et annet valgstyre eller fylkesvalgstyret. Ved bestemmelsen gis det kun anledning til å benytte maskinelt utstyr som er plassert i en annen kommune eller fylkeskommune. Stemmesedler fra flere kommuner må ikke på noen måte blandes sammen. Opptellingen skal skje separat, i nærvær av valgstyret og under dets tilsyn. For å gi sikkerhet for at stemmesedler ikke blandes sammen. Prinsippet om at valgstyret er ansvarlig for stemmer fra velgere i egen kommune opprettholdes. Utviklingen i bruk av maskinelt utstyr tilsier at loven bør åpne for at det gis adgang til slik opptelling. Noen steder ligger lokale forhold godt til rette for opptelling i annen kommune eller hos fylkesvalgstyret.

Opptelling av stemmesedler i en annen kommune eller hos fylkesvalgstyret er aktuelt både ved foreløpig og endelig opptelling. Avgjørelse om hvor og hvordan opptellingen skal skje tas av valgstyret. Departementet forutsetter at foreløpig opptelling av stemmer i en annen kommune eller hos fylkesvalgstyret, ikke må føre til forsinkelser i opptellingen i kommunen.

Departementet er enig i at det bør legges klare forutsetninger til grunn før opptelling kan skje i annen kommune eller hos fylkesvalgstyret. Det er valgstyrets ansvar å påse at forutsetningene er tilstede.

Departementet foreslår i kapittel 12 å ikke videreføre regelen om at forhåndsstemmen skal være endelig. Forslaget får konsekvenser for reglene om opptelling av stemmesedler. Departementet foreslår endringer i regelverket i samsvar med dette. Etter departementets forslag må forhåndsstemmegivningene kontrolleres mot avgitte valgtingsstemmegivninger når stemmegivningen på valgtinget er avsluttet. Dagens bestemmelse om foreløpig opptelling av forhåndsstemmene fire timer før valglokalene stenger valgdagen, foreslås derfor ikke videreført. Foreløpig opptelling av forhåndsstemmer kan først foretas etter at valgstyret har kontrollert at velgere som har avgitt forhåndsstemme ikke har stemt på valgtinget.

Når det gjelder forslaget om forskriftshjemmel vises det til at lovforslaget i betydelig mindre grad gir bestemmelser om rent praktiske rutiner i forhold til i dag. Forslaget bygger på at bestemmelser av prinsipiell betydning skal fastsettes ved lov. Eventuelle bestemmelser om detaljer om fremgangsmåten er det mer hensiktsmessig å regulere i forskrift. Departementet foreslår derfor at det gis en forskriftshjemmel til å fastsette bestemmelser om opptelling av stemmesedler, slik også utvalget har gått inn for.

14.3 Begrepene stemmer, stemmegivninger og stemmesedler

Bruken av begrepene stemmer, stemmesedler og stemmegivninger er ikke entydig i dagens valglov. Særlig gjelder dette i forhold til regelverket for godkjenning og forkasting av stemmegivninger og stemmesedler. For å få en ens begrepsbruk, redegjør departementet her nærmere for hva som ligger i de enkelte begrepene, og hvordan de er brukt i forslag til ny valglov.

Resultatet av det å avgi en stemme er en stemmegivning. En forhåndsstemmegivning innenriks består av omslagskonvolutt, valgkort, stemmeseddelkonvolutt og stemmeseddel. En forhåndsstemmegivning utenriks, samt på Svalbard og Jan Mayen består av omslagskonvolutt, stemmeseddelkonvolutt og stemmeseddel. En ordinær valgtingsstemmegivning består av en stemmeseddel og ligger i en urne. En valgtingsstemmegivning i særskilt omslag består av et omslag, en stemmeseddelkonvolutt og en stemmeseddel. Når en velger har levert eller fått anledning til å levere sin stemme, har vedkommende avgitt en stemmegivning. Vi snakker om stemmegivninger selv om disse ennå ikke er godkjent og velgeren krysset av i manntallet.

Stemmegivninger skal kontrolleres og kan enten godkjennes eller forkastes. En forkastet stemmegivning vil fortsatt omtales som en stemmegivning, selv om den er forkastet. Godkjennes stemmegivningen vil den likeledes omtales som en godkjent stemmegivning. En godkjent stemmegivning består av en stemmeseddelkonvolutt med innhold (forhåndsstemmegivninger, stemmegivninger i særskilt omslag) eller bare av en stemmeseddel (ordinære valgtingsstemmegivninger).

Alle godkjente stemmegivninger undergår en ny kontroll; prøving av selve stemmeseddelen.

Kontrollen kan således beskrives i en totrinnsprosess (figurene 14.1 og 14.2):

Trinn 1: Godkjenning av stemmegivninger

Kontrollen er ulik for stemmegivninger avgitt på forhånd og stemmegivninger avgitt på valgtinget.

