Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 5 (2000-2001)

Om lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven)

Til innholdsfortegnelse

12 Økonomiske og administrative konsekvenser

12.1 Innledning

Målsettingen med den nye straffegjennomføringsloven er å gi rom for en faglig forsvarlig straffegjennomføring innenfor samfunnsmessig betryggende rammer. Det legges derfor opp til en større grad av differensiering mellom domfelte enn man har mulighet til etter dagens lovgivning. Departementet vil tilrettelegge for dette gjennom å arbeide aktivt for å utvikle en kriminalomsorgsetat med et bredt spekter av alternativer for gjennomføring av straff. I fengselsvesenet vil det være en viktig utfordring å utvikle fengselsvesenets eksisterende tilbud. Det tas sikte på å få etablert avdelinger med særlig høyt sikkerhetsnivå og ressursavdelinger for dårlig fungerende innsatte. Friomsorgens straffegjennomføring forutsettes også i større grad enn i dag å bygge på individuelle opplegg ved at etaten gis adgang til å tilrettelegge innholdet i straffen.

12.2 Fremtidig organisasjonsstruktur

Det er besluttet opprettet seks regioner bestående av de fengslene og friomsorgskontorene som ligger innen regionens grenser. De seks regionene er region Øst som omfatter Oslo og Østfold, region Nord-Øst som omfatter Akershus, Hedmark og Oppland, region Sør som omfatter Buskerud, Vestfold og Telemark, region Sør-Vest som omfatter Vest-Agder, Aust-Agder og Rogaland, region Vest som omfatter Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal og region Nord som omfatter Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Regionen skal fungere som en felles ledelse for driftsenhetene i fengselsvesenet og friomsorgen.

Den nye linjeorganisasjonen vil bestå av et sentralt nivå (Justisdepartementet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning), regionalt nivå etter den inndeling som er redegjort for ovenfor og lokalt nivå som består av driftsenhetene. Felles regional ledelse av fengselsvesenet og friomsorgen antas å gi en enklere administrasjon av straffegjennomføringen og gjøre det mulig å flytte oppgaver ut av Justisdepartementet. Regionadministrasjonene er lokalisert utenfor driftsenhetene noe som medfører økte kostnader til lokaler. Det vil også påløpe høyere utgifter til lønn i forbindelse med opprettelse av noen nye stillinger i administrasjonen. De økte utgiftene vil påløpe fra oppstart av regionadministrasjonene og vil bli dekket innenfor kriminalomsorgens budsjettramme.

12.3 Saksbehandlingen

Departementets lovforslag legger opp til en betydelig desentralisering av myndighet, ved at hovedtyngden av de enkeltsakene som i dag behandles av sentralt nivå (Justisdepartementet og Fengselsstyret) legges ut til ytre etat. Det vil med andre ord være regionalt nivå som blir ansvarlig for hovedtyngden av klagesakene fra innsatte i fengslene og personer som er under straffegjennomføring i friomsorgen. Det tas også sikte på å legge klager på avgjørelser i personalsaker til regionalt nivå. Lokalt nivå vil etter dette som hovedregel fatte beslutninger i første instans. Den skjerpede praksisen i forhold til å reagere på brudd i forbindelse med gjennomføring av samfunnsstraffer og i prøvesituasjoner (prøveløslatelse mv) som er signalisert, antas å innebære at antallet saker vedrørende domfelte og innsatte øker. Dette er forhold som kan påvirke behovet for saksbehandlerkompetanse i kriminalomsorgens ytre etat.

Departementet antar at det økte behovet for saksbehandlerkompetanse i ytre etat i hovedsak kan løses gjennom å omrokkere stillinger internt. Her vises blant annet til at det er besluttet et betydelig ressursuttak i form av stillinger fra Justisdepartementet. I tillegg er det, som nevnt, tatt høyde for en moderat stillingsvekst til regionadministrasjonene.

Når det gjelder lokalt nivå forberedes i utgangspunktet alle saker ved den enkelte driftsenheten. Det innebærer at fengslene og friomsorgskontorene allerede i dag må gå gjennom sakene og gi sine anbefalinger til løsninger. Departementet antar derfor at det i praksis ikke vil bety merarbeid av betydning om lokalt nivå også må ta beslutningene i mange saker.

