Formålet med loven er å legge til rette for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning, tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov og basert på en helhetlig og samordnet anvendelse av arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, sosialtjenesteloven og andre lover som forvaltes av arbeids- og velferdsforvaltningen. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal møte det enkelte mennesket med respekt, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet.

Arbeids- og velferdsforvaltningen består av Arbeids- og velferdsetaten og de delene av kommunens tjenester som inngår i de felles lokale kontorene, se § 13.

Arbeids- og velferdsdirektoratet leder Arbeids- og velferdsetatens virksomhet. Arbeids- og velferdsdirektøren har den daglige ledelsen av direktoratet.

Etaten skal være representert på de stedene som direktoratet bestemmer, likevel slik at representasjonen på lokalt nivå skal være i samsvar med § 13, jf. § 14.

Direktoratet er behandlingsansvarlig etter personopplysningsloven § 2 nr. 4 og for tilrettelegging og gjennomføring av internkontrollsystemet etter personopplysningsloven §§ 13 og 14 i forhold til etaten. Departementet kan gi forskrift som nærmere regulerer behandlingsansvaret i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen av arbeidsmarkeds-, trygde- og pensjonspolitikken.

Etaten skal forvalte arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven og andre lover hvor oppgaver er lagt til etaten, og sikre rett ytelse til den enkelte. Etaten har ansvaret for å følge opp og kontrollere tjenester, ytelser og utbetalinger.

Etaten skal stimulere den enkelte stønadsmottakeren til arbeidsaktivitet der dette er mulig, og gi råd og veiledning til arbeidsgivere og arbeidstakere for å hindre sykefravær og utstøting fra arbeidslivet. Etaten skal videre bistå arbeidssøkere med å få jobb, bistå arbeidsgivere med å skaffe arbeidskraft, forebygge og dempe skadevirkningene av arbeidsledighet og innhente informasjon om arbeidsmarkedet.

Etaten driver vederlagsfri arbeidsformidling.

Departementet kan pålegge etaten andre oppgaver enn dem som følger av denne paragrafen.

Departementet kan gi forskrift som i særlige tilfeller overfører ansvaret for arbeidsmarkedstiltak til enkelte kommuner. I slike tilfeller gjelder bestemmelsene i loven om etaten tilsvarende for kommunen. Departementet kan i forskriften fastsette nærmere regler om organisering, styring og forholdet mellom statlig og kommunalt ansvar i slike tilfeller.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan delegere sin myndighet til underliggende organer i Arbeids- og velferdsetaten.

Arbeids- og velferdsetaten skal sørge for at representanter for brukerne får mulighet til å uttale seg i forbindelse med planlegging, gjennomføring og evaluering av etatens tjenester.

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Arbeids- og velferdsetaten etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bosted og arbeidssted. Dette er ikke til hinder for at opplysninger om en person brukes ved formidling av arbeid eller ved gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak.

Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 5 og 6, kan bare gis når det er nødvendig for å fremme etatens oppgaver eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade på noens helse. En brukerkontakt som nevnt i folketrygdloven § 15-12 femte ledd, kan uten hinder av taushetsplikten få oppgitt navn og adresse på enslige forsørgere som mottar overgangsstønad innenfor brukerkontaktens virkeområde.

Departementet kan bestemme at opplysninger kan utleveres til offentlige myndigheter uten hinder av taushetsplikten når det er godtgjort at opplysningene er nødvendige for at disse myndighetene skal kunne løse pålagte offentlige oppgaver. Dette gjelder likevel ikke opplysninger om etnisitet, politisk eller religiøs oppfatning, helseforhold, misbruk av rusmidler eller seksuelle forhold.

Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for utveksling av informasjon som forutsatt i lov 6. juni 1997 nr. 35 om Oppgaveregisteret eller annen utlevering av opplysninger til forvaltningsorganer som har hjemmel til å kreve opplysninger uten hinder av taushetsplikt.

Arbeids- og velferdsetaten skal gi sosialtjenesten bistand i saker som gjelder den enkelte brukeren.

Etaten skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold. Opplysninger kan bare gis etter samtykke fra brukeren eller med hjemmel i lov.

Opplysninger om stønadssaker, ytelsessaker og arbeidsforhold kan gis uten hinder av taushetsplikt.

Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for etatens rett og plikt til å gi opplysninger til kommunen til bruk i saker om introduksjonsstønad etter introduksjonsloven.

Sosialtjenesten plikter å gi opplysninger og bistand og avgi uttalelser til etaten uten hinder av taushetsplikt, jf. arbeidsmarkedsloven § 19 og folketrygdloven § 21-5.

Arbeids- og velferdsdirektoratet opptrer på vegne av staten i søksmål der gjenstanden for tvisten skriver seg fra vedtak etter de lovene som forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten. Det samme gjelder i øvrige søksmål som er knyttet til etatens virksomhet. Departementet kan opptre på vegne av staten i enkeltsaker.

Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral, eller det organet i etaten som direktoratet bestemmer, opptrer på vegne av staten ved tvangsforretning for namsmannen og annen rettslig inndriving og sikring av krav som skriver seg fra etatens virksomhet, samt forhandlinger etter gjeldsordningsloven.

Arbeids- og velferdsdirektoratet skal påse at det utarbeides beredskapsplaner for å sikre virksomheten i etaten ved krise i fred eller krig. Planene skal inneholde krav til opprettholdelse av driftssikkerhet for behandling av krav om ytelser og for utbetaling, til lagring av materiell og utstyr, og til øvelser og opplæring av personell.

Direktoratet har ansvaret for å samordne tiltak etter første ledd med berørte organer for å sikre behandling og utbetaling av ytelser som utbetales gjennom Arbeids- og velferdsetaten.

Direktoratet skal sikre arbeidskraftbehovet til samfunnsviktige virksomheter ved krise i fred eller krig, samt opprettholde systemer for kartlegging av samfunnsmessige bedrifter og deres behov.