Ved kontroll av om en forhåndsstemmegivning skal godkjennes, undersøker valgstyret omslagskonvolutten eller valgkortet. Dersom valgstyret finner at stemmegivningen er avgitt forskiftsmessig, det vil si i henhold til de krav loven setter i § 10-1, krysses velgeren av i manntallet og stemmegivningen er godkjent. Dersom lovens krav ikke er oppfylt, må stemmegivningen forkastes. Selve stemmeseddelen er på dette tidspunkt ennå ikke prøvet og godkjent.

Når det gjelder en ordinær valgtingsstemmegivningskjer kontrollen og godkjenningen av stemmegivningen idet velgeren avgir sin stemme. Stemmestyret kontrollerer om velgeren står oppført i manntallet på stemmestedet og gir velgeren i tilfelle adgang til å avgi sin stemme. Stemmegivningen er godkjent idet velgeren krysses av i manntallet. Disse stemmegivningene betegnes som ordinære stemmegivninger.

Dersom velgeren av ulike grunner ikke kan krysses av i manntallet på stemmestedet (velgeren avgir «fremmed» stemme eller velgeren står ikke i manntallet i kommunen), skal stemmegivningen legges i særskilt omslag. Valgstyret kontrollerer i ettertid omslaget, i tillegg til manntallet, før stemmegivningen eventuelt godkjennes. I det stemmegivningen godkjennes snakker vi om en godkjent stemmegivning.

Når en forhånds- eller valgtingsstemmegivning godkjennes, innebærer det at velgeren hadde rett til å avgi stemme, og at denne ble avgitt på forskriftsmessig måte, det vil si at den oppfyller lovens krav for godkjenning i § 10-1 og § 10-2. Det betyr likevel ikke at selve stemmeseddelen er prøvet og godkjent.

Trinn 2: Godkjenning av stemmesedler

En godkjent stemmegivning består av en stemmeseddelkonvolutt eller bare en stemmeseddel. Valgstyret skal kontrollere om innholdet i stemmeseddelkonvolutten eller stemmeseddelen er forskriftsmessig, det vil si om det oppfyller vilkårene i § 10-3. Denne prosessen fører frem til godkjente stemmesedler og forkastede stemmesedler. Idet stemmeseddelen godkjennes, snakker vi om godkjente stemmesedler. Forkastes stemmen, enten på grunn av manglende stemmeseddel eller feil ved stemmeseddelen, snakker vi om en forkastet stemmeseddel. En tom stemmeseddelkonvolutt anses som en blank stemme.

Når en stemmeseddel er godkjent innebærer det at den oppfyller lovens krav for godkjenning i § 10-3.

Begrepet stemmer brukes ofte som en samlebetegnelse på stemmegivninger og stemmesedler. Begrepet stemmer har ingen selvstendig juridisk betydning i forhold til regelverket for godkjenning av stemmegivninger og stemmesedler. Det er stemmegivninger og stemmesedler som skal godkjennes eller forkastes. I noen tilfeller er det likevel mest naturlig å bruke begrepet stemmer, som for eksempel i løpende tekst. I andre sammenhenger er det mer naturlig å snakke om enten stemmegivninger eller stemmesedler. En stemme kan således være synonymt med en stemmegivning og/eller en stemmeseddel.

Figur 14.1 Godkjenning av stemmegivninger og stemmesedler avgitt på forhånd

Figur 14.1 Godkjenning av stemmegivninger og stemmesedler avgitt på forhånd

Figur 14.2 Godkjenning av stemmegivninger og stemmesedler avgitt på valgtinget

Figur 14.2 Godkjenning av stemmegivninger og stemmesedler avgitt på valgtinget

14.4 Føring av protokoller (møtebøker)

14.4.1 Gjeldende rett

Det følger av valgloven § 39 første ledd at valgstyrets leder skal protokollere «alt som behandles og avgjøres på valgtinget». For øvrig vil kommuneloven § 30 nr. 3 om føring av protokoll komme til anvendelse for valgstyrets arbeid generelt, herunder arbeidet med forhåndsstemmene som gjøres før valgdagen. Det følger av valgloven § 39 annet ledd at stemmestyrets leder skal protokollere «alt som behandles» på valgtinget.

Departementet utformer formularer til bruk for protokolleringen hos både stemmestyrene og hos valgstyret i kommunen, jf. § 39. Det benyttes ett formular for stortingsvalget og ett for kommunestyre- og fylkestingsvalget.

Stemmestyret skal protokollere «alt som behandles», jf. § 39 annet ledd. Til dette hører protokollering av mottatte stemmegivninger. Dersom valgstyret har bestemt at det skal foretas foreløpig opptelling på stemmestedet må stemmestyret også protokollere resultatet av denne opptellingen, herunder hvordan stemmesedlene fordeler seg på de ulike valglistene. Stemmestyret må også protokollere hvor mange stemmer de har lagt til side fordi det var tvil om de kunne godkjennes eller ikke, jf. § 46 annet ledd. Disse stemmene skal vurderes av valgstyret. Blir det på stemmestedet reist innsigelse mot at valget fremmes, skal innsigelsen og grunnen bokføres av stemmestyret, jf. § 39 annet ledd andre punktum. Valgstyret tar stilling til innsigelsen, jf. § 38 fjerde ledd. Etter endt stemmegivning skal stemmestyrets leder lese opp det som er bokført, og stemmestyrets medlemmer skal underskrive protokollen. Dette skal gjøres hver dag dersom det avholdes todagersvalg, jf. § 39 tredje ledd.

