Ot.prp. nr. 45 (2001-2002)

Om lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven)

Til innholdsfortegnelse

18 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget til ny valglov vil på en rekke punkter innebære forenklinger i regelverket og medføre en rimeligere og mindre arbeidskrevende gjennomføring av valg. Dette vil gjelde alle nivåer som i dag har ansvar for valg, fra departementet til de kommunale valgmyndighetene.

Administrative konsekvenser

Kommunene hadde ansvaret for forhåndsstemmegivningen frem til 1997, da Posten overtok ansvaret. Forhåndsstemmegivningen foreslås tilbakeført til kommunene. Det foreslås imidlertid å forkorte forhåndsstemmeperioden med i underkant av en måned. Tilbakeføringen vil likevel medføre en god del merarbeid for kommunene. Forslagene om å fjerne stemmeseddelkonvolutten ved stemmegivningen på valgdagen og å forenkle regelverket for godkjenning av stemmegivninger og stemmesedler, vil på den annen side føre til enklere og raskere prosedyrer for kontroll av stemmegivninger, opptelling og valgoppgjør på kommunalt nivå samtidig som mulighetene for feil reduseres. Gjeninnføring av «angrefristen» for dem som avgir forhåndsstemme kan på sin side føre til en viss forsinkelse med hensyn til å få frem de endelige valgresultatene.

Reglene om velgernes endringer på stemmesedlene ved kommunestyrevalg foreslås forenklet. Det innebærer også en forenkling av valgoppgjøret at gjeldende oppgjørsmetode foreslås erstattet med St. Lagües modifiserte metode. Valgoppgjøret vil dermed bli enklere, og det vil kreves mindre ressurser til mandatfordeling og kandidatkåring. Utjevningsordningen ved fylkestingsvalg foreslås dessuten opphevet, noe som bidrar til å forenkle valgoppgjøret ved fylkestingsvalg. På den annen side vil utvidet adgang til å foreta rettinger ved fylkestingsvalg og stortingsvalg kunne medføre at kandidatoppgjøret blir mer krevende ved disse valgene.

Endringene som foreslås med hensyn til registreringsordning for politiske partier, vil gjøre valgstyrenes og fylkesvalgstyrenes arbeid med listeforslagene enklere og mindre arbeidskrevende i forhold til dagens rettstilstand.

Notarius publicus i Oslo vil få frigjort ressurser som i dag brukes på oppgaver som ikke naturlig hører hjemme i embetet. Samtidig vil Registerenheten i Brønnøysund få ansvaret for å opprette et nytt register.

Støtten til partienes nominasjonsutgifter foreslås tatt inn i den alminnelige statsstøtten til de politiske partiene. Dette vil avlaste fylkesmennene som har brukt mye tid på kontrollen av reiseregninger i forbindelse med nominasjonsmøtet. Fylkesmennene vil dessuten slippe den obligatoriske kontrollen av valgstyrenes møtebøker. Behandlingen av klagesaker foreslås på den annen side delegert fra departementet til Fylkesmannen. Totalt sett vil fylkesmennene få noe reduserte oppgaver som en følge av forslaget til ny valglov.

Økonomiske konsekvenser

Departementet foreslår at gjeldende prinsipper for utgiftsdeling videreføres og rendyrkes i forslaget til ny lov. Hvert forvaltningsnivå skal i utgangspunktet bære utgiftene knyttet til gjennomføringen av sine respektive valg. Dette innebærer at staten skal dekke utgiftene ved stortingsvalg, kommunene ved kommunestyrevalg og fylkeskommunene ved fylkestingsvalg. Av praktiske årsaker foreslås det likevel enkelte mindre modifikasjoner i dette prinsippet.

I tråd med prinsippet om at hvert forvaltningsnivå skal bære egne utgifter, foreslås det således at staten skal dekke utgiftene ved forhåndsstemmegivningen ved stortingsvalg, men at kommunene, slik situasjonen var før poststemmegivningen ble innført i 1997, skal dekke utgiftene til forhåndsstemmegivningen ved lokalvalg.

Staten skal dekke kommunenes utgifter ved stortingsvalg. Utgiftene anslås til å ligge i størrelsesordenen 100-120 millioner kroner. Hvor mye kommunene skal få tilført vil avhenge av hvilke krav som blir stilt til omfanget og tilgjengeligheten av forhåndsstemmegivningen. Dette tilsvarer en økning i utgiftene på om lag 85 - 95 millioner kroner, basert på tallene fra stortingsvalget i 2001. Beløpet dekkes imidlertid inn ved at staten ikke lenger vil få noen utgifter til poststemmegivningen, som totalt kostet om lag 128 millioner kroner for kommunestyre- og fylkestingsvalget i 1999 (51,5 millioner kroner) og stortings- og sametingsvalget i 2001 (76,5 millioner kroner). Forslaget innebærer at kommunene, lokalvalg og stortingsvalg sett under ett, økonomisk vil komme noe styrket ut av endringene i regelverket. Samtidig vil statens utgifter reduseres noe fordi kommunene etter departementets oppfatning vil kunne gjennomføre forhåndsstemmegivningen billigere enn det Posten har kunnet, og fordi det ikke foreslås å legge inn friske penger i inntektssystemet til dekning av kommunenes utgifter ved forhåndsstemmegivningen ved lokalvalg. Dette på grunn av at det ikke ble trukket ut midler fra inntektsystemet da forhåndsstemmegivningen ble overført fra kommunene til Posten i 1997. Dersom det blir stilt større krav til omfang og tilgjengelighet av forhåndsstemmegivningen ved lokalvalg enn tidligere, bør imidlertid kommunene kompenseres for dette.

Dekning av kommunenes valgutgifter ved stortingsvalg foreslås innlemmet i inntektssystemet. Dette bidrar til mindre administrasjon og kontroll både hos kommunene og hos fylkesmennene.

Det at stemmeseddelkonvolutt ikke skal brukes på valgtinget, at det ikke lenger skal produseres stemmeseddelsett med partinavn til forhåndsstemmegivningen og at det etter forslaget ikke skal være lovpålagt å sende ut valgkort til samtlige velgere, vil også bidra til å redusere statens trykkeutgifter.

Registerenheten i Brønnøysund vil måtte kompenseres for utgifter med å opprette og drive partiregisteret. Det dreier seg imidlertid om et lite register, som kun vil medføre mindre omkostninger å drifte for et organ med spesialkompetanse på området.

Til forsiden