Direktoratet skal påse at avtaler med leverandører av varer og tjenester inneholder krav til leveringsdyktighet og informasjonssikkerhet ved krise i freds- og krigstid.

I situasjoner som nevnt i folketrygdloven § 25-17 første og annet ledd, jf. femte ledd, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet pålegge ansatte i Arbeids- og velferdsetaten å utføre arbeid ved andre organer i etaten.

Pålegg om å gjøre tjeneste i helse- og sosialtjenesten etter lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap § 4-1 kan også omfatte ansatte i etaten.

Departementet kan gi forskrifter om Arbeids- og velferdsetatens organer og deres virksomhet, herunder bestemmelser om egne utvalg, råd og nemnder.

Kongen kan gi forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i §§ 10 og 11.

Arbeids- og velferdsetaten og kommunene skal ha felles lokale kontorer som dekker alle kommuner.

Kontoret skal ivareta oppgaver for etaten og kommunens oppgaver etter sosialtjenesteloven kapittel 5. Etaten og kommunen kan avtale at også andre av kommunens tjenester skal inngå i kontoret.

Kontoret skal så langt det er mulig og rimelig utformes ut fra prinsippet om universell utforming.

Kontoret skal opprettes ved avtale mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen. Avtalen skal inneholde bestemmelser om lokalisering og utforming, organisering og drift av kontoret, hvilke kommunale tjenester som skal inngå i kontoret, og hvordan kontoret skal samhandle med representanter for kontorets brukere og kommunens øvrige tjenestetilbud.

Avtalen kan inneholde bestemmelser om å utføre oppgaver på hverandres myndighetsområder. Departementet gir forskrift om rammene for slike bestemmelser.

Hvis kommunen delegerer sin myndighet til et interkommunalt organ eller en vertskommune, kan avtalen inngås med dette organet eller vertskommunen.

Departementet kan gi forskrift om løsning av tvister mellom etaten og kommunene.

Enhver som henvender seg til kontoret, har rett til informasjon om arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester og ytelser.

Kontoret skal tidligst mulig avklare brukerens helhetlige behov. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med brukeren.

Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med brukeren. Kontoret skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder.

Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om hvem retten til individuell plan gjelder for og om planens innhold.

Taushetsplikt etter denne loven eller etter sosial­tjenesteloven er ikke til hinder for at opplysninger er tilgjengelig for andre ansatte innen kontoret i den utstrekningen som trengs for en hensiktsmessig arbeids- og arkivordning, blant annet til bruk ved veiledning i andre saker.

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.

Inntil Arbeids- og velferdsetaten har inngått avtale med den enkelte kommunen etter §§ 13 og 14 og felles lokale kontorer er etablert, gjelder bestemmelsene i loven her, inkludert de endringene i arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven og andre lover som følger av § 19, bare så langt de passer.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere overgangsregler. Det kan herunder bestemmes at Statens innkrevingssentral skal foreta innkrevingen av feilutbetalte ytelser etter arbeidsmarkedsloven og etter folketrygdloven kapitlene 4 og 11 og opptre på statens vegne ved innkrevingen i samsvar med tidligere §§ 23 og 24 i arbeidsmarkedsloven.

Fra den tiden loven trer i kraft oppheves lov 17. juni 2005 nr. 61 om interimsorganisering av ny arbeids- og velferdsetat.

Fra samme tid gjøres følgende endringer i andre lover:

§ 1 annet ledd annet punktum, § 2 annet, tredje og femte ledd og § 35 nr. 1 annet ledd annet punktum.

Når det finnes rimelig, kan det tilstås sykepenger til person under 18 år.

Det kan også ytes bidrag til vedlikehold og fornyelse av slike hjelpemidler.

Invaliden kan tilstås bidrag til utdannelse, yrkesopplæring eller hjelp til erverv, når det antas at invaliden kan få varig nytte av dette og han selv ikke har midler til å bekoste det.

Når særlige grunner taler for det, kan dettilstås hel eller delvis pensjon selv om ekteskapet ikke har vart i fem år.

Blir hun igjen enke eller blir det nye ekteskap oppløst ved skilsmisse, og gjør hennes økonomiske forhold det rimelig, kan hun tilstås pensjon med inntil forskjellen mellom enkepensjonen etter bestemmelsene i denne lov og underhold eller pensjon hun måtte være sikret gjennom seinere ekteskap.

I særlige tilfelle kandet ytes enkepensjon helt eller delvis til kvinne som før skaden inntraff har levd sammen med avdøde og har barn med ham.

Krigspensjoneringen administreres av Arbeids- ogvelferdsetaten.

Vedtak etter denne loven fattes av Arbeids- ogvelferdsdirektoratet, som kan delegere vedtaksmyndighet til underliggendeorganer.

Ytelsene regnes i så fall fra den dag han gjør kravet gjeldende for Arbeids- og velferdsetaten. Når det finnes rimelig, kan detgjøres unntak fra denne regel.

Det kan bestemmes at barnepensjoner og barnetillegg skal utbetales til den som har omsorgen for barnet.

Rett til pensjoner eller andre ytelser etter denne lov faller bort hvis det ikke er reist krav overfor Arbeids-og velferdsetaten innen tre år etter at skaden er inntruffet.

Det kan ses bort fra denne fristen når særlige grunner foreligger.

Midlertidig utbetaling av hel eller delvis pensjon kan settes i verk før pensjonskravet er endelig avgjort, når Arbeids-og velferdsetaten finner det overveiende sannsynlig at vilkårene for pensjon er til stede.

2. Arbeids- og velferdsetaten kan, når det finnes nødvendig for avgjørelsen av en sak etter denne lov la innhente forklaringer gjennom bevisopptakelse etter reglene i lov om rettergangsmåten for tvistemål eller ved politiet.

Fiskere og andre sivilpersoner i yrke eller bedrift som antaså ha vært særlig utsatt for krigsulykker.

2. Når det finnes rimelig, kan det tilstås sykepenger til person under 18 år.

Det kan også ytes bidrag til vedlikehold og fornyelse av slike hjelpemidler.

