Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 5 (2000-2001)

Om lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven)

Til innholdsfortegnelse

4 Rettsstillingen i Sverige og Danmark

4.1 Sverige

4.1.1 Innledning

I Sverige er det etablert et eget direktorat (Kriminalvårdsstyrelsen) som blant annet har ansvaret for gjennomføringen av fengselsstraff, samfunnsstraff og varetekt. Under direktoratet sorterer fem regiondirektører og 37 myndighetsjefer som er ansvarlige for både kriminalomsorg i anstalt og i frihet. Det er gitt en egen lov om kriminalomsorg i anstalt og en om varetekt (häkten). Den nye reaksjonsformen «intensivövervakning med elektronisk kontroll» ble i 1994 hjemlet i en egen lov. Skyddstillsyn og betinget dom er regulert i straffeloven (Brottsbalken).

4.1.2 Lovens anvendelsesområde og generelle prinsipper for straffegjennomføring

Lovens formålsparagraf sier at kriminalvården skal fremme de innsattes tilpasning til samfunnet og motvirke skadelige følger av frihetsberøvelsen. Virksomheten bør allerede fra starten rettes mot å forberede den domfelte på en tilværelse utenfor anstalten, så fremt dette kan skje samtidig som man ivaretar samfunnets krav på beskyttelse.

4.1.3 Administrative bestemmelser

De administrative bestemmelsene som regulerer den svenske kriminalomsorgen finnes i Verksforordningen (1995: 1322) som er supplert med en egen forordning (instruksjon) for Kriminalvårdsverket. Verksforordningen av 1995 er generell og angir de ytre rammene for alle direktorater i Sverige. Instruksjonen for Kriminalvårdsverket inneholder blant annet bestemmelser om hvilke oppgaver Kriminalvårdstyrelsen skal utføre.

Kriminalvårdstyrelsen er den sentrale forvaltningsmyndigheten for kriminalomsorgen i Sverige og ledes av en generaldirektør. Hovedoppgaven for Kriminalvårdstyrelsen er å være sjefsmyndighet for ytre etat og transporttjenesten. Kriminalvårdstyrelsen er også administrativ sjefsmyndighet for Kriminalvårdsnämden og Övervakingsnämden. Det er opprettet et eget styre som skal påse at Kriminalvårdstyrelsen utfører sine oppgaver i tråd med forutsetningene for virksomheten. Styrets medlemmer oppnevnes av regjeringen, og Generaldirektøren er i kraft av sin stilling styrets ordfører. Instruksjonen for Kriminalvårdsverket inneholder for øvrig bestemmelser om de lokale kriminalvårdsmyndighetene, transporttjenesten, ansettelser og klagesaksbehandling. De administrative bestemmelsene om regionene ble opphevet i forordningen av 15. februar 2000, da det er besluttet at det regionale leddet ikke lenger skal være et eget myndighetsnivå.

4.1.4 Fengselsstraff og forvaring

Lov om kriminalvård i anstalt deler fengslene inn i åpne og lukkede. Det finnes egne sikkerhetsavdelinger hvor særlig farlige innsatte kan plasseres og stödavdelinger som har 6-7 psykisk syke innsatte som det ikke anses mulig å behandle. I spesielle tilfeller kan innsatte plasseres utenfor fengsel når dette kan fremme hans/hennes tilpasning til samfunnet. Dette kan være aktuelt i forbindelse med tilbud om behandling, botrening, internatskole, familiehjem eller avtjening av verneplikten. Det er i tillegg foreslått å åpne for at innsatte kan gjennomføre de siste fire månedene av straffen utenfor fengsel i form av intensivt tilsyn med elektronisk kontroll.

Hovedregelen for plasseringen av de innsatte er at de skal settes inn i åpent fengsel med mindre noe annet er nødvendig av hensyn til sikkerheten eller for at den innsatte skal få mulighet til å delta i arbeid, opplæring eller særskilt behandling som ikke er tilgjengelig i et åpent fengsel. Det er friomsorgen som beslutter hvor den domfelte skal plasseres. Menn som er dømt til mer enn fire års fengselsstraff settes inn i «Riksmottagningen», hvor man vurderer faren for tilbakefall, rømning og rusmiddelmisbruk i forhold til hvor han/hun senere bør overføres. Ved vurderingen av sikkerheten står faren for at den domfelte vil begå ny kriminalitet sentralt. Ved fordelingen av de innsatte mellom anstalter av samme slag skal den som har behov for opplæring eller behandling så langt mulig prioriteres i forhold til å bli plassert i en anstalt hvor dette er tilgjengelig. Nærheten til hjemstedet blir ikke sett på som viktigere enn andre hensyn.

Det er ikke noen tidsbegrensning i forhold til når en innsatt kan overføres til en mindre restriktiv gjennomføringsform. Det sentrale i den sammenhengen er om det vurderes som sikkerhetsmessig ubetenkelig med en slik overføring. Innsatte kan overføres til et annet fengsel hvis dette er nødvendig på grunn av ro, orden eller sikkerhet. Det er imidlertid ikke anledning til å overføre den innsatte mot hans/hennes vilje på grunn av fengselsmessige forhold som plassmangel.