Valgstyret skal bokføre «alt som behandles og avgjøres på valgtinget». Det følger av valgloven § 39 første ledd siste punktum at det i møtebok for valgstyret skal føres inn dato for kunngjøringer om utlegging av manntallet, for kjennelsesmøtet og for kunngjøringer om valgtinget. Valgstyret skal videre føre inn stemmetallene for valglistene, med opplysninger om hvordan de fordeler seg på stemmer avgitt på forhånd og stemmer avgitt på valgtinget, og på rettede og urettede stemmesedler, jf. § 49 første ledd når det gjelder stortingsvalget og § 49 sjette ledd når det gjelder fylkestingsvalget.

Etter valgloven § 66 skal valgstyret ved kommunestyrevalg føre inn stemmetall for den enkelte liste og for den enkelte kandidat, herunder opplysninger om hvordan tallene fordeler seg på stemmer avgitt på forhånd og stemmer avgitt på valgtinget. I tillegg må valgstyret protokollere behandling og avgjørelser om godkjenning og forkasting av stemmegivninger og stemmesedler.

Valgstyret foretar selv valgoppgjør ved kommunestyrevalget, og skal derfor også føre inn antall representantplasser som tilfaller den enkelte liste, samt opplysninger om hvilke kandidater som er valgt til representanter og vararepresentanter. Valgstyret skal ta stilling til eventuelle innsigelser fremmet på valgtinget, jf. § 38 tredje og fjerde ledd. Behandlingen av disse må bokføres i valgstyrets møtebok. Valgstyrets leder skal lese opp det som er bokført, og valgstyrets medlemmer skal underskrive protokollen. Dette skal gjøres hver dag dersom det avholdes todagersvalg, jf. § 39 tredje ledd.

Ved stortingsvalget og fylkestingsvalget skal valgoppgjøret, det vil si beregningen av antall representantplasser til den enkelte valgliste og samt hvilke kandidater plassene tilfaller, foretas av fylkesvalgstyret, jf. §§ 51 flg. og §§ 58 flg. Fylkesvalgstyrets leder skal ved fylkestingsvalg i henhold til § 61 bokføre stemmetall for de enkelte valglistene fordelt på den enkelte kommune og for hele fylket. Det skal fremgå hvordan stemmene fordelte seg på stemmer avgitt på forhånd og stemmer avgitt på valgtinget. Det skal videre føres inn beregning av hvor mange representantplasser den enkelte liste får, samt hvilke kandidater som er valgt til representanter og vararepresentanter. Fylkesvalgstyret skal kontrollere opptellingen i kommunene i fylket. Eventuelle feil i denne eller i avgjørelser om retting og godkjenning av stemmer, skal rettes såfremt dette lar seg gjøre, jf. § 58 første ledd. I fylkesvalgstyrets møtebok skal lederen protokollere en oversikt over antall forkastede stemmegivninger og stemmesedler fordelt på kommunene i fylket, i tillegg til en oversikt over hyppig forekommende feil. Alle medlemmene av fylkesvalgstyret skal underskrive møteboken. Departementet fastsetter ikke formular for fylkesvalgstyret møtebok ved fylkestingsvalget.

Fylkesvalgstyret skal ved stortingsvalg kontrollere at forberedelse og gjennomføring av valget i kommunene er i henhold til regelverket, jf. § 50 første ledd. I tillegg foretar fylkesvalgstyret valgoppgjør for fylket, jf. annet ledd. Målet med fylkesvalgstyrets kontroll er å avdekke feil som kan få betydning for fylkesvalgstyrets oppgjør og feil som kan få betydning for Stortingets vurdering av om valget er gyldig. Fylkesvalgstyret skal protokollere resultatet av sin kontroll, samt resultatet av valgoppgjøret for fylket, jf. § 53. Bestemmelsen angir positivt hva fylkesvalgstyrene skal protokollere.

I henhold til valgloven § 49 sjuende ledd skal registrerte partier som stiller liste i fylket ved stortingsvalg og fylkestingsvalg få et gratis eksemplar av møteboken dersom de har satt frem krav om dette før valgdagen.

14.4.2 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår ingen realitetsendring i reglene om protokollering av valg. Det foreslås likevel en forenkling i reglene. Utvalget mener loven selv ikke bør sette uttrykkelige krav til protokolleringen. Krav til protokolleringen bør departementet kunne vurdere i forbindelse med utarbeidelse av standardformularer.

Utvalget mener det er en fordel å ha standardiserte møtebøker, bl.a. av statistikkhensyn. De mener departementet av denne grunn enten selv bør utarbeide standarder, eller fastsette retningslinjer for hvordan møtebøkene skal føres. Utvalget forutsetter imidlertid at en bestreber seg på å utarbeide standardskjemaer som er så enkle og oversiktlige som mulig.