Invaliden kan tilstås bidrag til utdannelse, yrkesopplæring eller hjelp til erverv, når det antas at invaliden kan få varig nytte av dette og han selv ikke har midler til å bekoste det.

Rett til enke- eller enkemannspensjon inntrer ikke hvis ekteskapet er inngått etter at avdøde ble skadet, og ekteskapet ikke har vart i minst fem år. Når særlige grunner taler for det, kan det tilstås hel eller delvis pensjon selv om ekteskapet ikke har vart i fem år.

Enkepensjonen faller bort hvis enken gifter seg igjen.

Blir hun igjen enke eller blir det nye ekteskap oppløst ved skilsmisse, og gjør hennes økonomiske forhold det rimelig, kan hun tilstås pensjon med inntil forskjellen mellom enkepensjonen etter bestemmelsene i denne lov og underhold eller pensjon hun måtte være sikret gjennom seinere ekteskap.

Bestemmelsene gjelder tilsvarende for enkemannspensjon.

I særlige tilfelle kan det ytes enkepensjon helt eller delvis til kvinne som før skaden inntraff har levd sammen med avdøde og har barn med ham.

Krigspensjoneringen administreres av Arbeids- ogvelferdsetaten.

Vedtak etter denne loven fattes av Arbeids- ogvelferdsdirektoratet, som kan delegere vedtaksmyndighet til underliggendeorganer.

Ytelsene regnes i så fall fra den dag han gjør kravet gjeldende for Arbeids- og velferdsetaten. Når det finnes rimelig, kan det gjøres unntak fra denne regel.

Det kan bestemmes at barnepensjoner og barnetillegg skal utbetales til den som har omsorgen for barnet.

Krav på pensjoner eller andre ytelser etter denne lov må snarest mulig meldes til Arbeids- og velferdsetaten på vedkommendes bosted med nødvendig legeerklæring.

Arbeids- og velferdsetaten kan nekte ytelser etter kapitel II dersom krav ikke er fremsatt uten ugrunnet opphold.

Rett til pensjoner og andre ytelser etter kapitel III og IV faller bort hvis det ikke er reist krav overfor Arbeids-og velferdsetaten innen tre år etter at skaden er inntruffet.

Det kan ses bort fra denne fristen når særlige grunner foreligger.

Midlertidig utbetaling av hel eller delvis pensjon kan settes i verk før pensjonskravet er endelig avgjort, når Arbeids-og velferdsetaten finner det overveiende sannsynlig at vilkårene for pensjon er til stede.

2. Arbeids- og velferdsetaten kan, når det finnes nødvendig for avgjørelsen av en sak etter denne lov, la innhente forklaringer gjennom bevisopptakelse etter reglene i lov om rettergangsmåten for tvistemål eller ved politiet.

3. I lov 27. juni 1947 nr. 10 om ulykkestrygd for arbeidere ved norske bedrifter på Svalbard § 5 skal betegnelsen «Rikstrygdeverket» endres til «Arbeids- og velferdsdirektoratet» og «Sosialdepartementet» endres til «departementet».

4. Midlertidig lov 29. juni 1951 nr. 34 om tillegg til lover av 13. desember 1946 om 1) Krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner og 2) Krigspensjonering for militærpersoner III nr. 3 skal lyde:

3. Det kan tilstås barnetillegg og barnepensjon til og med den måned da barnet fyller 21 år, når barnet fortsetter sin opplæring eller utdannelse.

Stønadsordningen administreres av Arbeids-og velferdsetaten .

Vedtak etter denne loven fattes av Arbeids- ogvelferdsdirektoratet, som kan delegere vedtaksmyndighet til underliggendeorganer.

Når det finnes rimelig, kan det også tilstås pensjon til den som ennå ikke har fylt 18 år.

2. Det kan i særlige tilfelle tilstås forsørgingstillegg helt eller delvis også for barn over 18 år når det er varig arbeidsufør.

Vedlikehold og fornyelse av slike hjelpemidler ytes etter Arbeids-og velferdsetatens skjønn.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan med samtykke av departementet yte stønad til utdannelse, yrkesopplæring eller hjelp til erverv, hvis det må antas at dette vil være til varig nytte for den som helt eller delvis har tapt ervervsevnen og han selv ikke har midler til å dekke utgiftene.

3. Det kan bevilges hel eller delvis enkepensjon til:

Når særlige grunner taler fordet, kan det likevel tilstås hel eller delvis pensjon i slikt tilfelle.

For barn over 18 år avgjør Arbeids-og velferdsetaten hvor lenge pensjonen skal løpe.

Det kan bestemmesat barnepensjon skal løpe ut over barnets 18. år, hvis det finnesrimelig av omsyn til barnets utdannelse.

Den som har bopel i utlandet har ikke rett til stønad. Er han norsk statsborger, og bosetter han seg senere her i riket, har han rett til stønad fra og med den dag han gjør kravet gjeldende for Arbeids- og velferdsetaten.

Når det finnes rimelig, kan Arbeids-og velferdsdirektoratet med samtykke av departementet gjøre unntak fra regelen i første ledd første punktum.

Stønad kan helt eller delvis inndras for den som soner frihetsstraff eller lignende i mer enn 30 dager.

Krav om stønad etter denne lov kan avslås eller stønaden kan helt eller delvis inndras eller holdes tilbake , hvis den som har krav på den forsettlig eller grovt uaktsomt gir uriktige opplysninger, fortier vesentlige omstendigheter eller unnlater å etterkomme pålegg om noe som har betydning for saken.

Så snart Arbeids- og velferdsetaten har fått de nødvendige opplysninger skal denfatte vedtak om utbetaling av stønad og på betryggende måte gi underretning om resultatet. Avgjørelsenskal kort grunngis.

Krav settes fram overfor trygdens organer straks vilkårene for trygdeplikt foreligger.

Krav herom og innbetaling av medlemspremie må skje til trygdens organer innen tre måneder etter utløpet av kalenderåret.