De innsatte skal gis mulighet til å delta i arbeid, opplæring, arbeidstrening, særskilt tilpasset virksomhet med sikte på å motvirke ny kriminalitet eller rusmiddelmisbruk eller annen sysselsetting som kan fremme hans/hennes muligheter for å tilpasse seg samfunnet. Innsatte som har behov for behandling skal så vidt mulig få denne i løpet av arbeidstiden.

For å lette tilpasningen til samfunnet kan innsatte få oppholde seg utenfor fengslet i arbeidstiden for å utføre arbeidet, delta i opplæring, behandling eller annen særskilt tilpasset aktivitet (frigang). Det skal imidlertid foretas en vurdering av sikkerheten før dette tillates.

Forsvarere og diplomater kan ikke undersøkes ved adkomst til fengslet. Det er ingen egen hjemmel for bruk av hund i forbindelse med undersøkelser av personer. Hunder brukes derfor bare til å undersøke rom og gjenstander.

Innsatte skal avgi blod-, urin- eller utåndingsprøver uten at det foreligger noen konkret mistanke, i forbindelse med kontroll av at han/hun ikke er påvirket av beroligende midler, ulovlige dopingmidler eller stoff som omfattes av lovene om forbud mot visse helsefarlige varer. Det kan foretas kroppslig undersøkelse av den innsatte når det er grunn til å anta at han/hun skjuler en ulovlig gjenstand. I lukkede fengsler kan slik undersøkelse også foretas uten begrunnet mistanke, når det vurderes som nødvendig.

Kriminalomsorgen vurderer i forkant hvem som får besøke den innsatte og kan i den forbindelse sette vilkår om at besøkende skal gjennomgå en ytre visitasjon. Det er hjemmel for å avlytte telefonsamtaler, men samtalepartene må godkjenne avlyttingen i forkant. Alternativet til en slik aksept er å nekte samtalen.

Permisjonene er delt inn i «normalpermisjoner» og «særskilte permisjoner». For å få permisjon må den innsatte ha gjennomført 1/4 straffen. I tillegg kan innsatte gis tillatelse til å forlate fengslet i forbindelse med fritidsaktiviteter og få «luftehullspermisjon» med tjenestemann (fremstilling) noen timer hver sjette måned. Det settes vilkår for permisjonen etter en individuell vurdering av behovet, herunder et forbud mot å bruke alkohol. Det er imidlertid foreslått at alkoholforbud skal være obligatorisk i forbindelse med permisjoner.

Innsatte kan plasseres i enerom hvis det er nødvendig av nærmere spesifiserte grunner, herunder at det er fare for den innsattes eller andres liv eller helse eller skadeverk på fengslets eiendom. Innsatte med lengre enn to års dom som er plassert i lukket fengsel kan settes i enerom blant annet hvis det er grunn til å anta at han planlegger å rømme. I tillegg kan innsatte velge å være plassert i enerom. Beslutningen om å plassere den innsatte i enerom skal overprøves så ofte som nødvendig, men minst hver tiende dag. Innsatte som opptrer voldsomt eller som er påvirket av alkohol eller annet berusende middel kan plasseres i enerom så lenge det er nødvendig.

Hvis andre tiltak er utilstrekkelige for å hindre en voldsom oppførsel kan det anvendes tvangsmidler.

I dag er de eneste reaksjonene på brudd å gi den innsatte en advarsel eller å utsette løslatelsen. I tillegg vil de fleste lovbrudd bli anmeldt. (Bruk av hasj og besittelse av mindre enn 0,2 gram hasj anmeldes imidlertid ikke, men fører til at løslatelsen utsettes i 10 dager). Svenskene fjernet nylig adgangen til å benytte tillegg i tid som en reaksjon på brudd under gjennomføringen. Brudd kan føre til at den innsatte blir overført til et strengere gjennomføringsalternativ, men dette er ikke en disiplinærreaksjon.

I Brottsbalken kapittel 26 § 6 angis det som hovedregel at den domfelte kan løslates etter å ha gjennomført en viss tid av straffen. Om straffetiden er inntil ett år kan domfelte tidligst løslates etter å ha gjennomført to tredjedeler av straffetiden, men minst to måneder. Hvis straffetiden er mellom ett og to år kan domfelte tidligst løslates når åtte måneder (to tredjedeler av ett år) pluss en tredjedel av den straffetiden som overstiger ett år er gjennomført. Er straffetiden over to år kan domfelte (med unntak av de som har begått særlig alvorlige lovbrudd) tidligst løslates når halve straffetiden er gjennomført. Ved vurderingen av om den innsatte bør løslates skal det legges vekt på den innsattes mulighet til å tilpasse seg samfunnet, oppførselen under oppholdet i fengslet og andre særlige omstendigheter. Utsettelse av løslatelsen brukes, som tidligere nevnt, som en reaksjon på brudd under oppholdet i fengslet. Livstidsdømte har mulighet for å bli benådet til en tidsbestemt straff. I perioden fra 1985-1997 har 21 livstidsdommer blitt omgjort. Den tidsbestemte straffen er blitt satt fra 14 - 18 år. Disse har deretter blitt vurdert for løslatelse på prøve på lik linje med andre innsatte.