Utvalget foreslår videre at bestemmelsen om registrerte partiers rett til et gratis eksemplar av møteboken oppheves. Bestemmelsen er ikke er i tråd med offentlighetslovens bestemmelser. Møtebøkene er offentlige dokumenter, og alle har anledning til å gjøre seg kjent med innholdet. Valgstyret kan heller ikke nekte noen en kopi av boken med den begrunnelsen at de ikke har søkt om dette.

14.4.3 Høringsinstansene

Få av høringsinstansene har merknader til utvalgets forslag. De som har uttalt seg er noen kommuner i Agder-fylkene. Disse tiltrer de merknader KS Agder har utarbeidet til utvalgets forslag. Her heter det at

«Det bør forskriftsfestes at møtebøkene skal være enkle og oversiktlige og at det er plikt til å benytte standardskjema som departementet utarbeider.»

14.4.4 Departementets merknader og forslag

Dagens valglov gir ingen samlet oversikt over hva som skal bokføres i møtebokprotokollene. Det er et alminnelig prinsipp at det ved møter i alle folkevalgte organ skal føres møtebok, jf. kommuneloven § 30 nr. 3. En møtebok skal sikre beslutninger fattet i møtet notoritet og offentlighet. Det er møteleders ansvar at møteboken føres korrekt.

Tilsvarende skal møtebøker utarbeidet ved valg sikre valget i kretsen eller kommunen notoritet, og at det er gjennomført i henhold til regelverket. Av møtebøkene må det derfor fremgå hvor mange stemmer som er avgitt og hvordan disse stemmene fordeler seg på de ulike partiene og gruppene. I tillegg skal det fremgå tid og sted for hvor valg er blitt holdt. Hva som ellers har vært bokført bygger på tradisjoner. Tendensen har gått i retning av mindre omfattende protokollering ved valg, uten at dette går utover riktigheten av valgresultatene. Møtebøkene er helt nødvendige for kontroll og godkjenning av valget.

Departementet slutter seg til utvalgets merknader om at det ikke bør lovfestes direkte hva som skal fremgå av møtebøkene, men at detaljene fastsettes nærmere i forskrift. Det er et hovedmål for departementet at møtebøkene skal utformes slik at de er enklest mulige i bruk. Vi kan imidlertid ikke se at det er nødvendig, som noen høringsinstanser foreslår, å forskriftsfeste at bøkene skal være enkle og oversiktlige. Departementet er av den oppfatning at møtebøkene må inneholde den nødvendige informasjon for å sikre valget notoritet, mulighet for kontroll og godkjenning. Hva som må tas med gir seg i stor grad selv. Like så viktig kan det være at bøkene designmessig gjøres oversiktlige og lettere å føre.

Departementet er enig med utvalget i at møtebokformularer bør fastsettes av departementet. Dette støttes også av høringsinstanser. Et ferdig oppsatt formular letter føringen i kommunene, og er en huskeliste for hva som skal protokolleres. Et slikt formular letter også forberedelsene til valget. Siden bøkene også benyttes ved kontrollen av valget, er det viktig at det lages et felles formular som skal benyttes av alle kommuner eller fylkeskommuner. Dette gjør kontrollen betydelig lettere for kontrollinstansen. Departementet mener det bør fremgå av forskrift at det utarbeidede skjemaet skal benyttes av alle. Med dette menes at oppsettet og postbetegnelsen i bøkene må være lik, også når noen kommuner benytter dataprogrammer til utskrift av deler av møteboken.

Det antas ikke å være tilstrekkelig kun å fastsette retningslinjer for hvordan møtebøkene skal føres. Valgoppgjør og føring av møtebøker er såpass komplisert, og faren for feil så stor at det å kun fastsette slike retningslinjer, mest sannsynlig ville ført til mye feilføring. Det er alvorlig dersom det fører til at valgresultatene ikke gjengis korrekt. Feilføringer i møtebøkene er ofte påpekt av fullmaktskomiteen i forbindelse med godkjenning av fullmaktene ved stortingsvalg.

Det kan gjerne tenkes fastsatt slike retningslinjer dersom alle kommuner og fylkeskommuner benyttet ferdige dataprogrammer ved føringen. Dette forutsetter imidlertid at alle kommunene har tilgang til og benyttet et felles program. En utskrift på bakgrunn av retningslinjer fra departementet ville da kunne bli lik i alle landets kommuner og fylkeskommuner. En slikt felles dataprogram eller oppsett finnes ikke i dag, men departementet mener dette kan være en mulighet i fremtiden. I tilfelle vil det kanskje ikke være nødvendig å fastsette et bestemt formular. Det bør tas høyde for dette i lovteksten.

I departementets forslag til lovbestemmelse slås det fast hvilke møtebøker som skal føres i forbindelse med valg, og hvem som er ansvarlig for føringen. Detaljer om hva som skal føres fastsettes i forskrift. Det fastsettes i lovs form at departementet utarbeider skjema og retningslinjer for føringen.