I følgende bestemmelser skal betegnelsen «Rikstrygdeverket» endres til «Arbeids- og velferdsdirektoratet»:

Arbeidstakeren har likevel rett til sykehusbehandling etter denne lov, såfremt slik behandling ikke skjer for folketrygdens regning. Likeledes har rederen rett til å få godtgjort av Arbeids- og velferds­etaten utlegg til begravelse etter reglene i folketrygdloven dersom han etter sjømannslovens § 30, jfr. § 7, har måttet bekoste begravelsen.

I følgende bestemmelser skal betegnelsen «Rikstrygdeverket» endres til «Arbeids- og velferdsdirektoratet»:

§ 3 tredje ledd, § 4 nr. 5 og § 5 nr. 2.

En kommunes vedtak om å nekte noen tatt opp eller strøket i manntallet kan vedkommende klage inn for Arbeids-og velferdsdirektoratet.Direktoratet kan av eget tiltak eller etter henvendelse fra et underliggendeorgan omgjøre et slikt vedtak.

Trygden administreres avArbeids- og velferds­etaten .

Utgiftene til trygdens administrasjon utredes av statskassen med refusjon av folketrygdens midler.

Dersom særlige grunner taler for det, kan detgis hel eller delvis uførepensjon fra et tidligere tidspunkt.

Utløsningsbeløpet kan betales i en sum eller i terminer etter Arbeids- og velferdsetatens bestemmelse i det enkelte tilfelle.

Den skadede kan tilstås bidrag til utdannelse, yrkesopplæring eller hjelp til erverv.

3. Det kan tilstås hel eller delvis pensjon til:

I slike tilfeller kan det tilstås hel eller delvis pensjon dersom særlige grunnertaler for det.

Det kan tilstås delvis pensjon eller i særlige tilfelle hel pensjon til enkemann som ved hustruens død var delvis ervervsufør og var avhengig av underhold fra hustruen.

Blir hun igjen enke eller blir det nye ekteskap oppløst ved skilsmisse, og gjør hennes økonomiske forhold det rimelig, kan hun tilstås pensjon med inntil forskjellen mellom enkepensjonen etter bestemmelsene i denne lov og underhold eller pensjon som hun måtte være sikret gjennom senere ekteskap.

2. Det kan tilstås barnepensjon også etter barnets 18. år, men ikke utover den måned da det fyller 21 år, dersom det finnesrimelig av omsyn til barnets utdannelse. Det samme gjelder når den trygdede dør etter at barnet er fylt 18 år.

Arbeidsgiveren skal straks hans virksomhet begynner, gi skriftlig melding om dette til det organ som Arbeids- ogvelferdsdirektoratet bestemmer.

Skjer det i en virksomhet endringer som kan ha betydning for trygdeplikten eller premieberegningen, skal innehaveren straks sendemelding om dette.

Ved påmønstring av mannskap og forelegg av mannskapslister (jfr. lov om mønstring av arbeidstakere på skip m.v. 18. juni 1971 § 2) plikter mønstringsmyndigheten å påse at fartøyet er meldt til trygden. Er ikke dette gjort, skal den straks varsle Arbeids- og velferdsetaten.

Så snart Arbeids- og velferdsdirektoratet har fått de nødvendige opplysninger, avgjør det om skaden gir rett til stønad etter denne lov og i tilfelle dens størrelse. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan helt eller delvis overlate sin avgjørelsesmyndighet tilunderliggendeorganer.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan omgjøre underliggendeorganers vedtak. Det samme gjelder for et annet overordnet organi Arbeids- og velferdsetaten på de saksområdenesom hører inn under dette.

Er det grunn til å anta at arbeidsgiver, pensjonsordning eller offentlig myndighet har grunnlag for å kreve refusjon i ytelse etter loven her kan trygdens organer , i den utstrekning Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer, uten hinder av bestemmelsen i § 46 gjøre vedkommende kjent med den skadedes rettigheter.

Krav på stønad etter denne lov faller bort dersom det ikke er reist overfor Arbeids- og velferdsetaten innen ett år etter at yrkesskaden eller døden er inntruffet.

Det kan sesbort fra denne frist dersom særlige grunner foreligger. Stønad kan i tilfelle bare ytes for tiden etter at krav herom er fremsatt.

De vedtak somArbeids- og velferdsetaten treffer etter denne lov, kan ankes inn for Trygderetten. Det samme gjelder vedtak etter de lover som er nevnt i § 53.

Arbeids- og velferdsetaten kan, dersom den finner det nødvendig for avgjørelsen av en sak etter denne lov, innhente forklaring gjennom bevisopptak etter reglene i lov om rettergangsmåten for tvistemål.

Når særlige forhold tilsier det, kan det istedenfor ascendentrente gis ascendentpensjon etter bestemmelsene i § 23.

Utløsningsbeløpet kan betales i en sum eller i terminer etter Arbeids- og velferdsetatens bestemmelse i det enkelte tilfelle.

Anke til Trygderetten over vedtak etter lovgivning som hører under Arbeids- og velferdsdirektoratet skal settes fram for det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen, med mindre Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer noe annet. For øvrig skal anke settes fram for den institusjon som saken hører under. Anken kan settes fram skriftlig eller muntlig.

Det felles lokale kontoret eller vedkommende annen institusjon som mottar muntlig anke, skal sørge for å sette den opp skriftlig og underskrive den sammen med den ankende part.

For såvidt søksmålet reises mot offentlig myndighet skal det reises mot det forvaltningsorgan som var ankemotpart ved sakens behandling for Trygderetten. Dersom etorgan underlagt Arbeids- og velferdsdirektoratet var ankemotpart, skal søksmålet rettes mot Arbeids- ogvelferdsdirektoratet . Direktoratet skal også anses som part i relasjon til bestemmelsen i annet ledd.

Nåværende femte ledd blir fjerde ledd.

Når særlige grunner taler for det, kan detdispenseres fra kravet om seks måneders varighet av tjenestetid eller fangenskap.