Prøvetiden blir satt til minst ett år, men kan være opp til tre år ved lengre dommer. Det kan settes vilkår om at den domfelte skal stå under tilsyn. Det kan videre settes vilkår om oppholdssted eller bosted, arbeid, utdanning og behandling. Hvis den løslatte bryter betingelsene for løslatelsen kan Övervakningsnämden endre vilkårene, sette nye vilkår, gi den løslatte en advarsel eller forlenge tilsynstiden innenfor prøvetidens utløp. Ved alvorlig brudd kan Övervakningsnämden beslutte at den løslatte skal gjeninnsettes i én måned. Som et prosessuelt virkemiddel i forbindelse med en reaksjon på brudd kan Övervakningsnämden beslutte at den løslatte midlertidig (høyst to uker) skal fengsles (omhändertas) til beslutningen om reaksjon på bruddet er fattet. Hvis den domfelte begår ny kriminalitet går bruddsaken gjennom påtalemyndigheten til domstolen.

4.1.5 Intensivt tilsyn med elektronisk kontroll

Personer som er dømt til fengselsstraff i inntil tre måneder kan søke om å få omgjort dommen til intensivt tilsyn med elektronisk kontroll. Det er et vilkår at det har gått minst tre år siden den domfelte har gjennomført en tilsvarende dom og at han/hun ikke har begått ny kriminalitet som har ført til en strengere reaksjon enn bøter i løpet av denne perioden. Den elektroniske kontrollen består av en fotbøyle som sender signaler til en overvåkings- og kommunikasjonsenhet koblet til telefonkontakten. Den gjennomsnittlige tiden de domfelte gis tillatelse til å forlate boligen sin er under 50 timer pr uke. For å kunne delta i ordningen må den domfelte ha en passende bolig, delta i arbeid, undervisning, behandling eller lignende i 20-40 timer pr uke, ha telefon, ikke være dømt for vold mot samboer og ikke begå ny kriminalitet før tilsynet blir iverksatt. Ektefellen/samboeren må akseptere ordningen. Den domfelte må medvirke til en personundersøkelse, akseptere uanmeldt besøk i hjemmet, alkoholforbud med kontroll ved utåndingsprøver, delta i programvirksomhet 3-4 timer i uka og betale 50 kroner pr dag til et fond for kriminalitetsofre, hvis han/hun er i stand til det.

4.1.6 Varetekt

I motsetning til i Norge er varetektsinnsatte i Sverige plassert i egne varetektsfengsler. Behandlingen av de varetektsinnsatte er regulert i «Lag om behandlingen av häktade og anhållna mfl.» av 1976. Kriminalvårdsverket har utarbeidet en omfattende forskrift om behandlingen av varetektsinnsatte. Lovens utgangspunkt er at den varetektsfengslede ikke skal underkastes mer omfattende innskrenkninger i friheten enn det som er nødvendig ut i fra formålet med fengslingen eller av hensyn til ro, orden og sikkerhet. Myndighetene er pålagt å gi den personlige støtte og hjelp som den innsatte i varetekt behøver for å motvirke skadelige følger av frihetsberøvelsen.

Loven inneholder bestemmelser om visitasjon, hjemmel for å ta blod-, urin- og utåndingsprøver, kontakt med omverdenen i form av brev, telefon, besøk, samt en bestemmelse om innholdet. Hovedregelen er at alle varetektsinnsatte blir kroppsvisitert i forbindelse med innsettelsen. I bestemmelsen om kontrolltiltak i form av urinprøver mv kreves det skjellig grunn til mistanke om at den innsatte er påvirket for at det skal kunne tas prøver. Når det gjelder kontakt med omverdenen gir loven adgang til å motta/sende brev, telefonere og motta besøk. Denne adgangen kan innskrenkes hvor det er fare for bevisforspillelse, og det kan iverksettes kontrolltiltak for eksempel i forbindelse med besøk. Når det gjelder innholdet i varetektsoppholdet pålegger loven myndighetene å skaffe arbeid eller egnet sysselsetting hvor det er mulig.

4.1.7 Skyddstillsyn

4.1.7.1 Innledning

Skyddstillsyn er en hovedstraff som innebærer at den domfelte blir satt under tilsyn (övervakning) av friomsorgen (frivården). Straffen kan kombineres med samfunnstjeneste (samhällstjänst) eller kontraktsvård, som da blir satt som særlige vilkår for straffen. Brottsbalken kapittel 28 § 1 fastslår at skyddstillsyn kan idømmes når det ikke er tilstrekkelig med bot. Videre sies det i kapittel 30 § 1 at fengsel skal regnes som en strengere straff enn betinget dom og skyddstillsyn. Skyddstillsyn kombinert med kontraktsvård eller samfunnstjeneste kan imidlertid anvendes som et alternativ til fengsel, for kontraktsvården kan det dreie seg om fengselsstraffer helt opp til to år. Betinget dom og skyddstillsyn blir ikke gradert i forhold til hverandre på samme måte. I de tilfellene hvor lovbruddet kan tilsi en betinget dom eller skyddstillsyn vil valget avhenge av om domstolen anser at et skyddstillsyn kan bidra til at den domfelte unnlater å begå ny kriminalitet.

