4 Om høringen
Et utkast til proposisjon ble 27 januar 1997 sendt på høring til følgende instanser:
Alcatel Telecom Norge
Akademikernes Fellesorganisasjon
Arbeidsdirektoratet
Befalets Fellesorganisasjon
Braathens SAFE
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Den Norske Bankforening
Den Norske Advokatforening
Den Norske Dataforening
Den Norske Dommerforening
Departementene
Det Norske Veritas
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for sivilt beredskap
Dyno Industrier ASA
Fiskeridirektoratet
Forbrukerrådet
Forsvarets bygningstjeneste
Forsvarets forskningsinstitutt
Forsvarets overkommando
Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste
Forsvarets tele- og datatjeneste
Forum for offentlig informasjon
Fylkesmennene
Generaladvokaten
Høyesterett
Justissektorens samordningsenhet for IT
Kommunenes Sentralforbund
Kongsberg Gruppen ASA
Kommunalansattes Fellesorganisasjon
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Krigsskoleutdannede Offiserers Landsforening
Kriminalpolitisentralen
Kystdirektoratet
Lagmannsrettene
Landsorganisasjonen i Norge
Landsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret/Sekretariatet
Likestillingsombudet
Luftfartsverket
Nasjonalbiblioteket i Rana
Nedgraderingsrådet
NetCom GSM AS
NFT Ericsson
Norges Bank
Norges Eksportråd
Norges Forskningsråd
Norges Geologiske Undersøkelse
Norges Juristforbund
Norges Offisersforbund
Norges Rederiforbund
Norges Statsbaner
Norges Vassdrags- og Energiverk
Norske Avisers Landsforbund
Norsk Hydro AS
Norsk Informasjonsteknologi
Norsk Journalistlag
Norsk Kommuneforbund
Norsk Medisinaldepot AS
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk Rikskringkasting
Norsk TEDIS
Norsk Tjenestemannslag
Norsk Utenrikspolitisk Institutt
Næringslivets Hovedorganisasjon
Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon
Oljedirektoratet
Oljeindustriens Landsforening
Ombudsmannen for Forsvaret
Overvåkingssentralen
Politiets datatjeneste
Politiets materielltjeneste
Politimesteren i Oslo
Postens sentralledelse
Raufoss Technology ASA
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksantikvaren
Riksarkivet
Rikstrygdeverket
Rådet for IT-sikkerhet i statsforvaltningen (RITS)
SAS
Siemens AS
SINTEF
Skattedirektoratet
Sparebankforeningen i Norge
Sjøfartsdirektoratet
Statens Datasentral AS
Statens forvaltningstjeneste
Statens Forurensningstilsyn
Statens Helstilsyn
Statens Informasjonstjeneste
Statens Institutt for Folkehelse
Statens Kartverk
Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond
Statens Pensjonskasse
Statens Strålevern
Statens Teleforvaltning
Statens Veiledningskontor for Oppfinnere
Statistisk sentralbyrå
Statkorn
Statkraft SF
Statnett SF
Statoil Norge AS
Statsadvokatene i Eidsivating
Statsbygg
Statskog SF
Statskonsult
Statsministerens kontor
Statstjenestemannsforbundet
Statstjenestemannskartellet
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Styret for det industrielle rettsvern/Patentstyret
Sysselmannen på Svalbard
System Sikkerhet AS
Teledirektoratet
Telenor AS
Teknologibedriftenes Landsforbund
Teknologisk Institutt
Toll- og avgiftsdirektoratet
TV 2 AS
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Universitetet i Trondheim
Utlendingsdirektoratet
Utvalgte kommuner
Vegdirektoratet
Widerøe»s Flyveselskap AS
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Høringsfristen var 24 februar 1997. Flere av høringsuttalelsene ble mottatt etter at høringsfristen løp ut. Følgende instanser avga uttalelse:
Arbeidsdirektoratet
Befalets Fellesorganisasjon
Datatilsynet
Den Norske Advokatforening
Den Norske Bankforening
Dyno Industrier ASA
Finansdepartementet
Fiskeridepartementet
Forbrukerrådet
Forsvarets forskningsinstitutt
Forsvarets overkommando
Forsvarets Tele- og datatjeneste
Fylkesmannen i Aust-Agder
Fylkesmannen i Finnmark
Fylkesmannen i Hedmark
Fylkesmannen i Nordland
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Fylkesmannen i Oppland
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Fylkesmannen i Telemark
Fylkesmannen i Vest-Agder
Fylkesmannen i Vestfold
Fylkesmannen i Østfold
Generaladvokaten
Hydro Security
Høyesteretts kontor
Jernbaneverket
Justisdepartementet
Justissektorens samordningsenhet for IT
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