Var vedkommende ikke norsk statsborger under tjenesten eller fangenskapet, kan han bare tilstås ytelser hvis Arbeids-og velferdsdirektoratet bestemmer det. Vedtak etter foregående punktum kan påklages til departementet.

7 i klagesaker etter folketrygdloven § 21-12.

I følgende bestemmelser skal betegnelsen «fylkestrygdekontoret» endres til «Arbeids- og velferdsdirektoratet»:

§ 6 fjerde punktum, § 7 annet punktum, § 11 overskriften, § 11 første ledd første punktum, tredje ledd, fjerde ledd første, annet, tredje og fjerde punktum, femte ledd første punktum og sjette ledd og § 13 første og tredje ledd.

Tilskotsfut er det organ i Arbeids- og velferdsetatensom Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Departementet kanfastsetje noko anna.

Avgjerd om fostringstilskot til barn fastsett av tilskotsfuten kan klagast inn for nærastoverordna organeller det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.

9) å gi melding så tidlig som mulig til detfelles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen der skyldnerenholder til konkursen og om hvilke arbeidstakere som har krav i boet, dersom det er arbeidstakere i skyldnerens virksomhet.

Før permittering skal arbeidsgiver gi melding til offentlig myndighet (A rbeids- og velferdsetaten ) i henhold til arbeidsmarkedsloven § 8.

I § 2 første ledd bokstav d annet ledd skal betegnelsen «Rikstrygdeverket» endres til «Arbeids- og velferdsdirektoratet».

Tilskottsberettiget pensjonsordning skal administreres av Arbeids- og velferdsetaten for så vidt gjelder tilståelse og utbetaling av pensjoner, registrering av pensjonister og liknende. Spørsmålet om en arbeidstaker er omfattet av pensjonsavtalen skal likevel avgjøres av administrativt organ etablert av avtalepartene. Dette organ - eller eventuelt annet organ etablert av partene - skal også forvalte pensjonsordningens midler. Det skal legges stor vekt på å sikre en rask saksbehandling og en forsvarlig forvaltning av pensjonsordningens midler.

Vedtak truffet av Arbeids- og velferdsetatenkan ankes inn for Trygderetten etter reglene i lov 16. desember 1966 nr. 9 omanke til Trygderetten.

Tilskottsberettiget pensjonsordning skal ha en offentlig oppnevnt tilsynsmann.

Utgiftene ved Arbeids- og velferdsetatens arbeid bæres av staten. Det samme gjelder utgiftene ved Trygderettens arbeid med ankesakene.

Vedtak etter loven her treffes av bidragsfogden. Vedtak kan påklages innen 6 uker til nærmestoverordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratetbestemmer.

Bidragsfogdens vedtak kan påklages til nærmest overordnedeorgan eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.

Kommunens myndighet etter denne lov kan etter reglenei kommuneloven delegeres til et interkommunalt organ eller annenkommune.

Pensjonsordningen skal administreres av Arbeids-og velferdsetaten for så vidt gjelder tilståelse og utbetaling av pensjoner. Spørsmålet om en arbeidstaker er omfattet av pensjonsavtalen avgjøres av departementet.

Vedtak truffet av Arbeids- og velferdsetaten skal kunne ankes inn for Trygderetten etter lov 16. desember 1966 nr. 9 omanke til Trygderetten.

§ 4-8 første ledd, annet ledd annet punktum og tredje ledd, § 4-9 første punktum, § 4-10 femte ledd, § 4-20 syvende ledd, 4-28 første ledd første punktum og § 10-8 fjerde ledd.

I følgende bestemmelser skal betegnelsen «arbeidskontoret» endres til «Arbeids- og velferdsetaten»:

§ 4-20 første ledd bokstav e, § 11-7 annet ledd og § 11-16 tredje ledd.

§ 11-9 annet ledd bokstav c, § 15-6 fjerde ledd tredje punktum, § 15-8 første ledd bokstav c og annet ledd og § 15-11 første ledd bokstav b og annet ledd.

§ 2-7 femte ledd første punktum, § 2-8 femte ledd første punktum, § 8-8 første ledd, § 13-14 første ledd og fjerde ledd første punktum, kapittel 24 innledningen annet strekpunkt, § 24-2 overskriften, første ledd, annet ledd første punktum og tredje ledd, kapittel 25 innledningen niende strekpunkt, § 25-9 overskriften og bestemmelsen og § 25-17 første ledd første punktum, annet ledd første og annet punktum og fjerde ledd.

I § 22-3a første punktum skal betegnelsen «Trygdeetatens innkrevingssentral» erstattes med «Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral».

§ 2-9 annet og tredje ledd, § 3-25 tredje ledd annet punktum, § 13-14 tredje ledd, § 21-6 tredje punktum, § 23-11, § 25-6 første punktum, § 25-7 første punktum, § 25-12 tredje ledd og § 25-17 tredje ledd.

§ 8-7 sjette ledd første og annet punktum, sjuende ledd og åttende ledd første punktum, § 8-9 tredje ledd annet punktum, § 8-20 første ledd tredje punktum, § 8-34 tredje ledd første og annet punktum, § 8-36 annet ledd første punktum, § 8-37 første ledd bokstav a, § 8-38 tredje ledd første og annet punktum, § 8-39 annet ledd første punktum, § 9-6 fjerde ledd, femte ledd annet punktum og sjette ledd annet punktum, § 10-3 tredje ledd annet punktum, § 10-8 annet ledd fjerde punktum og sjette ledd tredje punktum, § 12-12 tredje ledd bokstav b første punktum, § 12-16 første ledd, § 14-21 annet ledd annet punktum, § 15-8 annet ledd, § 25-1 første ledd tredje punktum, § 25-2 annet ledd, § 25-4 første ledd første og annet punktum og § 25-5 første ledd.

§ 4-28 første ledd første punktum, § 8-7 sjette ledd annet punktum, § 21-6 første og annet punktum, § 22-4 fjerde ledd og § 22-14 annet ledd.