12.4 Gjennomføring av straffen

Lovforslaget bygger i stor grad på at de eksisterende virkemidlene når det gjelder gjennomføring av fengselsstraff skal videreføres og videreutvikles. Hvis man skal kunne ivareta formålet om en mer individuelt tilrettelagt straffegjennomføring må det imidlertid påregnes en sterkere satsning på innholdet i fengselsstraffen og samfunnsstraffene i årene fremover.

Som nevnt innledningsvis legger departementet opp til at det på sikt vil bli etablert både avdelinger med særlig høyt sikkerhetsnivå, og ressursavdelinger for dårlig fungerende innsatte. Dette antas å være tiltak som må gjennomføres gradvis og vil derfor bli tatt i den alminnelige budsjettprosessen.

På kontroll og reaksjonssiden foreslås noen endringer som kan føre til et økt ressursbehov i form av flere fengselsplasser. Et tiltak som kan tenkes å få slike konsekvenser er innskjerpingen av adgangen til å bli prøveløslatt, og den effektivisering i forhold til brudd på prøveløslatelsesvilkår og vilkår satt ved samfunnsstraff, som det legges opp til i lovforslaget. Innskjerpingen av praksis ved prøveløslatelse vil føre til at flere kan bli sittende lengre tid i fengsel enn i dag. Den foreslåtte effektivisering av reaksjonene på brudd vil samtidig føre til at flere vil bli gjeninnsatt enn etter dagens praksis hvor gjeninnsettelse ved brudd på særvilkår skjer sjelden. Det er imidlertid vanskelig å si hvordan dette vil slå ut, fordi den totale effekten også vil være avhengig av omfanget av bruk av samfunnsstraff. Departementet antar likevel at det må påregnes en viss ressursøkning etter hvert som praksisen på ovennevnte områder blir lagt om.

Når det gjelder gjennomføring av samfunnsstraff vil friomsorgen stå overfor store utfordringer fremover. Innholdet av samfunnsstraffen vil ikke være så ulikt de oppgaver etaten gjennomfører i dag. Imidlertid vil friomsorgens oppgaver bli mer krevende fordi etaten vil få en større rolle i forbindelse med utformingen av innholdet i reaksjonen. Det legges også opp til en større grad av kontroll av domfelte.

Friomsorgen vil få økte oppgaver i forbindelse med oppfølging av prøveløslatte da lovforslaget legger opp til at flere prøveløslatte skal ha oppfølging i en viss periode. Departementet antar at det må tas sikte på en gradvis opptrapping av antallet stillinger i friomsorgen i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen. Da departementet antar at det vil gå noe tid før man har tilfredsstillende personalressurser i friomsorgen, vil enkelte av de tiltakene som foreslås iverksatt i den nye loven måtte gjennomføres gradvis.

I tillegg til de områdene som er berørt ovenfor vil utviklingen av programvirksomheten i den samlede kriminalomsorgen føre til et økt bemanningsbehov.

12.5 Tjenesteyting fra myndigheter utenfor kriminalomsorgen

Lovgivningen bygger på at landets innbyggere har samme rett til tjenester og tilbud. Et grunnleggende prinsipp er at domfelte under gjennomføring av straff og varetektsinnsatte ikke mister sine ordinære rettigheter og plikter, selv om praktiske og sikkerhetsmessige begrensninger kan gjøre seg gjeldende.

Tjenestene ytes innenfor det enkelte forvaltningsorgans økonomiske og faglige rammer og på bakgrunn av egne prioriteringer. Det forutsettes et løpende samarbeid på tvers av forvaltningsområdene, særlig under den ordinære budsjettprosessen. Gjennom et slikt samarbeid vil departementet trekke opp strategiske hovedlinjer og planer, og foreta nødvendig koordinering på lovgivningssiden for å sikre at samfunnets tjenester og tilbud kommer frem til domfelte og innsatte. Dette vil sikre den politiske styringen og legge premissene for de underordnede forvaltningsorganers samarbeid på tvers av forvaltningsområdene, samt bidra til en effektiv samordning.

Denne type samarbeid på tvers av forvaltningsområdene har vært gjeldende for undervisning og helsetjenester i mange år. Departementets lovforslag bygger på at dette forvaltningssamarbeidet videreføres. Samarbeidet vil bli stadig viktigere ikke minst i forbindelse med utviklingen av innholdet i straffereaksjonene, og vil bli prioritert høyt av departementet i tiden fremover.

Til toppen
Til dokumentets forside