Kommunal- og arbeidsdepartementet
Konkurransetilsynet
Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter
Krigsadvokatene for Sør-Norge
Krigsskoleutdannede Offiserers Landsforening
Kriminalpolitisentralen
Kristiansand kommune
Kulturdepartementet
Landbruksdepartementet
Landsorganisasjonen i Norge
Larvik kommune
Likestillingsombudet
Luftfartsverket
Mandal kommune
Norges Bank
Norges Juristforbund
Norges Offisersforbund
Norges vassdrags- og energiverk
Norske Avisers Landsforening
Norsk Informasjonsteknologi AS
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk Rikskringkasting
Norsk Tjenestemannslag
Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon
Nærings- og handelsdepartementet
Olje- og energidepartementet
Ombudsmannen for Forsvaret
Oslo kommune
Oslo statsadvokatembeter
Overvåkingssentralen
Planleggings- og samordningsdepartementet
Politiets Datatjeneste
Posten Norge BA
Riksantikvaren
Riksarkivaren
Røros kommune
Samferdselsdepartementet
SAS
Sirdal kommune
Sjøfartsdirektoratet
Skattedirektoratet
Statens forvaltningstjeneste
Statens helsetilsyn
Statens informasjonstjeneste
Statens Strålevern
Statens vegvesen
Statkraft SF
Statoil AS
Statsbygg
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Sør-Varanger kommune
Toll- og avgiftsdirektoratet
Torsken kommune
Utenriksdepartementet
Utlendingsdirektoratet
Samtlige høringsinstanser som har uttalt seg om spørsmålet, er positive til å lovfeste hovedprinsippene innen forebyggende sikkerhetstjeneste. De fleste er også positive til lovens omfang og hovedinnretning. Advokatforeningen, som tiltrer en uttalelse fra foreningens lovutvalg for statsforfatning, statsforvaltning og kommunaforvaltning, uttaler imidlertid følgende:
«Lovutvalget ser det som en fordel at reglene om den forebyggende sikkerhetstjeneste, og da særlig reglene om personkontroll, sikkerhetsklarering og autorisasjon blir lovfestet, jfr den praksis som har utviklet seg i henhold til lovskravet i Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon art 8 annet ledd med hensyn til kravet om reglenes tilgjengelighet. Lovforslaget innebærer også en klar forbedring i forhold til gjeldende regler når det gjelder menneskerettighetskonvensjonens krav om forutsigbarhet. Lovutvalget vil imidlertid peke på at lovforslaget på enkelte punkter er såvist upresist at forutsigbarheten blir svært lav.
Generelt vil lovutvalget peke på at lovutkastet i for stor utstrekning overlater reguleringen av viktige rettssikkerhetsspørsmål til forskriftsregulering. Av hensyn til rettssikkerheten er dette ikke ubetenkelig.»
Også Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening uttaler i en fellesuttalelse at lovforslaget etter deres syn innebærer for vidtgående fullmakter til å gi supplerende bestemmelser i form av forskrifter og/eller retningslinjer. Det heter videre at en rekke nye omtrentlige begreper øker uforutsigbarheten og reduserer rettssikkerheten.
Justisdepartementet tok i sin høringsuttalelse opp flere forhold som en mente burde presiseres og omarbeides, særlig i forbindelse med bestemmelsene og sikkerhetsgradering og taushetsplikt. På denne bakgrunn har Forsvarsdepartementet i nært samarbeid med Justisdepartementet etter høringsrunden foretatt enkelte materielle endringer og forbedringer i lovteksten og motivene. Forsvarsdepartementet har også på flere punkter tatt hensyn til Advokatforeningens og Norsk Presseforbunds/Norsk Redaktørforenings påpekninger av upresise formuleringer. For øvrig er departementet ikke enig i at lovforslaget er uforutsigbart eller i for stor utstrekning overlater viktige rettssikkerhetsspørsmål til forskriftsregulering. Dagens sikkerhetsbestemmelser utgjør tilsammen et omfattende regelverk, og det er åpenbart at detaljreglene ikke kan lovreguleres. De viktigste regler av rettssikkerhetsmessig betydning foreslås imidlertid lovfestet. På vanlig måte er det dessuten slik at motivene utfyller og presiserer lovreglene, og det er departementets oppfatning at den foreliggende proposisjon vil innebære en betydelig klargjøring og styrking av den enkeltes rettssikkerhet, samtidig som den legger opp til en vesentlig mer åpen holdning til sikkerhetstjenestens virksomhet og metodikk enn det som tidligere har vært vanlig.