Det er et vilkår for rett til sykepenger etter denne paragrafen at medlemmet har meldt seg som arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten , og at et eventuelt arbeidsforhold har opphørt i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Bestemmelser om anke over sykepenger i arbeidsgiverperioden finnes i § 21-13 .

For å ha rett til attføringspenger og attføringsstønad må medlemmet som hovedregel melde seg hos Arbeids- og velferdsetaten hver fjortende dag (meldeperioden).

Et felles lokalt kontor i arbeids- og velferdsforvaltningenkan bare godkjenne en skade eller sykdom som yrkesskade i forhold til de særytelser som kontoret kan innvilge.

Medlemmer som deltar i arbeidsmarkedstiltak, attføringstiltak, kurs eller lignende i regi av A rbeids- og velferdsetaten , eller deltar i program i henhold til introduksjonsloven , er yrkesskadedekket.

Krav om ytelser etter denne loven skal settesfram for det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningender vedkommende bor, med mindre Arbeids- og velferdsdirektoratetbestemmer noe annet.

En person som krever en ytelse, plikter å gi de opplysninger og levere de dokumenter som er nødvendige for at Arbeids-og velferdsetaten skal kunne vurdere om vedkommende har rett til ytelsen. Den som mottar en ytelse, plikter å underrette etaten om endringer i forhold som kan være avgjørende for om vedkommende fortsatt har rett til ytelsen eller for å kunne kontrollere ytelsens størrelse.

Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at den som mottar eller har mottatt en ytelse, gir de opplysninger og leverer de dokumenter som er nødvendige for å kontrollere ytelsens størrelse eller vilkårene for rett til ytelsen.

Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at den som krever eller mottar en ytelse, lar seg undersøke eller intervjue av lege eller annen sakkyndig dersom den finner at det er nødvendig.

Ved behandling av krav om ytelser eller kontroll av løpende ytelser og tidligere utbetalte ytelser etter denne loven har Arbeids-og velferdsetaten rett til å innhente nødvendige opplysninger fra behandlingspersonell og andre som yter tjenester for trygdens regning. Det samme gjelder i forhold til arbeidsgiver, tidligere arbeidsgivere, offentlig myndighet, bank, forsikringsselskap, privat pensjonsordning, utdanningsinstitusjon, samt Statens lånekasse for utdanning. De som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse.

De som gir behandling eller yter tjenester for trygdens regning, plikter etter krav fra Arbeids- og velferdsetaten å gi de erklæringer og uttalelser som er nødvendige for at etaten skal kunne vurdere rettigheter og plikter etter denne loven. Det samme gjelder andre særskilt sakkyndige. I en legeerklæring om sykefravær plikter legen å opplyse om en sykdom eller en skade kan ha sammenheng med arbeidssituasjonen.

Arbeids- og velferdsetaten kan pålegge helseinstitusjoner, fengsler og boformer for heldøgns omsorg og pleie å gi rutinemessige meldinger om innskriving og utskriving av klienter.

De som blir pålagt å gi opplysninger, erklæringer og uttalelser, plikter å gjøre dette uten ugrunnet opphold og uten hinder av taushetsplikt.

Arbeids- og velferdsetaten har videre rett til å innhente nødvendige opplysninger ved bevisopptak etter reglene i tvistemålsloven, eller ved politiet.

Barnevernstjenesten, sosialtjenesten og kommunale organer etter introduksjonsloven plikter å innhente opplysninger og gi uttalelser til Arbeids- og velferdsetaten om forhold som har betydning for behandlingen av saker etter denne loven.

Departementet gir forskrifter om samarbeid mellomArbeids- og velferdsetaten og barnevernstjenesten, sosialtjenesten og kommunale organer etter introduksjonsloven.

Vedtak etter denne loven fattes av Arbeids- ogvelferdsdirektoratet, som kan delegere vedtaksmyndighet til underliggendeorganer.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan omgjøre underliggendeorganers vedtak. Det samme gjelder for et annet overordnet organi Arbeids- og velferdsetaten på de saksområdenesom hører inn under dette.

Vedtak etter folketrygdloven kan påklagestil nærmest overordnede organ eller til det organ som Arbeids-og velferdsdirektoratet bestemmer. Etter at denne klageadgangener benyttet, kan klageinstansens vedtak ankes inn for Trygderettenetter reglene i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten.

Departementet kan bestemme at visse vedtak skalkunne bringes direkte inn for Trygderetten. Overprøvingav en sak skal i sin helhet skje i Trygderetten dersom hensynettil sammenhengen i saken tilsier det.

Klage eller anke settesfram for det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen der vedkommende bor, med mindre Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer noe annet.Ved klage etter første leddgjelder lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten § 10, § 11andre, tredje og fjerde ledd, § 13 første leddførste og andre punktum og § 14.

Departementet kan bestemme at visse vedtak skalunntas fra anke til Trygderetten. Slike vedtak kan påklagesetter reglene i forvaltningsloven kapittel VI til nærmestoverordnede organ eller til det organsom Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.

Fristen for klage og anke er seks uker, også isaker som nevnt i fjerde ledd.

Et vedtak etter folketrygdloven kan ikke bringes innfor de alminnelige domstolene før mulighetene til å klageog anke er nyttet fullt ut.

En tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker eller mellom arbeidsgiver og Arbeids- og velferdsetaten om rettigheter og plikter i arbeidsgiverperioden (§ 8-19) kan bringes inn for Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden . Ankefristen er tre uker fra det tidspunktet meldingen om vedtaket er mottatt.

Ankenemnda skal ha tre medlemmer, som oppnevnesav departementet. Lederen av nemnda skal ha særlig innsikti trygderettslige spørsmål. Ett medlem oppnevnesetter forslag fra Næringslivets Hovedorganisasjon og ettmedlem etter forslag fra Landsorganisasjonen i Norge.

Ankenemndas vedtak kan ikke påklages til et overordnet forvaltningsorgan eller ankes til Trygderetten, men kan bringes inn for domstolene, som kan prøve om vedtaket er i samsvar med loven.