I tråd med utvalgets forslag og de hensyn som ligger bak bestemmelsen om at departementet fastsetter formular for møtebøker, vil nevnte hjemmel også inkludere fastsettelse av formular til møtebok for fylkesvalgstyret ved kontroll og valgoppgjør med fylkestingsvalget. Dette er nytt i forhold til gjeldende rett. Departementet kan ikke se at det skulle være grunn til at det ikke skal fastsettes slikt skjema også ved fylkestingsvalget når det gjøres ved de andre valgene.

Departementet er enig med utvalget i at bestemmelsen om registrerte partiers rett til ett eksemplar av valgboken ikke videreføres. Bestemmelsen antas å være uten betydning. Det vises til utvalgets begrunnelse.

14.5 Forsendelse av materiell

14.5.1 Gjeldende rett

Stortingsvalg

Når opptellingen er ferdig i kommunen og valgstyret har ført opptellingsresultatene inn i møteboka, skal valgstyrets leder omgående sende i forseglet pakke følgende materiell til fylkesvalgstyrets leder, jf. § 49 annet ledd:

  • en bekreftet avskrift av det som er bokført

  • alle valgkort innkommet i forbindelse med forhåndsstemmegivningen

  • alle innkomne omslagskonvolutter for forhåndsstemmegivning utenriks samt på Svalbard og Jan Mayen

  • kopi av alle klager og bemerkninger

  • stemmegivninger og stemmesedler valgstyret har forkastet

  • forkastede omslag med stemmegivninger etter § 41 annet ledd

  • alle godkjente stemmesedler (ordnet etter forhånds- og valgtingsstemmer, rettede og urettede).

Fylkesvalgstyret skal i henhold til valgloven § 50 første og annet ledd kontrollere forberedelse og gjennomføring av stortingsvalget i kommunene i fylket, samt foreta valgoppgjør for fylket. Dersom valgstyret også er fylkesvalgstyre (Oslo) skal ovennevnte materiell sendes Fylkesmannen, jf. § 49 tredje ledd, som skal kontrollere forberedelse og gjennomføring av stortingsvalget.

Valgstyret skal sende eventuelle klager over valget til departementet, etter hvert som de kommer inn, jf. § 49 femte ledd.

Fylkestingsvalget

Fylkesvalgstyret er ansvarlig for valgoppgjøret i fylket, jf. §§ 58-60. Dette arbeidet skal starte så snart fylkesvalgstyret har fått inn møtebøker og stemmemateriell fra valgstyrene i kommunene i fylket. Valgstyret skal sende i forseglet pakke følgende materiell til fylkesvalgstyrets leder, jf. § 49 sjette ledd:

  • en bekreftet avskrift av det som er bokført på stemmestedene og hos valgstyret vedrørende fylkestingsvalget

  • alle godkjente stemmesedler til fylkestingsvalget (forhånds- og valgtingsstemmer hver for seg)

  • alle forkastede stemmesedler til fylkestingsvalget (forhånds- og valgtingsstemmer hver for seg)

Fylkesvalgstyret skal rette feil i valgstyrets opptelling og feil ved beslutninger om godkjenning av stemmegivninger og forkasting av stemmegivninger og stemmesedler, før valgoppgjøret foretas. Det foretas ikke en automatisk kontroll av forberedelser og gjennomføring av fylkestingsvalget. Valgstyret og fylkesvalgstyret skal imidlertid sende kopi av protokollene til Fylkesmannen. Dersom Fylkesmannen får kjennskap til feil i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av fylkestingsvalget, skal melding om dette sendes departementet, jf. § 71 sjuende ledd.

Kommunestyrevalg

Valgstyret er selv ansvarlig for valgoppgjøret i kommunen, jf. §§ 64 og 65. Valgstyret skal sende følgende materiell til Fylkesmannen, jf. § 66 annet ledd:

«utskrift at alt som er innført i møteboken både når det gjelder kommunestyrevalget og fylkestingsvalget».

Fylkesmannen skal i henhold til § 71 sjette og sjuende ledd kontrollere at valgoppgjøret i kommunen er korrekt. Fylkesmannen kan påby at feil som har betydning for valg av representanter og vararepresentanter, rettes innen 30 dager etter valget.

14.5.2 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår at valgstyrene pålegges å sende fylkesvalgstyrene en oversikt over antall personlige stemmer hver enkelt kandidat har fått både ved stortingsvalg og fylkestingsvalg. Utover dette har utvalget ikke foreslått endringer i reglene for oversending av materiell.

14.5.3 Høringsinstansene

Ingen av høringsinstansene har merknader til utvalgets forslag.

14.5.4 Departementets merknader og forslag

Bakgrunnen for videresending av møtebøker og valgmateriell til annen instans, er at dette skal benyttes ved kontroll og/eller valgoppgjør. Reglene må derfor utformes i samsvar med regler for kontroll og valgoppgjør. I tråd med de endringer departementet foreslår i regelverket for kontroll ved valg, jf. kapittel 14.6 og 16, foreslås det noen endringer med hensyn til hvilket materiell valgstyret skal videresende for kontroll og valgoppgjør.