Skyddstillsyn innebærer at den domfelte har en prøvetid på tre år og står under tilsyn det første året. Retten kan i tillegg sette vilkår om oppholdssted, arbeid og alkoholforbud. Tilsynstiden kan forlenges. Den domfelte skal holde tilsynsføreren underrettet om sitt bosted, arbeidsforhold og andre forhold som har betydning for tilsynet. Den domfelte skal videre møte etter innkalling hos tilsynsføreren og ellers opprettholde forbindelsen etter tilsynsførerens anvisning.

Brottsbalken kapittel 28 § 6 jf kapittel 26 § 14 sier at den domfelte skal:

«... iakttaga skötsamhet, efter förmåga söka försörja sig samt i övrigt ställa sig till efterrättelse vad som åligger honnom enligt denna balk eller enligt föreskrift eller anvisning som meddelas med stöd derav. Han er skyldig att på kallelse inställa sig hos frivårdsmyndigheten. Har han forpliktas ersätta genom brottet uppkommen skada, skall han göra vad i hans förmåga står att fullgöra denna skyldighet.

När den frigivna står under övervakning, skall frivårdsmyndigheten genom tillsyn och förmedling av stöd och hjälp verka för att denne inte återfaller i brott och för att hans anpassning i samhället även i övrigt främjas.»

Domstolen kan ilegge særskilte «föreskrifter» i form av bestemmelser om:

  1. oppholdssted eller bosted for en viss periode, høyst ett år om gangen,

  2. arbeid eller utdanning,

  3. behandling av lege, rusavvenning, behandling i eller utenfor sykehus eller annen behandling,

  4. avgivelse av blod-, urin-, eller utåndingsprøver for kontroll av rusmiddelmisbruk og/eller

  5. tid og måte for å betale erstatning.

Av de som var idømt skyddstillsyn i 1991 ble 45% ilagt et av disse vilkårene (det dreide seg stort sett om en eller annen form for behandling).

Övervakningsnämden kan endre eller oppheve en «föreskrift» gitt av domstolen. Hvis domfelte bryter forutsetningene for straffen kan övervakningsnämden beslutte at den domfelte skal gis en advarsel eller forlenge tilsynstiden. Övervakningsnämden kan beslutte at den domfelte skal «omhändertas» (korttidsfengsles) i inntil én uke, med mulighet for å forlenge perioden med ytterligere én uke i påvente av bruddreaksjonen når:

  1. det er aktuelt å gi den domfelte en advarsel,

  2. det er aktuelt å forlenge tiden for tilsynet,

  3. det er aktuelt å omgjøre dommen,

  4. det er aktuelt å iverksette tiltak for at den domfelte skal underkaste seg en form for behandling eller

  5. den domfelte har unndratt seg tilsynet.

Dette er i prinsippet ikke en bruddreaksjon, men et prosessuelt virkemiddel som blir brukt i påvente av reaksjonen. I praksis har det imidlertid vist seg å være en effektiv reaksjon på brudd i seg selv.

Dersom den domfelte alvorlig bryter forutsetningene, og de tiltakene som nämden kan iverksette ikke anses å være tilstrekkelige, kan den oversende saken til påtalemyndigheten som bringer den til retten med spørsmål om omgjøring.

Ved ny kriminalitet kan domstolen:

  1. beslutte at den tidligere idømte reaksjonen også skal omfatte det nye lovbruddet,

  2. ilegge en særskilt straff for det nye lovbruddet eller

  3. omgjøre den tidligere dommen.

4.1.7.2 Kontraktsvård

Kontraktsvård retter seg mot rusmiddelmisbrukere som har begått lovbrudd som er motivert av misbruksproblemet. Hvis den tiltalte sier seg villig til å følge en individuelt tilrettelagt behandlingsplan kan han/hun dømmes til skyddstillsyn med vilkår om kontraktsvård. Dersom vilkåret om kontraktsvård har vært utslagsgivende for at domstolen valgte skyddstillsyn framfor fengselsstraff, skal domstolen utmåle en alternativ ubetinget fengselsstraff. Den institusjonen som påtar seg ansvaret for behandlingen må forplikte seg til å melde fra til påtalemyndigheten dersom den domfelte bryter forutsetningene.

4.1.7.3 Samfunnstjeneste

Skyddstillsyn med vilkår om samfunnstjeneste ble lovfestet som en permanent ordning på landsbasis 1. januar 1999. Det kan idømmes i saker som ellers ville medført fengselsstraff. Det er ikke satt noen absolutt grense for hvor lang den alternative fengselsstraffen kan være, men forarbeidene tilsier at samfunnstjeneste bare unntaksvis skal kunne idømmes der fengselsstraffen ville oversteget ett år. Det kreves at den domfelte samtykker. I tillegg skal domstolen legge vekt på lovbruddets art og grovhet og siktedes alder. Det skal legges vekt på om den domfelte vil klare å gjennomføre en slik reaksjon, men det er ikke noe eksplisitt krav om at den domfelte skal være egnet til å gjennomføre straffen. Domstolen fastsetter straffen til mellom 40 og 240 timer avhengig av lovbruddets straffverdighet. I tillegg til å utføre det idømte antallet timer samfunnstjeneste, står den domfelte under tilsyn etter de alminnelige reglene om skyddtillsyn.