Dagpenger under arbeidsløshet for fiskere og fangstmenn etter § 4-18 behandles av de organer og etter de regler som departementet bestemmer.

Lovhjemlet taushetsplikt er ikke til hinder for nødvendig utveksling av opplysninger i ytelsessaker mellom Arbeids-og velferdsetaten og de organer som er fastsatt med hjemmel i første ledd.

Dersom et medlem har mottatt en ytelse etter denne loven i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt.Feilutbetalt ytelse kan også kreves tilbakebetaltdersom et medlem eller noen som har handlet på medlemmets vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra Arbeids-og velferdsetaten eller annet organ som foretar utbetaling på etatensvegne , og mottakeren burde ha forstått dette.

I andre tilfeller enn nevnt i første ledd kan det som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen fant sted, og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen. Kravet om tilbakebetaling etter dette leddet er begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen var feilaktig.

Dersom det etterbetales lønn eller erstatningfor lønn for tidsrom det allerede er utbetalt dagpenger underarbeidsløshet for, kan det som er utbetalt for mye krevestilbakebetalt. Dersom ytelser etter folketrygdloven kapitlene 4og 11 utbetales som forskudd, kan det som er utbetalt for mye krevestilbakebetalt.

Et beløp som blir krevd tilbakebetalt etter første eller tredje ledd, kan enten dekkes ved trekk i framtidige trygdeytelser eller innkreves etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven. Vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg. Innkreving skjer gjennomArbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral .

Dersom feilutbetalingen har medført høyere utlignet skatt, herunder trygdeavgift, kan beløpet somkreves tilbakebetalt reduseres med den merskatten som skyldes feilutbetalingen.

Meldingen skal sendes dit Arbeids- og velferdsdirektoratetbestemmer.

Kongen gir forskrifter om gjennomføringenav bestemmelsene i paragrafen her.

Kontantstøtte utbetales månedlig av detorgan som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.

Støttemottaker plikter straks, og senest innen 14 dager å underrette Arbeids- og velferdsetaten om alle endringer som kan ha betydning for retten til kontantstøtte og størrelsen på denne.

Støttemottaker skal straks, og senest innen 14 dager, sende melding om flytting til det organ som har utbetalt støtten fram til flyttingen.

En søknad om kontantstøtte kanavslås og en løpende kontantstøtte kanstanses dersom:

Med mindre Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmernoe annet, skal søknaden settes fram skriftlig for detfelles lokale kontoret i arbeids og velferdsforvaltningen på søkerensbosted, eller søkerens oppholdssted dersom vedkommendeikke har fast bosted. Har søkeren ikke fast bosted, settessøknaden fram for det lokale kontoret på søkerensoppholdssted. Det felles lokale kontoret som søkeren henvender seg til, plikter å gi ham eller henne nødvendig veiledning.

Søknad om kontantstøtte avgjøresav det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Avgjørelse om kontantstøtte er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Søkeren plikter å gi de opplysninger og levere de erklæringer og attester som er nødvendige for at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne avgjøre om vedkommende har rett til kontantstøtte. Arbeids-og velferdsetaten fører kontroll med de opplysninger søkeren har gitt, jf. barnehageloven § 8.

Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven, likevel slik at reglene i folketrygdloven § 21-4, § 21-10 første ledd og § 21-11 gjelder så langt de passer.

Kontantstøtteordningen administreresav Arbeids- og velferdsetaten.

Overføring av informasjon fra kommunale registre til Arbeids- og velferdsetaten , jf. barnehageloven § 8, skjer hver måned. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan gi nærmere regler om dette.

Arbeids- og velferdsetatens utgifter til utbetaling av kontantstøtten og til administrasjon av kontantstøtteordningen dekkes av statskassen.

Staten stiller forskuddsvis og senest på betalingstidspunktet de nødvendige midler til rådighet for Arbeids-og velferdsdirektoratet.

Arbeids- og velferdsetaten skal holde kontantstøttens midler regnskapsmessig adskilt fra andre midler som etaten har til rådighet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet eller den det gir fullmakt begjærer påtale.

Personar som ikkje har rett til vidaregåande opplæring, skal få vurdert realkompetansen sin om dei blir vist til dette av kommune eller Arbeids- og velferdsetaten.

Barnetrygden utbetales etterskuddsvis hver måned av det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Barnetrygden utbetales til den som har rett til stønad. I de tilfeller der barnetrygden tilstås automatisk etter reglene i § 14, utbetales barnetrygden til barnets mor hvis ikke foreldrene har gitt Arbeids- og velferdsetaten melding om at barnetrygden skal utbetales til barnets far. Hvis foreldrene bor sammen og begge søker om barnetrygd, utbetales stønaden til moren.

Det kan i særlige tilfeller bestemmes at barnetrygden skal utbetales til en annen som skal sørge for at den kommer barnet til gode.

Dersom vilkårene i § 2 tredje ledd er oppfylt, kan hver av foreldrene få utbetalt barnetrygd med 50 prosent av den stønaden hver av dem utløser rett til.

Krav om barnetrygd avgjøres av det organsom Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Vedtak etterbarnetrygdloven kan påklages til nærmest overordnedeorgan eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.Vedtak i klagesak kan ankes inn for Trygderetten.

Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven, likevel slik at reglene i folketrygdloven § 21-4, § 21-10 første ledd, § 21-11 og § 21-12 gjelder så langt de passer.

Den som mottar barnetrygd plikter straks, og senest innen 14 dager, å underrette Arbeids- og velferdsetaten om endringer i forhold som kan ha betydning for retten til barnetrygd og størrelsen på denne.

Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at stønadsmottakeren gir de opplysninger og leverer de erklæringer og attester som er nødvendige for at etaten skal kunne vurdere om vedkommende fortsatt har rett til barnetrygd.

Barnetrygden administreres av Arbeids- og velferdsetaten .

Arbeids- og velferdsetatens utgifter til utbetaling av barnetrygd og til administrasjon av barnetrygden dekkes av statskassen.

