1 Innledning

1.1 Bakgrunn

Det norske eksportkontrollregelverket ble utarbeidet på siste halvdel av 1980-tallet. Kontrollen utøves på grunnlag av lov, forskrift og varelister. Regelverket er begrenset til å omfatte kontroll med leveranser som kan tjene til å utvikle et lands militære evne, og reflekterer bl.a. ikke leveranser til ikke-statlige aktører. Det dekker derfor ikke i tilstrekkelig grad alle problemstillinger relatert til dagens sikkerhetspolitiske situasjon.

Etter terroranslagene 11. september 2001 har det internasjonale samfunn iverksatt nye tiltak og styrket eksisterende retningslinjer for å søke og hindre at våpen, militært materiell og sensitive flerbruksvarer kommer i hendene på terrorister. Utgangspunktet er i mange tilfelle De forente nasjoners sikkerhetsrådsresolusjon 1373 (2001) som pålegger medlemslandene å treffe nødvendige tiltak mot terrorisme, herunder ved nasjonal lovgivning og kontrolltiltak. Videre forutsetter sikkerhetsrådsresolusjon 1540 (2004) at medlemslandene har plikt til å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen gjennom nasjonale tiltak og kontrollordninger rettet mot ikke-statlige aktører, herunder innføring og effektiv håndhevelse av lovgivning.

Norge deltar i alle relevante multilaterale eksportkontroll- og ikke-spredningsregimer. Disse er etablert av leverandørland for å legge til rette for samarbeid om og koordinering av nasjonale tiltak hvor siktemålet er å hindre spredning av konvensjonelle våpen og masseødeleggelsesvåpen. For en nærmere redegjørelse av de multilaterale regimene hvor Norge deltar, vises til Stortingmelding nr. 41 (2003 - 2004) om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2003, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid.

I tillegg til forpliktelsene som følger av det multilaterale samarbeidet og relevante resolusjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd, har regjeringen besluttet å følge EUs praksis på eksportkontrollområdet. Innenfor EU er det gjort vedtak om en rekke tiltak på eksportkontroll- og ikke-spredningsområdet i lys av faren for spredning av konvensjonelle våpen og masseødeleggelsesvåpen, bl.a. til terrorister og uansvarlige land.

For bedre å reflektere dagens politiske situasjon, foreslår departementet å endre lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. (eksportkontrolloven).

Endringsforslagene tar sikte på at strategiske varer og teknologi som kan benyttes til å utøve terrorhandlinger skal underkastes samme kontroll som våpen og annet militært utstyr. Det vil bli gitt nærmere regler om gjennomføringen i forskrifts form.

1.2 Høringen

I tråd med gjeldende retningslinjer er de foreslåtte endringene i eksportkontrolloven sendt på høring til Justis- og politidepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Statens strålevern.

Uttalelse fra Justis- og politidepartementet er innarbeidet i proposisjonen. Det redegjøres nærmere for dette i proposisjonens kapittel 3. De øvrige høringsinstansene hadde ikke merknader.