4.1.8 Betinget dom (villkårlig dom)

4.1.8.1 Innledning

Brottsbalkens kapittel 27 § 1 fastslår at betinget dom, på samme måte som skyddstillsyn, kan idømmes når det ikke er tilstrekkelig med bot. En betinget dom innebærer, som hovedregelen i Norge, en prøvetid på to år. Til tross for at den domfelte ikke står under tilsyn eller at det foretas noen systematisk kontroll, er det i kapittel 27 § 4 satt krav om at han/hun skal «...iaktaga skötsamhet och efter förmåga försörja sig». Det sies videre at den domfelte skal gjøre sitt ytterste for å betale erstatningskrav som følge av lovbruddet. Retten kan også fastsette at den domfelte skal bistå den skadelidte (hvis skadelidte samtykker) med arbeid som godtgjør skaden. Dersom den domfelte bryter forutsetningene for straffen kan påtalemyndigheten bringe saken inn for retten med sikte på:

  1. advarsel,

  2. fastsette vilkår om erstatning eller arbeidsplikt overfor skadelidte eller endre tidligere fastsatte vilkår om dette eller

  3. omgjøre dommen.

I praksis er det svært sjelden at en dom omgjøres på bakgrunn av brudd på forutsetningene, uten at det foreligger ny kriminalitet. Ved ny kriminalitet kan domstolen (som ved skyddstillsyn):

  1. beslutte at den tidligere idømte reaksjonen også skal omfatte det nye lovbruddet,

  2. ilegge en særskilt straff for det nye lovbruddet eller

  3. omgjøre den tidligere dommen.

4.1.8.2 Samfunnstjeneste

Samfunnstjeneste knyttet til betinget dom er en ordning som helt nylig er innført i Sverige, og som allerede blir brukt svært hyppig. I motsetning til den samfunnstjenesten som er knyttet til skyddstillsynet står ikke den domfelte under tilsyn i forbindelse med dommen. På denne måten er anvendelsesområdet for samfunnstjenesten blitt utvidet til også å omfatte personer som retten ikke vurderer å ha behov for tilsyn.

4.2 Danmark

4.2.1 Innledning

Som i Norge og Sverige sorterer den danske kriminalomsorgen under Justisdepartementet. I Danmark har man i tillegg, som i Sverige, et eget direktorat. Det danske folketinget vedtok den 26. mai 2000 Justisdepartementets forslag til lov om fullbyrdelse av straff mv. Inntil den nye loven trer i kraft 1. juli 2001 vil kriminalomsorgens virksomhet fortsatt i stor utstrekning være regulert gjennom bekjentgjørelser utstedt av Justisministeren og cirkulærer utstedt av Direktoratet for Kriminalforsorgen. Lovreguleringen er med andre ord svært begrenset, og består i hovedsak av fullmaktsbestemmelser i straffeloven og straffeprosessloven.

I mars 1998 avga Differentieringsudvalget en innstilling som tar opp behovet for å endre dagens vilkår for fordeling av innsatte og spørsmålet om en ytterligere differensiering.

4.2.2 Administrative bestemmelser

De administrative bestemmelsene som gjelder for Direktoratet for Kriminalforsorgen er gitt i sirkulærer utgitt av Justisdepartementet. Sirkulærene regulerer organiseringen av Direktoratet for Kriminalforsorgen, kompetansen til direktøren for Kriminalforsorgen, overføring av saksfelt fra Justisdepartementet til direktoratet og et sirkulære som omhandler organisasjonsendringer i etaten.

Direktøren for Direktoratet for Kriminalforsorgen er gitt selvstendig myndighet på personalområdet, og til å fatte enkeltvedtak og gi forskrifter i kurante saker om domfelte og innsatte i varetekt. I saker av prinsipiell betydning eller saker som har eller kan få betydelige økonomiske konsekvenser er direktøren underlagt Justisministeren.

Direktoratet for Kriminalforsorgen har en seksjon med ansvar for administrative saker som budsjett/personale, organisasjonsutvikling og EDB, og en seksjon som har ansvar for klientsaker herunder innholdet i reaksjonen. Ytre etat består av 15 fengsler, 36 arresthus, et utdannelsessenter, 7 pensjoner og 23 avdelinger av friomsorgen. Alle enhetene er direkte underlagt Direktoratet for Kriminalforsorgen. Administrasjonen av Kriminalforsorgen i frihet ble 1. april 1973 overført til det daværende «direktoratet for fængselsvæsenet». Direktoratet for Kriminalforsorgen er derfor den sentrale ledelsen for både fengselsvesenet og friomsorgen.

4.2.3 Fengselsstraff og forvaring

Den danske kriminalomsorgen har ikke egne avdelinger med høyt sikkerhetsnivå. I 1989 ble det imidlertid etablert et begrenset antall særlig sikrede celler hvor innsatte som blir ansett som særlig rømningsfarlige kan plasseres. Cellene har blitt benyttet i et svært begrenset omfang. Det er planlagt å sikre en del avdelinger ytterligere, slik at særlig rømningsfarlige innsatte kan plasseres der, og ha mer fellesskap enn i en særlig sikret celle. I tillegg planlegges det et nytt fengsel med svært høy ytre sikkerhet.