Staten stiller forskuddsvis og senest på betalingstidspunktet de nødvendige midler til rådighet for Arbeids-og velferdsdirektoratet .

Arbeids- og velferdsetaten skal holde barnetrygdens midler regnskapsmessig adskilt fra andre midler som den har til rådighet.

I følgende bestemmelser skal betegnelsene «Aetat» og «Aetats» endres til henholdsvis «Arbeids- og velferdsetaten» og «Arbeids- og velferdsetatens»:

§ 2 tredje ledd, § 7 første ledd første punktum, tredje ledd (to steder) og femte ledd annet punktum, § 8 overskriften, første ledd første og annet punktum, annet ledd, tredje ledd første, annet og tredje punktum og fjerde ledd første og annet punktum, § 10 første og annet ledd (to steder), § 11 første ledd første punktum, annet ledd første og annet punktum og tredje ledd, § 16 annet ledd første og annet punktum, § 19 overskriften og første ledd (to steder) og § 25 første ledd.

Kapittel 1 til 7 gjelder for alle personer med lovlig opphold i riket og for alle som driver lovlig virksomhet i Norge. Arbeids- og velferdsetaten skal også yte tjenester etterdenne loven til andre rettssubjekter når dette følger av internasjonale forpliktelser.

Krav om stønad i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak etter kapittel 5 i denne loven, settes fram for detfelleslokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen der søkerenbor eller oppholder seg, med mindre Arbeids- og velferdsdirektoratetbestemmer noe annet .

Enkeltvedtak etter loven kan påklagestil nærmest overordnede organ eller til det organ som Arbeids-og velferdsdirektoratet bestemmer.

Fristen for å klage over enkeltvedtak er seks uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til vedkommende part. Klage settes fram for det felles lokale kontoreti arbeids- og velferdsforvaltningen der klageren bor eller oppholder seg,med mindre Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer noe annet. For Arbeids-og velferdsetatens tildeling av tiltaksplass hos en arbeidsgiver gjelder likevel tre ukers klagefrist fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til arbeidssøker.

Lovhjemlet taushetsplikt er heller ikke til hinder for nødvendig utveksling av opplysninger i ytelsessaker mellom Arbeids-og velferdsetatens organer og det eller de organer som er fastsatt med hjemmel i folketrygdloven § 21-15 første ledd.

Ved krav om tilbakebetaling av feilutbetalte ytelser gjelder folketrygdloven §§ 22-15 og 22-17 tilsvarende.

Arbeidsgivere og arbeidstakere som ikke oppfyller rimelige krav som Arbeids- og velferdsetaten stiller i forbindelse med sine tjenester, kan for en tidsavgrensetperiode utestenges fra hele eller deler av Arbeids-og velferdsetatens tilbud etter denne loven.

Enkeltvedtaksom fattes av innkrevingssentralen og som ikke går ut på tvangsfullbyrdelse, kan påklages til nærmest overordnedeorgan eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmeretterreglene i forvaltningsloven kapittel VI.

Vedtaket kan påklages til nærmestoverordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferds­direktoratetbestemmer.

Reglene om plikt til å holde folketrygdens midler skilt fra øvrige midler mv. etter folketrygdloven § 23-11 gjelder tilsvarende.

I følgende bestemmelser skal betegnelsen «trygdeetaten» endres til «Arbeids- og velferdsetaten»:

§ 13 annet ledd første punktum, § 14 første og tredje punktum, § 16, § 18 første ledd første og annet punktum, annet ledd (to steder) og tredje ledd første punktum og § 19 første ledd første punktum og annet og tredje ledd.

§ 14 annet punktum, § 16, § 17 første punktum og § 21 første ledd.

Søknad om supplerande stønad skal setjast fram for det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltninga på bustaden til søkjaren på skjema fastsett av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Søkjaren skal møte personleg på det felles lokale kontoret . Søkjarenskal få hjelp til utfyllinga av skjemaet så langt dette er naudsynt.

I § 21 annet ledd annet punktum skal betegnelsen «trygdekontoret» endres til «det felles lokale kontoret».

Reglane i folketrygdlova§§21-10 , 21-11, 22-1, 22-6 og 22-18 gjeld tilsvarande så langt dei høver.

(4) Arbeidsgiver skal føre statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom etter nærmere retningslinjer fra Arbeids- og velferdsdirektoratet , jf. folketrygdloven § 25- 2 første ledd.

§ 14-9 første ledd bokstav d, § 15-2 tredje ledd tredje punktum, fjerde ledd, femte ledd første og annet punktum og § 15-11 fjerde ledd.

Hver kommune skal opprette og føre register til bruk for Arbeids- og velferdsetaten i forbindelse med kontroll av beregning og utbetaling av kontantstøtte etter kontantstøtteloven. Registeret kan samkjøres mot Arbeids-og velferdsetatens register over mottakere av kontantstøtte. Departementet gir forskrifter med utfyllende bestemmelser om føringen av registeret, hvilke opplysninger registeret skal inneholde og behandlingen av disse opplysningene.

Krav om bidrag eller endring av fastsatt bidrag etter første ledd, sendes tilbidragsfogden. Bidragsfogd etter dennebestemmelsen er det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer, og dette organ avgjør kravet og fastsetter beløpet. Den bidragspliktige kan sette fram krav overfor bidragsfogden om å få endret bidraget eller ettergitt bidragsgjeld. Bidraget kan fastsettes eller endres med virkning fra inntil tre måneder før kravet ble mottatt. Bidrag som er fastsatt etter barneloven faller bort fra det tidspunkt bidrag kan fastsettes etter denne bestemmelsen. Barneverntjenesten skal, uten hinder av taushetsplikt, gi bidragsfogden de opplysninger som er nødvendige i den enkelte sak.

Bidragsfogdens vedtak kan påklages til nærmestoverordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratetbestemmer.

Bidrag etter denne bestemmelsen innkreves av Arbeids- og velferdsetatensinnkrevingssentral etter bidragsinnkrevingsloven. Bidraget skal innbetales til kommunen.