Fylkesvalgstyret vil som i dag ha ansvar for å foreta valgoppgjør for fylket ved stortingsvalget og fylkestingsvalget. Ved stortingsvalget har fylkesvalgstyret også ansvar for kontroll av valgets forberedelse og gjennomføring i alle kommunene i fylket. Den endelige godkjenningen ligger til Stortinget. Departementet foreslår at fylkesvalgstyret også skal kontrollere kommunenes forberedelse og gjennomføring av fylkestingsvalget på samme måte som ved stortingsvalget, og at den endelige godkjenningen legges til fylkestinget. Fylkesvalgstyrene vil av denne grunn ha behov for å få oversendt samme type valgmateriell ved fylkestingsvalg som ved stortingsvalg. Forslag til ny valglov utformes i samsvar med dette.

Ved stortingsvalg videreføres dagens ordning.

Ved kommunestyrevalg foretar valgstyret valgoppgjør. Departementet foreslår at den statlige kontrollen med forberedelse og gjennomføring av kommunestyrevalg erstattes av en kommunal egenkontroll. Den endelige godkjenningen foretas av kommunestyret. Av denne grunn skal valgstyret ikke oversende møtebøker og valgmateriell til Fylkesmannen slik regelen er i dag.

Når det gjelder utvalgets forslag om oversendelse av liste over personlige stemmer vises det til departementets merknader i kapittel 14.2, hvor dette forslaget ikke følges opp.

14.6 Foreløpig kontroll ved stortingsvalg

14.6.1 Gjeldende rett

Det følger av valgloven § 50 første og annet ledd at fylkesvalgstyret er ansvarlig for å kontrollere forberedelse og gjennomføring av stortingsvalget i kommunene i fylket. Kontrollen gjennomføres på bakgrunn av det materiell som blir oversendt fra kommunene, jf. kapittel 14.5. Dersom fylkesvalgstyret i forbindelse med kontrollen finner feil ved valgstyrenes beslutninger om å godkjenne eller forkaste stemmegivninger og stemmesedler, skal feilene rettes. Det samme gjelder dersom fylkesvalgstyret finner feil ved valgstyrenes opptelling. Feil skal rettes opp før fylkesvalgstyret foretar valgoppgjør for fylket.

Fylkesvalgstyret gjennomfører en foreløpig kontroll med at valget i kommunene har skjedd i samsvar med gjeldende rett. Den endelige kontrollen ligger til Stortinget, jf. kapittel 16.

Fylkesvalgstyrets kontroll skal protokolleres, jf. § 53. Feil som ikke kan rettes etter § 50 første og andre ledd, skal protokolleres særskilt. Fylkesvalgstyrets protokoll skal sendes Stortingets administrasjon og Riksvalgstyret.

Dersom valgstyret også er fylkesvalgstyre (Oslo) skal kontrollen gjennomføres av Fylkesmannen, jf. § 49 tredje ledd. Fylkesmannen har samme myndighet som fylkesvalgstyret, men valgstyret skal selv foreta valgoppgjøret.

Når det gjelder kontroll ved fylkestingsvalget og kommunestyrevalget etter gjeldende rett omtales dette i kapittel 16.1.1.

14.6.2 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår at gjeldende rett videreføres.

14.6.3 Høringsinstansene

Ingen av høringsinstansene har kommentert fylkesvalgstyrets kontroll ved stortingsvalg.

14.6.4 Departementets merknader og forslag

Departementet er enig med utvalget i at gjeldende rett bør videreføres, og at en foreløpig kontroll med stortingsvalget således foretas av fylkesvalgstyret. Departementet viser for øvrig til Ot.prp. nr. 60 (1996-97) der spørsmålet om å overføre en foreløpig kontroll med stortingsvalget til fylkesvalgstyret ble drøftet. Fylkesvalgstyrets kontrollplikt ble lovfestet foran stortingsvalget i 1997. Den endelige kontrollen med stortingsvalget ligger til Stortinget, jf. Grunnloven § 64. Spørsmålet er også nærmere omtalt i kapittel 16.

14.7 EDB-baserte valgoppgjørssystemer

14.7.1 Gjeldende rett

Etter valgloven skal departementet godkjenne bruk av og fastsette nærmere krav til følgende typer EDB-baserte systemer:

  • systemer for opptelling og registrering av stemmegivninger ved kommunestyrevalg (§ 48 fjerde ledd)

  • systemer for valgoppgjør ved stortingsvalg (§ 50 fjerde ledd)

  • systemer for valgoppgjør ved fylkestingsvalg (§ 58 annet ledd)

  • systemer for valgoppgjør ved kommunestyrevalg (§ 64 sjuende ledd)

I tillegg godkjenner Kongen systemer for Riksvalgstyrets valgoppgjør ved stortingsvalg (§ 55 første ledd).

Bestemmelsene ble vedtatt i 1993. Før dette var det opp til det enkelte valgstyre og fylkesvalgstyre selv å avgjøre hvilke systemer som eventuelt skulle benyttes.