Danskene bygger på et prinsipp om at frihetsberøvelsen ikke må være mer inngripende enn formålet tilsier. Dette har medført at hovedregelen er den samme som i Sverige, nemlig at fengselsstraff gjennomføres i åpent fengsel. Ved den individuelle vurderingen legges det vekt på straffetidens lengde, den domfeltes farlighet, faren for rømning og den domfeltes evne til å tilpasse seg forholdene i et åpent fengsel. Domfelte med straffer på over fem år vil normalt bli plassert i et lukket fengsel. Straffer på opp til 3-4 måneder gjennomføres som regel i arresthus. Domfelte plasseres så langt mulig og hensiktsmessig i nærheten av sitt bosted. I 1998 ble 20% (inkludert varetekt) plassert i lukket fengsel, 36% i åpent fengsel og 44% i arresthus.

Domfelte kan midlertidig eller for resten av straffetiden gjennomføre straffen i sykehus eller egnet hjem eller institusjon. Overføringen må begrunnes i den domfeltes alder, helse eller andre særlige omstendigheter. Bestemmelsen har i økende grad blitt brukt i forbindelse med narkotikamisbruk og ung alder. I den nye loven har man utvidet muligheten for denne type overføring for innsatte under 18 år.

Domfelte kan overføres mot sin vilje til et fengsel med tilsvarende eller høyere sikkerhetsnivå. Det er en videre adgang til å overføre domfelte til et fengsel med tilsvarende sikkerhetsnivå enn til en mer restriktiv gjennomføringsform. Det første kan blant annet skje ut fra hensynet til kapasiteten. Innsatte som misbruker sin makt til å utnytte andre innsatte kan overføres til særlige avdelinger.

Innsatte kan undersøkes (visiteres) i forbindelse med spesielle situasjoner som før og etter permisjoner, før og etter besøk og ved plassering i enerom eller straffecelle. I tillegg kan det skje etter konkret mistanke om urettmessig besittelse av effekter. Dersom det er en begrunnet formodning om at den innsatte urettmessig besitter effekter kan en lege foreta en kroppslig undersøkelse. Innsattes rom kan undersøkes rutinemessig eller når det er grunn til å anta at ordensbestemmelser eller andre regler ikke overholdes eller når det synes nødvendig av sikkerhetsgrunner.

Innsattes rett til å sende eller motta brev kan begrenses hvis det synes nødvendig av ordens- eller sikkerhetshensyn, for å forebygge en straffbar handling eller av hensyn til offeret for lovbruddet. Brevene kan gjennomleses hvis det i det enkelte tilfelle synes nødvendig av ordens- og sikkerhetshensyn eller for å forebygge en straffbar handling. Det kan også foretas stikkprøver. Ellers kan brev åpnes i den innsattes påsyn. Brev kan holdes tilbake hvis det synes uegnet for utsendelse av hensyn til orden og sikkerhet, for å forebygge eller oppklare et straffbart forhold eller av hensyn til offeret. Brev til og fra offentlige myndigheter må ikke gjennomleses og brev fra domstolen, sivilombudsmannen, forsvareren, diplomater mv må ikke åpnes så fremt det anses som sikkert at avsenderen er riktig.

Innsatte har rett til å motta besøk, men besøk fra bestemte personer kan forbys, blant annet når det synes nødvendig på grunn av ordens- og sikkerhetshensyn eller for å forebygge et straffbart forhold. I lukkede fengsler kan tilsatte undersøke den besøkendes yttertøy enten som stikkprøve eller hvis det synes nødvendig. Besøket kan kontrolleres i form av påsyn og overhøring av samtalen hvis det er nødvendig av ordens- eller sikkerhetshensyn eller for å forebygge et straffbart forhold. Besøk fra forsvareren skjer alltid uten kontroll.

Den innsatte kan gis anledning til å føre telefonsamtaler. Telefonsamtalen kan overhøres hvis det finnes nødvendig av ordens- og sikkerhensyn eller for å forebygge et straffbart forhold. Det bør i alminnelighet gis anledning til å føre telefonsamtale med forsvareren. I praksis gis innsatte en videre anledning til å telefonere. I de åpne anstaltene har de innsatte fri adgang til å benytte telefonautomater. Det er også besluttet å etablere korttelefonordninger i alminnelige fellesskapsavdelinger i lukkede fengsler hvor misbruk kontrolleres i form av stikkprøvemessig avlytting eller etter mistanke.

Fengslene kan ta urinprøver i forbindelse med permisjoner, spørsmål om overføring mv og etter konkret mistanke om rusmiddelmisbruk. Det kan imidlertid ikke foretas stikkprøver, unntatt i kontraktsavdelingene hvor urinprøver inngår som en del av kontrakten.

Etter straffeloven § 36 kan innsatte gis permisjon når særlige omstendigheter taler for det. Innsatte med lengre dommer kan gis permisjon når det anses formålstjenlig blant annet i forbindelse med forberedelse til løslatelse. Lengre dommer har blitt fastsatt å være dommer på over fem måneder. Innsatte skal imidlertid ikke gis permisjon når det er fare for misbruk. Etter straffeloven § 35 annet ledd kan innsatte gis tillatelse til opphold utenfor anstalten i forbindelse med arbeid eller opplæring når det anses formålstjenlig og det ikke er fare for misbruk. Denne brukes både til frigang og til heldøgns opphold utenfor fengslet.