I forbindelse med valget i 1991 ble det reist innvendinger mot dette, blant annet fordi to av systemene som var i bruk ikke ga identiske resultater. Det ble blant annet pekt på at systemene opererte med ulikt antall desimaler for kvotientene i de divisjonene som ble foretatt for å beregne mandatfordelingen. Dette kunne i spesielle situasjoner få konsekvenser for mandatfordelingen.

Det ble også reist innvendinger av mer praktisk art mot den ordningen man hadde til og med valget i 1991. Fylkesmennene påpekte at de utskrifter av valgoppgjøret man fikk fra systemene vanskeliggjorde deres lovpålagte kontroll. Datasystemenes utskrifter var ikke tilpasset de skjemaer departementet hadde fastsatt for valgstyrenes protokoller. I tillegg forekom enkelte tilfeller der medlemmer av valgstyrene nektet å underskrive protokollen med den begrunnelse at de ikke var eksperter på EDB og ikke kunne gå god for at oppgjøret var skjedd i samsvar med loven.

På denne bakgrunnen foreslo departementet at det ble lovfestet hjemmel for departementet til å godkjenne systemer som brukes ved valgoppgjørene. Departementets forslag fikk tilslutning fra Stortinget. Ved siste valg ble det godkjent flere oppgjørssystemer.

14.7.2 Utvalgets forslag

Utvalget peker på følgende argumenter som kan tale for dagens ordning med statlig godkjenning av valgoppgjørssystemer:

  • det er en fordel at departementet gjennom godkjenningsordningen har oversikt over og kan styre utviklingen på området

  • departementets godkjenning representerer et kvalitetsstempel som kommunene og fylkeskommunene kan feste lit til

  • godkjenningsordningen er en garanti mot at markedet får fritt spillerom

  • useriøse aktører vil bli holdt utenfor markedet.

Som argumenter mot dagens ordning fremhever utvalget at:

  • det enkelte valgstyre og fylkesvalgstyre bør ha ansvar for å sørge for at valgoppgjøret skjer i samsvar med loven

  • ordningen er ikke i samsvar med prinsippet om nedbygging av statlige kontroll- og godkjenningsordninger overfor kommunesektoren

  • departementets godkjenning kan lett føre til at enkelte leverandører får en monopolsituasjon, og at andre systemleverandører kan bli avskåret fra å gå inn på dette markedet

  • de systemene som de tradisjonelle leverandørene tilbyr må anses kvalitetssikret ved at de er utviklet over en periode som omfatter flere valg, de er testet flere ganger og godkjent ved flere valg

  • departementets arbeid med godkjenningen er svært ressurskrevende, og siden departementet ikke har den nødvendige kompetanse på området, er man avhengig av å leie inn ekstern konsulentbistand.

Etter utvalgets syn veier argumentene for å oppheve ordningen tyngre enn argumentene for å opprettholde ordningen. I sin avgjørelse har utvalget da lagt avgjørende vekt på at det bør være valgstyrenes og fylkesvalgstyrenes ansvar å sørge for at valgoppgjørene blir gjennomført i samsvar med loven. En avskaffelse av ordningen vil innebære en nedbygging av statlig kontroll med kommunesektoren.

Utvalget foreslår videre at bestemmelsen om godkjenning av Riksvalgstyrets valgoppgjørssystem ikke videreføre. Dette vil innebære at den formelle myndigheten til å godkjenne system for beregning av utjevningsmandatene vil ligge hos Riksvalgstyret selv. Godkjenningen kan skje ved at departementet (som sekretariat for Riksvalgstyret) presenterer et system som Riksvalgstyret godkjenner.

Utvalget går inn for at ingen av valglovens bestemmelsene om godkjenning av EDB-baserte valgoppgjørssystemer videreføres.

14.7.3 Høringsinstansene

Få av høringsinstansene har merknader til utvalgets forslag. Av de som har kommet med uttalelse er de fleste negative til at ordningen med statlig godkjenning skal oppheves.

Hamar kommune påpeker at

«valgstyrene i den enkelte kommune normalt verken vil ha kapasitet eller kompetanse til å vurdere hvilke datasystemer som tilfredsstiller lovens krav. I tillegg vil det være unødvendig ressurskrevende dersom samtlige kommuner skal være nødt til å vurdere kvaliteten på nye valgsystemer.»

Rogaland fylkeskommune sier at

«Edb-verktøy spiller en sentral rolle i valgoppgjørene, og bruken må forventes å øke fremover. Når resultatet fra datamaskinen i praksis legges til grunn for valgoppgjøret, er det betryggende at programmet er godkjent av departementet.»

Buskerud fylkeskommune mener det er viktig at samme system brukes i alle fylkeskommunene.

Oslo kommune og Drammen kommune støtter utvalgets forslag.

14.7.4 Departementets merknader og forslag

Departementet er enig med utvalget i at dagens ordning med sentral godkjenning av EDB-oppgjørssystem ikke bør videreføres. Å fjerne godkjenningsordingen er i samsvar med prinsippet om nedbygging av statlige kontroll- og godkjenningsordninger overfor kommunesektoren. Departementet legger også vekt på at det er valgstyret i den enkelte kommune som er ansvarlig for at valget gjennomføres etter valglovens regler. Dette innebærer også et ansvar for å påse at eventuelle dataprogram kommunen velger å bruke, beregner valgoppgjøret slik loven krever. Det er ikke et krav i loven at valgoppgjøret skal skje ved hjelp av EDB.

Flere høringsinstanser er imot utvalgets forslag og fremhever det forhold at lokal godkjenning blir unødig ressurskrevende. De mener det er lite hensiktsmessig at den enkelte kommune og fylkeskommune må godkjenne og kontrollere valgoppgjørssystem. De dataprogrammene som dataleverandører tilbyr ved valg omfatter i de fleste tilfeller langt mer enn bare muligheten til elektronisk beregning av valgoppgjøret. I tillegg inneholder slike program gjerne moduler for manntall, opptelling, møtebok, div. rapporter osv.

Departementet understreker at den sentrale godkjenningen av et valgoppgjørssystem ikke omfatter mer enn godkjenning av at dataprogrammet for selve valgoppgjøret er i samsvar med loven. Øvrige moduler krever ikke godkjenning, med unntak av den delen av dataprogrammet som beregner opptelling og registrerer stemmer ved kommunestyrevalget. Øvrige moduler må godkjennes av valgstyrene og fylkesvalgstyrene. De er således ansvarlig for at programmet i sin helhet er i samsvar med valgloven. Selv med en sentral godkjenning må valgstyrene og fylkesvalgstyrene forsikre seg om at de programmer de kjøper, faktisk gjør det de er innkjøpt for. Dette er et ledd i en helt ordinær godkjenningsprosess ved kjøp av all type dataprogram. Programmet bør for eksempel testes mot valgoppgjøret fra forrige valg.

Departementet mener det ikke er marked for særlig mange elektroniske valgoppgjørssystem. Flere slike er godkjent allerede. Dersom det skulle komme nye aktører inn i markedet, er det ingenting i veien for at flere kommuner og fylkeskommuner går sammen om godkjenning av slike system.

Mangel på kompetanse fremheves også som et argument for å opprettholde godkjenningsordningen. Departementet viser til at flere datasystem allerede er godkjent, og at eventuelle justeringer ikke krever særlig omfattende godkjenningsprosesser. I tillegg vil som nevnt flere kommuner/fylkeskommuner ha mulighet til å gå sammen om godkjenning og kjøp av slike system.

Rogaland fylkeskommune mener at når resultatet fra et dataprogram legges til grunn for oppgjøret, er det betryggende at programmet er godkjent sentralt. Departementet understreker at valgstyrene er ansvarlige for at valgoppgjøret i deres kommune er korrekt, enten oppgjøret gjøres manuelt eller bygger på utregninger gjort ved hjelp av et dataprogram, og uavhengig av departementets godkjenning.

Utvalget peker på at en godkjenningsordning gjerne kan forhindre useriøse aktører i markedet. Departementet har tillit til at kommunene/fylkeskommunene, likeså vel som departementet, kan forhindre at denne type aktører får innpass.

Buskerud fylkeskommune mener at en sentral godkjenningsordning sikrer at samme system blir brukt i alle fylkeskommuner. Departementet er uenig i dette. I dag godkjennes flere ulike valgoppgjørssystemer. Det vesentligste er ikke at samme type datasystem benyttes, men at det systemet som brukes kan levere de tjenester loven krever. Det er leverandørenes oppgave å sikre at et system inneholder det brukeren etterspør.

Departementet foreslår at samme oppgjørsmetode legges til grunn både ved stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Dette forenkler etter departementets syn valgoppgjøret ved kommunestyrevalget betraktelig. Når beregningen av både mandat- og kandidatstemmer på denne måten gjøres enklere, letter det også kontrollen av eventuelle valgoppgjørssystem.

Departementet finner ikke å kunne vektlegge i særlig grad de praktiske hensyn som skulle tilsi en sentral godkjenning. Det er ingen grunn til at departementet skal benytte ressurser til å godkjenne datasystemer på dette grunnlaget. Det er for eksempel også i dag valgstyrets og fylkesvalgstyrets ansvar å påse at systemet tilpasses blant annet møtebokformularene departementet fastsetter, eventuelt kreve at programmet rettes av leverandøren. Departementets erfaring er at dataleverandørene ved utformingen av programmene så langt det lar seg gjøre vil følge det formular departementet fastsetter.

Departementet er enig med utvalget i at hjemmel for godkjenning av oppgjørssystem for Riksvalgstyret ikke videreføres. Vi viser til utvalgets begrunnelse.

Det fremmes etter dette ikke forslag om å videreføre noen av godkjenningshjemlene som omtalt.

Forslag til bestemmelser om prøving av stemmegivninger og stemmesedler, opptelling, protokollering, oversending av materiell og om fylkesvalgstyrets kontroll ved fylkestingsvalg og stortingsvalg finnes i lovutkastet kapittel 10.

Til forsiden