Bruddreaksjonene er bøter og innsettelse i straffecelle hvor den innsatte som hovedregel er utelukket fra alt fellesskap med andre innsatte. I tillegg kan det besluttes andre foranstaltninger som permisjonskarantene, anbringelse i enerom og overføring til lukket anstalt.

Etter straffeloven § 38 første ledd kan innsatte løslates på prøve når han/hun har gjennomført to tredjedeler av straffen, dog etter minst to måneder. Når særlige omstendigheter taler for det kan den innsatte etter annet ledd løslates etter halv straffetid, dog minst to måneder. Løslatelsen forutsetter at den domfeltes forhold ikke gjør løslatelse utilrådelig. I praksis blir det lagt vekt på faren for ny kriminalitet, herunder antallet tidligere dommer, den innsattes forhold under tidligere perioder med tilsyn og dagens situasjon. I tillegg skal det legges vekt på at han/hun er sikret et passende opphold og arbeid eller annet underhold og erklærer å ville overholde vilkårene for løslatelsen. Livstidsdømte kan benådes. I praksis behandles spørsmålet om benådning når det er gått 12 år fra den domfelte ble pågrepet. I perioden fra 1985-1997 har 12 personer blitt benådet. Den gjennomsnittlige varigheten av frihetsberøvelsen var 15 år og 4 måneder.

Prøvetiden fastsettes som utgangspunkt til to år. Det kan settes vilkår i forbindelse med løslatelsen, blant annet om at den løslatte skal stå under tilsyn. Det skal fastsettes vilkår om tilsyn når det er et konkret behov. Dersom den innsatte motsetter seg tilsyn eller det synes formålsløst, bør konsekvensen være avslag på prøveløslatelse. Tilsynstiden fastsettes i alminnelighet til ett år. Særvilkår skal fastsettes når dette er hensiktsmessig for å forhindre ny kriminalitet.

Konsekvensene av brudd på vilkårene under prøveløslatelsen kan være advarsel, endring av fastsatte vilkår, forlengelse av tilsynsperioden eller gjeninnsetting. Stort sett vil det bare bli snakk om å reagere på brudd hvis den løslatte overhodet ikke møter, slik at kontakten ikke kan etableres/opprettholdes. Kriminalomsorgen skal da anmode politiet om å pågripe den prøveløslatte slik at tilsynet kan (gjen) etableres.

4.2.4 Promillekjørere

Siden juli 1990 har promillekjørere, som har et behandlingstrengende alkoholmisbruk, kunnet få utsatt iverksettingen av en ubetinget frihetsstraff ved å følge behandling for alkoholmisbruket i minst ett år under kontroll av kriminalomsorg i frihet. Etter ett års behandling betaler den domfelte en bot og blir benådet for frihetsstraffen. Det er et vilkår at den domfelte ikke begår nye straffbare handlinger i to år fra beslutningen om å utsette soningen. Den 30. mars 2000 vedtok Folketinget en lovendring som åpner for å gi en betinget dom med samfunnstjeneste for det som ellers ville gitt en kortere ubetinget fengselsstraff i forbindelse med promillekjøring. Dette skal avløse dagens ordning med benådning.

4.2.5 Forsterket behandlingsinnsats overfor seksualforbrytere

I 1997 ble det satt i gang en forsøksordning med behandling knyttet til en betinget dom som alternativ til en ubetinget fengselsstraff for seksualforbrytere, primært personer som er domfelt for incest. Lengden på den alternative fengselsstraffen kan være fra 4 måneder til 11/2 år.

4.2.6 Behandling av kriminelle stoffmisbrukere

I 1995 trådte en forsøksordning med behandling knyttet til en betinget dom i kraft. Ordningen skulle være et alternativ til ubetinget fengselsstraff på mellom seks måneder og ett år. Målgruppen er vinningskriminelle stoffmisbrukere, med en betydelig kriminalitets- og misbrukskarriere bak seg.

4.2.7 Varetekt

I Danmark reguleres behandlingen av varetektsinnsatte av sirkulærer gitt av Direktoratet for Kriminalforsorgen. Innsatte i varetekt blir plassert i arresthus eller fengsel og utgangspunktet er plassering i det distrikt hvor lovbruddet blir etterforsket. Det finnes i alt 36 arresthus i tillegg til 2 arrestavdelinger i fengslene Horsens og Nyborg. I tilknytning til arresthuset Københavns Fængsler er det etablert en egen forsorgsavdeling og et landsdekkende sykehus. Den daglige ledelsen av arresthusene ivaretas av en arrestforvarer, mens den stedlige politimesteren har det overordnede ansvaret som arrestinspektør. I de arrestavdelingene som er tilknyttet ordinære fengsler har fengselsinspektøren det overordnede ansvaret.

Det kan gjøres unntak fra utgangspunktet for plassering hvis den varetektsfengslede har spesielle behov, helseproblemer eller hvor etterforskningsmessige eller eventuelt sikkerhetsmessige forhold tilsier det. Eksempler på dette kan være at den fengslede blir plassert i Vestre hospital, ved anstalten Herstedvester eller et arresthus med spesielt høyt sikkerhetsnivå. Det er også vanlig at faren for innsmugling av narkotika blir vurdert ved valg av arresthus eller fengsel. Det er bare retten som kan beslutte plassering av den varetektsfengslede i vanlig fengsel.

Det er utgitt et eget sirkulær for arresthusene som regulerer behandlingen av de varetektsfengslede. Fengselsmyndighetene har en forpliktelse til å skaffe arbeid eller utdanning til de varetektsfengslede og de innsatte har adgang til å ha fellesskap med andre, såfremt retten ikke har besluttet hel eller delvis isolasjon av hensyn til etterforskningen. Det er også adgang til å brevveksle, telefonere eller motta besøk under oppholdet. Innskrenkinger i denne adgangen kan gjøres av etterforskningsmessige grunner eller hvor sikkerheten tilsier det. I forbindelse med opphold i arresthus har de varetektsfengslede adgang til ha barn under ett år hos seg. Ettårsgrensen kan fravikes av inspektøren.

Varetektsfengslede som etter rettens beslutning er plassert i vanlig fengsel, blir i hovedsak behandlet på samme måte som domsinnsatte i det aktuelle fengslet.

4.2.8 Betinget dom med tilsyn

Den danske reguleringen av betinget dom med tilsyn ligner svært på den norske. Det er ikke gitt noen nærmere bestemmelser om når betinget dom skal anvendes, utover at retten finner at det ikke er nødvendig at straffen fullbyrdes. Prøvetiden fastsettes av retten og skal i alminnelighet ikke gå ut over tre år. Retten kan bestemme at den domfelte skal stå under tilsyn i hele eller deler av prøvetiden. Retten kan også sette andre vilkår, på samme måte som etter den norske straffeloven. Retten står relativt fritt i sin vurdering av om det skal settes vilkår om tilsyn mv. Vurderingen vil imidlertid ofte bygge på de opplysningene og forslagene som kommer fram gjennom personundersøkelsen. Når retten har satt vilkår om tilsyn skal tilsynsmyndigheten, med hjemmel i straffeloven § 59, fastsette bestemmelser som er nødvendige for gjennomføringen av tilsynet og de øvrige vilkårene. Bestemmelser som går utover det å beholde kontakten kan imidlertid ikke møtes med noen reaksjon dersom de brytes.

Retten kan på begjæring av påtalemyndigheten eller den domfelte endre eller oppheve vilkår, herunder skjerpe dem, uten at den domfelte har brutt vilkårene. Hvis den domfelte bryter vilkårene kan retten:

  1. gi en advarsel,

  2. endre vilkårene eller forlenge prøvetiden innenfor lengstetiden eller

  3. fastsette straff for det tidligere begåtte forholdet der dette ikke allerede er fastsatt, eller beslutte at den fastsatte straffen skal fullbyrdes.

Ved mindre alvorlige brudd på vilkårene har tilsynsmyndigheten en viss mulighet til å avgjøre saken med en irettesetting. I praksis blir domfelte svært sjelden innberettet på grunn av vilkårsbrudd, og praksisen spriker.

Hvis den domfelte blir siktet for et nytt straffbart forhold i løpet av prøvetiden kan retten omgjøre dommen.

4.2.9 Betinget dom med samfunnstjeneste

I Danmark ble samfunnstjeneste lovfestet som en permanent ordning i 1992. Som i Sverige er ikke samfunnstjeneste en hovedstraff, men blir satt som et særvilkår i forbindelse med en betinget dom. Loven setter ingen begrensninger på hvor lang den alternative ubetingete fengselsstraffen kan være, men i praksis er samfunnstjeneste benyttet som et alternativ til fengsel opp til halvannet år, avhengig av lovbruddets art. Det er imidlertid et vilkår at retten finner den domfelte egnet til å gjennomføre en slik straff og at betinget dom ikke er tilstrekkelig. Domstolen fastsetter et bestemt timetall som kan ligge mellom 40 og 240, en lengstetid som utmåles i forhold til timetallet og en prøvetid som vanligvis svarer til lengstetiden, men kan være lengre (inntil ett år). Det er ikke angitt noen norm for hvor mange timer den domfelte skal gjennomføre pr måned. I 1997 ble det i knapt 75% av dommene på samfunnstjeneste satt en gjennomføringstid på 10-20 timer pr måned. Det blir alltid utarbeidet en personundersøkelse for å vurdere den siktedes egnethet for en slik straff i forkant av dommen.

Den domfelte står under tilsyn i prøvetiden og det kan fastsettes andre særvilkår som at den domfelte skal gjennomgå poliklinisk behandling for rusmiddelmisbruk eller psykiatrisk behandling. Samfunnstjenesten innebærer en utvidet plikt til å kontrollere at den domfelte overholder vilkårene i forhold til ved en betinget dom med tilsyn.

Hvis den domfelte bryter vilkåret om samfunnstjeneste eller andre vilkår, kan retten enten omgjøre dommen helt eller delvis til ubetinget fengselsstraff eller forlenge lengstetiden og prøvetiden.

Til toppen
Til dokumentets forside